1. The page is not available in English
    English homepage

Bruk av plantevern­midler

Det er viktig at plantevernmidler brukes på riktig måte, slik at vi reduserer helse- og
miljørisikoen. All bruk av plantevernmidler skal skje i samsvar med etiketten.

Publisert

Etiketten er den viktigste kilden til informasjon om mulige helse- og miljøskader, bruksbetingelser og forsiktighetsregler. Dersom man følger etiketten, er det liten risiko for skader på helse og miljø.

For plantevernmidler som inneholder farlige stoffer lages det også sikkerhetsdatablader, som fås der du kjøper plantevernmiddelet. I tillegg er det viktig å huske på at du alltid skal vurdere om det er mulig å bruke alternative metoder (se mer under kapittel 7 «Integrert plantevern»), og at det i mange tilfeller ikke er lovlig å bruke plantevernmidler.

Regelverk
  1. Forskrift om plantevernmidler
  2. Forordning (EF) nr. 1107/2009, artikkel 55
  3. Direktiv 2009/128/EF, artikkel 11 og 12

Forskrift om plantevernmidler

§ 19. Bruk av plantevernmidler

Spredning av plantevernmidler skal ikke skje til ulempe for naboeiendommer.
Spredning av plantevernmidler i kantsoner i og rundt innmark og på åkerholmer er forbudt. Forbudet omfatter ikke direkte stubbebehandling. For annen spredning enn direkte stubbebehandling kan det gis tillatelse dersom det er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse til kommunen.
Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk skal ikke brukes i hobbyhager, på stueplanter o.l.

§ 20. Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning

Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter. Ved spredning av plantevernmidler fra luftfartøy skal overflatevann ikke oversprøytes direkte.
Det er forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag.
Enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er truffet.
Tiltak som skal vurderes iverksatt er
  1. a.
    prioritering av plantevernmidler som ikke er klassifisert som farlige for vannmiljø
  2. b.
    prioritering av de mest effektive spredningsteknikkene, slik som bruk av utstyr som gir mindre avdrift
  3. c.
    skadebegrensningstiltak som kan redusere risikoen for forurensing utenfor de sprøytede områdene som følge av avdrift, avrenning og drenering, slik som opprettelse av større buffersoner enn tre meter jf. første ledd, eksempelvis ved drikkevannsbrønn i bruk
  4. d.
    begrensning av bruk av plantevernmidler på og langs veier og jernbaner, på sterkt permeable arealer, ved annen infrastruktur i nærheten av vannforekomster og på harde overflater med stor risiko for avrenning til kloakksystem og overflatevann.

§ 21. Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel

Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder ikke utmark.
På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.

§ 22. Spredning av plantevernmidler på utmark

Enhver som anvender plantevernmidler på utmark plikter å sørge for følgende, med mindre annet er angitt på plantevernmidlets etikett
  1. a.
    ved bruk av traktormontert spredeutstyr skal det være minst 50 meter fra ytterkant av et sprededrag til bolig og fritidsbolig,
  2. b.
    spredning fra bakken skal utføres slik at noe av lauvvegetasjonen blir stående igjen,
  3. c.
    spredningen skal ikke komme i konflikt med vernede områder, og
  4. d.
    det skal ikke være beitedyr i området når spredningen foregår.
Den som skal spre plantevernmidler på sprøytefelt i utmark som er 15 dekar eller større, må sende søknad om tillatelse til kommunen på skjema fastsatt av Mattilsynet. Vedtak skal ivareta hensyn til både folkehelse, miljø og næringsaktør. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse til kommunen. Mattilsynet ved Hovedkontoret er klageinstans.
Den som sprer plantevernmidler med motorisert spredeutstyr på sprøytefelt i utmark som er mindre enn 15 dekar, har plikt til å sende melding om dette på skjema fastsatt av Mattilsynet. Meldingen skal sendes til vedkommende kommune innen 1. oktober samme år som spredningen er utført.
Søknads- og meldeplikten etter annet og tredje ledd gjelder ikke for sprøyting med motorisert håndholdt og ryggbåret spredeutstyr, og for spredning langs jernbanelinje.

