Eier du eller har du ansvar for storfe? Da har du plikt til å stelle dem godt og gi dem et godt levemiljø. Her får du veiledning om reglene som gjelder for dette, og hvordan du kan etterleve dem.
Veilederen er Mattilsynets tolkning av regelverkets bestemmelser om hold av storfe. Hensikten med veilederen er å gjøre det lettere for deg som holder storfe, å følge bestemmelsene. Du finner bestemmelsene slik de er fastsatt i lov og forskrift, under hvert tema.
Veilederen inneholder også anbefalinger om hvordan du kan gi dyra bedre forhold enn minimumskravene.
Dyrevelferd er regulert i dyrevelferdsloven og i forskrifter som er fastsatt med hjemmel i dyrevelferdsloven. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Dyrevelferd handler om hvordan det enkelte dyret selv opplever å ha det. Begrepet har mye til felles med ordet trivsel. Det er balansen mellom positive og negative følelser og opplevelser som bestemmer hvor god eller dårlig dyrevelferden er. Viktige forutsetninger for god dyrevelferd er at dyret har god fysisk funksjon, opplever minst mulig frykt og smerte og kan utfolde seg slik det naturlig har behov for.
I regelverket står det hvor god velferd dyr som minimum skal ha, og hva du må gjøre for å oppnå god nok dyrevelferd. Når minstekravene er oppfylt, er dyrevelferden akseptabel, men den er ikke optimal. Vi anbefaler generelt at du gjør mer for dyrevelferden enn det som strengt tatt er påbudt.
Hvert dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien mennesker har av dyret. Egenverdien innebærer at du skal behandle hvert dyr med omsorg og respekt, og som et individ, uansett hvilken status og rolle dyret har overfor deg. Ved valg av løsninger skal du legge stor vekt på dyrets eget beste.
Dyret skal behandles godt. Du skal sørge for at dyret får dekket sine naturlige behov, og at dyret får utøve atferd som er naturlig for det, slik at det trives.
Dyret skal også beskyttes mot fare for unødig smerte, stress, frykt og andre belastninger. Du må alltid vurdere risikoen for belastning og hva som kan og må gjøres for å unngå eller redusere belastningene.
1.2 Dyreholdere og hold av dyr
Personer og virksomheter som eier eller har ansvar for dyr, kalles dyreholdere.
De har ifølge dyrevelferdsloven et særlig ansvar for at dyra har god nok velferd. Å ha dyr i fangenskap kalles å holde dyr eller hold av dyr. Dyra og levemiljøet deres der de holdes, kalles et dyrehold.
Du som er dyreholder, skal sørge for at dyra dine holdes i samsvar med regelverket om dyrevelferd. Vær særlig oppmerksom på påbudene i dyrevelferdsloven om et godt levemiljø og godt tilsyn og stell.
1.3 Ta hensyn til storfeenes behov
Du som holder storfe, må ta hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov. Noen slike behov hos storfe er å leve i en stabil flokk, bruke mye tid på å spise fiberrikt grovfôr og å ligge bekvemt for å tygge drøv i lange perioder daglig.
2. Ha kompetanse til å ta vare på storfeene
2.1 Kompetanse og personell
Alle som har med dyr å gjøre, skal ha den kompetansen som er nødvendig for å gi dyra god velferd. Med kompetanse menes evnen og viljen din til å ta godt vare på dyra.
For å være en kompetent dyreholder må du ha
reell kunnskap om dyra dine, dyrevelferd og regelverket
ferdigheter og personlige egenskaper til å klare det praktiske dyrevelferdsarbeidet
tid og penger til å gi dyra det de trenger
gode holdninger og respekt for dyr
evne til å oppfatte og forstå hvordan dyra har det (empati)
Du skal sørge for at dyra dine blir ivaretatt av tilstrekkelig mange personer. Hvis du ikke kan gjøre alt selv, må du få hjelp. Du har ansvar for at de som hjelper deg, er faglig kompetente. Dette ansvaret kan for eksempel dreie seg om
å ha ansatt kompetent personell
å overlate dyr til dyrepassere eller avløsere når du er fraværende
å overlate til veterinærer å undersøke og behandle syke eller skadde dyr
2.2 Delta i dyrevelferdsprogram
Vi anbefaler alle som holder storfe, å være med i dyrevelferdsprogrammet for storfe. Næringen krever at alle som søker om produksjonstilskudd, deltar i dyrevelferdsprogrammet.
3.1 Før godt tilsyn med dyra, slik at du kan gi dem godt stell
Dyra dine skal ha godt stell. For å kunne stelle dyra godt må du ha godt tilsyn med dem og vurdere hvordan de har det, og hva de har behov for.
Du må føre tilsyn med både dyra og levemiljøet deres. Tilsynet skal være så hyppig og grundig at du kan stelle dyra godt nok. Det skal også sørge for at du raskt oppdager forhold i levemiljøet som du må eller bør rette opp.
3.2 Se til storfeene minst to ganger i døgnet
Du skal føre tilsyn så ofte at du kan oppdage problemer før dyra blir unødig belastet. Storfe som står innendørs, skal ha tilsyn minst to ganger daglig.
Hvert tilsyn skal omfatte alle dyra og levemiljøet i hele dyreholdet. Gå runden og vurder hvert dyr. Tilsynet skal være så grundig og tett på dyra at du kan oppdage individer som viser tegn på problemer. Du skal også kunne vurdere om dyra får nok drikkevann og fôr, om dyra og dyrerommet er rene nok, og om liggeplassene er bekvemme.
Gi storfe i sårbare tilstander hyppigere og grundigere tilsyn
Storfe i sårbare tilstander skal ha tilsyn flere ganger i døgnet. Dette gjelder dyr som er høydrektige, nyfødte, syke, skadde, eller som opptrer unormalt. Jo mer akutt og risikofylt tilstanden er, desto oftere og grundigere må du se til dyret.
Når det er nødvendig, skal du skjerme dyr i sårbare tilstander fra andre dyr, for eksempel i en kalvingsbinge eller sykebinge.
3.3 Hold storfeene tamme
Du må sørge for at storfeene blir og holder seg tamme. Du skal venne dyra til mennesker fra tidlig alder. Ta deg tid til positiv kontakt med kalvene, slik at de ikke er redde for folk.
Når du skal gjennomføre veterinærbehandling, klauvstell, ta ut prøver, flytte dyr, transportere dem eller avlive dem, må du kunne håndtere dyra uten at de opplever vesentlig frykt, stress, smerte eller annen belastning. For å få til dette må du sørge for at dyra er tamme nok til å la seg håndtere rolig og trygt.
4. Gi storfeene nok og rent vann å drikke
4.1 Gi dyra kontinuerlig tilgang på vann
Du skal sikre at dyra får nok vann, og at vannet er rent og av god kvalitet. Vannet skal dekke dyrets behov for væske og fremme god helse og velferd.
Alle dyr har behov for å drikke når de er tørste, og de har behov for drikke seg utørste når de drikker. Dyra skal derfor som hovedregel alltid ha lett tilgang til vann. De skal ha så mye vann tilgjengelig at hvert enkelt dyr kan drikke seg utørst.
For lite vann påfører dyra tørst, dehydrering, stress, økt sykdomsrisiko og kan i verste fall føre til død. Mangel på vann kan også bidra til at de ikke får i seg nok næring fra fôret.
Å drikke er naturlig atferd for dyra og noe de skal ha mulighet til å utøve fritt i levemiljøet. At dyra kan oppsøke en vannkilde og drikke seg utørste når de vil, er nødvendig for at de skal trives. Uten en slik mulighet er ikke levemiljøet godt nok. Hvis du holder dyr sammen, kan de ha behov for å drikke samtidig.
4.2 Ha et system som sikrer alle dyra tilgang til nok vann
Drikkevannet til storfe skal være av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. For å kunne sikre hvert av dyra nok vann av en slik kvalitet bør du bruke et automatisk vannsystem med drikkekar. Vannsystemet må ha kapasitet som dekker dyras behov etter alder og tilstand. Manuell vanning anbefales ikke ved hold av flere enn noen få storfe.
Du må tilpasse antall drikkepunkter til hvor mange dyr du har, og forholdene i fjøset ditt. Drikkepunktene skal plasseres slik at alle dyra lett kommer til og får drikke i fred. Unngå å plassere punktene i hjørner. Høyden på drikkekarene må passe dyras størrelse.
Storfe skal kunne drikke seg utørste raskt, så vanntrykket må være høyt nok. For lavt trykk gjør at noen gir opp før de har drukket nok, mens andre kan bruke lang tid og hindre andre i å drikke.
Temperaturen i fjøset, hvilke fôrtyper dyra får, dyras alder, helsetilstand og produksjonsstadium er noe av det du må ta hensyn til når du skal dekke dyras behov for vann.
Ha gode rutiner for å kontrollere at dyra får nok vann
Kontroller drikkepunktene daglig – sjekk at vannet renner, og at trykket er riktig. Hold punktene rene slik at vannet forblir hygienisk.
