Regelverket for håndtering av animalske biprodukter
Regelverket knyttet til håndtering av animalske biprodukter er harmonisert innen EØS-området. Dette betyr at håndteringen av slike produkter skal være lik i alle landene innen området.
EU oppnår et enhetlig regelverk ved å lage såkalte forordninger, regler som gjelder direkte i de enkelte EU-landene slik de er skrevet. Ettersom Norge ikke er medlem av EU må reglene gjennomføres i norsk rett før de blir gjeldende i Norge, og dette gjøres som oftest ved at forordningene gjøres til forskrifter.
Reguleringen av området er gjort i forordning (EU) 1069/2009 (hovedforordningen) og forordning (EU) 142/2011 (gjennomføringsforordningen). Den sistnevnte inneholder en mer detaljert redegjørelse for de reglene som fremkommer i forordning (EF) 1069/2009 og på den måten operasjonaliserer den hovedforordningen. De to forordningene er gjort gjeldende i Norge ved at de er gjort til forskrifter gjennom animaliebiproduktforskriftens § 2.
Animaliebiproduktforskriften inneholder den norske reguleringen av området. Når en leser forskriftens bestemmelser er det likevel viktig at en tar høyde for at hovedreglene fremkommer av forordning (EU) 1069/2009 og forordning (EU) 142/2011. Innholdet i forskriften for øvrig er i all hovedsak utfyllende nasjonale bestemmelser hvor EUs forordninger har overlatt til det enkelte EØS-land selv å bestemme om en vil benytte seg av f. eks en unntaksbestemmelse.
For å få en oversikt over reguleringen kan det være nyttig å starte med forordning (EU) 1069/2009 som inneholder hovedreglene, og denne veiledningen vil primært redegjøre for de kravene som fremkommer der.