Her får du som bruker rensefisk i matfiskanlegg, veiledning om reglene som gjelder for bruken. Du som oppdretter rensefisk, fanger ville rensefiskarter eller transporterer rensefisk, finner også informasjon om reglene som gjelder for deg.
Rensefisk er et fellesnavn på rognkjeks og leppefiskarter som berggylt, grønngylt, bergnebb og gressgylt. Disse kan være villfanget eller oppdrettet. Rensefiskene brukes ikke til mat.
Denne veilederen samler informasjon om gjeldende regelverk for rensefisk fra ulike forskrifter. Oversikten skal gjøre det enklere å gjøre rett, både ved fangst, oppdrett og bruk av rensefisk.
Rensefisk har samme vern som matfisk
Alle arter rensefisk har samme vern som matfisken etter regelverket for dyrevelferd og dyrehelse. Siden det eneste formålet med fangst eller produksjon av disse artene er å bruke dem til å bekjempe lus på andre matproduserende arter, tilsier det et særskilt fokus på å fremme fiskevelferden til rensefiskene i alle stadier av livssyklusen.
Du som skal fangste, produsere eller bruke rensefisk, må derfor sørge for at holdet er tilpasset artene. Hold omfatter for eksempel fôr, håndtering, transport, skjul, levevilkår ellers, helsekontroller, skånsom utsortering før belastende operasjoner, riktig bedøvelse og riktig avliving.
De samme reglene for fiskehelse og fiskevelferd gjelder ved oppdrett av rensefisk som ved oppdrett av annen fisk.
Med oppdrett av rensefisk mener vi produksjon av rensefisk, enten i settefiskanlegg eller i stamfiskoppdrett. Hold av rensefisk som lusespiser kaller vi i denne veilederen "bruk av rensefisk".
Under finner du veiledning som gjelder både settefisk og stamfisk.
Dyrehelseregelverket gjelder på vanlig måte for oppdrett av både settefisk og stamfisk, se
Dyrehelseregelverket
.
Du må ha tillatelse til oppdrett av rensefisk
Søknad om tillatelse til oppdrett av rensefisk vurderes etter andre arter-forskriften, og på vanlig måte via Fiskeridirektoratet og fylkeskommunen.
Mattilsynet vurderer søknaden etter dyrehelseregelverket og etableringsforskriften.
Settefisken må ha grunnleggende fysiologiske funksjoner
Rensefisk produseres for å bruke dyrenes fysiske egenskaper til nytte inn i produksjon av andre dyr. Derfor må grunnleggende fysiologiske funksjoner være til stede.
Dette gjelder for eksempel å ha og kunne bruke finner og å ha fullverdig kjevefunksjon. Finner og kjevefunksjon er en forutsetning for at fisken kan navigere bra, komme seg unna farer og spise. Disse funksjonene er også en forutsetning for å fungere som lusespiser i laksefiskmerdene.
Har ikke fisken gode nok slike funksjoner, skal den bedøves og avlives når mangler konstateres, det vil si i settefiskanlegget hvis manglene oppdages der. Eventuelt skal fisken bedøves og avlives i matfiskanlegget hvis skaden oppstår etter at rensefisken er kommet til eller satt ut i anlegget.
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av rensefisk
Regler for rensefiskoppdrett fins i ulike bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften. For alt oppdrett gjelder reglene i kapittel 1 og 2. I tillegg gjelder reglene som er listet opp i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav i). Du finner veiledning til de fleste av disse i
Bruk av settefisk
.
I tillegg fins det krav som gjelder for bare produksjon av settefisk eller stamfisk, se lenger ned.
Krav i akvakulturdriftsforskriften som gjelder både stamfisk og settefisk
Generelle og særskilte krav nevnt omfattet av § 3 bokstav i
Kapittel 2
Kapittel 3
fiskehelse og fiskevelferdsmessig forsvarlig drift
installasjoner og produksjonsenheter
kompetanse og opplæring
metoder, installasjoner og utstyr
beredskapsplan
alarm og reservesystemer
kontroll ved mottak
vannkvalitet og overvåking
journalføring
tetthet
smittehygiene og smitteforebygging
utsett
tilsyn med dyrene og installasjoner
fôring
risikobasert helsekontroll
håndtering og stell
varslingsplikt
intern flytting
håndtering av død rensefisk
predatorer, alger og maneter
internkontroll og internkontrollsystemer
forbud mot inngrep
kjemiske substanser og hormoner
fremvisning
avliving
å forebygge og begrense rømming
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av stamfisk av rensefisk (§ 3 bokstav i)
Hvis du driver med stamfisk av rensefisk, gjelder i tillegg til de generelle kravene i akvakulturdriftsforskriften som er listet opp over, krav til
årlig rapportering om stamfisk av rensefisk
helsekontroller
avl og reproduksjon
avlsfaglig kompetanse
Hvis du tar inn stamfisk i settefiskanlegg for rensefisk, må du også følge kravene til smittemessig adskilte enheter.