For lite vann gir dehydrering, stress, økt sykdomsrisiko og kan i verste fall føre til død. Følg med på tegn til vannmangel hos dyra, som gjentatte drikkeforsøk, fortrengning fra drikkepunkter, redusert appetitt, innsunkne øyne eller dårlig hudelastisitet. Lakterende kyr som får for lite vann, produserer mindre melk.
Pass på at også kalvene har fri tilgang til vann
Kalver har også behov for fri tilgang til drikkevann, selv når de fôres med melk. Kalver er sårbare for dehydrering, spesielt når det er varmt, kalven har diaré eller er syk.
5. Gi storfeene riktig og nok fôr
5.1 Fôr dyra slik at de trives og får nok næring
Du skal sikre at dyra dine får nok og riktig type fôr, og at fôret er av god kvalitet. Fôret skal dekke dyras behov for næring og fremme god helse og velferd for dyra. Hvert enkelt dyr skal ha en fullverdig diett som er tilpasset dyrets alder og art.
Dyra skal ha fri tilgang på fôr eller fôres tilstrekkelig mange ganger hver dag. Uten nok og riktig fôr påføres dyra sult og næringsmangel. Det kan føre til stress, sykdom, avmagring og i verste fall død.
Fôret skal passe for dyrearten og det enkelte dyret. Det skal gi dyret den næringen det har naturlig behov for. En planteeter skal ha plantefôr. En alteter skal ha fôr med variert innhold. Et rovdyr skal ha fôr med animalsk protein. Avkom av pattedyr skal ha morsmelk.
For å fremme god velferd bør fôret om mulig gi dyra anledning til å utøve naturlig eteatferd. Drøvtyggende dyr har behov for å bruke mye tid på å spise fiberrikt grovfôr. Altetende dyr har ofte behov for å bruke tid på å søke etter ulike typer mat.
Fôret må også være av en type som tilfredsstiller dyras behov for å kjenne seg mette.
Dyr som holdes sammen, kan ha behov for å spise samtidig.
5.2 Gi storfeene nok og riktig fôr
Gi storfeene riktig type fôr
Fôr til storfe skal være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Storfe har behov for store mengder fiberrikt fôr (grovfôr). Dyra bør derfor ha fri tilgang på grovfôr eller ha dette tilgjengelig i store deler av døgnet. Grovfôr er avgjørende for god vomhelse. Når vomma fungerer godt, utnytter dyret fôret bedre og holder et jevnere hold.
Gjør det lett for storfeene å ete seg mette
Alle storfe skal slippe lett til på eteplassen, og de skal lett kunne spise nok fôr hver dag. Dette gjelder uansett om dyra har fri tilgang på fôr hele dagen, fôres felles med begrensa mengder fôr, eller fôres individuelt og datastyrt.
Gi storfeene plass til å ete samtidig
Storfe som fôres felles med begrensede mengder fôr, skal kunne spise samtidig. Dette gjelder ikke storfe som har fri tilgang på fôr, eller som fôres individuelt og datastyrt.
For at storfe skal kunne spise samtidig, må alle få plass ved fôringsplassen samtidig.
Antallet storfe som kan dele en eteplass, avhenger av hvordan eteplassen er utformet, og om dyra også kan drikke vann der. Jo mer funksjonell eteplassen er, desto flere dyr kan dele den. Observer hvordan eteplassen fungerer i praksis, og om alle dyra slipper til og får i seg nok fôr.
5.3 Ivareta kalvenes spesielle fôringsbehov
For å sikre god dyrevelferd og riktig utvikling skal kalver fôres på en måte som er bra for både helse, vekst og naturlig atferd.
Gi kalver råmelk innen seks timer
Kalven må få nok råmelk så raskt som mulig, og senest innen seks timer etter fødsel. Råmelk gir antistoffer som beskytter mot sykdom i de første leveukene. Jo tidligere kalven får råmelk, desto høyere er opptaket av immunstoffer.
Gi kalver melk ofte nok
Kalver som ikke dier naturlig, skal fôres minst to ganger i døgnet. Vi anbefaler at du gir kalvene melk minst 3-4 ganger i døgnet og gjerne oftere den første tiden. Hyppige måltider gir kalven jevn energitilførsel og sikrer god appetitt og trivsel. Uregelmessig fôring kan gi sult, stress og redusert fordøyelse.
Hvis kalven suger på andre kalver eller innredning, er dette tegn på at den ikke er mett eller ikke har fått tilfredsstilt sugebehovet sitt.
Pass på at kalven får nok melk, og at den får suge
Følg med på at kalven får i seg nok melk, trives og vokser, enten den dier naturlig eller melkefôres. Tradisjonell kalvefôring med få og små måltider i bøtte har vist seg å være utilstrekkelig for god helse, vekst og trivsel hos kalvene. Sørg for å gi kalven nok melk per måltid og gjennom døgnet. Sett deg inn i oppdaterte råd om anbefalte melkemengder for kalver.
Kalver som ikke dier naturlig, bør fôres med smokk. Da får de tilfredsstilt sitt sterke behov for å suge. Det er ikke lov å bruke munnkurv eller annet utstyr som hindrer kalvens naturlige suge- og utforskningsatferd.
Gi tilstrekkelig grovfôr for utvikling av drøvtyggerfunksjonen
Kalven skal få nok grovfôr til at vomma utvikles normalt. Fra senest to ukers alder skal den få tilgang til fiberrikt fôr, økt gradvis fra minst 50 g tørrstoff per dag til minst 250 g per dag ved 20 ukers alder. Fiber stimulerer vomveggen, gir god mikrobeutvikling og legger grunnlaget for en robust drøvtygger. For lite fiber kan hemme vomutviklingen og gi dårlig fôrutnyttelse senere.
Ikke la hemoglobinkonsentrasjonen falle under 4,5 mmol/l
Kalver skal ikke fôres på en måte som gir for lave hemoglobinnivåer i blodet. Hemoglobin er viktig for oksygentransport i kroppen. For lite jern og for ensidig melkefôring kan føre til for lave hemoglobinnivåer (anemi), redusert vekst og dårlig helse. Variert fôring og nok grovfôr forebygger dette.
6. Hold storfeene tørre og rene
6.1 Hold dyra tørre og rene
Du skal holde dyra så tørre og rene som mulig. Dette er en viktig del av godt stell, som du bør ha gode rutiner for.
God hygiene er nødvendig for at dyra skal trives, og for å beskytte dem mot unødige belastninger av å være våte og skitne.
Hensynet til hygiene skal derimot ikke hindre at dyr utendørs får mulighet til å utfolde seg naturlig og for eksempel oppsøker våte eller gjørmete omgivelser for å avkjøle seg.
6.2 Bruk strø og rengjør storfeene om nødvendig
Storfe som holdes innendørs, skal være tørre og rene. Dette skal du oppnå og opprettholde ved å bruke strø i nødvendig utstrekning og ellers ha godt renhold i fjøset.
Hvis dyra likevel blir skitne, for eksempel av fastgrodd møkk, må du rengjøre dem.
7.1 Forebygg og behandle sykdom og skader hos dyra
Du skal beskytte dyra mot sykdom, skader, parasitter og andre farer. Dette betyr blant annet at du skal drive forebyggende helsearbeid og gjøre det som er nødvendig for å hindre at dyr blir syke, skadd eller angrepet av parasitter.
Mye sykdom og skade kan unngås ved å gi dyra et godt levemiljø og godt tilsyn og stell. I tillegg må du gjennomføre målrettede tiltak for å hindre smitte og andre forhold som kan føre til sykdom og skader hos dyra. Helseundersøkelser, vaksinering og smittesluse er eksempler på slike forebyggende tiltak.
Det er bedre for dyra at du er føre var, enn at du venter til de eventuelt blir syke eller skadde. Når du forebygger, sparer du dyra for belastninger som kunne vært unngått.
Ved å forebygge sykdom og skader bidrar du til å redusere bruken av antibiotika og dermed også utviklingen av antibiotikaresistente bakterier. Forebyggende helsearbeid er altså viktig for både dyrevelferden, dyrehelsen og folkehelsen.
Du skal hindre at helsetilstanden til syke og skadde dyr forverres. Hvis et dyr blir sykt eller skadd, skal du sikre at det gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. Det betyr at du skal kunne vurdere om dyret er sykt eller skadd, og om det trenger veterinærhjelp.
Hvis du skal behandle dyr med legemidler, regnes du som veterinærens medhjelper. Du må utføre behandlingen slik veterinæren har lært deg at det skal gjøres, og følge veterinærens instrukser nøye. Hvis du er i tvil om behandlingen, kontakt veterinæren.
7.2 Undersøk og stell klauvene regelmessig
Du skal undersøke klauvene regelmessig og sørge for kyndig beskjæring ved behov. Du må ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere hvor ofte dette skal gjøres, både ut fra besetningens generelle behov og for hvert enkelt dyr.
