Til hovedinnhold
Gå til forsiden

Fugleinfluensa

 

Det er påvist fugleinfluensa hos rødrev (30.07.22)

Portforbud for fjørfe i 17 kommuner i Rogaland

På villfugl er det hittil i 2022 funnet mange positive prøver av høypatogen fugleinfluensa. For å hindre videre spredning av smitte til fjørfe og andre fugler i fangenskap, innfører Mattilsynet portforbud og andre tiltak i 17 kommuner i Rogaland. Se oversikt over hvilke kommuner som er i infisert sone.

For deg som har færre enn 50 høns gjelder ett viktig unntak.

OBS: Alle som driver med høner/andre fugler skal registrere seg. Dette kravet gjelder nå hele tiden, uavhengig av fugleinfluensa.

Oppdatert

Døde eller syke fugler og andre dyr

Har du oppdaget døde eller syke fugler og andre dyr, og mistenker fugleinfluensa?

Meld fra ved å sende e-post til postmottak@mattilsynet.no om disse artene:

  • andefugler (ender, gjess og svaner)
  • havsuler
  • måkefugler
  • vadere
  • rovfugler (spesielt ørn og musvåk)
  • åtseletere (kråkefugler)
  • småfugl (kun ved mange døde fugler på et lite område)
  • rovdyr ønsker primært melding om observasjon av syke eksemplarer av rødrev, fjellrev arter i mårdyrfamilien, gaupe, se symptomer under)
  • sjøpattedyr (ønsker primært melding om observasjon av syke eksemplarer av steinkobbe og havert, se symptomer under)

Det er viktig at du oppgir hvor dyrene er funnet så nøyaktig som mulig og hvor de kan hentes når du melder ifra til Mattilsynet. Oppgi kommune, adresse og helst også kartreferanse som du kan finne i kartfunksjonen på mobiltelefonen din.

Mattilsynet vil vurdere om dyrene skal undersøkes for smitte, men det er uansett viktig at du varsler oss. Dersom du ikke hører noe fra Mattilsynet innen få dager etter at du har meldt ifra om dødt dyr, kan du anta at de ikke skal tas prøve av.  Dersom det er behov for å fjerne døde fugler, for eksempel fra egen eiendom, bør dette gjøres av en voksen person. Bruk hansker når du plukker opp fuglen, legg den i en plastpose og kast den i restavfallet. Eventuelt kan du plukke opp fuglen med hånden inne i en plastpose som så vrenges om fuglen. Vask hendene godt etterpå med såpe og vann.

De hyppigst rapporterte kliniske symptomer på syke rovdyr av nevnte arter er sirkelgange, skjev hodestilling og dårlig balanse.

Om sykdommen

Fugleinfluensa (aviær influensa) forårsakes av influensavirus A og er en smittsom virussykdom hos fugler som også kan smitte til andre dyrearter.

Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. Det er vanlig å gruppere sykdommen i en alvorlig form (høypatogen fugleinfluensa, HPAI) og en mindre alvorlig form (lavpatogen fugleinfluensa, LPAI). Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Hos fjørfe kan den alvorlige formen føre til en dødelighet nær 100 prosent.

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) er en A-sykdom, og du må umiddelbart melde fra til Mattilsynet dersom du mistenker smitte.

Symptomer

Hos fjørfe gir HPAI oftest rask dødelighet i fjørfeflokken uten forutgående symptomer. I andre tilfeller ses luftveissymptomer eller sentralnervøse symptomer (bevegelsesforstyrrelser, lammelser).

Ved infeksjoner med LPAI hos fjørfe observeres det ofte ingen symptomer, eller milde luftveissymptomer. Enkelte virus av typen LPAI kan mutere og bli HPAI-virus. Les mer hos Veterinærinstituttet.

Hvordan smitter sykdommen?

Fugleinfluensa smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte fra øvre luftveier som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn.

Fjørfe som går ute er mest utsatt for smitte fra villfugl. Fjørfe som holdes inne kan smittes ved at viruset passivt følger med mennesker, fôr eller utstyr eller aktivt ved for eksempel skadedyr som slipper inn.

Kan sykdommen smitte til mennesker?

Fugleinfluensa smitter svært sjelden fra fugl til mennesker, kun ved svært nær kontakt med syke eller døde fugler. Sykdommen smitter ikke til mennesker via mat eller drikkevann. Mennesker som smittes kan få alvorlig sykdom. Les mer hos Folkehelseinstituttet.