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av settefisk av rensefisk (§ 3 bokstav i)
Hvis du driver med settefisk (yngelproduksjon) av rensefisk, gjelder i tillegg til de generelle kravene i akvakulturdriftsforskriften som er listet opp over, krav til
produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet
krav til helsekontroller for fisk i settefiskanlegg
Fiske av rensefisk
Når du fisker ville arter av rensefisk for bruk i oppdrettsanlegg for laksefisk, må du være kjent med flere krav.
Kravene finnes i forskrift om krav til fartøy som skal fiske og føre fangsten levende.
Fiskevelferden er viktig ved fangst
Leppefisk og rognkjeks som skal leve i oppdrettsmerder sammen med laks, må være skikket til dette. Den eneste grunnen til å fangste disse artene er at de skal leve videre og brukes som lusespiser i oppdrettsanlegg for laksefisk.
Å ta godt vare på fisken både under fisket, transporten og eventuell mellomlagring har stor betydning for fisken. Det påvirker både hvor godt den klarer seg frem til laksefiskmerden og videre som lusespiser i laksemerden.
Fartøyet må oppfylle kravene i regelverket
Ved fiske av rensefisk gjelder det krav til selve fartøyet. Fartøy som brukes i fangst for rensefisk, er unntatt fra kravet om godkjenning, men de skal meldes inn til Mattilsynet på den måten Mattilsynet bestemmer.
Du må følge generelle krav til fiskevelferd og kompetanse
Fisket skal gjennomføres på en forsvarlig måte ut ifra hensynet til fiskevelferd. Dette krever at du som fisker har nødvendig kompetanse om hvordan dette kan gjøres.
Tiden fisken holdes utenfor vann eller trenges, skal være så kort som mulig. Fisken skal håndteres skånsomt når den fanges, transporteres, oppbevares og håndteres ellers.
Fangstredskap skal være egnet
Redskapene skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd for arten eller artene.
Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig belastning
Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader.
Fangstet rensefisk skal sorteres
Før rensefisken overføres til føringsrom, skal den sorteres. Skadet fisk skal bedøves og avlives umiddelbart. Bedøving kan skje ved et hardt slag i hodet før fisken avlives ved bløgging. Hvis du er usikker på om en fisk er for skadet eller svekket til å overleve, skal den også avlives umiddelbart.
Rensefisken skal sorteres på samme måte ved senere overføring til mellomlagringsmerd.
Bruk av håv skal ikke skade fisken
Maskestørrelsen og overflaten på håven skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving. For å unngå at fisken blir skadet er det viktig å ikke ha for mange fisk i håven om gangen. For rensefisk er våthåv eller tilsvarende det egnede redskapet.
Transporten skal sikre rensefiskens helse og velferd
Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer rensefiskens helse og velferd, blant annet skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann.
Rensefisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig.
Mellomlagring før overføring til akvakulturanlegg
Hvis du har eller ønsker å etablere mellomlagring av rensefisk, gjelder meldeplikt:
Krav til hold av villfanget rensefisk i mellomlagringsmerd
Under oppbevaring skal rensefisken i hovedsak ivaretas etter de samme kravene som regulererer akvakultur av rensefisk, blant annet med hensyn til fiskehelse og velferd. Se
Bruk av rensefisk
Rensefisken skal ha regelmessig tilsyn.
Rensefiskens adferdsmessige og fysiologiske behov skal ivaretas. Det betyr for eksempel at rensefisken skal ha nok plass, godt vannmiljø, riktig vanntemperatur og egnede strømforhold. Den skal ha tilgang på skjul, tilstrekkelig og egnet fôr og øvrig nødvendig artstilpasning.
Syk, skadet eller død rensefisk fisk skal tas ut og om nødvendig bedøves og avlives umiddelbart:
Avliving av rensefisk
Villfanget fisk blir akvakultur når den blir fôret
Villfanget rensefisk som oppbevares i mellomlagringsmerd før overføring til laksefiskanlegg, går over til å bli akvakulturdyr fra det tidspunkt den fôres.
Regelverket for hold og bruk av rensefisk på matfisklokaliteter er det samme som for matfisken, med noen få unntak. Her finner du veiledning særlig rettet mot bruk av rensefisk.
Disse kravene er generelle og gjelder all akvakultur, og derfor også all aktivitet hvor du håndterer eller bruker rensefisk, slik som oppdrett, fangst eller transport. Du finner hvilke regler som gjelder i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav h, og veiledning til de fleste reglene under.
Bruk av rensefisk på laksefisklokalitet krever ikke egen tillatelse.
Driften skal være forsvarlig
Ved bruk av rensefisk skal driften på akvakulturanlegget være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig for rensefisken.