Klauvproblemer er den vanligste årsaken til halthet hos kyr. Kyr som halter, opplever ofte langvarig smerte. Når ei ku blir halt, ligger hun mer, spiser mindre og taper plass i rangordningen. Forebygging og behandling av klauvlidelser er derfor viktig.
7.3 Forebygg parasittinfeksjoner
For å forebygge parasittinfeksjoner hos storfe bør dyra få antiparasittmidler, spesielt når de går på beite der smittepresset ofte øker utover sesongen. Du bør planlegge behandlingen sammen med en veterinær, slik at både effekten, resistensforebyggingen og dyrevelferden ivaretas.
7.4 Behandle syke og skadde storfe forsvarlig, og avliv dem når det er nødvendig
Hvis dyr viser tegn på sykdom eller skade, må du så raskt som mulig finne ut hva problemet er, hvor alvorlig det er, og hva som bør gjøres.
Sørg for at det syke eller skadde dyret får forsvarlig behandling så raskt som mulig, eller at det avlives. Hvis dyret er hardt skadd eller lider mye, og det ikke kan behandles forsvarlig innen kort tid, skal det avlives.
Hvis du ikke selv er kompetent til å vurdere tilfellet forsvarlig, må du kontakte noen som er kompetent, gjerne en veterinær. Hvis tilstanden til dyret forverres eller ikke blir bedre innen kort tid, skal du uansett kontakte veterinær. Veterinæren undersøker dyret, stiller diagnose og anbefaler en behandling. Du bør følge anbefalingen.
Du skal føre ekstra godt tilsyn med det syke eller skadde dyret, og du skal stelle det ekstra godt. Syke og skadde dyr har særlig behov for hvile, trygghet og god hygiene. Du skal sørge for at dyret får dekket disse behovene i levemiljøet. Dyret skal skjermes fra andre dyr hvis det er til det syke eller skadde dyrets beste.
7.5 Gi syke og skadde storfe behandling straks, og sett dem i sykebingen om det trengs
Syke eller skadde storfe skal få forsvarlig behandling straks. De skal om nødvendig isoleres i sykebinge med tørr og myk liggeplass.
Storfe bør ikke behandles, men avlives så raskt som mulig hvis de har svært smertefulle tilstander som de sannsynligvis ikke kan bli kurert for. Hvis du er i tvil om dyret bør avlives, må du kontakte veterinær.
Hvis du skal behandle storfe med legemidler, regnes du som veterinærens medhjelper. Du må utføre behandlingen slik veterinæren har lært deg at det skal gjøres, og følge veterinærens instrukser nøye. Hvis du er i tvil om behandlingen, kontakt veterinæren.
7.6 Dokumenter, oppbevar og bruk helseopplysninger
Du skal sikre at alle medisinske behandlinger blir dokumentert, også behandlingene som du gjør selv.
Du må ha et system som gir god oversikt over de registrerte opplysningene og vise utviklingen over tid, slik at du kan bruke opplysningene i det forebyggende helsearbeidet. Opplysningene skal lagres i minst tre år.
Du bør bruke ferdige systemer for registrering og dokumentasjon som er tilknyttet dyrevelferdsprogrammet for storfe. Disse systemene gjør det enklere for deg å holde oversikt over tilstanden i dyreholdet ditt.
8. Avliv storfe skånsomt og på riktig måte
8.1 Sørg for at dyret bedøves og avlives korrekt
Du skal sørge for at dyr avlives av kompetent personell. Har du produksjonsdyr, bør du ha kompetanse og utstyr til selv å avlive enkeltdyr i dyreholdet når det er nødvendig. Hvis du ikke kan eller vil avlive dyret selv, skal du overlate det til en veterinær eller en annen kompetent person.
Både avlivingen og håndteringen av dyra som skal avlives, skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig. Dyret skal håndteres skånsomt og rolig, holdes i ro og bedøves og avlives med egnet og vedlikeholdt utstyr.
Den som avliver, skal sikre at dyret er bevisstløst når døden inntrer. Dyret må derfor enten bedøves før det avlives, eller det må avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap.
Dyret skal uansett aldri våkne opp igjen etter at det har mistet bevisstheten. Den som avliver, må kontrollere at dyret er bevisstløst, og at det til slutt er dødt.
En vanlig metode for produksjonsdyr er å bedøve dyret ved hjelp av boltepistol mot hodet. Så kuttes halspulsårene, slik at dyret avbløs. Dyret dør da av blodtapet mens det fortsatt er bevisstløst. Andre metoder i slakterier er gass og elektrisk støt, også etterfulgt av avblødning.
En vanlig metode for selskapsdyr er at en veterinær først injiserer et bedøvende legemiddel i dyret. Når og mens dyret er bevisstløst, injiserer veterinæren en dose som gjør at dyret dør.
Metodene som brukes til å bedøve og avlive dyret, skal være utprøvd og egnet for dyrearten. De må også være tillatt å bruke etter regelverket om avliving.
Nødsituasjoner er akutte og alvorlige situasjoner, der hensynet til dyrevelferden tilsier at dyret må avlives straks. Dette kan for eksempel være at dyr er skadd etter trafikkulykke, naturkatastrofe, ulykke på beite, brann eller lignende.
I en nødsituasjon kan du avlive dyr på andre måter enn under vanlige omstendigheter. Hvis du har flere metoder tilgjengelig i situasjonen, skal du velge den som er mest effektiv og skånsom. At produksjonsdyr må avlives i dyreholdet på grunn av sykdom eller skade, er vanligvis ikke en nødsituasjon.
8.2 Bruk en metode som er egnet til å bedøve og avlive storfeet forsvarlig
Nedenfor kan du lese hvilke avlivingsmetoder som kan være egnet for storfe. Hvordan avlivingen skal foregå, er regulert i forskrift om avliving av dyr.
Penetrerende boltepistol
Bolten skal treffe på en slik måte at den gjør alvorlig og uopprettelig skade på hjernen. Metoden krever derfor spesielt god teknikk, og du bør ta særskilte kurs eller annen opplæring før du bruker denne bedøvelsesmetoden i dyreholdet ditt.
Når dyret er bedøvd med boltepistol, må du straks avlive dyret ved å avblø det. Hvis du skal avlive mer enn ett dyr, må du avblø hvert dyr før du bedøver det neste dyret.
Hagle og rifle
Dyret skal skytes i pannen, slik at det oppstår alvorlig og uopprettelig skade på hjernen. Det skal ikke skytes i nakken eller brystet. Sørg for at du har fått god opplæring før du bruker denne metoden.
Avblødning
Du skal avblø storfe ved å skjære gjennom begge halspulsårene eller blodkarene som halspulsårene løper ut fra. Sørg for at du har nødvendig kompetanse til å gjøre dette på riktig måte.
Dersom du bruker hagle, trenger du ikke å avblø dyret dersom du oppfyller noen vilkår.
9. Ikke gjør inngrep på storfeet uten at du har særlig grunn
9.1 Unngå unødvendige inngrep på dyr
Det er ikke tillatt å utføre operative inngrep på dyr uten at det er særlig grunn til det. Med operative inngrep menes kirurgisk behandling og all annen skjæring, stikking og perforering av hud og slimhinner.
Heller ikke amputering eller annen fjerning av kroppsdeler er tillatt uten særlig grunn. Med kroppsdeler menes i denne sammenhengen hele eller deler av vev som ikke vokser ut igjen, eller vev som inneholder blodkar eller nervetråder.
Horn, tenner og nebb regnes i sin helhet som kroppsdeler. Følelsesløse deler av hår, fjær, klør, klauver og hover regnes derimot ikke som kroppsdeler og kan derfor klippes eller skjæres i uten særlig grunn. Gevir er en kroppsdel så lenge det er dekket av hud (bast), men kan kappes uten særlig grunn etter at basten har begynt å falle av.
Inngrep kan alltid utføres hvis det er forsvarlig grunn til å utføre inngrepet ut fra hensynet til dyrets helse. Dette er inngrep som utføres for å undersøke, diagnostisere og behandle syke og skadde dyr. Inngrep av slike medisinske grunner må utføres av veterinær, og det er veterinæren som vurderer og avgjør om det er forsvarlig grunn til å gjøre det.
Det er ikke tillatt å ta ut vevsprøver fra dyr hvis prøvene bare skal brukes i avlsarbeid eller til andre formål som ikke handler om dyrets egen helse.
Inngrep for å utføre forsvarlig merking av dyr er også tillatt. Det skal brukes forsvarlige merkemetoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige belastninger.
Veterinærer kan injisere mikrochipmerker under huden på dyr. Bønder kan feste øremerker på storfe, griser, sauer og geiter. Samiske reineiere kan merke tamrein ved å skjære vekk deler av ørekantene.
Dyr med anlegg for horn kan avhornes selv om det ikke er medisinsk grunn til det. Det kan skje bare hvis det er nødvendig ut fra hensyn til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. Inngrepet kan være nødvendig for å beskytte dyret selv eller andre dyr mot skade. Det kan også være nødvendig av hensyn til sikkerheten for mennesker som skal håndtere dyra.
