I denne veilederen får du en innføring i regelverket for genmodifiserte produkter og annen relevant informasjon om blant annet import og om den offentlige kontrollen på området.
Genmodifiserte produkter består av, inneholder eller er fremstilt fra planter, dyr eller mikroorganismer som har fått endret sine egenskaper med moderne genteknologi.
Denne veilederen er laget for virksomheter som importerer, produserer og selger mat, fôr, såvarer og annet planteformeringsmateriale, med risiko for innblanding av ikke-godkjent, genmodifisert materiale.
Veilederen er også aktuell for virksomheter som selv ønsker å importere genmodifiserte fôrvarer eller fôrmidler til produktutvikling og fôringsforsøk, og for de som ønsker å søke om godkjenning for genmodifiserte produkter.
Formålet med veilederen er å gjøre det enklere å forstå og å følge regelverket. Du finner en gjennomgang av relevant regelverk, og hvordan vi mener det skal forstås og følges. Du finner også veiledning om internkontroll og beste praksis ved import av henholdsvis mat, fôr og såvarer med risiko for innblanding av ikke-godkjent genmodifisert materiale.
Videre får du hjelp til å forstå og bruke ulike typer analysedokumentasjon og sertifikater knyttet til innhold eller fravær av genmodifiserte organismer (GMO).
Det kan være relevant informasjon i veilederen også for andre aktører, som for eksempel primærprodusenter, bransjeorganisasjoner og ulike interesseorganisasjoner. I tillegg kan forbrukere ha interesse av flere av temaene som tas opp.
Veilederen skal fungere som et hjelpemiddel til å forstå de ulike bestemmelsene i regelverket. Den må derfor leses sammen med regelverket.
Hvis det er tvil om tolkningen, er det regelverket som gjelder.
Som regel kan man ikke se om et produkt er genmodifisert.
De vanligste egenskapene som er satt inn i en organisme, som regel en plante, er agronomiske egenskaper som for eksempel toleranse mot enkelte plantevernmidler og/eller angrep av skadedyr.
I enkelte tilfeller er produktet annerledes enn de konvensjonelle i utseende, og dette kan skyldes at det er satt inn gener fra andre organismer. Eksempler er lilla nelliker (gener fra petunia og fiol) og orange ris (gen som koder for provitamin A).
Genmodifiserte produkter til bruk som mat, fôr eller såvarer må være godkjent før de kan markedsføres og omsettes. Godkjente genmodifiserte produkter skal merkes slik at forbrukerne kan ta informerte valg. Merkekravet gjelder uavhengig av om man kan se om de er genmodifiserte eller ikke. Det er også merkekrav til produkter fremstilt på grunnlag av en genmodifisert organisme, men der det verken er DNA eller proteiner fra genmodifiseringen til stede.
Du kan lese mer om godkjennings- og merkekravene i kapittelet "Regelverket for genmodifiserte produkter".
Per i dag (2025) regnes organismer og produkter fremstilt med genredigering (nye genomteknikker) som genmodifiserte i henhold til regelverk både i EU og i Norge. I mange andre land reguleres ikke visse typer genredigerte produkter, da de genetiske endringene ikke kan skilles fra tilsvarende produkter fremstilt ved konvensjonelle avlsteknikker eller de kan ha oppstått naturlig.
I EU diskuteres for tiden nytt regelverk for regulering av denne typen produkter. Det kan bli endringer i reguleringen av genredigerte produkter, men det er usikkert hva endringene blir og når de eventuelt vil tre i kraft. Denne veilederen går ikke nærmere inn på tematikken før EU har vedtatt regelverket.
I Norge er det foreløpig ikke godkjent noen genmodifisert produkter til bruk som mat, fôr til landdyr eller som såvarer. Det skal derfor ikke forekomme slike produkter på markedet.
Til fiskefôr er det godkjent ett produkt som fritt kan importeres og omsettes. Det er Aquaterra® olje fra en raps som er genmodifisert for å gi øket innhold av flere langkjedete omega-3 fettsyrer. Slike langkjedete omega-3 fettsyrer produseres ellers av marine organismer. Selv om oljen ikke inneholder rester verken av DNA eller proteiner fra genmodifiseringen, er den etter regelverket å anse som genmodifisert.
Aquaterra rapsolje ble godkjent av Mattilsynet i 2023 som Norges første genmodifiserte fôrråvare. Den kan kun brukes i fiskefôr, og både rapsoljen og fôrvarer med innhold av rapsoljen må merkes som genmodifisert. Du kan lese mer om dette i kapittelet "Krav om sporbarhet ved søknad eller godkjenning".
Siden produkter av og med Aquaterra-raps foreløpig ikke er godkjent i EU, kan fôrblandinger med innhold av denne rapsoljen ikke eksporteres til EU. Slike produkter kan imidlertid eksporteres til land utenfor EU der rapsen er godkjent.
Til bruk som snittblomster er det godkjent seks ulike varianter av genmodifisert nellik i EU. Godkjenningen gjelder også her i Norge, da nellikene er godkjent etter EU-regelverk som også gjelder her i Norge ("EØS-regelverk") gjennom genteknologiloven. Nellikene kan fritt importeres og omsettes som snittblomster til prydformål, men må merkes særskilt. Vi henviser til informasjon om merking på Miljødirektoratets nettsider. Nellikene er genmodifisert for å få ulike lillafarger på kronbladene. Det er likevel kjent at enkelte bruker kronbladene som garnityr på mat.
EU er Norges viktigste handelspartner, og siden det er mange godkjente GMO til bruk i mat og fôr i EU, kan det være viktig som en del av internkontrollen å ha kjennskap til hva som til enhver tid er godkjent i EU.
Her finner du EUs oppdaterte liste over godkjente GMO til bruk i mat og fôr, og hvilke som er i en godkjenningsprosess: Food and Feed Information Portal Database (ec.europa.eu).
En rekke land utenfor EU har godkjent dyrking av spesifikke GMO og/eller genmodifiserte produkter for import og bruk til mat, fôr eller tekniske formål. En liste over godkjente GMO globalt finner du på GM Approval Database (isaaa.org). EU-landene er omtalt samlet som «European Union» i databasen.
ISAAA-databasen sier ikke om de godkjente GMO-ene dyrkes eller brukes kommersielt i de enkelte landene. I Global GM Crop Area 2023 Review (thehealthsciencesacademy.org), finner du blant annet en oversikt over enkeltlands adopsjonsrate for dyrking av ulike GMO-plantearter per 2023.
Det er først og fremst genmodifiserte planter, og produkter fremstilt av slike planter, som dyrkes og omsettes i stor skala i mange land. Per i dag er det særlig genmodifisert soya, mais, raps/rybs, ris, papaya og bomull som det dyrkes mye av i land utenfor Europa, men det dyrkes også mye genmodifisert sukkerbete og alfalfa i enkelte land. Du må derfor være ekstra forsiktig når du importerer råvarer og produkter som er fremstilt på grunnlag av slike råvarer. Dette er fordi det er risiko for innblanding av genmodifisert materiale som ikke er godkjent i Norge. Det samme gjelder såvareforretninger og andre som importerer såvare fra disse artene.
Vær oppmerksom på at det også kan være andre aktuelle GMO-planter. Av andre organismegrupper kan GMO være en del av risikobildet ved import av encelleprotein (single cell protein) til bruk i fullfôr. Det er også en viss risiko for at tilsetningsstoffer (for eksempel vitaminer og enzymer) produsert ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer, kan inneholde ikke-godkjente rester av produksjonsorganismen.
Importerer du mat, fôr og såvarer med risiko for innblanding av ikke-godkjent, genmodifisert materiale, eller godkjent genmodifisert fôrmiddel til fiskefôr, har du ansvar for å følge regelverket på området.
Regelverket for produksjon, import, markedsføring og omsetning av genmodifiserte mat-, fôr- og såvarer i Norge er en blanding av særnorsk regelverk, nasjonalt regelverk som ligner det som gjelder i EU, og EU-regelverk som også gjelder i Norge (kalles EØS-regelverk).
Forvaltningsmyndigheten for genmodifiserte mat-, fôr- og såvarer er delt mellom mat- og miljømyndighetene, og i enkelte tilfeller kan flere regelverk gjelde for de samme produktene. Det er likevel Mattilsynet som fører tilsyn med at regelverket etterleves og som gjennomfører den offentlige kontrollen.
EUs store regelverk om genmodifisert mat og fôr er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett, men nasjonalt regelverk under matloven for genmodifisert mat og fôr inneholder de viktigste elementene fra EUs regelverk når det gjelder godkjennings- og merkekrav. Det er ikke en formell eller fullstendig gjennomføring av EUs forordninger på området, og godkjenningskravene under matloven gjelder ikke for levende GMO til bruk som mat og fôr, som derfor må godkjennes etter genteknologiloven.
Det må søkes om egen godkjenning for omsetning i Norge. Ønsker du å søke om godkjenning av et genmodifisert produkt, kan du lese mer om det i kapittelet "Godkjenning av genmodifisert mat og fôr".
All mat og fôr som består av, inneholder eller er framstilt på grunnlag av levende genmodifiserte organismer (GMO), skal være godkjent før de kan tilvirkes, importeres/innføres, eksporteres/utføres og omsettes eller markedsføres i Norge.
Levende GMO-planter, inkludert såvarer og annet planteformeringsmateriale, skal godkjennes etter genteknologiloven § 10, og i tillegg eventuelt også etter forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4c.
Produkter fremstilt på grunnlag av (bearbeidet, prosessert eller avledet fra) GMO, er produkter som ikke lenger regnes som reproduksjonsdyktige («døde» GMO). I denne kategorien finner vi mange produkter, blant annet oppmalt råvare, isolerte komponenter som fiber og oljer og sterkt bearbeidede komponenter som hvitt sukker og soyalecitin.
