Dyrevelferd og dyrevelferdsloven
Dyrevelferd er regulert i dyrevelferdsloven og i forskrifter som er fastsatt med hjemmel i dyrevelferdsloven. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Dyrevelferd handler om hvordan det enkelte dyret selv opplever å ha det. Begrepet har mye til felles med ordet trivsel. Det er balansen mellom positive og negative følelser og opplevelser som bestemmer hvor god eller dårlig dyrevelferden er. Viktige forutsetninger for god dyrevelferd er at dyret har god fysisk funksjon, opplever minst mulig frykt og smerte og kan utfolde seg slik det naturlig har behov for.
I regelverket står det hvor god velferd dyr som minimum skal ha, og hva du må gjøre for å oppnå god nok dyrevelferd. Når minstekravene er oppfylt, er dyrevelferden akseptabel, men den er ikke optimal. Vi anbefaler generelt at du gjør mer for dyrevelferden enn det som strengt tatt er påbudt.
Hvert dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien mennesker har av dyret. Egenverdien innebærer at du skal behandle hvert dyr med omsorg og respekt, og som et individ, uansett hvilken status og rolle dyret har overfor deg. Ved valg av løsninger skal du legge stor vekt på dyrets eget beste.
Dyret skal behandles godt. Du skal sørge for at dyret får dekket sine naturlige behov, og at dyret får utøve atferd som er naturlig for det, slik at det trives.
Dyret skal også beskyttes mot fare for unødig smerte, stress, frykt og andre belastninger. Du må alltid vurdere risikoen for belastning og hva som kan og må gjøres for å unngå eller redusere belastningene.