Spørsmål og svar om fugleinfluensa

Folkehelseinstituttet vurderer smitterisiko til mennesker som lav (fhi.no).

Jeg pleiet en syk fugl eller tok på en død fugl uten å bruke hansker, kan jeg være smittet?

Hvis du får influensalignende symptomer eller øyekatarr i løpet av to ukers tid etter kontakt en syk fuglen, bør du kontakte lege. Opplys da om at du har pleiet en syk fugl eller tatt på en død fugl.

Varsle oss her dersom den døde fuglen er av følgende type:

• andefugler (snl.no)
• havsuler (snl.no) 
• måkefugler (snl.no)
• vadefugler (snl.no) 
• rovfugler (for eksempel ørn, hauk, falk og ugle),(snl.no)
• åtseletere, kråkefugler (snl.no)
• småfugl (kun ved mange døde fugler på et lite område)

Jeg har funnet en syk fugl, hva gjør jeg?

La syke fugler være i fred. Det er flott at folk ønsker å hjelpe syke fugler, men det kreves kompetanse om både avliving og smittevern for å håndtere og avlive fugler som virker syke av fugleinfluensa. Vi anbefaler at privatpersoner ikke gjør dette.

Ikke prøv å fange syke fugler. Det stresser fuglene og kan bidra til å spre smitte. Noen fugler kan også overleve sykdommen om de får ro.

Symptomer på fugleinfluensa hos villfugl vil variere utfra art, stadiet i sykdomsforløpet og virusvariant. De mest vanlige symptomene er nedsatt skyhet, balanseproblemer, unormal vridning av hodet og vanskeligheter med å fly. En fugl kan være smittet med fugleinfluensa selv om den ikke viser alle symptomene samtidig.

På Veterinærinstituttets nettsider (vetinst.no) kan du se videoer av fugleinfluensa hos havørn, ærfugl og måkefugl. 

Slik gjør du hvis du skal fjerne fuglen

Bruk engangshansker og munnbind, og vask hendene grundig med såpe og vann etterpå. Utstyr og poser som har vært i kontakt med fuglen, skal kastes i restavfallet. 

I områder med kjent eller mistenkt fugleinfluensasmitte:

• Døde fugler kan ikke kastes i restavfallet.
• Kontakt kommunen du bor i for å høre om de har en innsamlingsordning eller egne regler for håndtering av døde fugler.
• Hvis kommunen ikke har en innsamlingsordning, kan fuglen graves ned. Du må ta disse forholdsreglene:
  • Nedgravingen må ikke føre til forurensning eller andre skader.
  • Fuglene må graves så dypt at de ikke kan graves opp igjen av andre dyr.
  • Unngå nedgraving i myrområder eller nær bekker og vannkilder.
  • Vi anbefaler ikke å grave ned døde fugler på området til barnehager, skoler, lekeplasser eller andre uteareal der barn leker.

Se kart over hvor det er påvist smitte: Fugleinfluensa hos villfugl (vetinst.no)

I områder uten kjent fugleinfluensasmitte:

• Døde fugler kan legges i en dobbel avfallspose og kastes i restavfallet. Døde fulger skal  aldri kastes i matavfallet.

De døde fuglene kan være smittefarlige for andre fugler og åtseletere, og på den måten spre smitten videre. Oppsamling og sikker sluttbehandling av døde viltlevende dyr kan derfor bidra til å redusere spredning av sykdommen.

Kontakt kommunen din for å høre om de har en innsamlingsordning. Mattilsynet gir kommunene råd og veiledning om smittevern og oppsamling, lagring, frakt og destruksjon av døde fugler.

Personer som skal samle inn flere døde fugler, må ha tilstrekkelig smittebeskyttelse i form av bekledning, åndredrettsvern og hansker. Fuglene må lagres på en sikker måte frem til henting og destruksjon på forbrenningsanlegg eller anlegg som er godkjent for behandling av høyrisikoavfall.

Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker (fhi.no)

Husk å bruke hansker og vask hendene godt etterpå. Slike fugler behøver du ikke å melde om til Mattilsynet.

Dersom det i et område allerede er testet mange fugler av en bestemt art, er det ikke alltid nødvendig med flere prøver av samme art fra det området på en stund.