Godkjenningskravet for bearbeidet og prosessert GMO gjelder næringsmidler, næringsmiddelingredienser, fôrvarer, tilsetningsstoffer til mat og fôr og aromastoffer til mat. Dette følger av generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler §16a første ledd og forskrift om fôrvare §4 første ledd.
Selv om produktet verken inneholder DNA eller protein, for eksempel rensede oljer, regnes det likevel som genmodifisert og har de samme kravene til godkjenning.
Produkter fremstilt ved hjelp av GMO er unntatt fra godkjenningskrav dersom sluttproduktet er fritt for GMO-rester.
Mattilsynet kan tillate sporforurensninger av EU-godkjent GMO i råvarer og produkter, så lenge nivåene er under fastsatte terskelverdier og tilstedeværelsen er utilsiktet eller teknisk uunngåelig.
Mat- og fôrvarer som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer er unntatt fra godkjenningskravet.
Sluttproduktet kan ikke inneholde materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materialet, som også omfatter genmodifiserte prosesshjelpemidler (tekniske hjelpestoffer) og produkter som er behandlet med genmodifiserte prosesshjelpemidler.
Genmodifiserte mikroorganismer (GMM) brukes ofte som «produksjonsfabrikker» i ulike fermenteringsreaksjoner. Det settes inn et gen som for eksempel koder for et bestemt protein i en GMM som oppformeres innesluttet i en tank eller liknende, og det rene, utrensede produktet regnes ikke som genmodifisert (GM) verken i EU eller i Norge. Produktet er fremstilt ved hjelp av en genmodifisert mikroorganisme, og mikroorganismen skal betraktes som et teknisk hjelpestoff som ikke er omfattet av godkjenningskravet. Det forutsettes her at fremstilt produkt er helt fritt for rester av GMM-en.
Eksempler på tilsetningsstoffer fremstilt ved hjelp av GMM er vitamin A, B2 (riboflavin) og B12 (kobalamin), vitamin C (askorbinsyre) og D, samt sitronsyre, fortykningsmidlet xanthangummi og enzymer til produksjon av ost (kymosin). Restene av biomassen kan inneholde en del proteiner som i visse tilfeller kan brukes til for eksempel fôr. Men biomassen er genmodifisert og kan ikke omsettes uten godkjenning. Det er dessuten nulltoleranse for sporforurensninger av slik biomasse, da ingen slike GMO-er er godkjent i EU til bruk som mat og fôr.
Animalske produkter produsert fra dyr fôret med genmodifisert fôr (kjøtt- og fiskeprodukter, melk, egg), eller konvensjonelle mikroorganismer dyrket på GM-substrat, er ikke genmodifiserte. «Man blir ikke genmodifisert av å spise genmodifisert fôr.» Det er derfor ingen merkeplikt for slike produkter.
EU-godkjente GMO er vurdert av EFSA å være helse- og miljømessig trygge. GMO som søkes godkjent, må først risikovurderes og vurderes som trygge av EFSA eller VKM før godkjenningsprosessen går videre.
Med denne bakgrunnen, og fordi det kan være vanskelig for importører å få garanti fra leverandør for at råvarer og bearbeidede produkter er 100 prosent fri for genmodifisert materiale, godtar Mattilsynet i noen tilfeller små mengder sporforurensning – uten at dette regnes som brudd på kravet om godkjenning. Dette gjelder for utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale i mat og fôr, forutsatt at virksomheten kan dokumentere dette. Unntaket gjelder ikke for genmodifiserte såvarer.
Det er to ulike terskelverdier for slike sporforurensninger:
Se oppdatert liste over godkjente GMO i EU til bruk i mat og fôr: Food and Feed Information Portal Database (europa.eu)
Terskelverdiene følger av generell forskrift for næringsmidler § 16a andre ledd og forskrift om fôrvarer § 4a andre ledd, og unntakene skal forstås som at de gjelder på ingrediensnivå.
Unntaket gjelder også for levende GMO til bruk som mat og fôr, selv om dette ikke eksplisitt følger av genteknologiloven. Klima- og miljødepartementet har stadfestet dette overfor Mattilsynet.
Både i Norge og i EU er det en absolutt nulltoleranse for ikke EU-godkjente GMO. Det vil si at i andre tilfeller enn de unntakene som er beskrevet ovenfor, er godkjenningsplikten absolutt. For import av ris og risprodukter med opprinnelse fra Kina er det innført særskilte krav for å hindre at det forekommer innhold av ikke-godkjent GMO. Les mer om det under kapittelet "Ulike forbud mot GMO".
Med utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale menes sporforurensninger av genmodifisert materiale som påvises til tross for at dere har tatt de forholdsregler som med rimelighet må kunne forventes for å unngå dette.
Årsaker kan være forurensning fra transport- og omlastingsutstyr i varekjeden, og skjer til tross for at aktørene har stilt krav til ren transport. En konvensjonell planteavling kan forurenses flere steder i varekjeden, helt fra åkeren og under transport og omlasting eller på grunn av parallell håndtering av GMO i samme anlegg.
Forurensninger kan også komme inn i et produkt via forurenset ingrediens eller fôrmiddel, eller fra produksjonslinjen for sluttproduktet hvis det produseres produkter med genmodifiserte råvarer der.
Aktørene må arbeide for å finne kildene til eventuelle spormengder i varepartiene og tilstrebe en så lav sporforurensing som mulig. Som virksomhet må dere selv på forespørsel fra oss kunne dokumentere at innholdet av genmodifisert materiale er under terskelverdiene, at innholdet er utilsiktet eller teknisk uunngåelig, og at det er godkjent eller vurdert som helsemessig trygt i EU.
Som virksomhet skal dere ha forholdsregler for å unngå sporforurensninger implementert i internkontrollen deres. Det vil si at dere må ha systemer for å unngå innblanding av genmodifisert materiale i produktene deres. Eventuelt må dere ha segregerte produksjonslinjer hvis både GM og ikke-GM produkter brukes.
Per mars 2025 vil sistnevnte kun gjelde for virksomheter som produsere fiskefôr der den godkjente Aquaterra rapsoljen inngår.
I en sammensatt mat- eller fôrvare skal en sporforurensning beregnes som den andelen av en ingrediens som er genmodifisert, og ikke som andel av hele produktet. For eksempel vil andelen genmodifisert soya i et sammensatt produkt beregnes som andel av soyaingrediensen i produktet og ikke som andel av for eksempel en maisingrediens eller av hele produktet.
I en råvare til bruk i mat eller fôr skal en sporforurensning beregnes som andel av hele råvaren, altså for eksempel andelen genmodifisert soya av total mengde soya.
I en råvare til bruk i mat eller fôr som inneholder en utilsiktet forurensning av en annen bestanddel, skal den ikke regnes som ingrediens i råvaren. Da skal unntaksregelen forstås slik at forurensningen skal beregnes som andel av total mengde råvare. For eksempel skal en genmodifisert soyaforurensning i et parti med maisgluten beregnes som andelen av hele partiet med maisgluten, og ikke som andel av hele soyaforurensningen. Dette gjelder uavhengig av om andel genmodifisert soya i soyaforurensningen er 0,01 prosent eller 100 prosent. Hvis forurensningen er av en EU-godkjent soya og utgjør mindre enn 0,9 prosent av hele maisglutenpartiet, gjelder unntaket fra kravet om godkjenning. Denne tolkningen gjelder kun for råvarer og ikke for sammensatte produkter og fôrblandinger.
I forbindelse med søknad om godkjenning eller i forbindelse med godkjenningsvedtak, kan Mattilsynet stille krav om blant annet sporbarhet.
Dette er spesifikke sporbarhetskrav som ikke må forveksles med det generelle sporbarhetskravet som gjelder for alle næringsmidler og fôrvarer, inkludert de genmodifiserte. Hensikten med det generelle sporbarhetskravet er å sikre målrettet og presis tilbaketrekking av næringsmidler og fôr som kan medføre helsefare.
Sporbarhetskravet er ikke nærmere definert i forskriftene, og Mattilsynet har derfor lagt seg på linje med EUs regelverk på området.
Hensikten med de spesifikke sporbarhetskravene for genmodifiserte produkter er å tilrettelegge for korrekt merking, miljømessig overvåkning, samt tilbakekalling av produkter. I EU er det krav om at den som omsetter genmodifiserte næringsmidler eller fôrvarer, skal videreformidle til neste ledd i kjeden informasjon om hver ingrediens som er produsert fra GMO, eller at produktet er produsert fra GMO dersom det ikke finnes noen ingrediensliste.
Virksomheten skal ha systemer og prosedyrer for å identifisere hvem produktene kommer fra og hvem de videresendes til. Informasjonen skal oppbevares i fem år.
Det er unntak fra sporbarhetskravet for emballerte produkter som allerede er omfattet av andre identifikasjonssystemer som lot- og batchnummer, forutsatt at denne informasjon fremgår av emballasjen og at informasjonen beholdes i 5 år.
Virksomheter som omsetter til sluttbruker, som restaurantgjester og vanlige forbrukere, er ikke pliktige til å vite hvem varen er solgt til. Det er også unntak fra kravet om sporbarhet for materiale som skal brukes direkte som næringsmidler eller fôrvarer eller til videreforedling, og som er utilsiktet til stede i et produkt.
Terskelverdien for utløsing av sporbarhetskravene er 0,9 % på ingrediensnivå hvis det genmodifiserte materialet er godkjent i EU. Hvis materialet ikke er godkjent, men risikovurdert og funnet helsemessig trygt i EU, er terskelverdien 0,5 % ingrediensnivå.
