Lokal bruk av ubehandla fiskeslam

Kapittel III. Produktkrav

§ 14. Generelt produktkrav

Det er forbudt å produsere, omsette eller importere gjødselvarer som ikke er i samsvar med kravene i dette kapitlet, med mindre annet følger av § 46 eller forskrift 6. mars 2024 nr. 538 om EU-gjødselvarer, jf. forordning (EU) 2019/1009.

Mattilsynet kan begrense eller forby produksjon, omsetning eller import av gjødselvarer som kan medføre skade på menneskers, dyrs eller planters helse eller på miljøet.

§ 15. Råvarer til bruk i gjødselvarer

Bare de råvarene som er angitt i vedlegg 1 kan brukes ved produksjon av gjødselvarer. Til produksjon av biokull og aske kan det bare brukes råvarer i gruppe 1 i vedlegg 1. Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til bruk av andre råvarer.

Tillatelse til bruk av andre råvarer enn de som følger av første ledd kan bare gis dersom råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen den skal brukes i, og ikke medfører fare for helse eller miljø. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom det foreligger nye opplysninger, endringer i kunnskapsgrunnlaget eller andre forhold som tilsier at vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.

Råvarene det gis tillatelse til etter andre ledd skal ikke forutsette bestemte bruksbetingelser for det ferdige produktet for at bruken skal vurderes som akseptabel for helse og miljø. Det skal heller ikke være nødvendig å sette mengdebegrensning på andelen av råvaren i det ferdige produkt for at bruken skal være akseptabel for helse og miljø.

Mattilsynet kan fastsette endringer i vedlegg 1.

§ 16. Søknader om tillatelse til bruk av råvarer

Søknader om tillatelse til bruk av råvarer skal leveres på den måten Mattilsynet bestemmer og skal minst inneholde følgende opplysninger:

1. a.

   opplysninger om søkeren med kontaktinformasjon
2. b.

   opplysninger om produsenten av råvaren
3. c.

   opplysninger om tiltenkt bruk av råvaren
4. d.

   dokumentasjon av råvarens nytteverdi og en risikovurdering av råvaren
5. e.

   relevante analyseresultater.

§ 17. Gjødselvaretilsetninger

Gjødselvaretilsetninger kan bare markedsføres til bruk i gjødselvarer eller brukes ved produksjon av gjødselvarer dersom det er gjort en risikovurdering. Gjødselvaretilsetningen skal ikke medføre en økt risiko av betydning for skade på helse og miljø. Den samlede konsentrasjonen av alle gjødselvaretilsetninger skal ikke overstige fem prosent av den totale vekten av råvarene.

Oljer, alkoholer eller lignende som brukes for å øke gassutbyttet ved biogassproduksjon regnes som råvarer og ikke gjødselvaretilsetninger.

Gjødselvaretilsetninger som omsettes som egne produkter er unntatt fra kravene i §§ 21 til 23.

§ 18. Hygiene

Gjødselvarer som kan medføre risiko for overføring av sykdommer til dyr eller mennesker eller for spredning av planteskadegjørere ved normal bruk eller mulig misbruk skal behandles med metoder som er validert etter kravene i § 19.

For animalske biprodukter gjelder kravene i denne paragrafen bare i de tilfeller kravene har som formål å forebygge spredning av planteskadegjørere.

Gjødselvarene skal oppfylle følgende krav:

1. a.

   det skal ikke være funn av Salmonella i prøve av 25 gram
2. b.

   umiddelbart etter hygienisering skal det være et lavere innhold av E. coli enn 1000 koloniformende enheter per gram våtvekt
3. c.

   det skal være mindre enn to spiredyktige frø eller andre plantedeler som kan gi opphav til nye planter per liter ferdig vare.

Husdyrgjødsel behandlet i et biogassanlegg som er unntatt fra kravene til hygieniseringsenhet etter animaliebiproduktforskriften, er omfattet av denne paragrafen bare dersom husdyrgjødselen har opphav fra hestearrangement med internasjonal deltagelse eller har opphav fra andre slakterier enn gårdsslakterier og små slakterianlegg som kun mottar dyr fra samme fylke.

§ 19. Validering av hygieniseringsmetoder

Valideringen av nye hygieniseringsmetoder skal:

1. a.

   gjennom vitenskapelig dokumentasjon under relevante forsøksbetingelser vise at faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet er redusert til et akseptabelt nivå
2. b.

   vise ved poding at innholdet av indikatororganisme Ascaris suum er redusert til null
3. c.

   vise ved poding at metoden gir minimum 99,9 prosent (5 log10) inaktivering av Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative)
4. d.

   vise at innholdet av E. coli er redusert til 1000 CFU per gram våtvekt for gjødselvarer der det er relevant
5. e.

   vise ved poding at antallet infektive cyster av potetcystenematode er redusert til null for gjødselvarer der dette er relevant
6. f.

   identifisere hvor i behandlingsprosessen hygieniseringen skjer
7. g.

   identifisere hvilke prosessparametere som er kritiske for hygieniseringen
8. h.

   bestemme kritiske grenser for aktuelle prosessparametere i hygieniserende behandlingstrinn.

