Dyrehold: Aktivitetsforbud

Publisert

11.09.2025

Bakgrunnen for å gi aktivitetsforbud er som regel at personen over tid ikke har sørget for god dyrevelferd slik regelverket krever. Et slikt aktivitetsforbud gis i form av et enkeltvedtak og følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Forbud mot aktiviteter er ikke straff etter norsk rett, og skal kun benyttes for å beskytte dyr mot framtidige lovbrudd. Domstolene kan gi aktivitetsforbud i forbindelse med en straffesak, men heller ikke da utgjør aktivitetsforbudet en straffereaksjon.

Hvilke aktiviteter kan forbudet omfatte?

Vi kan ilegge forbud mot alle aktiviteter som reguleres av loven, slik som det å eie, holde, bruke, omsette, avlive eller stelle dyr, eller til å drive jakt eller fangst.

Som regel er et aktivitetsforbud begrenset til å gjelde enkelte arter eller et redusert antall dyr. Dette gjøres for å undersøke om eventuelle endringer i arbeidsbelastningen for den ansvarlige kan bidra til at velferden for de gjenværende dyrene blir forsvarlig ivaretatt. Det at en bonde ikke lenger kan ha kyr, vil ikke nødvendigvis tilsi at han eller hun ikke kan ha kjæledyr. Derfor vil vi alltid tydelig beskrive hvilken aktivitet og for hvilken dyreart forbudet gjelder. Unntak fra denne hovedregelen om begrenset aktivitetsforbud gjelder hvis mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig.

Når vi bruker et delvis aktivitetsforbud, vil vi kontrollere at den ansvarlige dyreholderen ivaretar de gjenværende dyrene i samsvar med regelverket.

Hvem kan få aktivitetsforbud?

Både privatpersoner og ansatte i en virksomhet kan få aktivitetsforbud:

• Personer som eier dyr, har ansvaret for dyr eller driver en aktivitet som påvirker dyrs velferd kan få forbud. 
• Ansatte i en virksomhet som har deltatt i stell og tilsyn av dyr, eller hvor det av andre grunner vil være behov for å beskytte dyr mot personene, kan få forbud.

Hva skal til for å få aktivitetsforbud?

I dyrevelferdsloven er det tre vilkår som gir oss hjemmel til å gi aktivitetsforbud. Det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt, men det har betydning hvor mange vilkår som er oppfylt, og i hvilken grad. Vilkårene er: 

1. Du har begått gjentatte brudd på dyrevelferdsloven.

To eller flere brudd på dyrevelferdsloven, tilhørende forskrifter eller enkeltvedtak gitt av Mattilsynet, kan i seg selv føre til at personen får aktivitetsforbud. Lovbruddenes karakter og alvorlighetsgrad vil ha betydning.

2. Du har begått grove brudd på dyrevelferdsloven. 

Eksempler på grove lovbrudd er

• sterk underfôring
• dehydrering som følge av mangel på vann
• unnlatelse av å gi forsvarlig hjelp til alvorlig syke eller skadde dyr
• mangelfull oppfølging i forbindelse med fødselskomplikasjoner
• bruk av uforsvarlige avlivingsmetoder og andre overtredelser som påfører dyr betydelige påkjenninger
• å la personer med aktivitetsforbud ta del i dyreholdet når du er kjent med dette

3. Du har unnlatt å etterkomme vesentlige pålegg. 

Dersom vi fatter enkeltvedtak med pålegg om retting av regelverksbrudd, og du ikke utbedrer dette innen den fastsatte fristen, betyr det at du har unnlatt å etterkomme pålegget. Skriftlig veiledning regnes ikke som et pålegg, se kapittelet "Veiledning".

Dersom det er stor fare for sykdom eller skade på dyr dersom pålegget ikke etterleves, vil pålegget normalt regnes som vesentlig. Dette gjelder uavhengig av om skaden eller sykdommen faktisk oppstår. 

Både manglende stell, foring og sosialisering, samt annen omsorgssvikt kan etter omstendighetene regnes som vesentlig.

Eksempler på andre vesentlige pålegg:

• pålegg om å gi vann, medisinsk oppfølging eller formeringskontroll
• pålegg som gis etter omfattende brudd på reglene om levemiljø
• pålegg om kalveoppstalling, kompetanse, brannvarsling, kalvings-/sykebinger, smittesluse, mosjon av storfe, lysforholdene og liggeplass for kyr 
• pålegg som er begrunnet i dyras sikkerhet, slik som å utføre faglig kontroll med det elektriske anlegget, og å montere brannvarsling 

Vi kan bare fatte vedtak om aktivitetsforbud når, og i den grad, det er nødvendig.