Mattilsynet godkjente søknaden om Aquaterra® rapsolje til bruk i fiskefôr i 2023 med basis i en risikovurdering fra VKM. I vedtaket om tillatelse til virksomheten, satte vi krav om spesifikk sporbarhet med hjemmel i fôrforskriften § 4a tredje ledd. Virksomheten må ved eksport til Norge sikre slik eksplisitt sporbarhet med en skriftlig dokumentasjon om at Aquaterra rapsolje eller samme olje som inngår i en fôrblanding er fremstilt fra genmodifisert raps med unik identifiseringskode NS-B5ØØ27-4 og at produktet kun er tillatt brukt i fiskefôr.
De generelle sporbarhetskravene som alle mat- og fôrvirksomheter i Norge må forholde seg til, skal sikre at videre ledd i omsetningskjeden får informasjon. Dette vil blant annet sikre at nye produkter der oljen inngår merkes korrekt.
Les mer om godkjenning av Aquaterra rapsolje: Mattilsynet godkjenner Aquaterra® rapsolje fra genmodifisert raps til bruk i fiskefôr
Siden det kun er godkjent ett genmodifisert produkt i Norge til bruk kun i fiskefôr, må de aller fleste importører arbeide aktivt for å unngå genmodifisert materiale i produktene de importerer.
Som virksomhet har dere ansvar for å risikovurdere alle varer dere ønsker å importere og å etablere nødvendige rutiner slik at norsk regelverk overholdes, også med hensyn til forekomst av ikke-godkjent genmodifisert materiale. Dette bør være en grunnleggende del av importørenes internkontrollsystem. Se internkontrollforskriften § 5 (lovdata.no)
Unntaket fra godkjenningskravene for genmodifisert mat og fôr for sporforurensninger krever at virksomheten kan dokumentere at en sporforurensning er utilsiktet eller teknisk uunngåelig. Dokumentasjonskravene er imidlertid ikke regelverksfestet verken i EU eller i Norge. Som virksomhet må dere derfor selv foreta en vurdering av hva som er rimelige og tilstrekkelige tiltak med hensyn til denne risikoen. Vi forventer at dere rutinemessig innhenter dokumentasjon på status for fravær av genmodifisert materiale ved innkjøp av produkter med risiko for innblanding av slikt materiale. Det betyr i praksis at innhenting av dokumentasjon på fravær av genmodifisert materiale skal være innebygd i internkontrollen deres, i forhåndsvurderingene før innkjøp eller import og med dokumentasjon som et forebyggende tiltak. (Se Importkontrollforskriften, § 9 (lovdata.no)) Rutinen bør være en del av grunnforutsetningene i virksomhetens HACCP-plan. (Se forordning (EU) 852/2004, art. 5 artikkel 5 og forordning (EU) 183/2005, art. 6)
En rutine for innhenting av dokumentasjon som nevnt ovenfor, kan avgrenses til råvarer og produkter av eller med arter der det finnes genmodifiserte varianter av samme art på verdensmarkedet.
Virksomhetene skal ha et skriftlig dokumentert internkontrollsystem med blant annet en kartlegging av risiko og med tiltak for å redusere risikoen. (Se forskrift om såvarer § 27 (lovdata.no), forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 9 (lovdata.no) og forskrift om settepoteter § 16 (lovdata.no).)
Dette er særlig aktuelt med tanke på risiko for import av konvensjonell såvare forurenset med genmodifisert såvare eller ulovlig import av genmodifisert vare.
Det er ingen unntak fra godkjenningskravet for såvarer og annet planteformeringsmateriale med hensyn til sporforurensninger. En slik nulltoleranse gir ingen fleksibilitet, og selv den minste forurensning må unngås. I verste fall kan det bli store økonomiske og praktiske konsekvenser av at importert såvare forurenset med ikke-godkjent GMO blir omsatt og sådd ut på norske plantefelt.
Et vanlig tiltak for å redusere risiko for import av såvarer forurenset med GMO såvare, er dokumentasjon fra leverandør. Dokumentasjonen må være av tilstrekkelig kvalitet til å dokumentere at det aktuelle varepartiet er kontrollert fritt for GMO.
Bruk av GMO med antibiotikaresistensgener og all GMO i økologisk produksjon er forbudt i Norge.
Det er forbudt å produsere, tilvirke, importere og omsette næringsmidler og fôrvarer som inneholder funksjonelle gener som koder for antibiotikaresistensgener, der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet.
Forbudet betyr at du ikke kan få godkjenning for GMO til bruk som mat og fôr i Norge hvis GMO-en inneholder et funksjonelt gen som koder for antiobiotikaresistens. (Se forvareforskriften § 5 og forskrift om genmodifiserte fôrvarer.)
I praksis gjelder forbudet for levende GMO, da vi antar at i en bearbeidet og prosessert råvare vil antibiotikaresistensgenet være fragmentert og derfor ikke funksjonelt. Det vil derfor heller ikke aksepteres sporforurensninger av levende GMO med slike gener i mat- og fôrprodukter (for eksempel maiskorn og soyabønner), selv om disse er utilsiktet eller teknisk uunngåelige.
I dag er imidlertid bruken av antibiotikaresistensgener som markørgener utfaset, og forbudet har liten relevans. Det er likevel verdt å merke seg at det noen steder utenfor Europa dyrkes enkelte eldre GMO som inneholder slike gener, blant annet noen varianter av GMO bomull. Det er per mars 2025 godkjent et par slike GMO-bomull for import til EU for bruk i mat og fôr. Unntaket for utilsiktet og uunngåelig sporforurensning av EU-godkjent materiale på inntil 0,9 % på ingrediensnivå, vil også gjelde for produkter produsert på grunnlag av disse bomullsvariantene.
Med gode rutiner for å forhindre forurensning med genmodifisert materiale i produktene du importerer, vil du samtidig sikre at forbudet mot import av mat og fôr med gener som koder for antibiotikaresistens overholdes.
Det er forbudt å bruke GMO i økologisk produksjon.
Forbudet gjelder både levende GMO og produkter produsert på grunnlag av GMO. Det er også forbud mot å bruke produkter som er produsert ved hjelp av GMO, mens genmodifiserte veterinærpreparater er unntatt fra godkjenningskravet.
Forbudet mot å bruke GMO i økologisk produksjon er relatert til produksjonsmåten (ikke lov å bruke GMO), men det er ikke et forbud mot innhold av utilsiktet eller teknisk uunngåelige sporforurensninger av genmodifisert materiale i et økologisk produkt. Det er et uttalt mål med lavest mulig innhold av slike sporforurensninger, og det må kunne dokumenteres at de er utilsiktet eller teknisk uunngåelige. Spormengder opp til 0,9 % på ingrediensnivå aksepteres bare når slik dokumentasjon er på plass.
Du kan lese mer om dokumentasjonskrav i kapittelet ” Økologiske produkter ”
Det er innført særskilte beskyttelsestiltak i EU i form av grensekontrollplikt ved import av ris og risprodukter fra Kina. Dette er fordi det ved flere anledninger har blitt påvist ulovlig, ikke-godkjent genmodifisert ris i partier innført til flere EU-land.
Regelverket gjelder også her i Norge, og regulerer alle forsendelser med opprinnelse i eller sendt fra Kina som inneholder ris, produkter med ris og produkter produsert fra ris, og hvor Norge er første mottaksstat. Dette følger av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av ris og risprodukter fra Kina, som regulerer slike produkter uavhengig av hvor mye ris eller prosessert risprodukt aktuelt produkt inneholder.
Varepartiene må importeres via en av grensekontrollstasjonene Oslo Lufthavn Gardermoen, Oslo Havn, Borg Havn, Larvik Havn eller Haugesund Havn, og de må forhåndsmeldes i TRACES NT senest én arbeidsdag før ankomst.
Les mer om TRACES NT: Meldesystemer – hva skal meldes hvor?
Ingen sporforurensninger av genmodifisert ris i produkter med opprinnelse fra Kina blir akseptert. Alle partier med denne typen produkter skal følges av en analyserapport og et helsesertifikat utstedt av myndighetene i Kina, etter mal i forskriften.
Når Mattilsynet mottar forhåndsmelding om slike forsendelser, blir det foretatt en utvidet dokumentkontroll og tatt ut prøver til analyse for innhold av ikke-godkjent genmodifisert ris med opprinnelse fra Kina. De kontrollerte forsendelsene frigis til omsetning når analysesvarene viser godkjent resultat.
Den offentlige kontrollen av ris og risprodukter med opprinnelse fra Kina, er gebyrlagt.
Det er krav om merking av godkjente, genmodifiserte mat- og fôrvarer og planter, såvarer og annet planteformeringsmateriale.
I Norge er det foreløpig ikke godkjent noen produkter av genmodifisert mat, landdyrfôr eller såvarer, og kun ett produkt til bruk i fiskefôr (Aquaterra rapsolje). Med unntak av rapsoljen, skal det derfor ikke forekomme produkter på markedet som er merket genmodifisert.
Merkeregelverk i land utenfor EØS-området varierer, og flere land har ikke regelverk som krever merking av genmodifiserte produkter eller ingredienser. Du kan derfor ikke nødvendigvis vite om et importert produkt er genmodifisert ut fra merkingen. Her har importører et særlig ansvar for dokumentasjon på produktene.
Godkjente næringsmidler som består av, inneholder eller er framstilt på grunnlag av levende genmodifiserte organismer (GMO), skal i varebetegnelsen eller i tilknytning til den aktuelle ingrediensen, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]».
Merkeplikten gjelder for ferdigpakkede næringsmidler, inkludert tilsetningsstoffer og aromastoffer, også der verken DNA eller protein fra genmodifiseringen kan påvises (som for eksempel ulike matoljer). Ikke-ferdigpakkede næringsmidler skal ledsages av informasjon om at de er genmodifiserte eller produsert fra en genmodifisert organisme (med navn). Se matinformasjonsforskriften § 4 første ledd.
