Gjødselvarene skal overhalde grenseverdiane for tungmetall
Det er grenseverdiar for innhaldet av tungmetall i råvarer som skal brukast i gjødselvarer, og i dei ferdige gjødselvarene. Grenseverdiane skal sikre trygge produkt, og produsentane må ha rutinar som sikrar at det blir tatt prøver både av fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og av den ferdige gjødselvara.
Det hender at gjødselvarer basert på fiskeslam overstig grenseverdiane for tungmetall. Vi ser at særleg innhaldet av kadmium og sink i fiskeslammet kan vere høgt. Difor er det viktig at produsentar av gjødselvarer har rutinar for prøvetaking av tungmetall, både i fiskeslam som blir tatt inn til behandling, og i den ferdige gjødselvara. Dersom de ser at innhaldet av tungmetall er høgt, bør de gå gjennom kva som kan vere kjeldene, og vurdere om det er mogleg å få ned innhaldet i fiskeslammet. Det er ikkje lov å tynne ut eit slam med eit anna slam eller andre råvarer for å komme under grenseverdiane for tungmetall.
Grenseverdiar for tungmetall i ferdige gjødselvarer kan reknast ut på to ulike måtar. I mange tilfelle kan produsenten sjølv vurdere kva for eitt av dei to alternativa dei vil bruke. For det første alternativet blir tungmetallinnhaldet rekna i forhold til tørrstoffinnhaldet i produktet, og ut frå konsentrasjonen blir produktet plassert i ein tungmetallklasse. I det andre alternativet blir tungmetallinnhaldet rekna i forhold til fosforinnhaldet i produktet, og dette blir omtalt som fosforbaserte grenseverdiar. Alternativet med fosforbaserte grenseverdiar kan vere eit gunstig alternativ der fiskeslam blir brukt som råvare i biogassanlegg.
Les meir om grenseverdiar for tungmetall i gjødselvarer i kapittel 5 i rettleiaren Veileder til gjødselvareforskriften