§ 23. Kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler

Den som utfører spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, har plikt til å informere offentligheten om dette, og skal sørge for følgende
  1. a.
    areal som er behandlet med plantevernmidler skal merkes med plakater i samsvar med Mattilsynets mal. Det samme gjelder veier eller stier som fører inn i arealet. Plakatene skal stå i minimum syv dager, og fjernes senest tre uker etter avsluttet spredning, med mindre det angis en annen frist på etikett,
  2. b.
    de som har spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet, slik som birøktere, reineiere eller beiteberettigede, skal underrettes om spredningen god tid før sprøytingen utføres,
  3. c.
    ved spredning av plantevernmidler langs offentlig vei skal sprøytekjøretøyet merkes med «Sprøytearbeid pågår», og
  4. d.
    ved spredning av plantevernmidler på landbruksareal inkludert veksthus, skal arbeidstakere som bruker eller har tilgang til sprøytet areal informeres om håndteringsfrist (den tid det er påkrevd med bruk av verneutstyr for å gå inn på behandlet areal eller håndtere behandlede planter/plantedeler). For øvrig gjelder reglene i forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) kapittel 5 om skilting og merking.
Den som utfører spredning av gassingsprodukter med høy fareklassifisering, skal tre uker før bruk sende melding til Mattilsynet med en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet ved bekjempelsen, og senest tre uker etter bruk sende kopi av relevante journaler til Mattilsynet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) nr. 1107/2009, artikkel 55

Artikkel 55
Bruk av plantevernmidler
Plantevernmidler skal brukes korrekt.
Korrekt bruk omfatter anvendelse av prinsippene for god plantevernpraksis og overholdelse av vilkårene fastsatt i samsvar med artikkel 31 og angitt på emballasjen. Ved korrekt bruk skal også bestemmelsene i direktiv 2009/128/EF overholdes og særlig de allmenne prinsippene for integrert bekjempelse av skadegjørere som nevnt i artikkel 14 i og vedlegg III til nevnte direktiv, som får anvendelse senest 1. januar 2014.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Direktiv 2009/128/EF, artikkel 11 og 12

Artikkel 11
Særlige tiltak for å verne vannmiljøet og drikkevann

1. Medlemsstatene skal sikre at det vedtas egnede tiltak for å verne vannmiljøet og drikkevannsforsyninger mot virkningen av pesticider. Disse tiltakene skal støtte og være forenlige med relevante bestemmelser i direktiv 2000/60/EF og forordning (EF) nr. 1107/2009.

2. Tiltakene fastsatt i nr. 1 skal omfatte

  1. prioritering av pesticider som ikke er klassifisert som farlige for vannmiljøet i henhold til direktiv 1999/45/EF, og som ikke inneholder prioriterte farlige stoffer som fastsatt i artikkel 16 nr. 3 i direktiv 2000/60/EF,
  2. prioritering av de mest effektive spredningsmetodene, f.eks. bruken av utstyr for spredning av pesticider med lav avdrift, særlig for høye vekster som humle og vekster som finnes i frukthager og vingårder,
  3. bruk av tiltak som reduserer risikoen for forurensning utenfor området som følge av avdrift, avrenning og drenering til et minimum. Disse tiltakene skal omfatte opprettelse av buffersoner av egnet størrelse for vern av vannorganismer utenfor målgruppen og vernesoner for overflateog grunnvann som brukes til uttak av drikkevann, der pesticider ikke må brukes eller oppbevares,
  4. så langt det er mulig, å redusere eller unngå spredning på eller langs veier, jernbanelinjer, svært permeable overflater eller annen infrastruktur nær overflatevann eller grunnvann eller på ugjennomtrengelige overflater med stor risiko for avrenning til overflatevann eller kloakksystemer.
Artikkel 12
Redusert bruk av pesticider eller risikoreduksjon i bestemte områder

Medlemsstatene skal ta behørig hensyn til nødvendige krav til hygiene og folkehelse og det biologiske mangfoldet, eller til resultatene av relevante risikovurderinger, og sikre at bruken av pesticider reduseres mest mulig eller forbys i visse bestemte områder. Egnede risikohåndteringstiltak skal treffes, og bruken av plantevernmidler med lav risiko som definert i forordning (EF) nr. 1107/2009 og biologiske bekjempelsestiltak skal vurderes i første omgang. De berørte områdene er

  1. områder som brukes av offentligheten eller av sårbare grupper som definert i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1107/2009, som offentlige parker og hager, idretts- og fritidsanlegg, skolegårder og lekeplasser og i nærheten av helseinstitusjoner,
  2. beskyttede områder som definert i direktiv 2000/60/EF eller andre områder som er utpekt med tanke på å innføre nødvendige vernetiltak i samsvar med bestemmelsene i direktiv 79/409/EØF og 92/43/EØF, Nr. 35/1108 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.5.2019
  3. nylig behandlede områder som brukes av eller er tilgjengelige for landbruksarbeidere.

Les hele direktiv 2009/128/EF (lovdata.no)

Siden er en del av denne veiledningen: