Risiko for spredning av planteskadegjørere og floghavre i forbindelse med anleggsarbeid
Utbygging av veger og jernbanelinjer, etablering av bolig- og industriområder og annen anleggsvirksomhet innebærer en risiko for å spre planteskadegjørere og ugras som måtte befinne seg i jorda.
Smitte kan spres både med jordmasser som flyttes og med maskiner med jord, frø og andre planterester.
Potetcystenematoder (PCN), potetkreft og lys ringråte på potet er eksempler på planteskadegjørere som kan spres med jord. Frø av floghavre og rotbiter av parkslirekne, som er en invaderende planteart, er tilsvarende eksempler på ugras. Spesielt PCN overlever mange år i jorda, og mange ugras er vanskelige å bli kvitt.
Ansvar for ikke å spre planteskadegjørere
Matloven stiller krav om at enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere.
Det er viktig at kommuner og entreprenører som skal planlegge og/eller utføre anleggsarbeid, er seg sitt ansvar bevisst.
Faren for spredning er størst fra dyrka mark. I sjeldnere tilfeller kan det forekomme alvorlige planteskadegjørere og ugras på gjengrodde arealer, i skog og i private hager. Potetcystenematoder er funnet i private hager i noen kommuner.
Kontakt Mattilsynet
Før igangsetting av anleggsarbeid bør Mattilsynet kontaktes for å få informasjon om status for ulike skadegjørere, inkl. floghavre, hvilke vilkår som gjelder og hvilke tiltak som må iverksettes.
Planteskadegjørere og ugras som er underlagt offentlig tilsyn
Planteskadegjørere og ugras som har vesentlige samfunnsøkonomiske konsekvenser, er regulert i lov og forskrift. Dermed er de underlagt offentlig tilsyn. Ifølge § 4 i forskrift om plantehelse er det forbudt å spre skadegjørere som er listet i forskriftens vedlegg 1 og 2.
Ved påvisning av regulerte planteskadegjørere vil Mattilsynet gi omfattende vedtak, for eksempel destruksjon av planter, forbud mot dyrking av enkelte kulturer eller forbud mot å føre bort jord.
Å spre smitte kan derfor medføre alvorlige konsekvenser for andre.
PCN (også kalt potetål) er små, jordboende nematoder som lever som parasitter på planterøtter av potet og andre planter i samme familie (tomat, paprika, med flere). PCN gir betydelig avlingstap og har stor evne til å overleve i jorda i lang tid.
Påvisning av PCN fører blant annet til forbud mot å føre bort jord fra eiendommen. Skadegjøreren er påvist på mange eiendommer i Norge, men i varierende grad i ulike deler av landet.
Kontakt Mattilsynet for å få oppdatert informasjon om status for PCN på berørt eiendom. I noen områder av landet finnes PCN også i privathager.
I noen situasjoner kan det være nødvendig å ta ut prøver. Dette vil avhenge av om smittestatus er ukjent og hva jorda skal brukes til. Det er grunneier eller utbygger som har ansvar for å ta ut prøver og dekke analysekostnader.
Dersom potetcystenematoder (PCN) eller floghavre tidligere er funnet på eiendommen eller blir funnet ved analyse av prøver, må virksomheten lage plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres uten å spre smitte.
Regelverk
Matloven
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.
Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt.
Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging av fare, varsling, og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Endres ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
§ 18. Plantehelse
Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere.
Planter skal ikke omsettes eller flyttes når det er grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe planteskadegjørere, herunder om
a.
klassifisering og gruppering av planteskadegjørere,
b.
oppretting av soner,
c.
krav til planter, gjenstander, produkter og organismer som kan medføre risiko for spredning av planteskadegjørere, og
d.
plikt til å informere om restriksjoner pga. planteskadegjørere, herunder plikt til å tinglyse restriksjoner på eiendommen.
Lys ringråte på potet er en alvorlig planteskadegjører som først og fremst spres ved bruk av infiserte settepoteter.
Bakterien som forårsaker sykdommen kan overleve i planterester og knoller som blir liggende i jorda, men uten slike planterester kan den ikke overleve lenge i jorda.
På eiendom med påvist smitte av lys ringråte er det restriksjoner knyttet til bl.a. maskinsamarbeid med andre og til omsetning av jord. Kontakt Mattilsynet for å få informasjon om status for denne skadegjøreren og for eventuelt å vurdere behov for prøvetaking ved anleggsarbeid på arealer hvor det har vært dyrket potet i løpet av de siste tre årene.
Regelverk
Matloven
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.
Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt.
Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging av fare, varsling, og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.
Endres ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
§ 18. Plantehelse
Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere.
Planter skal ikke omsettes eller flyttes når det er grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe planteskadegjørere, herunder om
a.
klassifisering og gruppering av planteskadegjørere,
b.
oppretting av soner,
c.
krav til planter, gjenstander, produkter og organismer som kan medføre risiko for spredning av planteskadegjørere, og
d.
plikt til å informere om restriksjoner pga. planteskadegjørere, herunder plikt til å tinglyse restriksjoner på eiendommen.
Floghavre er et problematisk ugras, særlig ved korndyrking. Floghavre har stor spredningsevne og er vanskelig å bli kvitt når det først har etablert seg, bl.a. fordi frø kan ligge mange år i jorda uten å spire.
Eiere og driftsansvarlige av eiendommer med floghavre er pålagt å bekjempe ugraset aktivt, og det er bl.a. forbud mot å omsette (inkludert avhende, jf. matlovens definisjon av omsetning i § 4) jord fra eiendommen. Det stilles krav til at anleggsmaskiner som er brukt på områder med mulig floghavre, skal reingjøres etter bruk. Kontakt Mattilsynet for å få oversikt over status for floghavre på berørt eiendom.
Regelverk
Forskrift om floghavre
§ 8. Forbud mot og vilkår for import og omsetning
Det er forbudt å importere floghavre og produkter som inneholder floghavre, med unntak av import av korn, oljefrø og erter til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette floghavre, og avlinger og produkter som inneholder floghavre, med unntak av omsetning til en virksomhet som i sin videre behandling ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette lo, julenek, halm, frøhalm, korn- og frøavrens, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord fra eiendom hvor det er floghavre, med unntak av produkter som er behandlet slik at spireevnen til eventuell floghavre er ødelagt, eller til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
§ 9. Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje
Landbruksmaskiner og annet utstyr som har vært brukt på arealer med mulig forekomst av floghavre eller til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres grundig før de flyttes til annen landbrukseiendom eller omsettes.
Lagerrom eller tørker som har vært brukt til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres før behandling av ny vare.
Transportmidler som har vært brukt til transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres etter bruk.
All emballasje som har vært brukt til produkter som kan inneholde floghavre eller avfall fra disse produktene, skal rengjøres slik at mulig floghavre fjernes før den tas i bruk på nytt.
Anleggsmaskiner som har vært brukt på områder med mulig forekomst av floghavre, skal rengjøres etter bruk.
Invaderende planter er plantearter som ikke er naturlig hjemmehørende i et område og som har egenskaper som gjør at de kan fortrenge stedegne planter og ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet.
Lupin, parkslirekne, kjempespringfrø og tromsøpalme er eksempler på invaderende planter som også kan spres ved hjelp av jordmasser som inneholder frø eller spiredyktige rot- og stengelbiter.
Naturmangfoldloven § 6 pålegger alle en aktsomhetsplikt for å unngå skade på naturmangfoldet, for eksempel å ikke bidra til spredning av fremmede arter. Loven er fastsatt av Klima- og miljødepartementet, og henvendelser om invaderende planter må rettes til Miljødirektoratet.