Avhorning må utføres av veterinær, og det må skje før horna ha begynt å vokse ut.
Dyr kan kastreres eller steriliseres selv om det ikke er medisinsk grunn til det. Det kan skje bare hvis det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. Inngrepet kan være nødvendig av hensyn til dyret selv eller av hensyn til det dyret skal brukes til. Kastrering og sterilisering må utføres av veterinær, og det er veterinæren som avgjør om inngrepet kan utføres.
Inngrep som ikke er tillatt i loven, kan tillates i forskriftene om dyrevelferd.
Veterinærens ansvar
Veterinæren har et selvstendig faglig ansvar for inngrepet og plikt til å utøve forsvarlig virksomhet. Inngrepet skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Mange inngrep er smertefulle, og veterinæren skal da gi dyret nødvendige legemidler for å bedøve og lindre smerten.
9.2 Tillatte inngrep på storfe
Noen inngrep er tillatt å gjøre på storfe selv om det ikke er medisinsk grunn til det. Du har selv lov til å øremerke dyra, og veterinæren kan avhorne kalver og kastrere okser.
Øremerking
Storfe kan merkes i ørene for å identifiseres, slik det er påbudt i regelverket om sporbarhet. Les mer om merking og sporbarhet: Øremerking av storfe
Avhorning av kalver
Storfe kan avhornes når det er nødvendig, for eksempel for å unngå framtidige skader på andre dyr i flokken eller på mennesker. Avhorningen må utføres innen kalven er seks uker gammel.
Storfe som er eldre enn seks uker, kan altså ikke avhornes uten medisinsk grunn. Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra vilkåret om alder og tillate avhorning av eldre kalver. Da må du søke om dispensasjon.
Okser kan kastreres når det er nødvendig, for eksempel for å kunne slippes på beite om sommeren. Kastreringen kan utføres uansett alderen på oksen.
10. Hold storfe i et godt levemiljø
10.1 Gi dyra mulighet for naturlig atferd i et trygt og godt levemiljø
Du skal holde dyra i et godt levemiljø. Det gjelder både innendørs og utendørs.
Hold dyra på et sted og på en måte som gir dem god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov. Du skal sørge for at dyra har mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Levemiljøet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel for dyra.
10.2 Ivareta storfes behov for sosial kontakt
Du skal ta hensyn til storfeenes atferdsmessige behov ved å holde dem på en måte som legger til rette for naturlig atferd.
Å være i en gruppe eller flokk er et av de viktigste atferdsbehovene storfe har, og du må derfor passe på at dyra dine holdes og trives sammen. Det beste er å holde dyra i mest mulig stabile grupper, hvor de kan finne sin plass og danne langvarige relasjoner.
Å holde ku og kalv sammen ivaretar viktige atferdsbehov hos dem begge. Vi anbefaler at du holder ku og kalv sammen etter fødselen og så lenge det er praktisk mulig i dieperioden hvis fjøset og driftsopplegget ditt passer til dette.
Kalver skal ikke holdes i enkeltbinger etter åtte ukers alder så lenge det er andre kalver i tilnærmet samme alder i besetningen. Vi anbefaler at du holder kalvene sammen i stabile grupper med jevngamle dyr senest fra to ukers alder.
Hvis du holder kalver i enkeltbinger, må du sørge for at kalvene kan se og komme i berøring med andre dyr gjennom bingeskillene. Kalven skal ha tilstrekkelig plass til å legge seg ned, stå opp og bevege seg normalt på oppholdsplassen sin. Dette betyr at du må tilpasse bingestørrelsen til kalvens alder og størrelse, og du må utvide plassen etter hvert som kalven vokser.
11. Sørg for at fjøset er konstruert, vedlikeholdt, innredet og utstyrt på en god måte
11.1 Hold dyr i bygninger og rom egnet for godt levemiljø
Bygninger og rom der du holder dyr, skal være trygge for dyra og egnet til å gi dem et godt levemiljø.
Du skal sørge for at driftsformen, metodene, utstyret og de tekniske løsningene er egnet til å ivareta hensynet til dyras velferd. Det er ditt ansvar at konstruksjoner, innredning og utstyr er i orden.
Du skal sørge for godt vedlikehold og gjøre nødvendige endringer for å overholde regelverket. Materialer og innredning skal ikke kunne påføre dyra skader, og det skal kunne rengjøres og desinfiseres.
11.2 Krav til utforming av storfefjøs
Storfe skal holdes i løsdrift og på en måte som gir dem nok plass og mulighet til å bevege seg naturlig og hvile komfortabelt.
Oppholdssteder for storfe skal være utformet og innredet slik at dyra ikke kan skade seg. Du må sikre at fjøset ikke har skarpe kanter på innredning, åpninger som dyra kan sette fast klauver eller andre kroppsdeler i, for trange åpninger til trygg passering eller andre farer for dyra. Dette innebærer å vedlikeholde og utbedre golvet, innredningen og utstyret i fjøset når det nødvendig.
Ha mange nok liggebåser i løsdriftsfjøs
I løsdriftsfjøs med liggebåser skal det være minst én liggebås for hvert storfe i løsdriftsavdelingen. Liggebåsene skal ha tett golv. I nybygg gjelder kravet om liggebåser eller liggeareal med tett golv der alle dyra kan ligge samtidig, for alle hunndyr.
Vi anbefaler at også hanndyr har liggeplasser med tett golv.
Ha mange nok sykebinger og kalvingsbinger
I løsdriftsfjøs skal du ha minst én kalvingsbinge og én sykebinge per 25 kyr.
Dersom du driver båsfjøs som ble tatt i bruk før 22. april 2004 og har vært i sammenhengende drift siden, må du følge kravet om minst én kalvingsbinge. Binger til kalving, sykdom og inseminering skal være egne binger som du har avsatt til dette formålet, og du skal ikke bruke dem til vanlig oppstalling. Du bør ha tilgang til en slik binge i alle avdelinger.
Hvis du har konsentrert kalving, bør du ha flere kalvings- og sykebinger enn minstekravet. Du må vurdere behovet ut fra driftsopplegget ditt.
Gi kua god nok plass i kalvingsbingen
Du skal sørge for at kua kan bevege seg fritt slik hun trenger før, under og etter kalving. I denne perioden trenger hun ekstra god plass, og kalvingsbingen må derfor være stor nok. Det gir henne mulighet til å bevege seg naturlig, samtidig som du og andre som skal håndtere henne, får tilgang fra flere kanter når det er nødvendig.
I kalvingsbinger skal du gi kua et tykt og tørt lag med strø.
Sørg for gode sykebinger
Det skal være fikseringsmulighet i sykebinger, og minst 50 prosent av arealet bør ha tett golv. Liggearealet skal være minst like mykt som i fjøset ellers – helst mykere.
Ha egnet plass for sikker inn- og utlasting
I fjøset må du ha en egnet plass for sikker inn- og utlasting av storfe.
Ha en velfungerende smittesluse
Du må sørge for at inngangspartiet til husdyrrom er utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god hygiene. Slusen skal fungere som et fysisk og praktisk skille mellom ren og uren sone, og den skal gjøre det mulig å skifte klær og fottøy, vaske hender og rengjøre utstyr før du går inn til dyra. Det skal være tilgang til både varmt og kaldt vann i tilknytning til dyrerommet, slik at du kan opprettholde nødvendige hygienerutiner.
Antall utbrudd av smittsomme sykdommer har økt de siste årene, både hos produksjonsdyr og hos ville dyr. Derfor er det viktig at du legger enda bedre til rette for gode rutiner og fysisk utforming som hindrer at smitte kommer inn i eller ut av fjøset ditt. I storfehold handler dette også om å begrense smitte mellom ulike avdelinger og dyrekategorier, særlig hvis du har separate husdyrrom.
Når du har en godt utformet smittesluse og gode rutiner for bruk av den, reduserer du risikoen for at smittestoffer følger med folk, utstyr eller fottøy inn i besetningen. Det samme gjelder når du organiserer driften slik at ulike avdelinger ikke har unødvendig kontakt. Med gode smittebarrierer står du langt bedre rustet til å beskytte både dyra, gårdsdriften og næringen mot sykdomsutbrudd.
11.3 Planlegg godt hvis du skal bygge nytt fjøs eller ominnrede fjøset
Du har ansvaret for at dyras levemiljø oppfyller regelverket. Dette gjelder selv om du bestiller varer og tjenester fra andre, for eksempel når du bygger nytt eller ominnreder fjøset. Derfor bør du allerede på planleggingsstadiet forsikre deg om at planløsningen, utstyret og innredningen du velger, er egnet av hensyn til dyrevelferd og oppfyller gjeldende krav.
