Fôrressurser med få regelverksbarrierer

Publisert

26.01.2026

Selv om regelverket kan være en barriere for enkelte ressurser, finnes det også mange andre faktorer som kan hindre deres fulle utnyttelse. Dette kan blant annet være økonomiske og teknologiske utfordringer, politiske, økologiske og etiske problemstillinger, manglende forbrukeraksept eller produktutvikling, samt konkurranse fra andre markeder (for eksempel kjæledyrfôr).

Animalske biprodukter (ABP)

Regelverket for animalske biprodukter er omfattende og strengt fordi regelverkets hovedmål er å hindre spredning av smitte mellom dyr og fra dyr til mennesker (zoonoser). Noen deler av regelverket mener vi burde oppdateres, og du kan lese mer om arbeidet vårt på dette feltet på Lettelser i forbudet mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr ("fôringsforbudet"). Samtidig finnes det flere typer animalske biprodukter som faktisk er tillatt brukt under dagens regelverk, men som likevel i liten grad utnyttes. Disse beskrives nærmere her.

Animalske biprodukter fra landbruk til laksefôr

Siden 2013 har det vært tillatt å bruke PAP (bearbeidet animalsk protein) fra svin og fjørfe i fôr til fisk. Likevel har slike råvarer de siste årene ikke vært tatt i bruk i Norge, i motsetning til i amerikanske lakseproduserende land som Canada og Chile.

En viktig årsak til dette er bekymringer knyttet til forbrukeraksept, spesielt ved livsstilsbaserte eller religiøst begrunnede kostholdsformer. For eksempel bekrefter Mattilsynet i eksportsertifikatene til arabiske land at det ikke benyttes svineprotein i laksefôr (Eksport av fisk og sjømat til De Forente Arabiske Emirater).

Holdningene ser imidlertid ut til å være i endring. Stadig flere legger nå større vekt på matens miljøpåvirkning og sirkulære løsninger i matsystemene. I 2025 kunngjorde for eksempel Lerøy Seafood Group at de, i samarbeid med fôrleverandøren Cargill/EWOS, vil begynne å tilsette biprodukter fra kylling i fiskefôret. Det er forventet at flere aktører vil følge etter.

I tillegg til forbrukeraksept blir tilgjengeligheten og bruken av PAP begrenset av sterk priskonkurranse fra markedet for kjæledyrfôr, hvor de samme animalske biproduktene ofte oppnår høyere betalingsvilje enn i akvakulturnæringen.

Animalske biprodukter fra havbruk

Biprodukter fra lakseslakterier kan også oppsirkuleres i fôr til laks, så lenge de benyttes som fiskeolje eller hydrolysert protein. Det er forbudt å bruke PAP fra samme art (dette kalles "kannibalismeforbud"), men unntaket for hydrolysert protein gjør at restråstoffet kan brukes.

Også her finnes det utfordringer knyttet til forbrukeraksept og priskonkurranse fra andre markeder. En annen viktig barriere for oppskalering er den generelle tilgangen på råstoffet. På grunn av høye EU-tollsatser på bearbeidet sjømat eksporteres mesteparten av norskprodusert laks ubearbeidet og foredles i utlandet – særlig i Polen, Danmark, Nederland og Spania. Dermed mister Norge store mengder restråstoff som ellers kunne vært brukt som fôrressurs i norsk havbruk og landbruk. Dette er en handelspolitisk problemstilling, snarere enn et spørsmål om mattrygghetsregelverket.

Animalske biprodukter fra fiskeri

Den mindre kystflåten utnytter allerede en betydelig andel av tilgjengelige biprodukter når det gjelder restråstoff fra fiskeri. Den havgående flåten kaster derimot fortsatt store mengder restråstoff over bord. Dette skyldes blant annet manglende kapasitet for håndtering av restråstoff om bord i den eksisterende fiskeflåten.

I dette tilfellet hindrer ikke matregelverket utnyttelsen, men det er manglende bevissthet om hvilket verdi- og ressurstap dette utkastet er. I tillegg mangler det økonomiske insentiver til ombygging og forbedret råstoffhåndtering. Dette handler også om manglende regulering, for eksempel i form av krav om ilandføring, som også ble foreslått av styringsgruppen for samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr i deres første årsrapport som ett av nitten tiltak (Tiltak 10). Se rapporten for en nærmere gjennomgang: På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep for 2026 (forskningsradet.no). Reguleringer av denne typen er Fiskeridirektoratets ansvarsområde.

Lavtrofiske marine arter

Lavtrofiske marine arter kjennetegnes av høy reproduksjonsevne og en plassering lavt i næringskjeden. De lever hovedsakelig av planteplankton eller andre små organismer og har en effektiv energiutnyttelse sammenlignet med arter høyere opp i næringsnettet. Dermed kan store mengder biomasse produseres med relativt lav økologisk belastning, selv om dette vil avhenge av flere faktorer og må etterprøves i hvert enkelt tilfelle.

Disse artene kan enten høstes fra villbestand eller produseres gjennom oppdrett. I begge tilfeller fremstår de som lovende og mer bærekraftige alternativer til tradisjonelle fôrråvarer. Samtidig er kunnskapen om økosystemeffektene av storskala fiske på villbestander fortsatt begrenset, noe som er en sentral forutsetning for å kunne vurdere bærekraften i slikt fiske.

Oppdrettede arter

De tre viktigste lavtrofiske marine oppdrettsartene til bruk i fôr er blåskjell, tunikater og makroalger. Både blåskjell og tunikater lever av å filtrere sjøvann for plankton og er såkalte filterspisere. Derfor har de noen likhetstrekk og omtales sammen her.