I tilfeller hvor kravene i bokstav b, c, d og e ikke er relevante, kan det identifiseres andre egnende indikatororganismer. Hygieniseringsmetoden må redusere disse til et akseptabelt nivå.

§ 20. Stabilitet

Gjødselvarene skal være stabilisert slik at de ikke forårsaker miljøulemper eller luktulemper utover det som er allmenn forventning innenfor bruksområdet. Kompost og biorest skal være tilstrekkelig nedbrutt, slik at det ikke oppstår veksthemmende effekt ved bruk.

§ 21. Grenseverdier for tungmetall

Gjødselvarer skal klassifiseres i tungmetallklasser. Følgende grenseverdier gjelder for innhold i gjødselvarer i de ulike klassene og må ikke overskrides:

Tungmetallklasse Grenseverdi (mg / kg tørrstoff)
	0	I	II	III
Kadmium	0,4	0,8	2	5
Bly	40	60	80	160
Bly i dyrkingsmedier	40	52	52	52
Kvikksølv	0,2	0,6	3	5
Nikkel	20	30	50	80
Sink	150	400	800	1500
Kobber	50	150	650	1000
Krom	50	70	100	150

Første ledd gjelder tilsvarende for klassifisering av råvarene som inngår i produktene. Følgende krav gjelder for tungmetallinnholdet i råvarene:

1. a.

   Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I.
2. b.

   Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II.
3. c.

   Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.

Husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III kan likevel inngå i gjødselvarer i klasse I eller II.

Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsettes til bruk i private hager.

§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold

Grenseverdiene i tabellen nedenfor kan brukes som alternativ til grenseverdiene i § 21 for gjødselvarer som har et fosforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet. Grenseverdiene endres i tråd med nedtrapping av tillatt maksimal tilførselsmengde av fosfor, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forholdet mellom innhold av totalfosfor og tungmetallet i slike gjødselvarer regnes som milligram fosfor per kilo tørrstoff dividert på milligram tungmetall per kilo tørrstoff og skal ikke være lavere enn:

	2025–2028 3,1 kg P/da	2029–2032 3 kg P/da	2033– 2,7 kg P/da
Kadmium	7750	7500	6750
Bly	194	188	169
Kvikksølv	5167	5000	4500
Nikkel	310	300	270
Sink	19	19	17
Kobber	24	23	21
Krom	155	150	135

Tungmetallinnholdet i råvarene skal likevel ikke overskride grenseverdien for tungmetallklasse II angitt i § 21 første ledd med unntak av husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III.

Denne paragrafen gjelder ikke for gjødselvarer som inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel. For slike gjødselvarer gjelder § 21.

§ 23. Særlige grenseverdier for tungmetallinnholdet i anleggsjord og jord som råvare

Kravene i § 21 gjelder ikke for anleggsjord og jord som råvare i gjødselvare. Følgende grenseverdier må ikke overskrides for disse:

Tungmetall	Grenseverdi (mg/kg tørrstoff)
Kadmium	1
Bly	52
Kvikksølv	1
Nikkel	50
Sink	150
Kobber	100
Krom	70

Der jord inngår som en av flere råvarer i anleggsjord eller i andre gjødselvarer, gjelder grenseverdiene i første ledd også for jordkomponenten. Tungmetallinnholdet i andre råvarer i anleggsjord skal ikke overskride grenseverdiene for tungmetallklasse III angitt i § 21 første ledd.

§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer

Virksomhetene skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å

1. a.

   sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer
2. b.

   forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.

For kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom anses plikten i første ledd for å være oppfylt når gjødselvarene oppfyller de aktuelle kravene i §§ 21, 22 og 23. For råslam, aske og biokull anses plikten i første ledd i tillegg å være oppfylt for miljøgiftene det er gitt grenseverdier for i §§ 25, 26 og 27.

Det er ikke tillatt å fortynne de enkelte råvarene for at de skal komme ned på et akseptabelt nivå for innhold av uønskede stoffer. Blanding av ulike tungmetalklasser som beskrevet i §§ 21 til 23 er likevel tillatt.

For gjødselvarer med råvarer av marint opphav skal det analyseres for innhold av arsen.

