Skånsom utsortering av rensefisk før belastende operasjoner, avlusing, slakting med mer
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres skånsomt ut før belastende operasjoner som for eksempel avlusing og før produksjonsenheten tømmes for fisk
Publisert
Utsortering skal alltid skje før avlusninger og før produksjonsenheten tømmes for fisk. Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for rensefisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte.
Metoder og utstyr for utsortering av rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensefiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert. Metoder og utstyr for utsortering av laksefisk er ofte ikke egnet for rensefisk.
Spørsmål og svar om skånsom utsortering
Forventer Mattilsynet utsortering av all rensefisk før belastende operasjoner?
Hvis rensefisken får egnet fôr til faste tider og på faste steder, har skjul den kan bruke, og ellers er godt holdt, vil den regelmessig gå til disse stedene. Den vil også kunne samles inn skånsomt der.
Godt og riktig hold av rensefisken sammen med kompetanse på rensefisk på lokaliteten, vil bidra til at utsortering fra laksefisken kan gjøres på en skånsom måte og innenfor rimelig tid.
Mattilsynet forventer derfor at oppdrettere jobber med skånsom utsortering av all rensefisken som mål. Mange oppdrettere som bruker rensefisk, lykkes godt med dette.
Kan jeg risikere overtredelsesgebyr hvis jeg ikke får sortert ut all rensefisk skånsomt?
Når Mattilsynet vurderer utsorteringsgraden, vil vi se på om det generelle holdet av rensefisken over tid er i tråd med kriteriene for godt hold, og veiledningen om dette. Vi vil også se på hvilke konkrete tiltak som er gjort for skånsom utsortering, hvilke metoder som brukes og hvor lang tid som er brukt og beregnet.
Videre forventer vi både at driften er i tråd med regelverk og veiledning, og at systemene for internkontroll og styring er oppdatert og fungerer som de skal i tråd med driftskravene.
Hva hvis jeg ikke har tid til å sortere ut rensefisken skånsomt før jeg må sette i gang annen lakselusbehandling? Vil jeg kunne få overtredelsesgebyr?
Hvis du bruker rensefisk som avlusingsmetode i laksefiskanlegg, er du ansvarlig for både rensefisken og laksefiskens artsspesifikke behov. Det finnes i dag gode verktøy for å vurdere, forutse behov for, og planlegge andre behandlinger mot lakselus enn bruk av rensefisk. Du har fått veiledning om hva som er viktig for å sikre riktig og godt hold av rensefisken, og dermed også mulighet for skånsom utsortering innen rimelig tid.
Med god drift av oppdrettsanlegget for alle arter, vil tilstrekkelig tid til skånsom utsortering ikke være en utfordring som oppstår, men en oppgave som løses som ledd i ordinær drift.
Selv med et eventuelt mer akutt behov for annen avlusing, vil det som regel ta noe tid å få alternative avlusingsmetoder på plass, slik at rensefisken kan sorteres ut på en skånsom måte i mellomtiden.
Hvor lang tid i forveien må jeg starte utsortering av rensefisken før operasjoner som er belastende for den?
Dette blir en individuell vurdering ut fra størrelse på anlegg, antall rensefisk med mer. Vi viser til veiledning om hold og svar på andre spørsmål om utsortering av rensefisk over.
Hva regnes som uforutsette omstendigheter ved behov for utsortering av rensefisken? Krever endring i driftsforhold endring av beredskapsplanen? Og hvordan påvirker dette kravet til internkontrollen?
Noen faktorer som ikke er uforutsette omstendigheter:
at rensefisk skal utsorteres skånsomt før belastende operasjoner
at skånsom utsortering kan ta tid. Skånsom utsortering vil gå lettere og raskere ved godt og riktig hold av rensefisk.
at rensefisk ikke skal behandles mot lakselus.
at stigende sjøtemperaturer kan føre til rask utvikling av lakselus, og kan kreve skånsom utsortering av rensefisk før annen behandling mot lakselus eller utslakting av laksen.
Eksemplene over gjelder påregnelige driftsforhold som oppdretter må håndtere som en del av den daglige driften, enten de inntreffer ofte eller sjelden. Det er vanskelig å gi eksempler på uforutsette hendelser, men en uforutsett hendelse kan ut fra sammenhengen gå fra å være uforutsett til å bli påregnelig.
En oppdatert beredskapsplan er et driftskrav, og skal sikre fiskehelse og fiskevelferd ved både påregnelige og uforutsette hendelser. Beredskapsplanen må oppdateres hvis driftsforholdene endres.Kravene til internkontroll innebærer at oppdretter skal sikre at det gjennomføres et systematisk styrings- og forbedringsarbeid slik at kravene i regelverket, for eksempel krav til skånsom utsortering av rensefisk, blir oppfylt. Styrings- og forbedringsarbeidet må omfatte både daglig drift under ordinære forhold, og beredskap knyttet til både påregnelige og uforutsette hendelser. Internkontroll- og styringssystemer skal være dynamiske og oppdateres etter kunnskap og status.
Klagesaksavgjørelser om utsortering
Akvakulturdriftsforskriftens § 28 er endret fra 1. juli 2025. Mattilsynet har gjennom klagesaksbehandling slått fast at rensefisk ikke skal behandles for lakselus:
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 34. Avliving av fisk
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