Forbud mot nye båsfjøs ble fastsatt allerede i 2004, og det ble innført krav om mykt liggeunderlag for kyr. Forskriften om hold av storfe er over tjue år gammel og inneholder minimumsregler om levemiljø som ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap om dyrevelferd.
Stortinget behandlet meldingen om dyrevelferd i 2025 og bestemte da at dyras atferdsbehov skal ivaretas i større grad i framtidens driftssystemer. Dette gjelder særlig behovet for mykere liggeplass for alle typer storfe, større plass og beriket miljø for ungdyr som i dag oppstalles i fullspaltebinger, tidlig sosial kontakt for kalver som i dag holdes i enkeltbinger, og behovet til ku og kalv for å være sammen. Vi oppfordrer deg til å bygge for framtiden og velge løsninger som bidrar til å utvikle landbruket i ønsket retning. Les stortingsmeldingen her: Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd
11.4 Gi dyra et inneklima de trives i
Det skal være god temperatur og luft i tilholdsrom for landdyr. Godt inneklima må til for at levemiljøet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel for dyra, og for å beskytte dyra mot fare for unødige belastninger.
11.5 Overvåk lufta og temperaturen i fjøset, og ha gode systemer for ventilasjon og gjødselhåndtering
Du skal sikre at temperaturen, luftfuktigheten og lufthastigheten i fjøset er tilpasset storfeets behov og trivsel. Du skal ta ekstra hensyn til kalver og syke dyr siden de tåler kulde dårligere enn voksne, friske dyr.
Du skal sikre god luftkvalitet i husdyrrommet. Det betyr at du skal holde nivået av støv, mikroorganismer og skadelige gasser så lavt som mulig, og ikke utsette dyra for gasser i uheldige konsentrasjoner. Du skal unngå å ta inn fôr som avgir irriterende eller skadelige gasser.
Du skal sørge for at ventilasjonssystemet i fjøset fungerer til enhver tid og gir tilstrekkelig luftskifte. Ventilasjonsanlegget bør ha egen strømkurs, og du skal ha tilgang på en alternativ strømkilde som sikrer ventilasjonen ved strømbrudd.
Du skal beskytte både dyr og personell mot gjødselgasser. Når du rører om eller pumper ut gjødsel, skal du følge en skriftlig rutine som beskriver hvordan du hindrer at farlige gasser samler seg i husdyrrommet.
11.6 Sørg for både dagslys, kunstig lys og mørke i levemiljøet
Det skal være godt lys i tilholdsrom for landdyr.
Både dagslys fra vinduer og kunstig belysning må til for at levemiljøet for i tilholdsrommet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel for dyra. Dyra skal også skjermes mot lys for å ha mulighet for hvile.
11.7 Slipp dagslyset inn i fjøset, og sørg for god belysning
Det skal være god tilgang på dagslys i fjøset mellom kl. 09 og kl. 17. Det skal også være mulighet for kunstig belysning. Dersom tilgangen på dagslys ikke er tilstrekkelig, enten fordi dagene er korte eller fordi vinduene i fjøset er for små, må du sikre at dyra får tilstrekkelig kunstig lys i denne perioden.
Storfe skal ikke utsettes for permanent kunstig lys, men du kan bruke svakt orienteringslys om natta. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder.
Du må plassere lyskildene slik at de ikke er til ubehag for dyra. Lyspunktene bør plasseres slik at det blir best lys der det er størst behov ved tilsyn med dyra og utføring av arbeidsoperasjoner. Lysarmaturene bør ikke plasseres slik at frisklufta støter mot dem og gir nedslag og trekk på dyra.
11.8 Unngå at dyra blir skremt og stresset av støy i levemiljøet
Dyra må vernes mot støy for at levemiljøet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Plutselig støy er skremmende for de fleste dyr, og det kan dermed innebære fare som du må beskytte dem mot.
Vedvarende støy kan føre til at dyra blir overstimulerte, stresset, frustrerte og belastet på andre måter. Dyra kan for eksempel få vanskeligheter med å kommunisere ved hjelp av egne lyder.
11.9 Unngå unødig støy, og overhold desibelgrensen
Støynivået i fjøset skal være så lavt at det ikke er til unødig ulempe for storfeet noe sted.
Unngå varig støy på mer enn 65 dB. Sørg for at vifter og andre lydkilder samlet sett holder seg under denne desibelgrensen for alle dyra.
Du må vedlikeholde innredningen og utstyret som bidrar til støy for dyra, slik at de ikke lager mer støy enn nødvendig.
11.10 Ikke la dyr bli utsatt for unødig risiko
Dyr skal beskyttes mot fare for unødige belastninger, og du som dyreholder skal om nødvendig og mulig beskytte dyra dine mot farer eller risiko i dyreholdet.
Dyra skal blant annet beskyttes mot brann. Vi anbefaler å ha brannalarmanlegg og brannslukkingsutstyr der dyr holdes innendørs, også i dyrehold der det ikke er påbudt.
Fjøs og andre bygninger for dyr skal være konstruert og innredet for å unngå at det oppstår brann, og at brann kan spres i bygningen. Alle dyrerom i driftsbygninger bør være konstruert som egne brannseksjoner.
Det skal være mulig å evakuere dyra i tilfelle brann. Godt renhold og vedlikehold bidrar også til beskyttelse mot brann.
Tenk over og ha en plan for hvordan du slukker branntilløp, og hvordan du evakuerer dyra hvis det blir brann. Hvis dyreholdet er utsatt for rasfare eller fare for andre naturkatastrofer, bør du ha en beredskapsplan som sikrer at dyra blir tatt hånd om på best mulig måte.
Dyr som holdes utendørs, skal beskyttes mot uvær, rovdyr, biltrafikk og andre farer i området. Les om farene på beite og plikten til å beskytte beitedyr her: Dyrevelferd på beite.
Brannsikkerhet er nærmere regulert i forskriftene om dyrevelferd.
Påbud om brannalarm og andre sikkerhetstiltak i bygninger følger også av byggteknisk forskrift (TEK17), som er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Strengere regler som er gjeldende i byggteknisk forskrift, går foran mindre strenge regler i forskriftene om dyrevelferd.
11.11 Ha et brannsikret fjøs, og vær beredt til å evakuere storfeene hvis det brenner
For å beskytte storfeene dine mot faren for å brenne inne må du gjøre tiltak for å forebygge, oppdage, begrense og slukke brann og for å evakuere dyra.
11.11.1
Forebygg brann i fjøset
Når du velger materialer til fjøset eller utfører vedlikehold, skal du ta hensyn til brannfare.
Å ta hensyn til brannfare betyr at du skal bruke materialer og løsninger som begrenser risikoen for at en brann oppstår, og som forhindrer at den sprer seg raskt dersom det likevel skulle skje. Ved å holde bygningen i god stand, vedlikeholde og få kontrollert elektrisk utstyr, reparere skader raskt og fjerne støv, høy og annet brennbart materiale jevnlig reduserer du faren for både antennelse og brannspredning.
11.11.2
Gjør tiltak som hindrer spredning av brann
Ventilasjonsanlegget i fjøset skal være konstruert slik at røyk og branngasser ikke kan trekkes inn i dyrerommene ved en brann andre steder i bygningen. Dette innebærer at anlegget må være tett, riktig dimensjonert og i god teknisk stand. Du må derfor følge opp serviceintervaller og jevnlig kontrollere at det ikke finnes åpninger, sprekker eller lekkasjer som kan føre til at røyk spres gjennom kanaler eller sjakter.
Alle ventilasjonsvifter som er installert etter 2010, skal ha alarm for varmgang etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Det er mulig å montere temperaturfølere også på eldre vifter.
11.11.3
Ha brannslukkingsutstyr
I alle bygninger der du holder storfe, skal det finnes brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater.
Utstyret må plasseres slik at du lett finner det og kan bruke det umiddelbart dersom du oppdager et branntilløp. Det er ditt ansvar å passe på at slukkeutstyret er i god stand, har riktig trykk, er synlig merket og ikke er blokkert av utstyr, rundballer eller annet som hindrer fremkommeligheten. Ved å gjøre utstyret lett tilgjengelig sikrer du at du eller andre kan gripe raskt inn dersom flammer oppstår, og at en mindre hendelse ikke utvikler seg til en større brann.
11.11.4
Ha brannvarslingsanlegg
Dersom du holder flere enn 30 storfe i driftsbygningen, skal du ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Det betyr at du må installere et brannvarslingsanlegg som omfatter hele fjøset, varsler tidlig, gir tydelig signal og alltid vil nå fram til noen som vet hva som skal gjøres.
Anlegget må testes jevnlig og vedlikeholdes slik at det fungerer til enhver tid. Tidlig varsling er et av de viktigste tiltakene for å redde både dyr og bygning og for å sikre at du får tid til å evakuere.
11.11.5
Gjør tiltak for å kunne evakuere dyra
Du skal alltid kunne slippe dyra raskt ut av bygningen ved brann eller andre nødsituasjoner. Dyr som står bundet på bås, skal lett kunne løsnes.