Godkjente fôrmidler (fôrråvarer) og fôrtilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er framstilt på grunnlag av levende genmodifiserte organismer (GMO), skal enten de omsettes alene eller inngår i en fôrblanding, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]».
Merkingen skal fremstå umiddelbart etter fôrmiddelets eller fôrtilsetningsstoffets spesifikke navn, og gjelder også der verken DNA eller protein fra genmodifiseringen kan påvises (for eksempel ulike typer oljer). Se forskrift om fôrvarer § 4b første ledd.
Godkjente GMO såvarer skal merkes «Genmodifisert» i alle dokumenter og etiketter. Se forskrift om såvarer § 20.
Godkjente GMO planter og plantesorter skal merkes «Genmodifisert». Det må videre fremgå av norsk offisiell sortsliste om sorten er genmodifisert. Se forskrift om plantehelse § 14 og plantesortforskriften § 4c.
Produkter fremstilt ved hjelp av GMO er unntatt fra merkekravet. Se matinformasjonsforskriften § 4 andre ledd nr. 2 og forskrift om fôrvarer § 4b andre ledd nr. 2.
Produkter med visse typer sporforurensning av genmodifisert materiale er unntatt fra merkekravet. Dette gjelder kun ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale og når dette kan dokumenteres av virksomheten. Se matinformasjonsforskriften § 4 andre ledd nr. 1 og forskrift om fôrvarer § 4b andre ledd nr. 1.
Se også kapittel "Unntak fra godkjenningskravene".
Unntaket fra merkekravet om sporforurensninger skal forstås som at det kun gjelder for GMO godkjent i EU eller i Norge, da det er nært koblet opp mot tilsvarende unntak fra godkjenningskravet for sporforurensninger av EU-godkjente GMO.
EUs oppdaterte liste over godkjente GMO til bruk i mat og fôr, og hvilke som er i en godkjenningsprosess, finner du på Food and Feed Information Portal Database (europa.eu).
I motsetning til unntak fra godkjenningskravet for opptil 0,5 % genmodifisert materiale fra GMO som er i en godkjenningsprosess i EU eller i Norge, er det ingen tilsvarende terskelverdi for merkekravet. Det er videre heller ingen unntak fra merkekravet for sporforurensninger for genmodifiserte såvarer.
Terskelverdien for unntakene fra merkekravet for sporforurensninger av godkjent genmodifisert materiale, er formulert litt forskjellig i matinformasjonsforskriften og fôrforskriften. I matinformasjonsforskriften fremgår det at merkeplikten ikke gjelder for sporforurensning ‘under 0,9 %’, mens det i fôrforskriften fremgår at terskelverdien er satt til ‘opp til 0,9 %’. Mattilsynet praktiserer likevel en terskelverdi for mat og fôr som er lik når det gjelder unntak fra både godkjennings- og merkekrav og for både mat og fôr: Terskelverdiene gjelder opptil 0,9 %, når kravene for øvrig er oppfylt. I visse tilfeller kan det altså aksepteres en sporforurensning på 0,9 % uten nasjonal godkjenning og uten at produktet merkes.
Siden det foreløpig kun er godkjent ett genmodifisert fôrmiddel i Norge, skal det ikke finnes andre produkter på markedet som er merket ‘genmodifisert’. Av samme årsak skal det ikke være nødvendig å merke produkter med at de ikke inneholder genmodifisert materiale. Det er likevel ikke eksplisitt forbudt å merke produkter med enkelte formuleringer av typen "GMO-fri" eller lignende.
Merking av mat og fôr skal ikke være villedende, og du må være forsiktig med såkalt negativ påstandsmerking. En påstand som objektivt sett er sann, kan likevel i enkelte tilfeller eller sammenhenger fremstå som villedende. For eksempel vil appelsiner merket med at de ikke er genmodifiserte, ikke godtas av Mattilsynet. Dette er fordi ingen appelsiner på markedet er genmodifiserte.
Andre negative deklarasjoner som for eksempel "100 % fri for GMO" på et produkt som inneholder soya, mais, eller raps, vil heller ikke godtas. Det er fordi det i de fleste tilfeller i praksis vil være umulig å dokumentere at produktet er 100 % fritt for spor av genmodifisert materiale gitt den globale situasjonen.
Siden det er terskelverdier for visse typer sporforurensninger, kan et produkt i visse tilfelle sies å være ikke-genmodifisert selv om det altså inneholder små forurensninger av genmodifisert materiale. Å merke produkter med slike sporforurensninger for eksempel "GMO-fri" eller "produsert uten bruk av genmodifisert fôr" eller lignende, blir da misvisende og kan oppfattes som villedende.
I dette kapittelet får du veiledning om de elementene som bør vurderes i systemet for internkontrollen.
Hvis du importerer produkter som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av for eksempel mais, soya, ris, raps og rybs, sukker, papaya eller andre arter som kan være genmodifiserte, må du være ekstra oppmerksom. Det gjelder spesielt hvis du importerer fra land hvor genmodifiserte produkter er tillatt, også land i EU.
Da må du ha rutiner (internkontroll) som sikrer at du ikke importerer genmodifiserte produkter som er ulovlige i Norge.
For å kunne importere og omsette produkter som kan inneholde ikke-godkjente genmodifiserte ingredienser, må du ha grunnleggende kunnskap om hva GMO er, hvor i verden det dyrkes GMO, hvilke plantearter det gjelder, og hvordan den internasjonale råvarehandelen fungerer.
Ut fra slik kunnskap vil man kunne gjøre vurderinger av egen aktivitet og egne produkter i virksomheten, og iverksette de rette tiltakene for å unngå at ulovlige genmodifiserte produkter kommer på markedet.
Det er per i dag hovedsakelig genmodifiserte planter, og såvarer, mat- og fôrvarer fra disse som er mest utbredt og som må vurderes med tanke på innhold av GMO før import og omsetning.
Mange tilsetningsstoffer til næringsmidler og fôr (blant annet vitaminer og enzymer) produseres ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer (GMM). Produktene er ikke selv definerte som genmodifiserte, men det kan være risiko for at det er rester av den genmodifiserte mikroorganismen i produktene.
EU-godkjente genmodifiserte produkter er helse- og miljørisikovurdert av EUs mattryggingsorgan EFSA og funnet trygge for dyr og mennesker, men de er likevel ulovlige å omsette i Norge uten særskilt, nasjonal godkjenning.
For det norske markedet er risikoen for forurensning av ikke-godkjent genmodifisert materiale stor ved handel med planteprodukter fra EU. Det er godkjent rundt 100 genmodifiserte varianter av mais, soya, raps/rybs, sukkerbete og bomull i EU for import til og omsetning i EU til bruk som mat og fôr. Både råvarer og ferdige produkter med ingredienser fremstilt fra disse råvarene kan derfor importeres til EU og selges fritt der, forutsatt at produktene er merket som de er pålagt. Det er disse GMO-variantene det oftest påvises sporforurensninger av, både ved samhandel og tredjelandsimport. Årsaken er den omfattende globale handelen med EU-godkjente råvarer. Det er i dag vanskelig å unngå sporforurensninger, og fokus må være på å holde slike forurensninger på et lavest mulig nivå.
Ulike GMO-varianter av soyabønner, mais, bomull, raps, alfalfa/luserne og sukkerbete har størst global utbredelse, produksjonsvolum og markedsandel av plantearter som det finnes genmodifiserte varianter av. Også papaya, squash, potet, epler, aubergine, sukkerrør, ananas og solsikke er vanlige på markedet i noen land, og ris og linfrø kan også nevnes. Plantene er i hovedsak genmodifisert for å tåle sprøytemidler mot ugras, eller for å produsere sin egen insektgift. I senere år har produkter med forbedrede ernærings-, dyrkings- eller holdbarhetsegenskaper (for eksempel «Golden rice», «Arctic apple» og tørketolerant mais) også blitt godkjent.
Produkter av ris fra Kina og papaya fra USA og Thailand som ikke er godkjent i EU, har blitt påvist både i EU og i Norge. Det er derfor viktig å gjennomføre en vurdering med hensyn til aktuelle produkters opprinnelsesland som en del av internkontrollen.
Genmodifiserte råvarer selges ofte som prosesserte ingredienser og fôrmidler til bruk i mat- og fôrindustrien. Som importør av fôrmidler, matingredienser eller tilsetningsstoffer til industrien, eller ved import av ferdige fôrblandinger eller matprodukter, er det derfor viktig å kjenne til hvilke ingredienser man må være særlig oppmerksom på.
Det følger av regelverket at også produkter helt uten DNA og proteiner fra den genmodifiserte planten, for eksempel stivelse eller oljer, defineres som genmodifiserte og er forbudt å omsette uten godkjenning.
Eksempler på aktuelle importprodukter fremstilt på grunnlag av plantearter der det er vanlig med GMO-avlinger, er ført opp i tabellen under. Tabellen er ikke uttømmende.
| Art | Mat | Fôr |
|---|---|---|
| Soya (Glycine max) | Ingredienser: soyamel, soyaprotein, soyaolje, soyastivelse, soyafiber, soyaproteinsiolat, soyavann Tilsetningsstoffer: soyalecitin, tokoferoler (vitamin e) | Fôrmidler: soyamel, soyaprotein, soyaolje, soyastivelse, soyafiber, soyapulp, soyamelasse, soyaproteinisolat, soyaekspeller, rå-lecitiner |
| Mais (Zea mays) | Ingredienser: maismel, maisstivelse, maisolje, maisgrits, maissirup
| Fôrmidler: maisfôrmel, maiskli, maisgluten, maiskim, maisensilasje
|
| Raps/rybs (Brassica napus /B. rapa) | Ingredienser: rapsmel, rapsolje | Fôrmidler: rapsfrømel, rapsekspeller, rapsproteinkonsentrat, rapshalm |
| Sukkerbete (Beta vulgaris) | Ingredienser: sukker | Fôrmidler: roesnitter, betfôr, betepulp, sukkerbetemelasse, isomaltulose, frukto-oligosakkarider
|
| Bomull (Gossypium sp.) | Ingredienser: Bomullsfrøolje | Fôrmidler: bomullsfrø, bomullsmel, bomullsekspeller |
| Ris (Oryza sp.) | Ingredienser: polert/avskallet ris, rismel, risolje | Fôrmidler: risflak, riskli/riskliolje, risfôrmel |
| Alfalfa (Medicago sativa) | Fôrmidler: lusernemel, lusernepressrester, luserneproteinkonsentrat | |
| Papaya (Carica papaya) | Ingredienser: hermetisk, frossen eller tørket papaya i biter |
Alle ledd i varekjeden skal sikre at mat, fôr eller såvarer de har ansvar for er trygge og tillatte.