Smitte til katt er lite sannsynlig, men smitteforsøk viser at katt kan bli smittet og syke av enkelte varianter av fugleinfluensaviruset. Sommeren 2023 ble noen katter syke av fugleinfluensa i Polen, smittekilden er så langt ikke kjent. Det er foreløpig ikke påvist fugleinfluensasmitte på katt i Norge. 

Bør jeg holde katt og hund unna døde og syke fugler?

Fugleinfluensa utgjør først og fremst en risiko for fugler. Hunde- og katteiere bør likevel forsøke å holde dyrene sine unna døde og tydelig syke fugler. Dette vil også beskytte mot andre smittsomme sykdommer, som for eksempel salmonella. 

I områder hvor det er mange fugler som dør av fugleinfluensa, bør man vurdere å holde katter innendørs og holde hunder i bånd når de er utendørs, slik at kjæledyrene unngår kontakt med syke og døde fugler. 

Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte til mennesker som svært lav. Generelt er det en god rutine å unngå at dyr slikker deg i ansiktet, og vaske hendene etter kontakt med dyr.

Er det noen symptomer man skal være obs på, i tilfelle en katt skulle bli smittet og syk?

Fugleinfluensasmitte hos katt er lite dokumentert, og symptomer vil kunne variere.

Aktuelle symptomer på katt som er smittet av fugleinfluensa inkluderer feber, sløvhet, øyekatarr, pustevansker, nevrologiske symptomer (kramper og liknende) og død. Disse symptomene ses også ved andre luftveislidelser hos katter, slik at det er nødvendig med laboratorietester for å bekrefte eller avkrefte om kattens tilstand er forårsaket av fugleinfluensasmitte.

Ta kontakt med veterinæren din dersom du mistenker at katten din har fugleinfluensa. Veterinær vil i samråd med Mattilsynet og Veterinærinstituttet vurdere om prøvetaking er aktuelt. 

Prøvetaking vil først og fremst være aktuelt av katter som viser symptomer som er forenlige med fugleinfluensa, og der katten kan ha vært i kontakt med ville fugler eller andre dyr med påvist fugleinfluensa.

Dette er et generelt hygieneråd, og er ikke knyttet spesielt til fugleinfluensa.

Vi ber imidlertid om at du ikke starter å mate ville fugler i parker og ved innsjøer. Dette fører til at fuglene samles på små områder og lettere sprer smitte seg imellom. Unntaket er ved faste steder der fuglene er vant til at mating foregår, der kan man fortsatt mate fugler da de allikevel samles slike steder.

Flere kommuner har begrenset mating av fugler siden brødrester og annen fuglemat også vil tiltrekke seg rotter og mus. Mattilsynet oppfordrer alle til å respektere eventuelle informasjonsskilt som er satt opp for å begrense slik aktivitet.

I områder med påvist smitte på villfugl der Mattilsynet vurderer at det er fare for smittespredning til kommersielle fjørfehold, kan det innføres portforbud for alt hold av fjørfe og andre fugler i fangenskap for å hindre spredning av fugleinfluensa.

Hvis det innføres, vil det gjelde utvalgte områder.

Se informasjon om jakt og fugleinfluensa (miljødirektoratet.no)

Mattilsynets generelle råd er derfor å iverksette tiltak for å hindre at kadavre av dyr blir tatt av slåmaskinen.

Mennesker blir veldig sjelden smittet av fugleinfluensa, og den vanligste smitteveien er ved direkte og tett kontakt med fugler.

Kan jeg fortsette å spise egg kjøpt i butikken?

Ja, du kan fortsette å spise egg fra butikken som før. Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise egg fra butikk, selv om de spises rå.

Vurdering og råd om konsum av egg fra fjørfe under utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i Norge høsten 2021 (fhi.no)

Kan jeg fortsette å spise kylling kjøpt i butikken?

Ja, du kan fortsatt spise kylling. Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise kylling kjøpt i butikk.

Det er en generell anbefaling at alt fuglekjøtt gjennomstekes eller gjennomkokes før det spises. Dette anbefales for å hindre sykdom til mennesker forårsaket av ulike bakterier. Denne varmebehandlingen vil også "drepe"/inaktivere eventuelle fugleinfluensavirus.

Er det trygt å spise egg fra høner i hagen?

Ja, det er trygt å spise mat som er kokt / oppvarmet til minst 70 grader. Dette anbefales for å hindre sykdom til mennesker forårsaket av ulike bakterier. Denne varmebehandlingen vil også «drepe»/inaktivere eventuelle fugleinfluensavirus.

