Dyrehold: Slik bruker Mattilsynet overtredelsesgebyr
Mattilsynet kan benytte overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon ved visse brudd på dyrevelferdsloven eller forskrifter. Nedenfor har vi beskrevet hvilke lovbrudd som kan medføre overtredelsesgebyr.
Generelt
Overtredelsesgebyret er en administrativ sanksjon som innebærer at dyreholder må betale penger for begåtte regelverksbrudd, og skiller seg fra reaksjoner som skal skape et fremtidig oppfyllelsespress, som for eksempel pålegg om retting og tvangsmulkt.
Overtredelsesgebyr regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette betyr at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel 9 gjelder.
Ifølge forarbeidene til dyrevelferdsloven må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for faktum ved ileggelse av overtredelsesgebyr.
Vi vil i det enkelte tilfellet vurdere om regelverksbrudd skal møtes med politianmeldelse i stedet for overtredelsesgebyr.
Det er ikke noe i veien for at vi bruker overtredelsesgebyr sammen med pålegg om retting, tvangsmulkt eller aktivitetsforbud. Dette er fordi slike reaksjoner ikke er å regne som straff.
Regelverksbruddene som kan medføre overtredelsesgebyr
Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven § 4 angir uttømmende hvilke regelverksbrudd som kan gi overtredelsesgebyr, inkludert forskrifter hjemlet i disse regelverkene.
Dette gjelder
- brudd på hjelpeplikt
- manglende kompetanse
- manglende registrering og tillatelse der dette er et lovkrav
- brudd på reglene om medisinsk og kirurgisk behandling
- brudd på reglene om transport
- brudd på reglene om avliving
- bryte forbudet mot vold, forbudet mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang/foreta seksuelle handlinger med dyr og benytte levende dyr som fôr eller agn
- brudd på de generelle vilkår for hold av dyr
- brudd på reglene om dyrs levemiljø
- brudd på reglene om tilsyn og stell
- brudd på reglene som gjelder for trening, fremvisning og underholdning
- ulovlig utsetting av dyr i naturen
Krav om skyld for å kunne ilegge overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr kan ilegges personer som har brutt loven eller bestemmelser fastsatt i medhold av denne på en forsettlig eller uaktsom måte. Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr, hvis noen som handler på virksomhetens vegne, har handlet forsettlig eller uaktsomt.
Både virksomheten og ansatte i virksomheten kan ilegges overtredelsesgebyr dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Utmålingen av overtredelsesgebyr
Det gjelder ulike grenser for utmåling av overtredelsesgebyr for kommersielle dyrehold (inntil 15 G, men minst 7 R) og ikke-kommersielle dyrehold (inntil 20 R, men minst 4 R).
Alvorlighetsgrad
Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Dette betyr at graden av alvor vil virke skjerpende eller formildende på utmålingen av overtredelsesgebyret. Jo større påkjenninger og belastninger, desto mer skjerpende. Det samme gjelder graden av fare, varighet og skyld. Gjentatte regelverksbrudd vil også virke skjerpende på utmålingen.
Fortjeneste og kostnader
Det kan også legges vekt på fortjeneste som er eller kunne vært oppnådd ved regelverksbruddet. Fortjeneste omfatter både fordeler og besparelser ved regelverksbruddet. Det kan eksempelvis dreie seg om besparelser ved å ikke kontakte dyrehelsepersonell eller å gjennomføre behandlinger.
Mattilsynets ekstrakostnader ved å behandle saken kan også tillegges vekt. Dette gjelder for eksempel der tilsynet har hatt betydelig arbeid med å avdekke de faktiske forholdene.
Økonomisk evne og annet
For at overtredelsesgebyret skal ha den ønskede effekten og ikke ramme andre enn den som har brutt regelverket, kan det i private dyrehold legges formildende vekt på dyreholders manglende økonomiske evne. Motsatt kan det også legges vekt på god økonomi for at gebyret skal bli følbart.
Det kan også legges vekt på at det det har gått lang tid siden lovbruddet, eller at Mattilsynets saksbehandling har tatt lengre tid enn rimelig, uten at dyreholderen kan lastes for dette.
Utmåling etter faste satser
Det gjelder faste gebyrsatser for overtredelsesgebyr ved manglende oppfyllelse av krav om meldeplikt/godkjenning/tillatelse ved noen typer dyrehold (gjelder høns og kalkun, svin, storfe, småfe, flere enn 10 hester, og struts), pålagt faglig kontroll av elektriske anlegg i husdyrrom, manglende formell godkjenning og kompetanse ved transport og ved avlivning av dyr, samt ved ulovlig bruk av elektrisk dressurhalsbånd til hund.
Overtredelsesgebyr i disse sakene er 7R for kommersielle dyrehold og 4R for ikke-kommersielle dyrehold.
Saksbehandling og vernet mot selvinkriminering
Før tilsynet vedtar å ilegge et overtredelsesgebyr, vil det sendes ut et varsel slik at den ansvarlige får anledning til å uttale seg om både det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelsen, i hvilken grad overtredelsen var uaktsom eller forsettlig, samt størrelsen på overtredelsesgebyret.
I utgangspunktet har en dyreholder plikt til å gi opplysninger til Mattilsynet.
Etter forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr er ikke dyreholder forpliktet til å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander som vil begrunne overtredelsesgebyret.
Dette betyr likevel ikke at dyreholder må forholde seg taus, bare at dyreholder selv bestemmer om man vil forholde seg taus.
Betaling og innkreving
Fristen for å betale overtredelsesgebyr er 30 dager fra vedtakets dato, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Hvis vedtaket påklages og det bes om utsatt iverksettelse, vil vi utsette innkrevingen av gebyret inntil klagen er ferdig behandlet.
Hvis en virksomhet som inngår i et konsern ikke betaler innen tre måneder, kan Mattilsynet kreve at morselskapet til virksomheten betaler overtredelsesgebyret.