Importører har et særlig ansvar for å hindre at ikke-godkjente genmodifiserte produkter kommer inn i Norge. Som importør må du i internkontrollen vurdere risikoen for å importere slike produkter før du importerer dem, og lage rutiner for å sikre at de importerte produktene følger regelverket.
Importører må jobbe aktivt for å unngå ikke-godkjent genmodifisert materiale i produktene sine, og for å minimere eventuelle forurensninger.
Den beste måten å gjøre det på er å unngå risikoråvarer og produkter fra land med høy risiko for genmodifisering, og å innhente dokumentasjon fra leverandørene for hvert enkelt vareparti om at produktene ikke inneholder genmodifisert materiale.
Importører og første-mottakere har ansvar for å sikre at produkter de omsetter ikke inneholder ulovlig, genmodifisert materiale.
Virksomhetene må selv vurdere omfanget av egen internkontroll og hvilken dokumentasjon som trengs for å følge regelverket. Internkontrollen kan variere, og jo høyere risiko, jo mer omfattende bør internkontroll være.
Virksomheter som innfører mat, fôr eller såvarer, må ha et internkontrollsystem for å sikre at produktene er trygge og følger norsk lov. Dere må ha nødvendige rutiner for å vurdere både leverandører og produkter før import, og for å hindre ulovlig import av GMO, særlig gjennom dokumentkontroll.
Den første mottakeren av varene skal føre register over de mottatte varepartiene og sjekke at de oppfyller alle relevante regler før de distribueres videre, inkludert at de ikke inneholder ulovlig genmodifisert materiale.
Produksjonsbedrifter, butikker og serveringssteder som kjøper råvarer, ingredienser og tilsetningsstoffer fra norske leverandører eller mellomledd, har mindre risiko for å få genmodifiserte materialer i produktene. Dette skyldes at leverandørene har plikt til å følge norsk lov ved import. Dere bør likevel rutinemessig be om dokumentasjon på at risikoprodukter ikke inneholder genmodifisert materiale, for å få bekreftet at leverandøren har tilstrekkelig kontroll.
For produksjonsvirksomheter, detaljister og serveringssteder som importerer råvarer, ingredienser, tilsetningsstoffer eller produkter selv, gjelder veiledningen i kapittelet "Vurdering av GMO i råvarer og produkter ved import og handel".
Trygge og tillatte produkter inn i virksomheten er en generell forutsetning for trygge og tillatte produkter ut av virksomheten.
En grundig forhåndsvurdering før import kan redusere behovet for kontroll og kostnader senere. Kan du velge produkter, leverandører og opprinnelsesland med lav risiko for genmodifisering, reduserer du behovet for dokumentasjon på fravær av GMO.
Hvis du vil importere mat, fôr eller såvare med risiko for GMO, både råvarer og ferdige produkter med risikoingredienser, må faren for forveksling, innblanding og/eller utilsiktet eller teknisk uunngåelig forurensning med tilsvarende genmodifiserte produkter vurderes før import.
Uansett størrelsen på virksomheten din, skal du vurdere alle produkter på forhånd for å unngå eller redusere risikoen for mattryggheten ved innkjøp. Dette kravet om forhåndsvurdering før import følger av mat- og fôrregelverkets HACCP-bestemmelser og § 27 i såvareforskriften.
Du kan gjøre forhåndsvurderinger i enkle regneark eller tabeller, for eksempel med malen for fareanalyse i HACCP-metodikken eller Mattilsynets mal i veiledningsmateriellet nedenfor. Mer avanserte dataverktøy, som blant annet kan integreres med innkjøps- eller produksjonssoftware, finnes også på markedet.
Supplerende veiledningsmateriell:
En rutine for forhåndsvurdering med hensyn til ulovlig GMO bør inneholde disse fire punktene.
Dette gjør du ved å sjekke merking og annen dokumentasjon for aktuelle ingredienser eller fôrmidler, tilsetningsstoffer og eventuelt hele frø.
Med hensyn til risiko for innblanding av GMO, bruk gjerne risikoberegningen sannsynlighet (1-3) x konsekvens (1-3) = risiko (1 - 9).
Risikoen for utilsiktet import av en ulovlig genmodifisert vare vil variere med råvarens art, opprinnelsesstat eller opprinnelsesregion og leverandørens evne til å dokumentere at produktet ikke er genmodifisert eller forurenset.
Ved handel med risikoprodukter bør du handle med leverandører som systematisk sikrer fravær av genmodifisert materiale i sine produkter, og som kan levere dokumentasjon av akseptabel kvalitet på fravær av dette.
Forebyggende tiltak er viktig der risiko er middels eller høy, for å forhindre faren eller redusere den til et akseptabelt nivå.
Forebyggende tiltak er blant annet å
Regelverket for genmodifisert mat og fôr sier at godkjenningsplikt ikke gjelder ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av EU-godkjent genmodifisert materiale forutsatt at virksomheten kan dokumentere dette.
I praksis er dette et indirekte krav om at importør eller førstemottaker må kunne dokumentere at eventuelle forurensninger er av EU-godkjente varianter og er under grensen på 0,9 prosent, eller at de er risikovurdert av EFSA og funnet trygge (men ikke EU-godkjent) og er under grensen på 0,5 prosent.
Regelverket for såvarer krever fravær av GMO i all såvare som ikke har særlig godkjenning. Kravet om dokumentasjon på fravær av GMO er også her indirekte. Kravet til fravær av GMO i såvarer gir ikke unntak for forurensninger, og har derfor nulltoleranse.
Regelverkene krever ikke en spesifikk type dokumentasjon på fravær av genmodifisert materiale i risikoprodukter. Dokumentasjonen må imidlertid kunne bekrefte at varepartiet overholder regelverket.
For å ha verdi som bevis, bør dokumentasjonen være
Det finnes i hovedsak følgende typer dokumentasjon:
IP, Identity Preserved, betyr at varens identitet er bevart gjennom hele varekjeden. Det samme er hensikten med Farm to Fork. Dette er egne dokumentasjonssystemer laget av industrien for å sikre produktene mot forurensning med genmodifisert materiale.
Det er ingen internasjonalt fastsatte regler for innholdet i IP-systemer, men felles for dem er at et produkt skal være identitetssikret hele veien fra såkorn til ferdig bearbeidet vare. Råvaren skal holdes atskilt fra genmodifiserte råvarer eller varer som inneholder genmodifisert materiale, i alle ledd i verdikjeden (dyrking, transport og bearbeiding).
IP-dokumentasjon omfatter vanligvis
IP-systemer er ressurskrevende og gir dyrere råvarer eller produkter, men IP-dokumentasjon er internasjonalt anerkjent som tilstrekkelig dokumentasjon for å garantere at produkter ikke er forurenset med GM-materiale. Det kan imidlertid være nødvendig å etterspørre lotsporing og krav om analyser fra flere av sertifikatenes sjekkpunkter for å kunne verifisere at systemet fungerer.
Det hender at importører får oversendt et én sides IP-sertifikat, det vil si bare «forsiden» til den omfattende IP-dokumentasjonspakka. Hvis IP-sertifikatet inneholder opplysninger om det aktuelle partiet og hvilket regelverk det oppfyller, kan det aksepteres alene. Det kan være lurt å rutinemessig gjøre stikkprøvekontroll av hele eller større deler av IP-dokumentasjonen, for å bekrefte at IP-dokumentasjonen er ekte og har nødvendig analysedokumentasjon med et egnet analysespekter.
Partispesifikke analyseresultater anses som tilfredsstillende hvis det er en god mulighet til å vurdere kvaliteten på dem.
Analyseresultat må være leselig (det vil si lesbart), og utstedt av et akkreditert laboratorium. ISO-standarden for laboratorier, ISO 17025, stiller krav til kvaliteten på analysedokumentasjon. Standarden krever følgende opplysninger i analysebevis:
Du bør være kritisk til oversendt analysedokumentasjon hvis
Ved analysedokumentasjon på et sammensatt produkt, må analysedokumentet være sporbart til aktuell lot/batch, og ha et analysespekter som dekker alle aktuelle råvarer.
Dersom analyser er tatt av råvarene i et sammensatt produkt, må det kunne dokumenteres sporbarhet mellom råvare og sluttprodukt (aktuell lot/batch), enten i et eget brev eller sporingstabeller.
Analysespekteret bør være et utvalg av analyser som er egnet til å detektere minimum de genmodifiserte variantene (eventene) som er godkjent i EU, og som er utgangspunkt for aktuell råvare eller produkt.
Hver EU-godkjenning forutsetter at det finnes en analyse som er egnet til å detektere den aktuelle eventen. Dette gjør det lettere å detektere EU-godkjente GMO enn ikke EU-godkjente eventer, hvor det ikke nødvendigvis er kjent hvilke modifikasjoner som er gjort i DNA og det ikke finnes validerte analysemetoder.