Ganger, dører, porter og drivganger må være brede nok, godt opplyste og fri for hindringer. Gangene som dyra drives i til vanlig, er som regel den mest effektive rømningsveien.
Rømningsveier må aldri blokkeres, og du må sørge for at løsdriftsavdelinger, binger og innredning er utformet slik at dyra kan bevege seg ut uten å møte blindveier eller trange passasjer der de stanses opp. I tillegg bør du ha en tydelig plan for hvor dyra skal føres når de er ute av bygningen, slik at de ikke vender tilbake eller utsetter seg for andre farer.
Vi anbefaler at du holder jevnlige brannøvelser, så alle vet hva som skal gjøres dersom det oppstår brann, og slik at dyra er vant til å bli flyttet på.
11.11.6
Sørg for vedlikehold og kontroll av det elektriske anlegget
Mange branner skyldes feil bruk av elektrisk utstyr eller feil i elektriske anlegg. Hold det elektriske anlegget i god stand, og la ikke landbruksmaskiner, kjøretøy og annet utstyr stå tilkoblet når det ikke er i bruk.
Du skal sørge for at det elektriske anlegget i driftsbygningen kontrolleres av en fagperson minst hvert tredje år. En autorisert elektriker skal gå gjennom hele anlegget og sikre at det er i forskriftsmessig stand. Etter kontrollen må du sørge for å rette opp eventuelle feil som avdekkes, og du må ta vare på dokumentasjonen som viser at kontrollen er gjennomført. I tillegg bør du jevnlig se over anlegget selv for å oppdage synlige skader, løsninger som ikke lenger er trygge, eller støvansamlinger som kan føre til varmgang.
12. Ha godt renhold i fjøset
12.1 Hold det rent i levemiljøet til dyra
For at levemiljøet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel, må du holde oppholdsstedene til dyra tilstrekkelig tørre og rene. Hva som er tilstrekkelig renhold, varierer etter dyreart og driftsform.
God hygiene i levemiljøet gjør det enklere for deg å holde dyra tørre, rene og friske. Det bidrar også til et godt inneklima og arbeidsmiljø.
12.2 Fjern gjødsel, og hold det tørt og rent i fjøset
Gode rutiner for renhold i fjøset er nødvendig for at dyra skal holde seg tørre og rene. Dette er viktig for dyras helse og trivsel.
Fjern gjødsel hver dag
Du skal ha faste og gode rutiner for å fjerne gjødsel daglig, slik at du sikrer god hygiene og unngår smitte i fjøset. Dersom storfe går på talle eller djupstrø eller du har løsninger med liggebåser, gjelder egne tilpasninger, men du skal likevel sikre at miljøet holdes tørt, rent og helsemessig forsvarlig.
Du må fjerne, håndtere og lagre gjødsel på en måte som er hygienisk og forsvarlig for både dyr og mennesker. Dette reduserer risikoen for sykdom, gjødselgassforgiftning, dårlig luftkvalitet og smittepress.
Hold liggeplassen tørr og ren, og bruk strø for å holde dyra tørre og rene
Du skal holde liggeplassene til storfeene tørre og rene og vedlikeholde dem.
For å sikre at storfe holder seg tørre og rene, må du bruke nok strø. Kravet om nok strø gjelder uavhengig av hvilke golv eller liggeunderlag du har, enten du bruker talle, djupstrø, betong, gummimatter eller andre løsninger. Hvor mye strø du må bruke, avhenger av strøtype, dyras atferd, fuktighet i rommet og hvordan liggearealet er utformet.
13. Ikke bruk kutrener uten at det er nødvendig, og bruk den forsvarlig
Det er som hovedregel forbudt å påføre dyr smerte og ubehag ved hjelp av elektrisk strøm. Dyr skal i utgangspunktet holdes og håndteres slik at det er unødvendig å bruke strøm.
Det kan likevel være lovlig å bruke strøm dersom det alt i alt gir dyra bedre velferd, og strømmen er nødvendig for å beskytte dyra mot fare.
Det kan også være fastsatt i forskrifter at strøm kan brukes.
Et unntak fra forbudet mot bruk av strøm er fastsatt for kyr i melkeproduksjon. Det gjelder såkalt "kutrener", som er en strømførende innretning til å henge opp over kyr på bås for å lære dem til å gjøre fra seg bak båsen.
Det er ikke tillatt å bruke kutrener på andre storfe enn kyr som står bundet på bås for å produsere melk til konsum. Kyr som er syke eller i brunst, skal ikke utsettes for kutrener. Kutrener skal heller ikke brukes i tida rett før eller etter fødsel.
Du kan bare bruke kutrener når det er nødvendig for å lære opp kua. Dersom kua allerede gjør fra seg bak båsen, skal du ikke bruke kutrener. Hvis du må bruke kutrener, skal du avslutte bruken av så snart det er klart at kua har lært det hun skal. Dersom kua ikke lærer å gjøre fra seg bak båsen ved hjelp av kutreneren, må du slutte å bruke den. Fortsatt bruk av kutrener i slike tilfeller setter kyrne i fare for unødige belastninger og er i strid med dyrevelferdsloven § 3.
Du må vite hvordan kutreneren virker, og du må kunne justere den og lett slå den av. Andre som arbeider i fjøset skal også få opplæring i dette, slik at de kan oppdage feil og følge opp dyra på en trygg måte.
For at kutreneren skal fungere riktig, må du stille den inn individuelt for hver ku. Sørg for at bommen ikke kommer i kontakt med kua når hun står i normal posisjon, og at hun aldri får støt når hun hviler, eter, drikker eller står rolig. Kontroller kutreneren jevnlig, helst daglig, for å sikre at den ikke har forskjøvet seg. Følg nøye med på hvordan kyrne reagerer.
Dersom ei ku viser tegn på stress, rygger unormalt, vegrer seg for å stå i båsen eller viser endret atferd, må du justere eller slå av kutreneren umiddelbart. Du må reagere raskt slik at kua ikke får gjentatte støt på grunn av feil innstilling av utstyret eller fordi hun ikke lærer seg hvordan hun skal unngå kutreneren.
Strømstøt er svært ubehagelig for kua og kan påføre henne smerte, stress og frykt. Forskning viser at kyr som står på bås med kutrener, har redusert evne til å legge seg naturlig, utfører mindre kroppspleie, har dårligere fruktbarhet og økt risiko for spenetråkk og jurbetennelser. Vi anbefaler at du forbedrer utformingen av fjøset og rutinene for renhold i stedet for å bruke kutrener.
14. Gi storfe nok plass til å bevege seg naturlig
14.1 Dekk dyras behov for bevegelse, og ikke begrens levemiljøet unødvendig
Dyra skal ha et levemiljø der de har mulighet for bevegelse i en slik grad at det dekker artstypiske og individuelle og behov for naturlig atferd. Dyra skal ha så stor bevegelsesfrihet at det fremmer god helse og bidrar til trygghet og trivsel.
Du kan begrense hvor mye plass dyra kan bevege seg på, men bevegelsesfriheten skal ikke hindres mer enn nødvendig. Dyr skal ikke fikseres eller på annen måte holdes med svært begrensa mulighet for bevegelse. Dette er likevel tillatt i noen tilfeller når det er nødvendig for å stelle dyret eller utføre andre nødvendige handlinger.
14.2 Gi storfe nok plass og mulighet til å bevege seg naturlig
Storfe som holdes innendørs, skal som hovedregel holdes i løsdrift. Det vil si at de skal holdes i et levemiljø der de ikke står bundet på bås, men kan bevege seg fritt i rommet eller bingen.
Storfe som står bundet på bås, får ikke den bevegelsesfriheten de har behov for. Inntil 1. januar 2034 er det likevel adgang til å fortsette båsdrift i gamle fjøs på visse vilkår. Fjøset må være bygd før 22. april 2004 og må ha vært i sammenhengende bruk til storfe siden den gang. At bruken skal være sammenhengende utelukker ikke at fjøset kan stå tomt i midlertidige faser, men det kan uansett ikke stå tomt i mer enn ett år. Da slår hovedregelen om løsdrift inn.
Løsdriftskravet slår også inn dersom fjøset bygges om så mye at det må likestilles med nybygg. Det er uansett ikke tillatt å ombygge eller utvide båsfjøs for å få plass til flere båser.
Vi anbefaler å legge om fra båsdrift til løsdrift så snart som mulig, og gjerne før 2034.
Gi storfe på bås god nok plass
Båsen skal være utformet slik at dyra kan stå, ligge og reise og legge seg på normal måte. Båsen skal ha tilstrekkelig lengde og bredde til at dyret kan ligge i hele båsen.
I kortbås skal dyret kunne strekke hodet framover fôrbrettet både når det ligger og når det reiser seg. Krybbekanten skal ikke være for høy, og hodeåpningen skal være bred nok til at dyret kan føre hodet gjennom uten vansker.