Produksjon av blåskjell og tunikater

Produksjon av blåskjell til fôr skiller seg fra produksjon av matblåskjell. Matblåskjell må dyrkes i to år for å oppnå markedsklar størrelse, mens fôrblåskjell kan være mindre og produseres på bare ett år.

Tunikater er unike dyr, fordi de produserer cellulose i tunikaen/kappen sin. Cellulose finnes ellers bare i planter. Cellulose er ufordøyelig for de fleste husdyr, unntatt drøvtyggere, og må derfor skilles fra innmaten før bruk i fôr.

De største utfordringene for begge arter er knyttet til automatisering av dyrking, høsting og prosessering, samt tilgang på egnet dyrkingsareal.

Prosessering av blåskjell og tunikater

Både blåskjell og tunikater har kort holdbarhet etter høsting. Derfor må de behandles raskt for å unngå bederving. Siden begge artene regnes som dyr, er det viktig å være oppmerksom på at krav til varmebehandling fra animaliebiproduktregelverket (ABP) også gjelder for dem, og at ensilering alene ikke er tilstrekkelig.

Kjøttet i blåskjell må skilles fra skallet og kan så brukes som proteinkilde i fôr, mens skallet kan brukes som kalsiumkilde, for eksempel i kyllingfôr.

I tunikater må cellulosen i tunikaen skilles ut før videre prosessering til et protein- og fettsyrerikt mel.

Regelverk for blåskjell og tunikater

Matblåskjell reguleres av næringsmiddelregelverket, som stiller krav til innhold av toksiner, tungmetaller, miljøgifter og dokumentasjon: Kommersiell høsting og omsetning av skjell. Fôrblåskjell reguleres i stedet av fôrregelverket, som i hovedsak fastsetter grenseverdier for uønskede stoffer i fôrvarer.

En utfordring er at fôrregelverket ikke har spesifikke grenseverdier for algetoksiner i fôrblåskjell. Likevel gjelder det overordnede kravet om at fôr skal være trygt og ikke ha negativ effekt på dyrevelferd. Dette understreker behovet for mer kunnskap om toksiner, hvordan de kan unngås, og hvordan de påvirker ulike dyrearter.[/summaryDetails]

Makroalger

Makroalger er en annen viktig lavtrofisk ressurs som kan dyrkes og brukes i fôr. De er spesielt interessante for bruk i fôr til landdyr, ettersom forsøk har vist gunstige effekter på kjøttkvalitet og redusert metanutslipp hos drøvtyggere.

Makroalger er mindre egnet til fisk på grunn av lavt innhold av protein og fettsyrer. De kan derfor bare brukes indirekte, enten gjennom mellomorganismer som insekter eller gjennom bioraffinering. Raffinering bidrar også til å redusere innholdet av jod og tungmetaller, som for eksempel arsen eller kadmium, som ellers kan være problematisk.

Regelverket for makroalger er begrenset. I matregelverket finnes lite spesifikk regulering, men for bruk i fôr gjelder grenseverdier for uønskede stoffer.

Produksjon av makroalger skjer i dag i liten skala. Hovedutfordringene for økt produksjon er mangel på tilgang til dyrkingsareal, begrenset etterspørsel og lite produktutvikling.

Høstede arter

De tre høstbare ressursene som omtales mest – krill, raudåte og mesopelagisk fisk – møter i dag ingen nevneverdige barrierer i matregelverket. Utfordringene for videre utvikling er først og fremst knyttet til teknologiutvikling og fiskeriforvaltning. Dette gjelder spesielt

1. manglende kunnskap om økosystemeffekter
2. behovet for mer effektiv fangstteknologi
3. tilgang på grønne energiløsninger

Det drives et etablert fiske etter krill i Sørishavet, blant annet med norske fartøy. Dette fisket er regulert gjennom en årlig kvote for hele Sørishavet som de siste årene har ligget på 620 000 tonn (per 2026) og forvaltes av CCAMLR – Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources. Kvoten setter en ramme for ressursens omfang og potensial, men krillfisket gir også verdifull erfaring og teknologiutvikling. Denne kunnskapen kan muligens overføres til fangst av annen type dyreplankton (som raudåte) og mesopelagisk fisk.

Det er åpnet for et større kommersielt fiske etter raudåte, en art av hoppekreps, men kvotene er i hovedsak lagt til havområder dypere enn 1000 meter. Med dagens teknologi er dette den største utfordringen for å kunne utnytte raudåte i betydelige mengder. Styringsgruppen for samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr har derfor viet et eget tiltak (Tiltak 12) til denne problematikken i rapporten På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep for 2026 (forskningsradet.no).

Prøvefiske etter mesopelagisk fisk har gitt svært varierende resultater. Det finnes heller ingen forvaltningsplaner eller kvoter for denne typen fiske, noe som må løses før et kommersielt fiskeri kan etableres.

Mer informasjon, veiviser og barrierestudier

Du finner mer informasjon om hvordan vi jobber med faktiske regelverksbarrierer på Mattilsynets arbeid med sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr.

Du kan også bruke vår digitale veiviser for å undersøke hvilke materialer som er tillatt brukt i fôr til ulike dyreslag:

Sjekk hvilke materialer du kan bruke til fôr og gjødsel

For mer informasjon og utfyllende barrierestudier for nye fôrråvarer, særlig med vekt på laksefôr, anbefales også disse rapportene:

• Råvareløftet (network.bellona.org) (Bellona)
• Future ingredients for Norwegian salmon feed (seafoodinnovation.no) (NCE Seafood Innovation)