Gyrodactylus salaris er en parasitt som rammer lakseyngel.
Med unntak av visse vassdrag, har Norge fristatus for Gyrodactylus salaris (gyro). Ti vassdrag har kjent forekomst av gyro. Du finner informasjon om hvilke vassdrag som er rammet i bekjempelsesforskriftene for gyrodactylus.
Mattilsynet skal varsles med én gang ved:
Slik varsler du:
Dersom det foreligger laboratoriesvar, ber vi om at du legger dette ved meldingen. Ikke send melding på e-post kun til navngitte ansatte i Mattilsynets dersom dette ikke er avtalt særskilt for tilfellet.
Gyrodactylus salaris (gyro) lever kun i ferskvann, og parasitten setter seg fast på huden til lakseyngel. Den forårsaker svært høy dødelighet for disse og kan dermed føre til at hele bestander av villaks i smittede elver går tapt. Parasitten regnes som vanlig forekommende i elver i Sverige og store deler av Finland. Her bekjempes den ikke, siden den er mye mindre skadelig for laks som vandrer ut i Østersjøen enn den er for yngel av norsk og finsk laks som vandrer ut Atlanterhavet.
Infeksjon med Gyrodactylus salaris er listet som en F-sykdom i Norge. Når det oppdages smitte med gyro, vil Mattilsynet opprette en forskrift med restriksjonssone (kontrollområde), som består av en vernesone (bekjempelsessone), med en overvåkingssone rundt. Alle vassdrag med påvist gyro, og som ikke er behandlet ferdig, har status bekjempelsessone. I vassdrag i overvåkingssoner har vi enten ikke påvist gyro, eller de er ferdig behandlet etter påvisning og overvåkes før de kan få tilbake sin fristatus. Det må gå minst fem år etter behandling og uten nye funn av gyro før Mattilsynet søker ESA om gjenopprettet fristatus for vassdraget.
Laksen får ofte et mer hvitaktig utseende på grunn av økt mengde slim på huden og tykkere hud. Når det blir mange nok parasitter på en fisk vil fisken bli mindre aktiv og til slutt apatisk. Den kan dø som følge av selve parasittinfeksjonen eller ved at parasitten gjør den mer mottakelig for andre sykdommer, som for eksempel soppinfeksjoner.
Parasitten kan spres med fisk, utstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. De fleste spredninger av parasitten til nye områder i Norge har skjedd ved flytting og utsett av smittet fisk, men den kan også spres med utstyr som brukes i flere vassdrag uten tørking/desinfeksjon imellom.
Gyro kan overleve i flere dager i fuktige og varme omgivelser, f.eks. i plastikkposer, på død fisk, på annen emballasje og utstyr som vadere, garn, snører og håv. Også gummibåter, madrasser, badeutstyr, rafting-, kajakk- og kanoutstyr kan føre med seg smitte.