Anlegget skal ha beredskapsplan
Det skal til enhver tid finnes en oppdatert beredskapsplan for anlegget. Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd for rensefisken i krisesituasjoner.
Planen skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevelferdsmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Personellet skal ha kompetanse i fiskevelferd
Driftsledere og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse om de artene av rensefisk som brukes i anlegget.
Det skal være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta rensefiskens velferd underveis i driften. Kompetansen skal omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov, normal atferd og fysiologi hos fisk, inkludert hvordan fisk reagerer på smerte, stress og sykdom, og produksjonsforhold som har betydning for fiskevelferden.
Nødvendig kompetanse skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring, og opplæring skal blant annet framgå av pålagte kurs i fiskevelferd.
Opplæringen skal utføres av kompetent personell: veterinær, fiskehelsebiolog eller tilsvarende kompetanse. Opplæringen skal gjentas etter behov og minst hvert femte år.
Denne kompetansen skal blant annet inngå i lovpålagte kurs i fiskevelferd.
Internkontrollen skal synliggjøre at dette blir ivaretatt.
Kravene til kompetanse gjelder ved alle operasjoner og vurderinger innenfor drift.
Internkontrollen skal fremme rensefiskens helse og velferd
Internkontroll skal sikre at det gjennomføres et systematisk styrings- og forbedringsarbeid slik at krav fastsatt i dyrehelse- og dyrevelferdsregelverket blir oppfylt. Det vil i denne sammenhengen si at virksomhetene må vise at de regelkravene som gjelder for rensefisk, er gjennomført og overholdes i daglig drift.
For bruk av rensefisk innebærer dette blant annet at virksomheten må kartlegge spesifikke risikofaktorer som påvirker rensefiskenes helse og velferd. Virksomheten må også implementere målrettete planer og tiltak for å redusere risiko.
Eventuelle avvik skal følges opp med korrigerende tiltak og endringer av tilhørende prosedyrer, slik at samme feil ikke skjer igjen.
Kravene til internkontroll gjelder ved alle operasjoner og vurderinger innenfor drift.
Mattilsynet publiserer rapporter fra systemrevisjoner som kan brukes for å forbedre dyrehelse og -velferd:
De ulike rensefiskartene representerer ulike utfordringer knyttet til helse, velferd og smitte, både mellom dem og sammen med laksefisken på oppdrettslokaliteten.
Som oppdretter av rensefisk, fisker av rensefisk eller oppdretter av laksefisk som bruker rensefisk, har du ansvar for å ta vare på de ulike rensefiskartene etter regelverket for dyrevelferd og dyrehelse.
Du som bruker rensefisk i laksefiskoppdrett, har også et samtidig ansvar for å ta vare på både rensefisken og laksefisken. Her kan det være motstridende behov når det gjelder sykdom, smittefare, krav til hvordan fisken holdes, driftsoperasjoner og annet som må løses på en god måte for å ivareta alle artene.
Ta hensyn til fiskenes fysiologi
Dyrenes fysiologi er svært forskjellig, og det betyr at operasjoner og utstyr som er tilpasset laksefisken (for eksempel pumping og trenging), ikke kan brukes på samme måte for rensefiskartene. Hvis man skal bruke rensefisk som lusespiser på laks, må man blant annet ta hensyn til at rensefisk har behov for skjul, riktig fôring. I tillegg må det settes av tilstrekkelig tid til utfisking av rensefisk når dette er nødvendig. Både drift og internkontroll skal være tilpasset dette.
Gjør egne vurderinger av biosikkerhet
Det må gjøres ulike vurderinger knyttet til smitterisiko (biosikkerhet) for villfangete arter og oppdrettede arter av rensefisk. Oppdretter som bruker rensefisk som lusespiser, har ansvar for å gjøre vurderinger for å hindre sykdomssmitte for
rensefisken som settes ut
laksefisken i merden
kombinasjonen av laksefisk og rensefisk når rensefisk tas i bruk på matfisklokaliteten
Dyrehelseregelverket
Ved bruk av rensefiskarter på matfisklokalitet gjelder dyrehelseregelverket for rensefisken på samme måte som for laksefisken. Biosikkerhetsplanen må omfatte rensefisken og ivareta dens artsegne behov og risikoer.
I tillegg til selvstendige biosikkerhetsvurderinger for både rensefiskartene og laksefiskartene, må biosikkerhetsmessige problemstillinger som rensefisken kan representere for laksefisken og omvendt, vurderes og løses i biosikkerhetsplanen.
Mottak og utsett av rensefisk skal skje på en måte som ikke skader fisken, og som sikrer rensefisken gode levevilkår.
Logistikken skal sikre god velferd
Det er nødvendig med god logistikk som sikrer videre forflytning og skånsom overføring av rensefisken til merden uten unødig opphold.