Halsbindinger som gir så sterk fiksering at normal bevegelse eller nødvendig kroppspleie hindres – for eksempel Grabner‑bindsel og halsramme – er forbudt.
Gi storfe på bås mulighet til fri bevegelse og mosjon
Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal holdes på beite i minst 8 eller 16 uker, avhengig av hvor i landet det er. Da får de mulighet for fri bevegelse og mosjon i sommerhalvåret.
Vi anbefaler at dyra får kortest mulig sammenhengende tid på bås og mest mulig tid til å kunne bevege seg fritt. Utenom beiteperioden kan regelmessig lufting, for eksempel i luftegård, være et viktig velferdsfremmende tiltak for dyr som holdes på bås.
Lenke her
Gi kalver god nok plass
Kalver skal ikke holdes bundet.
For kalver i fellesbinger skal bingen være stor nok til at alle kalvene kan ligge samtidig. Bingens frie areal skal som minimum være:
1,5 m² per kalv under 150 kg levende vekt
1,8 m² per kalv mellom 150 og 220 kg
2,0 m² per kalv over 220 kg levende vekt
Vi anbefaler at du gir kalvene mer plass enn minimumskravet, slik at de får større mulighet til sosial atferd og fri bevegelse.
Sørg for gode kalvegjemmer når kyr og kalver går sammen
Når kyr og kalver går i sammen inne, skal det finnes et eget kalvegjemme. Kalvegjemmet skal ha tett gulv og minst 0,7 m² per kalv, og det skal være stort nok til at alle kalvene kan ligge samtidig. Dersom minstekravet til areal ikke er stort nok til at alle kalvene kan ligge i kalvegjemmet samtidig, må du enten redusere antallet kalver som bruker kalvegjemmet, eller utvide arealet.
Kalvegjemmet bør ligge på den luneste plassen i liggeområdet, og det bør være utformet slik at eldre dyr ikke har tilgang. Kalver trenger ekstra vern mot vær, konkurranse og uro, og kalvegjemmet skal gi dem mulighet til å legge seg tørt, mykt og uforstyrret.
15. Gi storfeene en bekvem liggeplass å hvile på
15.1 Legg godt til rette for at dyra får nok hvile
Du skal gi dyra et levemiljø der de har mulighet for å hvile så mye og så godt at det bidrar til god helse og fremmer trivsel.
15.2 Gjør det bekvemt for storfeene på liggeplassen
Storfe skal kunne ligge og hvile på en bekvem, tørr, ren og trekkfri plass. Det skal også være passe temperatur på liggeplassen. For å gjøre liggeplassen bekvem for dyra kan du bruke ulike typer liggeunderlag som matter eller madrasser, rikelig med strø eller talle.
Bruk nok strø på liggeplassen
For å holde liggeplassen tørr og ren må du bruke nok strø. Strø er varmeisolerende og bidrar til passe temperatur på liggeplassen. Hvis du bruker bare strø som liggeunderlag, må du bruke mer enn det som skal til for å holde dyra tørre og rene. Det er ikke bekvemt nok for dyra å ligge på golvet med bare et tynt lag strø. Hvor mye strø som trengs for å ligge bekvemt, avhenger blant annet av vekten og holdet på dyret. En bekvem liggeplass fremmer hvile, god helse og bedre klauv- og leddhelse. Vi anbefaler deg derfor å bruke mye strø.
Gi kyr og høydrektige kviger madrass eller annet mykt liggeunderlag
Kyr og kviger med mindre enn to måneder igjen til kalving skal ha liggeplasser med mykt underlag og tett gulv. At underlaget skal være mykt, betyr at det må være ettergivende nok til at kua eller kviga kan legge seg på en naturlig måte uten å få vondt i knærne og ligge så lenge hun har behov for uten å få trykkskader på haseleddene eller andre påkjenninger.
Sørg for at kalvene ligger godt
Kalver skal ha en tørr, ren og trekkfri liggeplass, og underlaget skal være både isolerende og komfortabelt nok til å holde dem varme og tørre. Golvet skal ikke være kaldt, glatt eller ubehagelig for kalven å stå og gå på. Kalver er spesielt følsomme for trekk, så ventilasjonssystemet bør gi frisk luft uten at luftstrømmen treffer kalvene direkte.
Du må bruke nok strø – gjerne halm – slik at kalven kan legge seg ned uten å komme i kontakt med fuktig eller kaldt golv. Du må også sørge for at strøet skiftes så ofte at det alltid er tørt, og at området holdes rent for å forebygge sykdom.
Du skal også passe på at liggeplassen gir kalven mulighet til å hvile i en naturlig stilling. For at kalven skal ligge avslappet, må den kunne strekke seg ut på siden.
Sørg for at oksene ligger godt
Du kan la okser over seks måneder stå på drenerende gulv. Dersom du har okser på bås, kan den bakerste delen av båsen kan ha drenerende underlag.
Samtidig skal du også sikre okser en komfortabel og trekkfri liggeplass. Vi anbefaler at også okser får tilgang til liggeplass på tett gulv med liggeunderlag som matter, talle eller djupstrø.
Sørg for at også storfe på utegang ligger godt
Storfe på utegang skal ha tilgang til en trygg, tørr og bekvem liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør. På utegang er minimumskravet at liggeområdet har tre tette vegger og tak, og at du kan tette den fjerde veggen ved behov – for eksempel i sterk kulde, ved slagregn eller andre krevende værforhold.
Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt. Inne i leskuret skal liggeplassen være dekket av halm eller annet materiale som holder underlaget tørt. Du skal strø så mye og ofte at liggeplassen til enhver tid er tørr og bekvem for alle dyra.
16. Dekk storfeenes behov for aktivisering og stimuli
16.1 Gjør levemiljøet stimulerende for dyra
Du skal gi dyra et liv og et levemiljø der de har mulighet til stimulerende aktiviteter. Dette skal bidra til å dekke individuelle og artsbestemte behov som dyra har for naturlig atferd. Dyra skal aktiviseres på en slik måte og så mye at det bidrar til god helse og fremmer trivsel.
16.2 Sørg for at storfeene blir aktivisert
Som dyreholder påvirker du i stor grad hvordan dyra opplever hverdagen sin. Når du gir dyra et variert og stimulerende miljø, får de bedre mulighet til å utøve naturlig atferd, utforske omgivelsene og oppleve trygghet og positive følelser. Selv små justeringer kan gi store gevinster, både for dyra og for deg som skal håndtere dem.
Her er noen anbefalinger om hva du kan tilby storfeene for å oppfylle kravet til stimulerende aktiviteter.
16.2.1
Hold kalvene i grupper, og legg til rette for stimulerende aktiviteter
Kalver er sosiale dyr som bør holdes sammen med andre kalver fra tidlig alder, spesielt når de ikke går sammen med kua.
Kalver har særlig behov for å stimuleres gjennom lek og aktiv utforskning av omgivelsene. Å holde kalvene i grupper med nok plass til å utfolde seg oppfyller sentrale velferdsbehov for disse dyra. Gi gjerne kalvene tau, baller eller andre gjenstander å undersøke. Bytt om på lekene innimellom, så holder du interessen oppe.
16.2.2
La storfe få være ute på beite så lenge som mulig
Beite er en av de naturligste og mest stimulerende aktivitetene du kan tilby storfe. For å gi dyra mest mulig stimuli bør du la dyra være på beite så lenge som mulig, og gjerne mye lenger enn den påbudte beitetiden.
Ved å øke beitetiden gir du dyra enda større mulighet til å bevege seg fritt i terreng med ulike lukter, underlag og smaker, og du støtter opp om naturlige flokkmønstre. Ved å variere beiteområdene gjennom sesongen skaper du et mer spennende og mentalt stimulerende miljø. Kalver trenger også trygge utearealer, og tidlige erfaringer ute gjør dem mer robuste og tryggere senere i livet.
Storfe har et sterkt behov for å klø seg og stelle pelsen. I naturen gnir storfe seg mot trær, steiner og stolper, og dette behovet følger dem også i fjøset.
Vi anbefaler at du gir alle typer storfe tilgang på børster. Dette er en enkel og god måte å stimulere dyra på. Vi anbefaler også andre skrape- og kløobjekter. Monter solide skrapeobjekter eller skrapeplater som tåler at store dyr bruker dem, så gir du dyra en trygg måte å tilfredsstille dette behovet på. Plasser dem der dyra naturlig passerer, og kombiner dem gjerne med børster for å gi et variert tilbud.
16.2.4
Sørg for et miljø som gir storfeene valg og variasjon
Storfe trives når de har valgmuligheter og kan bestemme litt selv, for eksempel om de vil være inne eller ute. Selv små variasjoner i underlag, nivåer og rominndeling kan gjøre fjøset mer interessant og mindre monotont.
17. Sørg for at storfeene får være ute
17.1 Dekk dyras behov for å være både ute og inne
Alle landdyr kan ha behov for det stimulerende ved å være ute. Ute kan det være større muligheter for å utøve naturlig atferd enn inne.