Flere GMO eventer kan detekteres ved analyse for visse standard elementer/markører, andre inneholder ingen slike markører og må analyseres med en metode som er spesifikk for denne eventen. En kombinasjon av analyser for markører (f.eks. p35S og tNOS) og eventer (for eksempel DAS40278 mais og MON87708 soya) er ofte nødvendig for å dekke de mest aktuelle variantene av en art.
En god oversikt over hvilke analyser som skal til for å detektere ulike eventer, er en "screeningtabell" hos det tyske Bundesamt fûr Verbraucherschütz und Lebensmittelsicherheit, BVL - Startseite - Screeningtabelle für den GVO-Nachweis 2020 (bvl.bund.de).
For å forstå et analyseresultat eller analysesertifikat for GMO-analyser, er det nyttig å kjenne til begrepene som brukes. Under finner du en liten ordliste for ord og begreper som brukes i forbindelse med GMO-analyser.
Event
En spesifikk GMO-variant, for eksempel MON 40-3-2 genmodifisert soya.
Markør/screeningmotiv/sekvensmotiv
En DNA-sekvens som signaliserer oppstart (promoter) eller avslutning (terminator) av transkripsjonen/avlesningen av genet. Eksempler er p35S (35s-promoter) og tNOS (NOS-terminator). Slike markører kan settes sammen til syntetiske fusjonsmotiver (for eksempel ctp4-cp4-epsps) som ikke finnes i naturen og derfor må stamme fra genmodifisering.
Eventspesifikk analysemetode
Analysemetode som kan detektere en helt konkret event direkte, uten å gå via analyse for markører for indirekte bestemmelse av hvilke eventer som er til stede i prøven. Når en GMO er utviklet uten kjente markører, kan eventen bare detekteres med en eventspesifikk metode. Alle EU-godkjente GMO-eventer skal ha en tilhørende, validert analysemetode for deteksjon.
Deteksjonsgrense (LOD)
Praktisk deteksjonsgrense (pLOD) er laveste konsentrasjon som lar seg påvise med minst 95 % sannsynlighet i den aktuelle prøven. Tar utgangspunkt i antall DNA-kopier funnet av aktuell planteart/ingrediens i prøven. Høyt antall DNA-kopier gir lav pLOD. pLOD beskriver analysens følsomhet, og sier ikke noe kvantitativt om innhold av genmodifisert materiale i prøven.
Kvantifiseringsgrense (LOQ)
Praktisk kvantifiseringsgrense (pLOQ) er laveste konsentrasjon som lar seg kvantifisere med akseptabel feilmargin i den aktuelle prøven. I en prøve hvor påvist genmodifisert materiale ikke kan kvantifiseres, kan pLOQ (for eksempel pLOQ < 0,1 %) tolkes som den høyeste mulig GMO-konsentrasjonen prøven kan ha. Resultatet sier per definisjon ingenting om den faktiske GMO- konsentrasjonen.
Kvalitativ analyse
Analyse med mål om å bestemme type genmodifisert materiale som er til stede i en prøve/vareparti.
Kvantitativ analyse
Analyse med mål om å bestemme mengde genmodifisert materiale i en prøve/vareparti.
Kvalitetssertifikater kan ligne på generelle fraværsgarantier og erklæringer, men er utstedt av en nøytral part.
Sertifikatene kan ha vedlagt relevant dokumentasjon, som for eksempel sporbarhetstabeller eller tilsvarende fra produksjonstidspunktet, eller henvise til bransjeretningslinjer eller standarder.
Sporbarhetstabeller brukes ved oppdeling av store råvarepartier og knytter mindre partier til et analysert «morparti". Slike tabeller brukes også for sammensatte produkter (flere ingredienser) for å sikre sporbarhet for alle ingredienser.
Det er viktig med årlig oppdaterte kvalitetssertifikater ved import fra samme leverandør over år. Som importør er det viktig at du med jevne mellomrom ber om partispesifikk dokumentasjon i tillegg, for å verifisere sertifikatene. Ved høye spormengdefunn må dokumentasjonen etterprøves.
Store virksomheter har ofte kontrakter med leverandørene sine om at varene skal tilfredsstille ulike bransjeretningslinjer og bransjestandarder. Slik dokumentasjon må være oppdatert.
Som importør bør du med jevne mellomrom be om partispesifikk dokumentasjon i tillegg, for å verifisere sertifiseringen. Ved høye spormengdefunn bør du alltid etterprøve dokumentasjonen.
Ikke all dokumentasjon er god nok for å dokumentere etterlevelse av regelverket.
Følgende dokumentasjonstyper er ikke konkrete nok med hensyn til å dokumentere etterlevelse av regelverket for produkter med risiko for innblanding av genmodifisert materiale:
Noen mat- og fôrvarer er så sterkt bearbeidet at det ikke er mulig å analysere sluttproduktet for genmodifisert innhold. I slike tilfeller bør du som importør sørge for god dokumentasjon fra leverandøren, som viser hvordan råvarene er sporbare og fri for GMO.
I mange importerte mat- og fôrvarer, for eksempel oljer, stivelse, gluten, sukkerprodukter og tilsetningsstoffer (for eksempel lecitin), er råvarene så bearbeidet at DNA i stor grad er borte eller helt ødelagt. Her vil GMO-analyser av produktet eller prosessert ingrediens eller fôrmiddel som regel ikke kunne gi et sikkert svar om innhold av genmodifisert materiale.
For slike produkter bør du som importører stille krav til leverandøren om IP-dokumentasjon, eller minimum gode rutiner for sporbarhet og forebygging av forurensninger, sammen med sporbare analyser av råvarene som ingrediensene er produsert fra.
Analyser for påvisning av genmodifisert materiale er som regel kostbare, og kun spesiallaboratorier utfører godkjente analyser.
Egne prøver og analyser anbefales derfor bare som stikkprøvekontroll av leverandørens dokumentkvalitet og redelighet.
I noen tilfeller kan det være vanskelig å få dokumentasjon fra leverandør. I slike tilfeller må dere vurdere om dette er grunn til å velge bort leverandøren, eller om det er verdt investeringen i å prøveta varepartiet selv.
Produkter av og med GMO og produkter framstilt på grunnlag av eller ved hjelp av GMO, skal ikke brukes i mat og fôr, eller som mat, fôr, tekniske hjelpestoffer, plantevernmidler, gjødsel, jordforbedringsmidler, planteformeringsmateriale, mikroorganismer eller dyr i økologisk produksjon.
Selv om det er forbudt å bruke GMO i økologisk produksjon, er det ikke forbud mot utilsiktet og teknisk uunngåelig sporforurensning av GMO.
I økologiforskriften fremgår det at driftsansvarlig i en økologisk virksomhet kan forholde seg til produktets etiketter (GM-merking eller fravær av GM) eller ethvert følgedokument som er vedlagt i samsvar med annet regelverk for GMO. (Se forordning (EU) 2018/848 artikkel 11.)
Dette betyr i praksis at det er de samme dokumentasjonskravene for utilsiktet og teknisk uunngåelig sporforurensning med genmodifisert materiale i konvensjonelle ingredienser som er tillatt å bruke i økologiske produkter, som det er til "vanlige" konvensjonelle produkter.
Det er ikke særskilte krav til GMO-fri dokumentasjon for produkter som har en økologisertifisering, verken for produkter fra EØS eller fra land utenfor EØS. Produkter fra EØS-området skal være merket i henhold til økologiregelverket som økologiske. Om mottaker i Norge selv er kontrollpliktig etter økologiregelverket, må mottakeren i tillegg kontrollere at leverandøren har et gyldig kontrollsertifikat fra et kontrollorgan som kontrollerer økologiske virksomheter. Produkter som importeres fra land utenfor EØS skal følges av en COI (certificate of inspection; økologi-importsertifikat) for hver forsendelse.
Økologisertifikatet utstedes av offentlig kontrollorgan i opprinnelseslandet og bekrefter at varepartiet er produsert etter økologiske prinsipper av godkjent økologisk virksomhet. Dette er tilstrekkelig dokumentasjon på at varepartiet tidligere har vært kontrollert for å følge økologiregelverket.
For importører er det viktig å vurdere kvaliteten på dokumentasjon man får på fravær av GMO. Her vil vi vise noen eksempler på dokumentasjon fra leverandører og laboratorier, og hvordan du kan vurdere kvaliteten og nytteverdien av dokumentasjonen.
Standarden ISO 17025 stiller krav til laboratoriets måte å beskrive analysesvar på. Ikke alle analysebevis oppfyller denne standarden, men kan likevel oppgi strengt nødvendig informasjon.
Vurdering: Dette er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon alene. Dere bør jevnlig innhente dokumentasjon fra underleverandør for å verifisere rutinene.
Vurdering: Dette er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon alene. Analysesertifikatet har ikke tilstrekkelig bredt analysespekter til å bekrefte fravær av alle aktuelle GMO-mais på EU-markedet.
Vurdering: Dette er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon. Maisgluten er sterkt prosessert og ofte dårlig analyserbart. Importøren bør derfor rutinemessig etterspørre sporbare analyser av råvaren ved import av maisgluten.
Vurdering: Analysesertifikatet oppfyller ikke regelverkskravene til opplysninger og analyseparametere. Sertifikatet og varepartiet vil bli avvist ved grensekontroll.
Vurdering: Forurensningen er akseptabel og tillatt hvis leverandørens dokumentasjon kan vise at forurensningene er utilsiktet eller teknisk uunngåelige, for eksempel ved at det ikke er påvist forurensning i varen tidligere i varekjeden.
Vurdering: De høye kvantifiseringsgrensene pLOQ tyder på at prøven var sterkt prosessert og dårlig analyserbar. Det er tillatt med en viss andel botaniske forurensninger i fôrmidler (fôrråvarer), men det samme gjelder ikke for fôrblandinger. Importøren bør be om sporbare analyser av råvaren.
