Fugleinfluensa
Regler og veiledning som gjelder både for deg som driver med fjørfe og deg som har høner i hagen eller hobbyfjørfehold.
Abonner på nyhetsbrev
Smittestatus
Fugleinfluensa er påvist hos ville fugler flere steder i Norge. Alle som har fjørfe og fugler i fangenskap må ta utgangspunkt i at ville fugler kan ta med seg fugleinfluensasmitte. Nå er smittevern ekstra viktig.
Meld fra om smittsom dyresykdom
Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke om, eller påvisning av, alvorlig smittsom dyresykdom.
Hvis du har kontaktet praktiserende veterinær, vil veterinæren melde fra til Mattilsynet. I så fall trenger du ikke kontakte oss selv.
Om sykdommen
Fugleinfluensa (aviær influensa) forårsakes av influensavirus A.
Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. Det er vanlig å gruppere sykdommen i en alvorlig form (høypatogen fugleinfluensa, HPAI) og en mindre alvorlig form (lavpatogen fugleinfluensa, LPAI). Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Hos fjørfe kan den alvorlige formen føre til en dødelighet nær 100 prosent.
Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) er en sykdom på nasjonal liste 1. Hvis du har mistanke om sykdommen på dyr, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.
Symptomer
Hos fjørfe gir HPAI oftest rask dødelighet i fjørfeflokken uten forutgående symptomer. I andre tilfeller ses luftveissymptomer eller sentralnervøse symptomer (bevegelsesforstyrrelser, lammelser).
Ved infeksjoner med LPAI hos fjørfe observeres det ofte ingen symptomer, eller milde luftveissymptomer. Enkelte virus av typen LPAI kan mutere og bli HPAI-virus. Les mer hos Veterinærinstituttet (vetinst.no).
Hvordan smitter sykdommen?
De siste årene har det vært omfattende utbrudd av fugleinfluensa blant fugler over hele verden. Utbruddene har vært blant både villfugl og fjørfe. Det har også vært økende smitte til flere pattedyr og pattedyrarter i Sør- og Nord-Amerika og i Europa.
Fugleinfluensa smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte fra øvre luftveier som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn. Fjørfe som går ute er mest utsatt for smitte fra villfugl. Fjørfe som holdes inne kan smittes ved at viruset passivt følger med mennesker, fôr eller utstyr eller aktivt ved for eksempel skadedyr som slipper inn.
I mars 2024 ble det for første gang oppdaget smitte med fugleinfluensavirus blant melkekyr, i USA. Viruset smitter jurene og sprer seg mellom kyr via kontaminert melkingsutstyr og til nye gårder ved transport av kyr. Melkekyrne har også smittet katter, fjørfe og mennesker på de samme gårdene.
Kan sykdommen smitte til mennesker?
Fugleinfluensa smitter svært sjelden fra dyr til mennesker, kun ved svært nær kontakt med syke eller døde dyr. Sykdommen smitter ikke til mennesker via mat eller drikkevann.
Det har aldri vært påvist smitte av fugleinfluensa hos mennesker i Norge. Mennesker som smittes kan få alvorlig sykdom. Les mer hos Folkehelseinstituttet (fhi.no).