Avsender plikter å informere mottaksanlegget blant annet om transportmiddel og tidspunkt for avgang og beregnet ankomst. Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller -måte, skal sjåfør/skipper informere mottaksanlegget. Mottaksanlegget skal holde seg underrettet om ankomsttid, og å klargjøre for og ta imot fisken på forsvarlig måte.
Fisken må overføres til merdene på en slik måte at det ikke er risiko for at den blir skadet. Hvis det er nødvendig, må den overføres direkte i skjul.
Rensefisken skal være egnet for utsett og beskyttes mot sykdom
Rensefisk skal enten komme fra godkjent anlegg eller være villfanget og de skal transporteres med godkjent transportenhet. Avsender plikter å sikre at fiskene som skal transporteres, er skikket til å gjennomføre hele transporten.
Rensefisk som settes ut, skal være av en slik størrelse og en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødig belastninger på rensefisken.
Rensefisk skal ikke settes ut i anlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd hvis det er grunn til å tro at fisken som settes ut, vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Levemiljøet skal sikre god velferd
Mottaker av rensefisk skal tilrettelegge for utsett, slik at forholdene er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Dokumenter mottak og utsett i internkontrollen
Internkontrollen skal synliggjøre hvordan virksomheten sikrer et dyrevelferdsmessig forsvarlig mottak og utsett. Eventuelle avvik skal følges opp med korrigerende tiltak og endringer av tilhørende prosedyrer, slik at samme feil ikke skjer igjen.
Levemiljø og skjul
Rensefisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning.
Produksjonsenheten skal tilrettelegges for rensefisk, blant annet med skjul.
Skjul er viktig, slik at rensefisken har et sted å hvile og beskytte seg mot laksefisk, som kan være predator for rensefiskartene. Riktige skjul er viktig for rensefisken som en del av holdet. Det er også nyttig fordi rensefisk som er vant til å bruke gode skjul, lettere kan sorteres ut skånsomt derfra.
Rensefisk kan bare brukes på lokaliteter der vannmiljø, vanntemperatur og strømhastighet er slik at de aktuelle rensefiskartene får gode levekår.
Det skal være dokumentert at levemiljøet, inkludert aktuelle produksjonsteknologier, er egnet for de rensefiskartene som brukes.
Internkontrollen skal synliggjøre at dette blir ivaretatt.
Fôring
Fôrmengden skal være tilstrekkelig. Fôret skal være slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.
Rensefisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.
Fôr, fôringsregime og fôringsteknologi for rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensfiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert.
I tillegg til riktig fôr er det hensiktsmessig for god fiskevelferd å fôre rensefisken på faste steder og til faste tider. Det er også nyttig fordi rensefisk som er vant til å bli fôret til fast tid på et fast sted, vil gå dit, og lettere kan sorteres ut skånsomt derfra
Mattilsynet har vurdert kravet til fôring av leppefisk i flere klagesaksavgjørelser. Avgjørelsene viser at verken for eksempel kokt krabbe, frossen makrell eller oppmalt laksefôr er egnet som fôr til leppefisk, se Reinsefisk skal ha fôr tilpassa arten sine behov.
Håndtering
Rensefisk skal ikke håndteres unødig.
Metoder og utstyr for håndtering av rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensefiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert.
Rensefisk tåler håndtering som trenging, håving og pumping dårligere enn laksefisk, og dette bør derfor unngås. Rensefisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Daglig tilsyn og røkting av merdene skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer rensefisken minst mulig. Eksempelvis skal dødfiskopptak fra merden skje på en slik måte at det ikke skader levende rensefisk.
Skånsom utsortering før belastende operasjoner, avlusing, slakting med mer
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres skånsomt ut før belastende operasjoner, som for eksempel avlusing og før produksjonsenheten tømmes for fisk
Rensefisk tåler håndtering dårligere enn laksefisk, og den bør i minst mulig grad tas ut av vannet. Regelverket krever at før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisken sorteres ut og vernes mot skade og unødig påkjenning. Dette betyr blant annet at rensefisk ikke skal trenges sammen med laksefisk i forbindelse med trengeprosessen før avlusing, den skal ikke pumpes om bord i et behandlingsfartøy sammen med laksen, og den skal ikke behandles mot lakselus.
Alle aktører skal ha et mål om å få sortert ut all rensefisk, for å overholde kravet om å verne alle individer mot unødige påkjenninger og lidelse. Godt og riktig hold av rensefisk forut for behovet for belastende operasjoner, vil bidra til at utsortering kan gjøres på en skånsom måte og innenfor rimelig tid.
Med andre ord vil effektiv utsortering og skånsom utsortering ikke være et problem som oppstår, men noe som håndteres i ordinær drift. Eksempler på riktig hold er bruk av egnet fôr til faste tider og på faste steder, tilgang til egnede skjul, og kontroll på det reelle antallet rensefisk (den reelle dødeligheten) underveis i utsettet.