Nesten hele matområdet og det meste av miljøområdet, herunder GMO, er omfattet av EØS-avtalen. Det betyr at Norge i utgangspunktet er forpliktet til å innlemme EUs rettsakter på disse områdene.
EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr er imidlertid fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen, og genmodifisert mat og fôr som er godkjent i EU er ikke lovlig å omsette i Norge. Virksomheter som ønsker å selge slike produkter i Norge, må derfor søke om særskilt godkjenning i Norge.
I EU omfatter regelverket for genmodifisert mat og fôr alle GMO som forventes å kunne inngå i mat- eller fôrkjeden, uavhengig av om de er levende eller fremstilt på grunnlag av levende GMO (det vil si bearbeidete). Det sendes derfor inn kun én søknad for alle bruksområder etter prinsippet "one door – one key" (etter forordning (EF) nr. 1829/2003). En godkjenning vil som regel omfatte alle bruksområder unntatt dyrking.
Per mars 2025 er cirka 100 forskjellige GMO-varianter at artene mais, soya, bomull, raps og sukkerbete godkjent til bruk i mat og fôr i EU. Det importeres mye genmodifiserte fôrvarer til EU, mens det er relativt få genmodifiserte matvarer på markedet, og kun én av maisvariantene er godkjent for dyrking.
Godkjenningsordningen for genmodifisert mat og fôr er basert på en grundig helse- og miljørisikovurdering, som gjennomføres av EUs mattryggingsorgan European Food Safety Authority (EFSA).
Direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av GMO (utsettingsdirektivet), definerer "genmodifisert organisme" og kravene til gjennomføring av miljørisikovurdering av GMO uavhengig av om det gjelder GMO til mat og fôr eller til annen bruk. Søknader til EU om godkjenning av levende GMO som ikke forventes å inngå i mat og fôrkjeden, behandles etter utsettingsdirektivet. De senere årene er det kun søknader om import og omsetning av ulike avskårne GMO nellikvarianter som prydblomster som er godkjent under direktivet i EØS-området (det vil si inkludert Norge).
Om du skal søke godkjenning hos Mattilsynet eller Miljødirektoratet, avhenger av hvilke produkter du søker for.
Mat og fôr som er fremstilt på grunnlag av GMO, kan søkes godkjent med hjemmel i generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler § 16 a første ledd og/eller forskrift om fôrvarer § 4a første ledd.
Søknaden sendes til Mattilsynets hovedkontor.
Mattilsynet fatter vedtak om godkjenning eller avslag etter disse bestemmelsene, og Landbruks- og matdepartementet (LMD) er klageinstans.
Siden EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr ikke er innlemmet i EØS-avtalen, gjelder direktiv 2001/18 om utsetting av GMO (utsettingsdirektivet, gjennomført i genteknologiloven) i Norge også for godkjenning av levende genmodifisert mat og fôr.
Søknad sendes til Miljødirektoratet: Søke godkjenning for omsetning og/eller produksjon av GMO? (miljodirektoratet.no)
I EU fattes ett vedtak for all bruk av en GMO til mat og fôr («one door-one key»-prinsippet), mens det i Norge må fattes to vedtak for den samme GMO. De to vedtakene kan være like (godkjent) eller ulike (godkjent/ikke-godkjent) og de kan fattes på ulikt tidspunkt. Søknad sendes til Mattilsynet for bruksområdet prosessering og annen bruk til mat og fôr, og til Miljødirektoratet for bruksområdet levende GMO.
Alle godkjente produkter, både levende og prosesserte/bearbeidete, skal merkes etter krav med hjemmel i matloven.
Søknad om godkjenning av slike produkter skal sendes til Miljødirektoratet og behandles etter genteknologiloven. Før omsetning av såvarer av en genmodifisert plantesort og dyrking av denne i Norge, må plantesorten også godkjennes etter forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter, alternativt være en godkjent sort i et annet EØS-land.
Kravene i forskrift om såvarer, forskrift om planter og planteskadegjørere, forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter, eller forskrift om settepoteter gjelder også for genmodifiserte sorter eller materiale.
Det følger blant annet av såvareforskriften, plantehelseforskriften og plantesortforskriften at alle dokumenter og etiketter skal være påført «Genmodifisert», og at det må fremgå av norsk offisiell sortsliste om sorten er genmodifisert.
Det er matloven som setter rammene for Mattilsynets vurdering av søknader om godkjenning av genmodifiserte produkter.
Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fôr, fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn gjennom hele produksjonskjeden, samt ivareta en miljøvennlig produksjon.
Mat og fôr skal altså være trygt og ikke helseskadelig for mennesker og dyr og ikke ha skadevirkning på miljøet.
Godkjenningsordningen for genmodifisert mat og fôr er basert på at det må gjennomføres en grundig helse- og miljørisikovurdering. Mattilsynet bruker Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til å gjennomføre vitenskapelige risikovurderinger av GMO. VKM følger de samme prinsippene og veilederne som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) benytter i vurderingen av GMO som søkes godkjent i EU.
Det viktigste kravet til en søknad om godkjenning, er at den må inneholde tilstrekkelig med dokumentasjon slik at VKM kan gjøre den risikovurderingen som er nødvendig for at Mattilsynet kan fatte en beslutning om godkjenning eller forbud. Det vil være vanskelig for andre enn de som har utviklet en spesifikk GMO, å skaffe til veie den vitenskapelige dokumentasjonen som trengs for at VKM skal gjennomføre en risikovurdering. Det er likevel mulig for VKM å innhente dokumentasjon fra EFSA for risikovurdering av GMO som er godkjent eller under vurdering i EU.
Mattilsynet har ikke laget konkrete retningslinjer eller skjemaer for søknad om godkjenning av genmodifisert mat og fôr med hjemmel i regelverk under matloven. Forskriftene som hjemler godkjenningskravet for genmodifisert mat og fôr, spesifiserer verken hvem som kan søke, omfang av søknaden, krav til innhold i søknaden, eller hvor lenge en eventuell tillatelse vil gjelde.
Da dagens nasjonale godkjenningsordning for genmodifisert mat og fôr ble laget i 2005, var føringen fra de tre matdepartementene (HOD, LMD og NFD) at det nye nasjonale regelverket skulle basere seg på EUs to basisrettsakter om genmodifisert mat og fôr inkludert de utfyllende, relevante bestemmelsene. Mattilsynet legger derfor EUs regelverk om genmodifisert mat og fôr til grunn i det følgende.
EUs krav til søknadene reguleres i forordning (EU) nr. 503/2013 om søknader om tillatelse til genmodifisert mat og fôr i hht. forordning (EF) nr. 1829/2003.
Se rettsakten på mange ulike språk, blant annet svensk, dansk og engelsk: EUR-Lex - 32013R0503 - EN - EUR-Lex.
Vedleggene i rettsakten beskriver i detalj hva en søknad til EU skal inneholde for å bli vurdert å være tilstrekkelig for at EFSA kan gjennomføre en risikovurdering. Mattilsynet anbefaler å følge kravene i rettsakten, men noen vil være mindre aktuelt for søknader i Norge med et begrenset bruksomfang (for eksempel kun mat eller fôr).
Vi anbefaler at du tar kontakt med oss hvis du planlegger å sende inn en søknad om godkjenning av genmodifisert mat og fôr.
Gebyret per søknad er regulert i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet.
Det er forbudt å omsette eller markedsføre genmodifiserte fôrvarer uten godkjenning fra Mattilsynet.
I noen tilfeller er det aktuelt å importere ikke-godkjent genmodifisert materiale for direkte vitenskapelig bruk (i forskning og produktutvikling), inkludert ulike typer fôringsforsøk på fisk, uten videre omsetning. Spørsmålet er om slikt materiale er omfattet av godkjenningskravet etter fôrforskriften § 4a eller ikke.
Mattilsynet har gjort en juridisk vurdering av regelverket og konkludert med at import av fôrvarer fremstilt på grunnlag av GMO til direkte vitenskapelig bruk, omfattes av kravet om godkjenning. Mattilsynet har videre vurdert ut fra virkeområdebestemmelsen i fôrvarforskriften, at det i større utstrekning er aktuelt å søke dispensasjon fra godkjenningskravet i tilfeller der genmodifisert fôr tilvirkes og omsettes til vitenskapelig bruk, enn ved annen omsetning der det genmodifiserte materialet kommer inn i mat- og fôrkjeden.
Hvis dere vil importere kke-godkjent genmodifisert fôr til bruk i produktutvikling, fôringsforsøk på fisk eller lignende, må dere sende søke om dispensasjon fra godkjenningskravet i fôrforskriften.
Se fôrforskriften § 24, jf. samme forskrift § 4a og § 2 andre ledd om vitenskapelig bruk av fôrvarer og muligheten for å gi dispensasjon fra kravet om slik godkjenning.
Send søknaden til Mattilsynet hovedkontoret, seksjon Planter og innsatsvarer.
Søknad om bruk av levende GMO skal behandles etter genteknologiloven. Slik søknad må dere sende til Miljødirektoratet.
Søknaden må ha med nødvendig informasjon og begrunnelser.
Dette må være med:
Hvis det genmodifiserte materialet skal brukes i fôringsforsøk, må det oppgis
Søknaden bør ha vedlegg for å dokumentere ovenstående.
Listen er ikke uttømmende. Vi gjør oppmerksom på at hvis fôrmiddelet eller fôret ikke er vanlig å bruke i konvensjonelt fôr, kan fôringsforsøket være søknadspliktig etter forsøksdyrforskriften. Dette kan for eksempel gjelde ulike bakterieproteiner, fordi det ikke kan utelukkes at slikt fôr kan medføre helserisiko eller være mindre ernæringsmessig gunstig for fisken.
Vi vil vurdere om søknaden inneholder tilstrekkelig informasjon for vurderingen, og gir eventuelt veiledning hvis det mangler dokumentasjon.