Et aktivitetsforbud er nødvendig når

• det er en reell og ikke ubetydelig risiko for at det oppstår nye lovbrudd
• andre virkemidler er uegnet eller ikke tilstrekkelig for å beskytte dyr
• vedtaket er forholdsmessig både i omfang og varighet

Når vi gjør denne vurderingen, vektlegger vi blant annet omfang, alvor og varighet av regelbrudd, endringsvilje hos dyreholder og om alternative virkemidler er blitt utprøvd før vi gir et forbud.

Hvor lenge skal aktivitetsforbudet vare?

Vi kan gi aktivitetsforbud enten for en viss periode eller inntil videre. Det er ikke hjemmel for å fatte vedtak om å ilegge forbud mot aktiviteter for alltid.

Dersom vi ikke har grunn til å anta at situasjonen vil bli bedre i overskuelig framtid, vil det være nødvendig å ilegge forbud mot aktiviteter inntil videre. Dersom vi har kjennskap til at faren for framtidige lovbrudd vil falle bort på et tidspunkt, kan vi begrense perioden tilsvarende.

Hva skjer dersom vi anmelder forholdet til politiet?

Dersom Mattilsynet politianmelder brudd på dyrevelferdsloven, kan vi vedta nødvendige forbud mot aktiviteter inntil videre, eller inntil rettskraftig dom som tar stilling til aktivitetsforbudet, foreligger.

Når en dom som tar stilling til aktivitetsforbudet blir rettskraftig, avløser dommen vårt vedtak om aktivitetsforbud.

Hva skjer dersom du bryter aktivitetsforbudet?

Dersom noen bryter aktivitetsforbud ved å skaffe seg nye dyr i strid med forbudet, kan vi om nødvendig fjerne dyrene på eiers regning, uten at det fattes nytt vedtak. 

Det er straffbart å skaffe dyr eller opptre i strid med et vedtak om aktivitetsforbud. Vi vil derfor som hovedregel politianmelde slike brudd når dette oppdages. Vi vil også be om at politiet vurderer inndragning der dette er relevant. Det betyr at verdien inndras slik at du ikke tjener penger på den ulovlige virksomheten.

Dersom du unnlater å etterkomme et aktivitetsforbud, kan det føre til at et delvis aktivitetsforbud utvides til et fullstendig aktivitetsforbud.

Du kan ikke etterkomme et aktivitetsforbud gjennom å overføre dyrehold til medlemmer av samme husstand, dersom det er fare for at personer med aktivitetsforbud vil ivareta dyrene, og dermed opptrer i strid med forbudet. 

Mattilsynet kan oppheve vedtak om forbud mot aktiviteter helt eller delvis.

Et vedtak om å ilegge aktivitetsforbud «inntil videre» vil gjelde inntil det fattes et nytt vedtak.

Vi kan vurdere å oppheve et aktivitetsforbud helt eller delvis dersom du søker om dette. Et avslag på en slik søknad kan påklages.

Vi kan ikke endre aktivitetsforbud som er ilagt av en domstol i forbindelse med en straffesak, med mindre dette står i dommen.

For å kunne oppheve et aktivitetsforbud helt eller delvis, forutsetter vi at det har skjedd endringer i de forholdene som gjorde det nødvendig å ilegge forbudet.

Vi kan blant annet vurdere om

• den ansvarlige er enig i de underliggende vedtakene som ledet til aktivitetsforbudet
• det kan dokumenteres en endring i medisinske forhold hos den ansvarlige som har begrenset evnen og/eller viljen til å følge dyrevelferdsloven
• det har skjedd en endring i de fysiske forholdene som vil være relevant
• parten har gjennomført kompetansehevende tiltak eller på andre måter vist endringsvilje
• det være akseptabel risiko ved et lavt antall dyr eller færre arter
• parten har tilgang til hjelp eller veiledning fra andre

Dersom vedkommende har ignorert forbudet, vil dette tale imot en hel eller delvis oppheving av aktivitetsforbudet.

Dersom vi opphever et fullstendig aktivitetsforbud, vil vi vanligvis først gi et delvis aktivitetsforbud. Det betyr at man kan få eie noen dyr eller utføre noen aktiviteter, slik at vi kan se hvordan dette fungerer.

Vi vil deretter føre kontroll med dyreholdet på vanlig måte, og reagere med relevante virkemidler dersom nye regelbrudd avdekkes.