Tilsetningsstoffer i fôrvarer
Endring i bruk og sammensetning av fôrmidler kan endre behovet for tilsetning av tilsetningsstoffer. Mattilsynet arbeider for å tidlig identifisere problemstillinger knyttet til behov for endret bruk av tilsetningsstoffer.
Alle tilsetningsstoffer som brukes i fôr, må godkjennes. De skal være trygge og de skal ha dokumentert effekt – enten på selve fôret eller på dyret som fôres. Mikromineraler og vitaminer er eksempler på fôrtilsetningsstoffer. Disse tilsettes fôr for å dekke dyrenes ernæringsbehov når næringsinnholdet i fôrmidlene alene ikke er tilstrekkelig.
Sammensetningen av fôret endres over tid, og dette påvirker behovet for tilsetningsstoffer. Nye fôrmidler kan inneholde andre nivåer av mikronæringsstoffer enn tradisjonelle ingredienser, noe som kan gjøre det nødvendig å justere tillatt tilsetningsmengde. Et eksempel på dette er hvordan økt bruk av planteproteiner og redusert bruk av fiskemel i fiskefôr førte til et høyere behov for tilsetning av vitamin D. I dette tilfellet dekket ikke lenger den største tillatte mengden fiskens ernæringsbehov, og største tillatte innholdet av tilsatt mengde vitamin D i laksefôr ble oppjustert i 2019.
Største tillatte tilsatte mengde
Godkjenningen for flere tilsetningsstoffer angir en største mengde for hvor mye som kan tilsettes i fôret. Denne største mengden gjelder kun dersom stoffet faktisk tilsettes som et tilsetningsstoff. Det betyr at hvis et stoff, for eksempel vitamin D, ikke tilsettes som tilsetningsstoff, kan fôret i teorien inneholde høyere nivåer av vitamin D enn det som er tillatt å tilsette. Dette skylles det naturlige innholdet i fôrmidlene. Regelverket er laget for å regulere bevisst tilførsel av konsentrerte stoffer, der risikoen for overdosering er størst. Naturlig forekommende innhold i fôrmidler er derimot mer variabelt og vanskeligere å regulere på samme måte, og omfattes derfor ikke av spesifikke maksimumsgrenser. Ansvaret for at fôret samlet sett er trygt og ernæringsmessig forsvarlig, ligger hos fôrprodusenten.
Biotilgjengelighet
Biotilgjengelighet er et annet aspekt som kan påvirke hvordan dyr utnytter et tilsetningsstoff, og dermed mengden som bør tilsettes i fôret. Fôrtilsetningsstoffer med høyere biotilgjengelighet for målarten bidrar til bedre opptak og redusert utslipp til miljøet. Ved bruk av kobber og sink bør du for eksempel benytte produkter med høy biotilgjengelighet og kun i mengder som dekker dyrets faktiske behov. Uhensiktsmessig bruk av slike mineraler kan føre til utvikling av bakteriell resistens, både mot sink og kobber. Studier har også vist at dette kan bidra til utvikling av antibiotikaresistens. Dette gjelder både for landdyr og fisk.
Tekniske tilsetningsstoffer
Nye fôrmidler kan også påvirke tekniske utfordringer i produksjonen av fullfôr. Dette kan kreve bruk av andre teknologiske tilsetningsstoffer enn de som er godkjent i dag. Det kan også hende at eksisterende tilsetningsstoffer må brukes på en ny måte. Endringer i fôrsammensettingen kan ha konsekvenser for framtidig bruk av tilsetningsstoffer, og det er derfor en viktig oppgave å følge utviklingen på dette området.
Du finner generell informasjon om største tillatte innhold av tilsetningsstoffer i fôrvarer på Fakta om tilsetningsstoffer i fôr.
Avveining mellom ulike hensyn
Det er flere ulike hensyn som vurderes når et tilsetningsstoff godkjennes. Tilsetningsstoffet skal ha den ønskede funksjonen eller egenskapen i enten dyret som fôres, eller i selve fôret. I tillegg skal tilsetningsstoffet ikke skade helsen til dyr og mennesker, eller miljøet.
Det kan være utfordrende å sikre at et tilsetningsstoff er trygt for både mennesker, dyr og miljø, ettersom de ulike hensynene tidvis kan komme i konflikt med hverandre. Slike utfordringer kan oppstå både hos EFSA, som har ansvar for risikovurdering av tilsetningsstoffene, og hos EU Kommisjonen og medlemsstatene, som har ansvar for risikohåndteringen.
Et eksempel på dette er tilsetning av sporstoffer som selen, jod og sink for å dekke dyrenes ernæringsbehov og ivareta god dyrevelferd. I slike tilfeller må dyrenes behov for sporstoffer balanseres mot sporstoffenes miljøpåvirkning. Dette kan skje gjennom spredning via slam og gjødsel, samt økt forbrukereksponering ved at animalske produkter kan få høyere innhold av sporstoffer.
I andre tilfeller kan bruken av tilsetningsstoffer i fôr også ha positive bieffekter. Et eksempel på dette er bruk av enzymet fytase som fordøyelsesforbedrende middel for å øke utnyttelsen av fosfor. I tillegg til at dyret lettere får oppfylt sitt behov for fosfor, bidrar dette til redusert fosforutskillelse i gjødsel og kan dermed motvirke overgjødsling (eutrofiering).
Det stilles strenge krav til bruken av tilsetningsstoffer for å sikre dyrehelse, folkehelse og at miljø ivaretas på en trygg måte.
Du finner mer informasjon om tilsetningsstoffer i fôr på Fakta om tilsetningsstoffer i fôr.
Forskning på fôrtilsetningsstoffer
Godkjenning av tilsetningsstoffer krever god vitenskapelig dokumentasjon på trygghet for dyr, mennesker og miljø. Det er en rekke krav til hvilke studier som må gjennomføres og hvordan de må gjennomføres for at de skal kunne inngå i vurderingen av en søknad. Når det forskes på nye tilsetningsstoffer eller ny bruk av eksisterende tilsetningsstoffer er det viktig å være klar over hvilken dokumentasjon som kreves for å få tilsetningsstoffet godkjent allerede før forskningen og utviklingen starter. Hvis forskningen viser seg å kunne bli et nytt tilsetningsstoff, er det uheldig å måtte gjøre studier på nytt fordi de for eksempel ikke varte lenge nok i forhold til kravene. Hvis du unngår dette, vil det spares tid, ressurser og forsøksdyr.
Mattilsynet godkjenner bruk av tilsetningsstoffer i forskning når tilsetningsstoffet ikke er godkjent, eller når det ikke er godkjent til den bruken eller det dyret det skal forskes på.
Pågående prosesser
I det siste har det vært økt fokus på tilsetningsstoffenes påvirkning på miljøet, særlig mikromineralers påvirkning på det marine miljøet. EFSA har i flere av sine vurderinger av sporstoffer ikke kunnet konkludere om bruk i det marine miljøet på grunn av for lite data. Det pågår et arbeid med å samle inn data om bakgrunnskonsentrasjonen av mikromineraler på land og i vann forskjellige steder i Europa. Disse dataene vil EFSA bruke til å gjøre en generell risikovurdering av miljøpåvirkning av tilsetninger av sporstoffer, inkludert i det marine miljøet.
Mattilsynets bidrag
Vi vil
- ha god dialog med næring og forskning for å kunne identifisere problemstillinger knyttet til behov for endret bruk av tilsetningsstoffer på et tidlig stadium
- jobbe for å ivareta norske interesser i diskusjoner om endringer i bruksvilkår for tilsetningsstoffer