God daglig drift, kombinert med gode prosedyrer for håndtering og kontroll av rensefisk i forbindelse med avlusingsoperasjoner, gjør at mange oppdrettere lykkes med effektiv utsortering av rensefisk.
Oppdretteren har ansvar for helsen og velferden for all fisk på en lokalitet. Det finnes per i dag mange ulike metoder for å ha kontroll på nivået av lakselus, for å overholde lakselusgrensene som gjelder til enhver tid. Mattilsynet tar ikke stilling til hvilke metoder som velges, men de skal være i tråd med regelverkets krav.
Dette betyr at hvis en oppdretter velger å bruke rensefisk som avlusingsmetode i laksefiskanlegg, er oppdretteren selv ansvarlig for både rensefiskens og laksefiskens artsspesifikke behov. En eventuell pliktkollisjon skal være hensyntatt i oppdretters internkontrollsystem. Tiltak skal iverksettes for å sikre at alle arter ivaretas i henhold til reglene for dyrevelferd og dyrehelse.
Rensefisk skal beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer, og spredning av smitte skal begrenses. Syke og skadde rensefisk skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig.
Rensefisk som settes ut, skal være frisk.
Rensefisk skal ikke settes ut i anlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd hvis det er grunn til å tro at fisken som settes ut, vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Virksomheten skal føre tilsyn med forhold av betydning for helsen og velferden for rensefisk, og beredskapsplanen skal også omfatte rensefisken.
Helsekontroll, et godt levemiljø, skånsom håndtering og utsortering før avlusing og slakting skal bidra til å beskytte rensefisken mot sykdom og skader:
Virksomheten skal føre daglig tilsyn med rensefisken i anlegget. I tillegg har oppdretter ansvar for at det blir gjennomført risikobaserte helsekontroller av rensefisken av fiskehelsepersonell.
Det skal gjennomføres minst 12 helsekontroller per år på anlegg med mer enn 1 million oppdrettsfisk.
Vær særlig oppmerksom på at
det gjøres helsekontroll av rensefisken ved alle rutinebesøk av fiskehelsetjeneste
det er rutiner for å gjennomføre risikobasert helsekontroll med rensefisken med basis i smitterisiko, velferdsrisiko og forebygging eller behandling av dette på tidlig stadium
det gjøres helsekontroll ved forøket dødelighet og/eller ved mistanke om sykdom
det gjøres ny helsekontroll om dødeligheten ikke avtar og årsaken ikke er avklart
det gjøres helsekontroll av rensefisken før eventuell gjenbruk, flytting til midlertidig oppbevaring eller annet anlegg
helsekontrollene journalføres, inkludert eventuelle sykdomsdiagnoser, prøvesvar og gjennomførte behandlinger
Gjenbruk og flytting
Rensefisk kan flyttes og gjenbrukes internt i anlegget.
Rensefisk kan også oppbevares på en brakklagt lokalitet og gjenbrukes etter brakkleggingen, så lenge dette er forsvarlig ut fra smittehensyn, og så lenge rensefiskens helse og velferd ivaretas. Se
Bruk av rensefisk
.
Rensefisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget. Rensefisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes eller gjenbrukes.
Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå tidsrom for brakklegging og eventuell oppbevaring av rensefisk og flytting av fisk til andre lokaliteter.
Kravene til rømmingssikring gjelder også for rensefisk som oppbevares på brakklagt lokalitet.
Flytting må inngå i risikostyring og internkontroll
Flytting og gjenbruk av rensefisk utgjør særlig risiko, se kravene til risikobasert helsekontroll og virksomhetens risikostyring og internkontroll og veiledning om midlertidig oppbevaring av rensefisk:
Rapportering av bruk av rensefisk, varsling og journalføring
Kravene til driftsplan, journalføring, rapportering og varsling gjelder for rensefisk på lik linje som for matfisken i anlegget.
Driftsplanen skal vise en plan for bruken av rensefisk.
Ved bruk av rensefisk gjelder de samme kravene til journalføring på lokalitetsnivå og på produksjonsenhetsnivå for de ulike artene av rensefisk som for laksefisken. Mattilsynet har vurdert kravet til journalføring i en klagesak:
Oppdretter skal rapportere månedlig om bruk av rensefisk gjennom den løsningen Mattilsynet fastsetter.
Ny rapporteringsløsning fra 1. januar 2026
Tall for bruk av rensefisk til og med 31. desember 2025, rapporterer du til Fiskeridirektoratet gjennom løsningen for månedlig rapportering av biomasse på akvakulturanlegg.
Tall for bruk av rensefisk fra og med 1. januar 2026, rapporterer du til Mattilsynet på egen rapporteringsløsning via Altinn:
Den nye løsningen vil gi bedre muligheter for rapportering av ulike data om rensefisk og kan prøves ut parallelt med fortsatt rapportering til Fiskeridirektoratet høsten 2025.
