Gyrodactylus salaris
Gyrodactylus salaris er en parasitt som rammer lakseyngel.
Abonner på nyhetsbrev
Påvist i flere vassdrag
Norge har fristatus for Gyrodactylus salaris, med unntak av elleve vassdrag. Se en samlet oversikt om hvilke vassdrag som er rammet:
Kart over infiserte og friskmeldte vassdrag.
I forskriftene om restriksjonssoner for parasitten finner du kart som viser vernesonenes utbredelse. Forskriftene finner du nederst på denne siden.
Information in English: Help us keep our fish healthy from gyro
Gyrodactylus salaris forekommer vanligvis i elver i Sverige og store deler av Finland, hvor den ikke bekjempes.
Varsle om sykdom eller dårlig velferd hos villfisk
Dersom du oppdager syke, døde villfisk eller mistenker dårlig velferd, har du plikt til å varsle Veterinærinstituttet med en gang.
Merk informasjonen om hvordan du bør oppbevare død fisk. Veterinærinstituttet vil vurdere om det er behov for nærmere undersøkelser av fisken. Du trenger ikke varsle Mattilsynet i tillegg.
Om sykdommen
Gyrodactylus salaris er en ferskvannsparasitt som angriper lakseyngel og sprer seg raskt. Selv få individer kan infisere et helt vassdrag, og parasitten har derfor høy prioritet for utryddelse i norske vassdrag.
Parasitten er listeført som en F-sykdom. Ved påvist smitte oppretter Mattilsynet en restriksjonssone (kontrollområde), som består av en vernesone (bekjempelsessone) med påvist smitte, samt igangsatt eller planlagt behandling. I tillegg blir det opprettet en overvåkingssone rundt hvor smitte ikke er påvist eller der behandling er avsluttet og området følges opp. Et vassdrag kan først friskmeldes etter minst fem år uten nye funn etter behandling. Deretter kan Mattilsynet søke ESA om å få fristatus gjenopprettet.
Laksen får ofte et mer hvitaktig utseende på grunn av økt mengde slim på huden og tykkere hud. Når det blir mange nok parasitter på en fisk vil fisken bli mindre aktiv og til slutt apatisk. Den kan dø som følge av selve parasittinfeksjonen eller ved at parasitten gjør den mer mottakelig for andre sykdommer, som for eksempel soppinfeksjoner.
Parasitten spres med fisk, fiske- og vannsportutstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. Den kan overleve i flere dager i varme og fuktige omgivelser som for eksempel i plastposer, på død fisk og fiskeutstyr.
Det en økt bekymring for smitte fra våre naboland. Smittefaren er ikke bare begrenset til fiskeaktiviteter; all aktivitet som innebærer flytting av biologisk materiale og vann fra smittet vassdrag eller vassdrag med ukjent status over grenser, medfører en trussel for spredning av smitte i Norge. De siste årene har vi hatt økt turisme og vannsport i vassdrag i nord. Turisme og vannaktiviteter kan flytte rester av vann med smitte, derfor er det viktig å tørke og desinfisere utstyr som har vært i vassdrag i Sverige eller Finland.
Mer om sykdommen
- Forskrift om restriksjonssone for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasittenGyrodactylus salarishos akvatiske dyr, Bærum, Asker, Lunner, Jevnaker, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Lier, Øvre Eiker, Modum, Krødsherad, Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, (lovdata.no)
- Forskrift om restriksjonssone for lakseparasitt (lovdata.no)
Aktive regelverksprosesser
Det er for tiden ingen aktive regelverksprosesser på gyrodactylus salaris.