Er det trygt å drikke vann i områder hvor det er fugleinfluensautbrudd?

Mennesker blir veldig sjelden smittet av fugleinfluensa, og den vanligste smitteveien er ved direkte og tett kontakt med fugler. Smitte via mat eller drikkevann er ikke vanlige smittemåter for fugleinfluensa.

Vann fra vannverk behandles for ulike mikroorganismer og anses trygt i Norge. Behandlingsmetoder som UV-behandling er effektive mot fugleinfluensavirus.

FHIs råd for drikking av vann i naturen gjelder også i områder med fugleinfluensa blant villfugler. Det tryggeste er å unngå å drikke vann fra naturen fordi det er flere smittsomme sykdommer som kan overføres på denne måten.

Hvis du allikevel velger å gjøre det, anbefaler vi å følge FHIs råd.

Før du drikker vann rett fra naturen (fhi.no)

Fugleinfluensavirus inaktiveres hvis det utsettes for varme på over 70 grader i minst 2 minutter.

Er det trygt å spise selvplukkede bær i områder med fugleinfluensa?

Smitte via mat er en lite dokumentert smittevei hos mennesker, og konsum av mat betraktes ikke som en viktig smittekilde for fugleinfluensa hos mennesker.

Vanlige hygieneråd for behandling av mat vil uansett kunne være med å forebygge smitte.

Vask frukt, bær og grønnsaker godt. Kokte bær og grønnsaker er tryggere enn rå.

Er det trygt å spise kjøtt og drikke melk fra storfe?

Fugleinfluensa er ikke påvist hos storfe i Norge. Fugleinfluensa er påvist hos storfe i flere stater i USA.

Folkehelsemyndighetene i USA vurderer likevel risikoen for smitte til mennesker som lav og at konsum av pasteuriserte melkeprodukter og gjennomstekt kjøtt er trygt. Det er også trygt å innta stekt storfekjøtt, samt pasteurisert melk og melkeprodukter i Norge. Det er svært sjeldent at mennesker smittes med fugleinfluensa, og det er ikke påvist smitte til mennesker i Norge.

FHI fraråder generelt ikke bading i områder med fugler på grunn av fugleinfluensa. Det kan likevel være lurt å se an lokale forhold ved bading for å unngå smittsomme sykdommer som er vanlig hos vannfugl. Døde fugler kan også føre til generell forurensning av badevannet.

Badevann og risiko for smittsom sykdom (fhi.no)

Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Nesten alle fugler som får viruset, dør.

Hvordan smittes fugler av fugleinfluensa?

Fugleinfluensa smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte fra øvre luftveier som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn. Fugleinfluensaviruset er påvist hos ville fugler i de fleste fylker i Norge.

Fugler som oppholder seg utendørs, er derfor mest utsatt for smitte fra ville fugler. Hvis du holder høner eller andre fugler i fangenskap er det viktig at fôr og vann beskyttes mot ville fugler.

Fugler som holdes innendørs kan smittes ved at viruset passivt følger med mennesker, fôr og utstyr inn i dyreholdet. Skadedyr kan også ta med seg smitte inn i dyreholdet. 

Hvordan påvises fugleinfluensa?

Ved mistanke om fugleinfluensa tar Mattilsynet prøver med bomullspinner som kalles svabre. Det tas to svaberprøver fra hver fugl – én fra svelget ved inngangen til luftrøret og én fra endetarmsåpningen, som hos fugl kalles kloakk.

Prøvene sendes til Veterinærinstituttet for analyse ved deres laboratorier. Analysene blir gjort ved hjelp av metoder som kalles PCR (polymerasekjedereaksjon) og sekvensering. Metodene gir svar på om det er fugleinfluensavirus i prøvene, og hva slags utgave av viruset som er til stede. 

Hva er det som gjør at fuglene dør av viruset?

Høypatogent fugleinfluensavirus har evnen til å angripe fuglens indre organer, noe som i kombinasjon med en kraftig immunreaksjon, fører til organsvikt. Hjernen kan også angripes, og gjør at fuglene mister sin orienteringsevne og får problemer med å fly og ta til seg næring. Dødelighetsraten blant fugler som smittes antas å være høy, men noen individer overlever infeksjonen.