1. The page is not available in english
    English homepage

Krav om merking

Det er krav om merking av godkjente, genmodifiserte mat- og fôrvarer og planter, såvarer og annet planteformeringsmateriale.

Publisert

Godkjente næringsmidler

Godkjente næringsmidler som består av, inneholder eller er framstilt på grunnlag av levende genmodifiserte organismer (GMO), skal i varebetegnelsen eller i tilknytning til den aktuelle ingrediensen, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]».

Merkeplikten gjelder for ferdigpakkede næringsmidler, inkludert tilsetningsstoffer og aromastoffer, også der verken DNA eller protein fra genmodifiseringen kan påvises (som for eksempel ulike matoljer). Ikke-ferdigpakkede næringsmidler skal ledsages av informasjon om at de er genmodifiserte eller produsert fra en genmodifisert organisme (med navn). Se matinformasjonsforskriften § 4 første ledd.

Godkjente fôrmidler (fôrråvarer) og fôrtilsetningsstoffer

Godkjente fôrmidler (fôrråvarer) og fôrtilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er framstilt på grunnlag av levende genmodifiserte organismer (GMO), skal enten de omsettes alene eller inngår i en fôrblanding, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]».

Merkingen skal fremstå umiddelbart etter fôrmiddelets eller fôrtilsetningsstoffets spesifikke navn, og gjelder også der verken DNA eller protein fra genmodifiseringen kan påvises (for eksempel ulike typer oljer). Se forskrift om fôrvarer § 4b første ledd.

Godkjente GMO såvarer

Godkjente GMO såvarer skal merkes «Genmodifisert» i alle dokumenter og etiketter. Se forskrift om såvarer § 20.

Godkjente GMO planter og plantesorter

Godkjente GMO planter og plantesorter skal merkes «Genmodifisert». Det må videre fremgå av norsk offisiell sortsliste om sorten er genmodifisert. Se forskrift om plantehelse § 14 og plantesortforskriften § 4b.

I Norge er det ikke godkjent noen produkter av genmodifisert mat, landdyrfôr eller såvarer, og kun ett produkt til bruk i fiskefôr (Aquaterra rapsolje). Med unntak av rapsoljen, skal det derfor ikke forekomme produkter på markedet som er merket genmodifisert.  

Merkeregelverk i land utenfor EØS-området varierer, og flere land har ikke regelverk som krever merking av genmodifiserte produkter eller ingredienser. Du kan derfor ikke nødvendigvis vite om et importert produkt er genmodifisert ut fra merkingen. Her har importører et særlig ansvar for dokumentasjon på produktene.

Unntak fra merkekravene

Produkter fremstilt ved hjelp av GMO

Produkter fremstilt ved hjelp av GMO er unntatt fra merkekravet. Se matinformasjonsforskriften § 4 andre ledd nr. 2 og forskrift om fôrvarer § 4b andre ledd nr. 2. 

Produkter med visse typer sporforurensning av genmodifisert materiale

Produkter med visse typer sporforurensning av genmodifisert materiale er unntatt fra merkekravet. Dette gjelder kun ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale og når dette kan dokumenteres av virksomheten. Se matinformasjonsforskriften § 4 andre ledd nr. 1 og forskrift om fôrvarer § 4b andre ledd nr. 1.

Se også kapittel "Unntak fra godkjenningskravene".

Unntaket fra merkekravet om sporforurensninger skal forstås som at det kun gjelder for GMO godkjent i EU eller i Norge, da det er nært koblet opp mot tilsvarende unntak fra godkjenningskravet for sporforurensninger av EU-godkjente GMO.

EUs oppdaterte liste over godkjente GMO til bruk i mat og fôr, og hvilke som er i en godkjenningsprosess, finner du på Food and Feed Information Portal Database (europa.eu).

I motsetning til unntak fra godkjenningskravet for opptil 0,5 % genmodifisert materiale fra GMO som er i en godkjenningsprosess i EU eller i Norge, er det ingen tilsvarende terskelverdi for merkekravet. Det er videre heller ingen unntak fra merkekravet for sporforurensninger for genmodifiserte såvarer.

Terskelverdien for unntakene fra merkekravet for sporforurensninger av godkjent genmodifisert materiale, er formulert litt forskjellig i matinformasjonsforskriften og fôrforskriften. I matinformasjonsforskriften fremgår det at merkeplikten ikke gjelder for sporforurensning ‘under 0,9 %’, mens det i fôrforskriften fremgår at terskelverdien er satt til ‘opp til 0,9 %’. Mattilsynet praktiserer likevel en terskelverdi for mat og fôr som er lik når det gjelder unntak fra både godkjennings- og merkekrav og for både mat og fôr: Terskelverdiene gjelder opptil 0,9 %, når kravene for øvrig er oppfylt. I visse tilfeller kan det altså aksepteres en sporforurensning på 0,9 % uten nasjonal godkjenning og uten at produktet merkes.

Er det lov med negativ merking?

Siden det kun er godkjent ett genmodifisert fôrmiddel i Norge, skal det ikke finnes andre produkter på markedet som er merket ‘genmodifisert’. Av samme årsak skal det ikke være nødvendig å merke produkter med at de ikke inneholder genmodifisert materiale. Det er likevel ikke eksplisitt forbudt å merke produkter med enkelte formuleringer av typen "GMO-fri" eller lignende, mens andre påstander ikke vil godtas av Mattilsynet.

