Det er viktig å ha fokus på fiskens velferd gjennom hele slakteprosessen.
En helhetsvurdering av slakteprosessen, fra trenging og pumping til ferdig avlivet fisk, bør være preget av god flyt. Tempo må være slik at personell skal kunne utføre effektiv kontroll mht at all fisk bedøves og avlives før videre prosessering.
God flyt oppnås om det er god overvåking og kommunikasjon mellom de ulike arbeidsoperasjonene på slaktelinja. Det er særlig kritisk at man ikke pumper inn mer fisk fra slaktemerd enn det man klarer å håndtere i den videre slakteprosessen. På den måten sikrer man at fisken passerer ulike knutepunkt i en jevn strøm pr tidsenhet, og at tempoet er slik at fisk ikke hoper seg opp ved ulike arbeidsstasjoner. Arbeidstakere har dermed god mulighet til å sikre at all fisk både bedøves og blir forsvarlig avlivet.
Om kapasiteten til utstyr eller personell overskrids, er det stor risiko for at fisken utsettes for unødig stress, smerte og lidelse.
Rørgater og slaktelinje skal være tømt for levende fisk ved eventuelle felles pauser. Det skal heller ikke stå fisk trengt i slaktemerd ved pauser i slakteprosessen.
Når avliving blir rutine kan det være fare for at fokus på velferd svekkes over tid hos den enkelte. Det er derfor viktig å vedlikeholde gode holdninger gjennom kontinuerlig arbeid med internkontroll og med en god bedriftskultur på dette området.
Fishwellhåndboka s 212 - 230 (Nobel, C. et al 2018) beskriver ulike operasjoner i forbindelse med slakteprosessen og hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere konsekvensen av den enkelte operasjon. Det forventes at dette tas i bruk på slakteriene for å overvåke og forbedre sine rutiner slik at velferden til fisken som går gjennom slakteprosessen blir så god som mulig.
Regelverk
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr
§ 10. Generelle velferdskrav
Kravene i dette kapitlet gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet.
Det skal ikke avlives flere fisk per tidsenhet enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Tilsynsmyndigheten kan fastsette øvre grense for slaktehastigheten.
Endret ved forskrift 17 juni 2008 nr. 826 (i kraft 1 aug 2008, tidligere § 8), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013).
Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området.
Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.
Gjennomføringen av aktivitet i tilknytning til driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 54. Slaktemerd
Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd. Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal ikke plasseres i slaktemerd med miljøforhold som er særlig belastende for fisken, herunder temperaturer som overskrider fiskens toleransegrense.
Fisk fra ulike akvakulturanlegg skal ikke oppbevares i samme slaktemerd. Når en slaktemerd er fylt opp med fisk, skal den tømmes før det fylles på med ny fisk fra det samme eller et annet akvakulturanlegg. Det kan maksimalt være fisk fra tre ulike akvakulturanlegg samtidig i slakteriets slaktemerder. Slaktemerder i ferskvann kan bare brukes for fisk fra akvakulturanlegg innenfor det samme nedslagsfeltet.
Opplining av nøter skal i størst mulig grad begrenses i tid, og skal kun forekomme når fisk pumpes eller håves inn på slakteriet. Oksygennivået i vannet skal overvåkes både i opplinet not og under trenging i kar på land.
Fisk som er levert til slaktemerd, skal gå direkte til slakting ved tilhørende slakteri.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
EØS-avtalen vedlegg I kap I del 9.1 nr. 2a (forordning (EF) nr. 1099/2009 av 24. september 2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving, som endret ved forordning (EU) 2018/723 og forordning (EU) 2017/625), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 14 mai 2019 nr. 627, 6 mars 2020 nr. 707 (i kraft 7 april 2020).