Om og i hvilken grad dyr skal luftes eller ha tilgang til uteområder, varierer mellom dyreartene. Noen dyrearter, som for eksempel hunder, skal luftes hver dag. Beitedyr skal holdes ute i perioder. Andre dyrearter, som for eksempel griser, høns og små selskapsdyr, kan holdes innendørs hele livet.
Dyr som holdes utendørs, skal som hovedregel ha adgang til et egnet og trygt tilholdsrom. Hva slags tilholdsrom som er egnet, varierer fra dyreart til dyreart.
Dyr som beiter, kan derimot holdes uten adgang til tilholdsrom i normal beiteperiode for dyrearten.
17.2 Gi storfe tilgang til beite, fri bevegelse og mosjon
Storfe er beitedyr og skal med noen unntak være på beite eller annet egnet uteområde i sommerhalvåret. Du bør tilrettelegge slik at alle dyra dine får best mulig tilgang til fri bevegelse og mosjon ute.
Hold storfeene på beite i sommerhalvåret
Du skal sikre at storfeene dine får mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i løpet av sommerhalvåret. Beiteområdet kan være på innmark eller i utmark. Pass på at området er egnet og trygt for dyra, og at det er godt med beiteplanter og vann der.
Storfe som holdes i løsdrift, skal holdes på beite i minst åtte uker.
Hvor lenge storfe på bås skal holdes på beite, er betinget av hvilken geografisk sone beiteområdet ligger i. I sonene 1, 2, 3 og 4 skal de holdes på beite i minst 16 uker. I sonene 5A, 5B, 6 og 7 skal de holdes på beite i minst 12 uker.
La gjerne storfeene få være utendørs også utenom beiteperioden
Når du gir storfe tilgang til et egnet uteområde, får dyra bedre plass til aktivitet og mer rom for å utøve normal atferd. Uteområdet gir dem mulighet til å utforske, beite og bevege seg fritt – noe som i stor grad bidrar positivt til dyrevelferden. Dersom du holder storfe i vanlige husdyrrom, men med tilgang til utearealer, gjelder det ingen særskilte krav til uteområdet utover at det ikke skal være skadelig eller farlig for dyra.
Gi også kalvene mulighet for beite og mosjon
Kalver skal også holdes på beite i sommerhalvåret. For kalver som blir født rett før eller i beiteperioden, må du sikre at de får mosjon ute så snart det er trygt, og senest påfølgende sommerhalvår.
Når du holder kalver ute, skal du ta hensyn til deres behov for råmelk, melk, egnet grovfôr, vann, ly, tørt underlag og hyppig tilsyn. Du må følge med på om kalven utvikler seg normalt, og du må være oppmerksom på sykdommer som diaré, luftveisinfeksjoner og leddsykdommer.
Okser og mosjon
Ukastrerte okser over seks måneder behøver ikke å holdes på beite. Du skal likevel legge til rette for at også disse dyra skal kunne bevege seg fritt, få mosjon og utøve naturlig atferd. Å gi tilgang til utendørsarealer er en god måte å oppfylle dette kravet på.
Noen velger å kastrere oksene for å gjøre det tryggere å holde dem på beite. Kastrerte okser skal holdes på beite like lenge som kyr og kviger.
Ha egnet beiteområde tilgjengelig
Du skal sørge for å ha beiterett og tilgang til egnet beiteområde, slik at du kan oppfylle påbudet om beite. Dersom du av en eller annen grunn ikke har slikt område tilgjengelig, skal du så snart som mulig og senest innen neste beiteperiode sørge for å ha egnet beiteområde tilgjengelig igjen.
I tilfeller der du av særlige grunner ikke kan oppfylle påbudet om beite, kan og må du søke om dispensasjon fra Mattilsynet. Du kan da få tidsbegrenset unntak på visse vilkår.
Bruk egnede uteområder til dyr som ikke kan gå på beite
Hvis du ikke har tilgang på egnet beite og fjøset ditt ble bygget før 1. januar 2014, trenger du ikke å søke om dispensasjon fra beitekravet. Du kan da holde dyra på andre uteområder som er egnet og trygge til mosjon.
Større innmarks- eller utmarksområder gir bedre mulighet for mosjon enn luftegårder. En luftegård kan likevel være en god nok løsning hvis du ikke har naturlige uteområder som alternativ til beiteområder. Luftegården skal gi dyra mulighet til fri bevegelse som er tilnærmet muligheten på et naturlig uteområde.
17.3 Slik skal storfe ha det på utegang
Hvis du holder storfe ute hele tiden, kun med tilgang til enkle leskur, regnes dette som utegang. Hold av storfe på beite i vanlig beiteperiode regnes ikke som utegang.
De fleste reglene i forskrift om hold av storfe gjelder også for utegang, med unntak av enkelte paragrafer om bygg og innredning. Du har ansvar for å tilrettelegge uteområdet, liggeplasser og tilsyn slik at storfe kan holdes forsvarlig ute året rundt.
Sørg for at uteområdet er egnet for formålet
Uteområdet for storfe skal ha tilstrekkelig størrelse, være trygt og variert nok til at dyra kan bevege seg, mosjonere og utøve naturlig atferd. Du må kontrollere området regelmessig og sørge for at det ikke inneholder elementer som kan skade dyra eller påføre dem lidelse. Grunnen under fôringsplasser og andre sterkt belastede områder skal ha fast dekke, og permanente fôringsplasser skal være overbygget. Dette hindrer at fôret blir ødelagt av vær, og at dyra står i gjørme.
Gi storfeene gode liggeplasser, og beskytt dem mot vær og vind
Storfe skal alltid ha tilgang til en trygg, tørr og bekvem liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør. På utegang er minimumskravet at liggeområdet har tre tette vegger og tak, og at du kan tette den fjerde veggen ved behov – for eksempel i sterk kulde, ved slagregn eller ved andre krevende værforhold.
Leskurets plassering har stor betydning for om dyra vil bruke det. Leskuret bør plasseres høyt i terrenget med godt utsyn. Leskuret kan med fordel ha den ene langsiden åpen, eventuelt med et forheng av strimler i klar plast eller lignende. Den åpne siden bør vende bort fra den vanligste vindretningen.
Inne i leskuret skal liggeplassen være dekket av halm eller annet materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være drenert, og vann skal ikke kunne renne inn fra områdene rundt.
Du må tenke på at leskuret må være så stort at alle dyra i flokken kan bruke det samtidig uten å føle seg truet eller presset. Da må for eksempel døråpningene være så brede og plassert slik at ingen dyr blir hindret adgang. Når dyra har god plass til å ligge og bevege seg fritt inne i leskuret, reduseres risikoen for konflikter og stress, særlig for lavere rangerte individer. I tillegg må du ta hensyn til at dyra også bruker arealet når de går inn og ut, snur seg eller søker ly. Derfor bør leskuret ha ekstra plass utover selve liggearealet. Det samme gjelder dersom du fôrer dyra inne i leskuret.
Sørg for kalvegjemme hvis kalver og kyr går sammen
Hvis du har en driftsform der kyr og kalver går sammen, skal du sørge for et eget kalvegjemme. Dette skal ligge på den luneste plassen i liggeområdet, og det skal være utformet slik at eldre dyr ikke har tilgang. Kalver trenger ekstra vern mot vær, konkurranse og uro, og kalvegjemmet skal gi dem mulighet til å legge seg tørt, mykt og uforstyrret.
Sett av egen plass for dyr med ekstra tilsynsbehov
Du skal avsette en egen plass for dyr som krever spesielt tilsyn, og i den kalde årstiden skal de ha tilgang på minst et rom som kan varmes opp, i rimelig nærhet til resten av flokken. Rom med kalvings- og sykebinger skal være tørre, trekkfrie og ha varmeisolerende underlag med rikelig strø.
Sørg for god vanntilgang og trygge fôringsområder
Du må sikre at storfe under utegang alltid har fri og lett tilgang til rent vann, også vinterstid. Det betyr at du må ha rutiner for å forhindre at vannet fryser eller blir forurenset.
Fôringsområdene skal ha fast og drenert underlag for å unngå skader, gjørme og uhygieniske forhold. Du må også sørge for at fôret ikke forringes av vær eller blir dårlig som følge av grunnforhold eller forurensning.
Du skal sørge for at permanente fôringsplasser er overbygget. Hvis dyra ikke kan stå helt under taket, må du sørge for at vann ledes bort, for eksempel med takrenner, slik at det ikke renner ned på dem. Du må også hindre at dyra utsettes for snøras fra taket på overbygget.
Ha gode rutiner for tilsyn og stell – også ved utegang
Tilsyn kan være mer krevende ved utegang enn ved innendørs oppstalling, og derfor må du etablere rutiner som sikrer at du har oversikt over hele flokken, og at du daglig kan oppdage dyr som trenger behandling, ekstra tilsyn eller flytting til særskilt plass.
18. Bruk av halsklaver som gir strømstøt ("virtuelle gjerder")