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført alvorlige velferdsmessige konsekvenser for rensefisken, inkludert mulig sykdom, skade eller svikt.
Dødelighetskontroll
Dødelighet er en viktig velferdsindikator. Regjeringen har gjennom dyrevelferdsmeldingen satt et mål om at dødelighet på alle arter i oppdrett, også rensefisk, skal ned til fem prosent.
Du skal ha kontroll over reell dødelighet. Ut fra driftsjournalen skal det blant være mulig å fremskaffe tall på
antall rensefisk som er satt ut på lokaliteten
antall rensefisk som er tatt levende ut for avliving eller gjenbruk
antall døde rensefisk som er tatt ut
Oppdretteren skal kunne beregne antall tapt rensefisk ut fra disse tallene, og legge dem til dødelighetstallene når lokaliteten er tømt for matfisk. Alle tall skal være på artsnivå.
Død rensefisk rapporteres også i ny løsning fra 1. januar 2026:
Oppdretteren skal avklare årsaker til dødelighet. Ved risikobasert helsekontroll skal et representativt utvalg av død rensefisk undersøkes og obduseres.
Metoder og utstyr
Metoder og utstyr som brukes til rensefisk, skal være egnet ut fra hensynet til rensefiskens velferd, og skal bare brukes når velferdskonsekvensene er dokumentert.
Forsøk og utprøving av metoder og utstyr for bruk til rensefisk kan kreve godkjenning etter forsøksdyrregelverket:
Det gjelder de samme kravene og forventningene til dyrevelferd, biosikkerhet og internkontroll ved transport av rensefisk som ved transport av andre arter fisk.
Hvis du fisker og transporterer villfanget rensefisk, må du også følge reglene for fiske av rensefisk:
Fiske av rensefisk
De generelle reglene for transport gjelder
Reglene om transport av akvakulturdyr gjelder for alle fiskearter, også rensefisk.
Du kan derfor bruke den generelle veilederen for transportører av akvakulturdyr. Veilederen redegjør for generelle temaer knyttet til regelverket om transport. Det er viktig at du setter deg inn i bestemmelsene i regelverket og innholdet i den generelle veilederen:
I tillegg er det spesielle forhold du må ta hensyn til når du transporterer rensefisk, og disse går vi gjennom her.
Transportører skal varsle Mattilsynet
Transportører av rensefisk skal varsle Mattilsynet ved mistanke om listeført sykdom på fisk som transporteres eller håndteres, og ved alvorlige hendelser som har ført til vesentlig nedsatt fiskevelferd:
Brønnbåter skal tømmes, vaskes og desinfiseres før hver enkelt transport av rensefisk til matfiskanlegg. Derfor er det ikke tillatt å dra fra settefiskanlegg for rensefisk til flere matfiskanlegg på samme tur.
Prinsippet som gjelder for levering av rensefisk fra settefiskanlegg er "én leveranse – ett matfiskanlegg".
Hovedregelen er at det at det skal være vask og desinfeksjon før hver enkelt transport. Båten skal være tømt før dette gjennomføres.
Bakgrunnen for bestemmelsen i § 20 i transportregelverket er at det utgjør en smitterisiko dersom det pågår leveranser av rensefisk til flere matfiskanlegg på samme tur.
Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsen.
Transportmiddelet må være godkjent og egnet
Transportmiddelet må være godkjent av Mattilsynet. Transportmidler, innretninger og utstyr som skal brukes til rensefisk, skal være egnet med hensyn til rensefiskens velferd og egenart, og dette skal dokumenteres.
Dette betyr blant annet at du skal kartlegge hvilke behov de aktuelle rensefiskartene har under transport, og tilrettelegge for at behovene blir ivaretatt. Utformingen av lasterommet med tilhørende konstruksjoner og spylesystemer skal være tilpasset rensefisken, for eksempel slik at rognkjeks ikke blir sittende igjen på overflater eller i rør etter endt lossing.
Dersom rensefisken har behov for skjul eller substrat under transport, skal dette være installert.
Du skal kunne overvåke rensefisken under transporten. Dette innebærer i praksis bruk av kamera. Transportmiddelet skal være konstruert eller utrustet slik at dette er mulig. Transportmiddelet skal ha systemer for å sikre god vannkvalitet, inkludert salinitet og temperatur. Ved transporter over to timer skal O2 og pH overvåkes med kontinuerlig måling og være koblet opp til alarmsystem. Verdiene skal journalføres.
Et transportmiddel som er konstruert og tilrettelagt i henhold til biosikkerhet og de ulike artenes behov for velferd, vil lettere fylle kravene for gjennomføring av transporten i henhold til god dyrevelferd og biosikkerhet.
