Krepsepest
Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps (som ikke er av nordamerikansk opprinnelse), inkludert vår egen edelkreps (Astacus astacus).
Abonner på nyhetsbrev om dette temaet
I juli 2026 ble det påvist krepsepest i Drammenselva i Modum kommune. All krepsing i området er derfor forbudt.
I august 2024 ble det funnet signalkreps med krepsepest (Aphanomyces astaci) ved Mørkfoss i Indre Østfold, og i 2023 ble det påvist krepsepest i Hæravassdraget. Krepsepesten sprer seg langsomt oppover i Hæravassdraget med edelkreps. Det er ikke funnet signalkreps i vassdraget.
Områdene ligger i restriksjonssoner for krepsepest. Her er det forbudt å fange kreps. Alt utstyr må tørkes helt og desinfiseres. Du finner alle restriksjonssonene lenger ned på siden.
Aktive restriksjonssoner
Se forskrifter med verne- og overvåkningssoner
- Forskrift om restriksjonssone for å bekjempe krepsepest i Drammensvassdraget (012.Z), Modum, Krødsherad, Drammen, Lier, Ringerike, Jevnaker, Hole, Øvre Eiker og Sigdal kommuner, Buskerud og Akershus
- Forskrift om bekjempelse av krepsepest i Mossevassdraget (lovdata.no)
- Forskrift om kontrollområde mot krepsepest, Lierne (lovdata.no)
- Forskrift om krepsepest i Fjelnavassdraget (lovdata.no)
- Forskrift om kontrollområde for krepsepest, Eidskog (lovdata.no)
- Forskr. om bekjempelse av krepsepest, Østfold (lovdata.no)
- Forskrift om kontrollområde for å krepsepest, Haldenvassdraget (lovdata.no)
- Forskrift om restriksjonssone mot krepsepest, Glomma (lovdata.no)
Om sykdommen
Krepsepest er en nasjonalt listeført sykdom (kategori F), og forekomst av eller mistanke om krepsepest skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.
Symptomer
Edelkreps som blir infisert med krepsepest, dør som regel få dager etter å ha blitt smittet. Funn av død edelkreps, eller fravær av edelkreps der hvor det tidligere har vært bestand, gir derfor grunn til mistanke om sykdommen.
Syk edelkreps, enten fra krepsepest eller annen sykdom, kommer ofte fram i dagslys og er gjerne slapp. Lokal hvitfarging av muskulaturen under det tynne bukskjoldet (cuticula) og mellom leddene på beina (peripoder) samt brunaktige fargeforandringer i skallet (melanisering) er også beskrevet ved smitte med krepsepest.
Signalkreps bærer ofte soppen, men blir ikke syke selv. Hvis det finnes signalkreps i et vassdrag, kan ikke edelkreps overleve der fordi krepsepesten alltid vil være til stede.
Hvordan smitter sykdommen?
Sykdommen skyldes eggsporesoppen Aphanomyces astaci som sprer seg lett i elver og innsjøer, med vannstrømmen både nedover og oppover, og skilles ut i store mengder i syk eller død kreps.
Slik kan sykdommen spre seg mellom vassdrag:
- når kreps eller fisk flyttes mellom vassdrag
- når vann fra bøtter, tanker eller annet utstyr tømmes ut etter bruk i smittede områder
- når båter, fiskeutstyr eller teiner brukes i nye vann uten å være desinfisert eller tørket etter bruk i smittede vann
Kan sykdommen smitte til mennesker?
Det er ikke kjent at krepsepest kan forårsake sykdom hos andre dyr eller mennesker. Verken å bade i eller spise fangst fra vassdrag med krepsepest er forbundet med sykdom.