Mattilsynets fortolkning og praksis kan oppsummeres slik:

Merking av mat og fôr skal ikke være villedende, og du må være forsiktig med såkalt negativ påstandsmerking. En påstand som objektivt sett er sann, kan likevel i enkelte tilfeller eller sammenhenger fremstå som villedende. For eksempel vil appelsiner merket med at de ikke er genmodifiserte, ikke godtas av Mattilsynet. Dette er fordi ingen appelsiner på markedet er genmodifiserte.

Andre negative deklarasjonerm som for eksempel "100 % fri for GMO" på et produkt som inneholder soya, mais, eller raps, vil heller ikke godtas. I de fleste tilfeller vil det i praksis være umulig å dokumentere at produktet er 100 % fritt for spor av genmodifisert materiale gitt den globale situasjonen.

Siden det er terskelverdier for visse typer sporforurensninger, kan et produkt i visse tilfelle sies å være ikke-genmodifisert selv om det altså inneholder små forurensninger av genmodifisert materiale. Å merke produkter med slike sporforurensninger for eksempel "GMO-fri" eller "produsert uten bruk av genmodifisert fôr" eller lignende, blir da misvisende og kan oppfattes som villedende. 

Matmerking – Veiledning om god opplysningspraksis

Regelverk

Matinformasjonsforskriften, § 4

§ 4. Krav til matinformasjon om genmodifiserte næringsmidler som er ferdigpakket eller ikke ferdigpakket

Genmodifiserte næringsmidler, herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer, skal i varebetegnelsen eller i tilknytning til den aktuelle ingrediensen, merkes med enten «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert [navn på organismen]» når:
  1. 1.
    næringsmidlet består av eller inneholder genmodifiserte organismer eller
  2. 2.
    næringsmidlet er produsert fra, men ikke inneholder genmodifiserte organismer. Merkeplikten gjelder også for genmodifiserte næringsmidler, tilsetningsstoffer og aromastoffer hvor DNA og protein som stammer fra genmodifiseringen, ikke kan påvises.
Merkeplikten etter første ledd gjelder ikke:
  1. 1.
    ved utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av genmodifisert materiale i et produkt under 0,9 prosent eller
  2. 2.
    produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifiserte organismer, men hvor sluttproduktet ikke inneholder materiale fra det opprinnelige genmodifiserte materialet, herunder genmodifiserte tekniske hjelpestoffer og næringsmidler som er behandlet med genmodifiserte tekniske hjelpestoffer.
Genmodifiserte næringsmidler som ikke er ferdigpakket, skal ledsages av opplysninger som bestemt i første og annet ledd.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om förvarer, § 4b

Forskrift om fôrvarer (FOR-2002-11-07-1290)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om såvarer, § 20

§ 20. Særlig merking

Alle dokumenter og etiketter som følger såvarer av genmodifiserte sorter, skal være merket «Genmodifisert».
Såvarer som er godkjent etter § 15, 2. ledd skal være merket henholdsvis «Såkorn for eksport», «Jordbruksfrø for eksport» eller «Grønnsaksfrø for eksport».
Såvarer som omsettes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, skal ha særlig merking som oppfyller kravene i
  1. a.
    vedlegg B2, del 3 pkt. a (såkorn)
  2. b.
    vedlegg C2, del 4, pkt. a (jordbruksfrø)
  3. c.
    vedlegg D2, del 4, pkt. a (grønnsaksfrø).
Foredlermateriale som skal brukes til utsæd for avl av klasse prebasis, skal ha særlig merking som oppfyller kravene i
  1. a.
    vedlegg B2, del 3 pkt. b (såkorn)
  2. b.
    vedlegg C2, del 4, pkt. b (jordbruksfrø)
  3. c.
    vedlegg D2, del 4, pkt. b (grønnsaksfrø).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om plantehelse, § 14

§ 14. Krav til merking og dokumentasjon

Planter og formeringsmateriale skal ved omsetning være merket i henhold til kravene i vedlegg 8. Fram til siste omsetningsledd skal de opplysninger som er angitt på merkingen også framgå av salgsdokumentene eller følge disse.
Planter og formeringsmateriale av sorter som er framstilt ved hjelp av genmodifisering, skal være merket «Genmodifisert».
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Plantesortforskriften, § 4b

§ 4b. Godkjenning av økologiske plantesorter

En sort kan godkjennes som økologisk sort når følgende krav er oppfylt:
  1. a.
    den tilhører en art som er listet i vedlegget del A,
  2. b.
    den har fått godkjent nyhetsprøving,
  3. c.
    det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge og
  4. d.
    den er vurdert å være spesielt godt egnet for økologisk landbruk eller økologisk mat- eller fôrproduksjon.
Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer som angitt i § 4 andre ledd, men de kjennetegnene som står oppført i vedlegget del B, kan vurderes mindre strengt enn for konvensjonelle sorter når det gjelder krav til ensartethet. For disse kjennetegnene skal graden av ensartethet være tilsvarende som for sammenlignbare sorter allment kjent i EØS-området.
En økologisk sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente økologiske sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper, og egenskaper som er særlig fordelaktige i økologisk landbruk, mat- eller fôrproduksjon skal vektlegges.
Unntaket fra kravet om verdiprøving i § 4 femte ledd gjelder tilsvarende for økologiske plantesorter.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no