Rensefisken må være egnet for transport
Rensefisk skal kun transporteres når de er skikket til å gjennomføre hele transporten. Avsender av rensefisken plikter å sikre dette.
Rensefisk som skal transporteres til oppdrettsanlegg der den skal leve i oppdrettsmerder sammen med laks, må ha de nødvendige forutsetningene for å leve gode liv i merden og spise lus, og de må ikke spre smitte til annen fisk i mottaksanlegget. Dette betyr at rensefisken skal ha grunnleggende fysiologiske funksjoner, se
Oppdrett av rensefisk
.
Rensefisk som ikke fyller slike kriterier, skal ikke transporteres til akvakulturanlegg, men bedøves og avlives, se
Avliving av rensefisk
.
Vannkvalitet og vannutskifting
Rensefisk skal sikres god vannkvalitet og tilstrekkelig vannmengde tilpasset art, alder, utviklingstrinn, kondisjon med mer. Vannkvaliteten skal overvåkes under transport.
Kriteriene for god vannkvalitet for de aktuelle artene skal være kartlagt. Oksygennivå, salinitet og temperatur er blant parameterne som må overvåkes jevnlig.
Før transporten gjennomføres, skal kravene til å opprettholde god vannkvalitet under hele transporten være risikovurdert, med tilhørende beredskapsplaner i internkontrollen.
Nødavlivning kan være nødvendig hvis god nok vannkvalitet ikke kan opprettholdes.
Beredskapsplanen skal gi oversikt over hvordan smittehygiene og fiskevelferd skal ivaretas i krisesituasjoner, og hvordan ulike situasjoner skal håndteres, for eksempel ved behov for avliving. Hvis planen legger opp til å bruke medikamentell bedøving og avlivning, må den vise at utstyr og kompetanse til å gjennomføre dette er tilgjengelig, og hvordan:
Avliving av rensefisk
Landtransport av rensefisk
Ved landtransporter skal transportmiddelet være konstruert på en slik måte at det ikke skjer vannlekkasjer under transporten.
Vannskifting skal skje på en godkjent vannskiftestasjon.
Langvarige forsinkelser, som for eksempel uforutsette trafikkforhold, kan ha store konsekvenser for vannkvaliteten under transport. Transportøren må håndtere situasjonen slik at rensefisken ikke lider unødvendig.
Logistikk ved levering og omlasting
Avsenderen skal informere mottaksanlegget om blant annet transportmiddel, tidspunkt for avgang og beregnet ankomst.
Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller transportmåte skal sjåfør eller skipper informere mottaksanlegget.
Mottaksanlegget skal holde seg underrettet om ankomsttid og sørge for å klargjøre og ta imot rensefisken på en forsvarlig måte.
Omlasting ved kai
Hvis rensefisken må lastes om til et nytt transportmiddel ved kai, er det viktig at alt er klart for en forsvarlig omlasting uten unødig opphold.
Transportenheter som fisken lastes om i, skal også være godkjent.
Midlertidig oppbevaring av rensefisk
Midlertidig oppbevaring av rensefisk omfattes av akvakulturregelverket i tilfeller der fisken skal samles opp, restitueres og/eller vinterlagres, i installasjoner som er definert som akvakulturanlegg eller annen installasjon der fisken fôres, behandles eller oppbevares.
For villfanget rensefisk vil skjæringspunktet være i det øyeblikket rensefisken settes ut i en fast installasjon hvor oppdretter begynner å påvirke vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet. Rensefisken vil fra dette tidspunkt være å regne som et akvakulturdyr.
Dette betyr at regelverket som omfatter midlertidig oppbevaring av rensefisk kan være relevant både for fiskere av vill rensefisk og for oppdrettere som oppbevarer rensefisk før eller mellom bruk på matfisklokaliteter.
Etablere installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk
Midlertidig installasjon for oppbevaring av rensefisk utløser krav om melding til Mattilsynet. Meldingen skal minimum inneholde opplysninger om
hvem som er ansvarlig
geografisk plassering
inntaksvann og avløpsvann
eventuell behandling av avløpsvann
art
antallet akvatiske dyr
størrelse på akvakulturanlegget
mengde som eventuelt omsettes og til hvem
Du skal melde fra til Mattilsynet hvis det blir endringer i disse opplysningene.
Kortere avstand enn 2,5 kilometer avstand til andre anlegg krever godkjenning
Avstanden fra installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk til andre akvakulturanlegg skal være minst 2,5 kilometer. Ved kortere avstand enn dette må du ha forhåndsgodkjenning fra Mattilsynet.
Hold av rensefisk ved midlertidig oppbevaring før eller mellom bruk i matfiskanlegg
Du som eier rensefisk (fisker eller oppdretter) som oppbevares midlertidig før eller mellom bruk i oppdrettsanlegg for laksefisk, må følge reglene i
matloven og dyrehelseregelverket om biosikkerhet med mer
dyrevelferdsloven
akvakulturdriftsforskriften
IK-akvaforskriften
Hvilke regler som gjelder, er opplistet i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav g) jf. § 67.
