Omfanget av internkontrollen
Importører og første-mottakere har ansvar for å sikre at produkter de omsetter ikke inneholder ulovlig, genmodifisert materiale.
Virksomhetene må selv vurdere omfanget av egen internkontroll og hvilken dokumentasjon som trengs for å følge regelverket. Internkontrollen kan variere, og jo høyere risiko, jo mer omfattende bør internkontroll være.
Importører og første-mottakere av produkter fra EØS og utenfor
Virksomheter som innfører mat, fôr eller såvarer, må ha et internkontrollsystem for å sikre at produktene er trygge og følger norsk lov. Dere må ha nødvendige rutiner for å vurdere både leverandører og produkter før import, og for å hindre ulovlig import av GMO, særlig gjennom dokumentkontroll.
Den første mottakeren av varene skal føre register over de mottatte varepartiene og sjekke at de oppfyller alle relevante regler før de distribueres videre, inkludert at de ikke inneholder ulovlig genmodifisert materiale.
Produksjonsvirksomheter, detaljister og serveringssteder
Produksjonsbedrifter, butikker og serveringssteder som kjøper råvarer, ingredienser og tilsetningsstoffer fra norske leverandører eller mellomledd, har mindre risiko for å få genmodifiserte materialer i produktene. Dette skyldes at leverandørene har plikt til å følge norsk lov ved import. Dere bør likevel rutinemessig be om dokumentasjon på at risikoprodukter ikke inneholder genmodifisert materiale, for å få bekreftet at leverandøren har tilstrekkelig kontroll.
For produksjonsvirksomheter, detaljister og serveringssteder som importerer råvarer, ingredienser, tilsetningsstoffer eller produkter selv, gjelder veiledningen i kapittelet "Vurdering av GMO i råvarer og produkter ved import og handel".