§ 25. Særlige grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter i råslam

Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for råslam:

Organisk miljøgift	Grenseverdi (mg/kg tørrstoff)
Diethylheksylftalat (DEHP)	50
Summen av perfluor oktylsulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA).	0,04
Polyklorerte bifenyler (PCB7)	0,04

§ 26. Særlige tilleggskrav ved produksjon av aske

Aske skal produseres på en slik måte at temperaturen overstiger 450 °C i minst to sekunder. Det totale innholdet av organisk karbon skal være mindre enn seks prosent tørrstoff av materialet.

Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for aske:

Organisk miljøgift	Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16)	6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F)	20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff

§ 27. Særlige tilleggskrav ved produksjon av biokull

Biokull skal produseres under oksygenbegrensende forhold. Biokull må ha et molforhold mellom hydrogen og organisk karbon på mindre enn 0,7. Biokull av avløpsslam regnes fortsatt som avløpsslam.

Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for biokull:

Organisk miljøgift	Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16)	6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F)	20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff

§ 28. Urenheter

Den samlede mengden glass, metall og plast over to millimeter i den ferdige gjødselvaren skal være lavere enn fem gram per kilogram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2026 skal likevel mengden plast være lavere enn 2,5 gram per kilogram tørrstoff.

Virksomheter skal gjennomføre tiltak for å fjerne glass, metall og plast over to millimeter før behandling eller lagring.

§ 29. Næringsinnhold

Næringsinnholdet i gjødselvarene skal være tilpasset anbefalt bruksområde og bruksmengde.

I anleggsjord skal innholdet av lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 40 milligram per 100 gram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2028 skal likevel mengden lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 30 milligram per 100 gram tørrstoff.

I anleggsjord som inneholder avløpsslam skal innholdet av mineralsk nitrogen være lavere enn 20 milligram per 100 gram tørrstoff.

§ 30. Kvalitet

Produktene skal ha lagrings-, sprednings- og bruksegenskaper som gjør dem egnet til formålet de omsettes til og skal ha dokumenterbar virkning.

Andre gjødselvarer enn jorddekkingsmidler skal ikke ha spirehemmende eller annen veksthemmende effekt ved anbefalt bruk.

§ 51. Overgangsbestemmelser

1. a.

   Gjødselvarer og råvarer som er produsert før forskriftens ikrafttredelsesdato kan brukes i egen virksomhet og omsettes frem til lagrene er tomme.
2. b.

   Råvarer som har vært tillatt brukt ved produksjon av gjødselvarer etter forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 10, jf. vedlegg 4, eller i henhold til vedtak om dispensasjon etter § 31 i samme forskrift, kan brukes frem til en søknad om bruk av råvaren etter denne forskriften § 15 er ferdigbehandlet, men senest frem til 1. februar 2026.
3. c.

   Virksomheter som har registrert gjødselvarer i samsvar med forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 11, skal registrere opplysningene angitt i § 5 innen 1. mai 2025.
4. d.

   Virksomheter som før forskriftens ikrafttredelse har produsert gjødselvarer som ikke har vært omfattet av registreringsplikt etter forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 11, skal registrere opplysningene angitt i § 5 innen 1. mai 2025.
5. e.

   Hygieniseringsmetoder som har vært validert i samsvar med kravene i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. uten at det er tatt hensyn til plantehelserisiko, der dette er relevant, kan benyttes inntil 1. januar 2028.
6. f.

   § 18 tredje ledd bokstav c trer i kraft 1. februar 2026.
7. g.

   For husdyrgjødsel, der det foreligger tillatelse for bruk i annet fylke etter § 12 andre ledd i forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften). og for husdyrgjødsel fra hestearrangement med internasjonale deltagelse, trer kravene i denne forskriften først i kraft 1. februar 2027.
8. h.

   For fiskeslam fra ferskvannanlegg, der det per 1. oktober 2024 forelå dispensasjon fra hygieniseringskrav etter forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, trer kravene i § 18 først i kraft 1. januar 2026, forutsatt at fiskeslammet omsettes i tråd med vilkårene i dispensasjonen.
9. i.

   Grenseverdiene for råslam i § 24 gjelder fra 1. januar 2028.
10. j.

    Annen angivelse av tilgjengelig fosfor kan erstatte Olsen P-metoden frem til 1. januar 2026. Analysemetode skal oppgis i merkingen.
11. k.

    For husdyrgjødsel fra slakterier som per 1. oktober 2024 oppfylte kravene til spredning i § 12 i forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften) trer kravene i §§ 18 og 20 først i kraft 1. januar 2030 forutsatt at vilkårene i animaliebiproduktforskriften § 12 fortsatt oppfylles.