Rensefisken skal under oppbevaring i hovedsak ivaretas etter de samme kravene som regulererer akvakultur av rensefisk, blant annet med hensyn til fiskehelse og velferd. Se
Bruk av rensefisk
Avliving av rensefisk
Som for all annen fisk i oppdrett, er målet at de aller fleste rensefiskene skal overleve fram til avliving.
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for rensefisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte.
Villfanget eller oppdrettet rensefisk som av ulike årsaker ikke skal brukes i matfiskanlegg, skal bedøves og avlives på en forsvarlig måte. Det kan være fordi den er av en slik størrelse eller en slik kondisjon at det kan føre til unødige belastninger for den å settes ut. Det kan også være ut fra et smittehygienisk hensyn, eller det kan være fordi den ikke er egnet som lusespiser, for eksempel på grunn av deformiteter eller skader. Se også kravene til grunnleggende fysiologiske funksjoner i
Oppdrett av rensefisk
.
Rensefisk skal bedøves og avlives hvis den ikke skal brukes videre eller oppbevares for gjenbruk etter at den er sortert ut fra produksjonsenheten.
Internkontrollen skal synliggjøre hvordan virksomheten sikrer regelverksetterlevelse og effektiv risikostyring, inkludert klare kriterier for når fisken skal avlives utfra hensyn til dyrevelferden.
Rensefisken skal sorteres ut før laksefisken sendes til slakt
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for gjenbruk eller forsvarlig bedøving og avliving før produksjonsenheten tømmes for laksefisk.
Bedøving og avliving kan skje på akvakulturanlegget. Om oppdretteren ikke har klart å sortere ut all rensefisken, og noe rensefisk kommer sammen med matfisken til slakteriet, skal rensefisken bedøves og avlives forsvarlig der.
Uansett hvor rensefisken avlives, er det samme krav til kompetanse og til at bedøving og avliving gjennomføres på en velferdsmessig og smittehygienisk forsvarlig måte.
Metoder og utstyr for bedøving og avliving skal ta hensyn til fiskevelferden
Metoder og utstyr for bedøving og avliving av rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensefiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert.
For enkeltfisk som sorteres ut ved fiske eller fra merd vil følgende metode være egnet: Bedøving kan skje ved et hardt slag i hodet før fisken avlives ved bløgging.
Ved avliving av større mengder rensefisk og ved bruk av automatisert bedøving og avliving, skal metoder og utstyr være dokumentert for å sikre at velferd til rensefisken kan ivaretas.
Forsøk og utprøving av metoder og utstyr for bedøving og avliving av rensefisk kan bare gjøres når dette er godkjent etter forsøksdyrregelverket.
Når man avliver rensefisk, er det krav til fiskevelferdsmessig kompetanse om hvordan man sikrer forsvarlig bedøving og avliving av de aktuelle artene. Dette kompetansekravet gjelder for alle som er involvert i avlivingen eller har overordnet ansvar for virksomhet eller anlegg.
Denne kompetansen skal blant annet inngå i lovpålagte kurs i fiskevelferd.
Internkontrollen skal synliggjøre hvordan virksomheten sikrer at kravene til kompetanse knyttet til bedøving og avliving av rensefisk er oppfylt.
Internkontroll ved avliving av rensefisk
Virksomheter som er involvert i avliving av oppdrettsfisk, skal ha internkontroll som blant annet skal sikre regelverksetterlevelse og kontinuerlig forbedring ved bedøving og avliving av rensefisk.
For bedøving og avliving av rensefisk innebærer dette blant annet at virksomheten må kartlegge spesifikke risikofaktorer som påvirker smitterisiko og rensefiskenes velferd i forbindelse med bedøving og avliving. Virksomheten må også implementere målrettete planer og tiltak for å redusere risiko.
Eventuelle avvik skal følges opp med korrigerende tiltak og endringer av tilhørende prosedyrer, slik at samme feil ikke skjer igjen.
Overtredelse av regelverket som gjelder rensefisk, kan også føre til straff og andre reaksjoner etter matloven og dyrevelferdsloven.
Mattilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr dersom kriteriene i forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven er oppfylt.
Overtredelsesgebyr er aktuelt å vurdere ved klare overtredelser av dyrevelferdsloven. Andre relevante momenter er om overtredelsen skjer bevisst for å oppnå besparelse, økt inntjening, konkurransefortrinn eller andre fordeler for virksomheten. Sentralt i vurderingen vil være om gebyret er egnet til å ivareta formålet med forskriften om å fremme dyrevelferd og respekt for dyr, og å hindre framtidige lovovertredelser.