EU-godkjent GMO til mat og fôr er ikke automatisk godkjent i Norge
Nesten hele matområdet og det meste av miljøområdet, herunder GMO, er omfattet av EØS-avtalen. Det betyr at Norge i utgangspunktet er forpliktet til å innlemme EUs rettsakter på disse områdene.
EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr er imidlertid fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen, og genmodifisert mat og fôr som er godkjent i EU er ikke lovlig å omsette i Norge. Virksomheter som ønsker å selge slike produkter i Norge, må derfor søke om særskilt godkjenning i Norge.
Godkjenningsordningene i EU
I EU omfatter regelverket for genmodifisert mat og fôr alle GMO som forventes å kunne inngå i mat- eller fôrkjeden, uavhengig av om de er levende eller fremstilt på grunnlag av levende GMO (det vil si bearbeidete). Det sendes derfor inn kun én søknad for alle bruksområder etter prinsippet "one door – one key" (etter forordning (EF) nr. 1829/2003). En godkjenning vil som regel omfatte alle bruksområder unntatt dyrking.
Per mars 2025 er cirka 100 forskjellige GMO-varianter at artene mais, soya, bomull, raps og sukkerbete godkjent til bruk i mat og fôr i EU. Det importeres mye genmodifiserte fôrvarer til EU, mens det er relativt få genmodifiserte matvarer på markedet, og kun én av maisvariantene er godkjent for dyrking.
Godkjenningsordningen for genmodifisert mat og fôr er basert på en grundig helse- og miljørisikovurdering, som gjennomføres av EUs mattryggingsorgan European Food Safety Authority (EFSA).
Direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av GMO (utsettingsdirektivet), definerer "genmodifisert organisme" og kravene til gjennomføring av miljørisikovurdering av GMO uavhengig av om det gjelder GMO til mat og fôr eller til annen bruk. Søknader til EU om godkjenning av levende GMO som ikke forventes å inngå i mat og fôrkjeden, behandles etter utsettingsdirektivet. De senere årene er det kun søknader om import og omsetning av ulike avskårne GMO nellikvarianter som prydblomster som er godkjent under direktivet i EØS-området (det vil si inkludert Norge).