Eventuell tillatelse til import og bruk fattes med hjemmel i forskrift om fôrvarer § 24 om dispensasjon, jf. samme forskrift § 4a og § 2 andre ledd om vitenskapelig bruk av fôrvarer og muligheten til å gi dispensasjon fra kravet om godkjenning til slik bruk. Eventuell klage på vedtak behandles av Landbruks- og matdepartementet.
For å kontrollere at regelverket følges, kommer Mattilsynet på inspeksjon. Vi vil også veilede deg i regelverket, slik at det blir enklere å forstå og følge.
Inspeksjon er som oftest uanmeldt. Dette gjør vi for å se hvordan dere følger regelverket i det daglige, og fordi loven sier at inspeksjoner skal være uanmeldt så langt det lar seg gjøre.
Offentlig kontroll med genmodifisering gjøres ved obligatorisk grensekontroll av ris og risprodukter fra Kina (TRACES) og ved risikobasert og stikkprøvebasert offentlig kontroll.
Stikkprøvebasert offentlig kontroll kan innebære
I den offentlige kontrollen med genmodifisering gjør vi både obligatoriske kontroller og stikkprøve- og risikobaserte kontroller. Vi kontrollerer import av såvarer og mat og fôr, inkludert tilsetningsstoffer og aromastoffer, med tanke på å avdekke og forebygge import av ulovlige genmodifiserte produkter. Det kan være aktuelt med rutinemessig kontroll av merking for genmodifiserte ingredienser eller fôrmidler ved varemottak, i tillegg til dokumentkontroll. Ellers gjennomfører Mattilsynet et risikobasert overvåknings- og kontrollprogram der prøver tas ut til analyse for innhold av GMO, og der det gjennomføres dokumentkontroll.
Mattilsynet har i over 20 år gjennomført et risikobasert tilsyn der importerte produkter som består av eller inneholder ingredienser fra plantearter med genmodifiserte varianter, analyseres for innhold av GMO. Vårt risikobaserte tilsyn gir oss verdifull kunnskap om og oversikt over markedets ulike segmenter, og vi bidrar med målrettet veiledning til virksomheter som importerer produkter der det er risiko for innblanding av genmodifisert materiale.
De produktene vi oftest finner innhold av GMO over terskelverdiene for akseptable spormengder i, er
Mattilsynet samarbeider med Debio om tilsyn etter økologiforskriften, og vi har selv ansvar for deler av tilsynet etter genteknologiloven.
Mattilsynet tar ut prøver og gjennomfører dokumentkontroller for å avdekke ulovlig GMO.
Mattilsynet har delegert tilsynet etter økologiforskriften til det private kontrollorganet Debio, men vi tar selv ut prøver av økologiske produkter for analyse av genmodifisert materiale i fôrvarer og næringsmidler. Det er ikke fastsatt et bestemt antall prøver for analyse, og antallet kan variere fra år til år avhengig av prioriteringer i prosjekter og tilsynsplaner og fordi det kan være tilfeldig om Mattilsynet prøvetar et økologisk eller et konvensjonelt produkt.
Mattilsynet har fått delegert tilsynsansvar etter deler av genteknologiloven fra Klima- og miljødepartementet, for import og omsetning av levende genmodifiserte organismer i næringsmidler, fiskefôr og innsatsvarer i landbruket (fôrvarer, såvarer, plantedeler med mer). Myndigheten gjelder genteknologiloven §§ 18-21 (rett til gransking, opplysningsplikt, pålegg om stans av virksomhet og plikt til å avverge og begrense skade) og § 24 (tvangsmulkt). Vi foretar dokumentkontroll og tar ut antatt formeringsdyktige (det vil si levende) mat-, fôr- og såvareprøver til analyse for innhold av ulovlig GMO.
Regelverket for genmodifiserte produkter både under matloven og genteknologiloven sier tydelig at slike produkter er forbudt uten særlig godkjenning.
Omsetning er forbudt når det er påvist ulovlig innblanding av genmodifisert materiale. Dette gjelder uavhengig av om det er virksomheten selv eller Mattilsynet som har påvist innblandingen. Det er derfor i utgangspunktet ikke behov for enkeltvedtak eller forskrifter om enkeltprodukter fra Mattilsynet.
Det er virksomheten sitt ansvar å følge regelverket, og selv sette i gang tiltak ved hendelser. Dette følger av matloven § 6. Ved uenighet om ansvar, tiltak eller frist for gjennomføring, kan Mattilsynet bruke forvaltningsvedtak for å påse at regelverket blir fulgt. Vi kan ta i bruk ulike forvaltningsmessige virkemidler, avhengig av alvorlighetsgraden av hendelsen for mat, fôr og miljø, samt om hendelsen er et enkelttilfelle eller en systematisk svikt.
Dersom det ikke påvises genmodifisert materiale i en prøve vi har analysert, men dokumentasjonen er mangelfull, vil vi ved første tilsyn normalt veilede om plikten til å ha internkontroll for å sikre at regelverket om genmodifisering i mat, fôr og såvarer overholdes. Vi følger opp gjentatte avvik på dokumentasjonen med pålegg om etablering eller utbedring av internkontrollrutinene. Dokumentasjon av utilstrekkelig kvalitet anses som brudd på internkontrollplikten og kan føre til pålegg om å bedre internkontrollrutinen for innkjøp av risikoprodukter.
Ved påviste spormengder (under 0,9 %) av EU-godkjent genmodifisert materiale og der virksomheten har tilstrekkelig dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at forurensningen er utilsiktet eller teknisk uunngåelig, vurderer vi at regelverket er overholdt. Der analyseresultatene er usikre, det vil si at funnet ikke kan kvantifiseres og praktisk kvantifiseringsgrense (pLOQ) er over 0,9 %, er vi helt avhengig av tilstrekkelig god dokumentasjon for å kunne avgjøre om varepartiet overholder regelverket.
Ved påvist overskridelse av spormengdegrensen inkludert måleusikkerhet, eller ved sannsynlig funn av genmodifisert materiale som ikke er godkjent i EU (det vil si med nulltoleranse), vil vi fatte vedtak om omsetningsforbud uavhengig av dokumentasjonen som legges fram. Mangelfull dokumentasjon og internkontroll vil i tillegg føre til veiledning om denne plikten, men ved gjentagelse av det samme avviket, gir vi pålegg om bedre internkontroll.
I tabellen nedenfor finner du eksempler på ulike typer mulig regelverksbrudd og hvordan vi følger opp slike forvaltningsmessig.
Type avvik | Oppfølging varepartier | Oppfølging internkontroll |
|---|---|---|
Påvist innhold av GMO ris ved grensekontroll av risprodukter fra Kina. Vurdering: Brudd på de særskilte beskyttelsesreglene for ris og risprodukter fra Kina, dvs. nulltoleranse ved import. | Avvisning av vareparti | Pålegg om bedre rutiner for import av produkter med risiko for GM |
Funn av produkt merket med innhold av genmodifiserte ingredienser eller fôrmidler. Vurdering: Produktet er ikke tillatt omsatt uten godkjenning. | Pålegg om å trekke tilbake produktet fra markedet | Pålegg om bedre rutiner for import av produkter med risiko for GM |
Dokumentasjon bekrefter at et produkt består av, inneholder er fremstilt på grunnlag av ikke-godkjent GMO. Vurdering: Produktet er ikke tillatt omsatt uten godkjenning. | Pålegg om å trekke tilbake produktet fra markedet | Pålegg om bedre rutiner for import av produkter med risiko for GM |
Analyse viser innhold av ikke EU-godkjent genmodifisert materiale. Vurdering: Ikke EU-godkjent GMO er ikke helse- og miljørisikovurdert av EFSA. Nulltoleranse. | Pålegg om å trekke tilbake produktet fra markedet. | Pålegg om bedre rutiner for import av produkter med risiko for GM |
Analyse viser innhold av EU-godkjent genmodifisert materiale over grenseverdi 0,9 % (inkl. måleusikkerhet på 50 %). Vurdering: Ikke helsefare, men ulovlig omsatt. | Pålegg om å trekke tilbake produktet fra markedet | Pålegg om bedre rutiner for import av produkter med risiko for GM |
Analyse viser EU-godkjent genmodifisert materiale under grenseverdi eller ikke verifiserbar mengde (< pLOQ). Vurdering: Dokumentkontroll avgjør om forurensningen er utilsiktet eller teknisk uunngåelig. | God dokumentasjon: Ingen merknad.
Mangelfull dokumentasjon: «Case by case» vurdering. Godkjenningskravet åpner i prinsippet for omsetningsforbud. | God dokumentasjon: Ingen merknad.
Mangelfull dokumentasjon: Pålegg om bedre rutiner for dokumentasjon.
|
Analyse viser GMO i antatt reproduksjonsdyktig produkt, f.eks. hel fersk papaya, tørkede soyabønner, mais, rå-ris/naturris, raps- eller linfrø til mat og fôr. Såvare av mais og raps. Vurdering: Brudd på matloven og genteknologiloven, potensiell miljørisiko særlig for raps såvare. | Pålegg om å trekke tilbake produktet fra markedet, tilbakekalling fra forbruker. Sanering av eventuelle plantefelt eller av gjødsel fra dyr som har spist foret. | Pålegg om bedre rutiner for import av produkter med risiko for GMO |
Analyse viser ingen påvisning av genmodifisert materiale i et risikoprodukt. Manglende eller mangelfull dokumentasjon når det gjelder GMO i kontrollert vareparti. Vurdering: Importør skal ha en effektiv internkontroll for å unngå import og omsetning av ulovlige genmodifiserte produkter. | Ingen merknad. | Førstegangskontroll: Skriftlig veiledning om internkontrollplikten Senere kontroller: pålegg om internkontroll
|