Til hovedinnhold
  1. The page is not available in English
    English homepage
  • Drikkevannsforsyning
  • Dyr
  • Alt om dyr og dyrehold
  • Dyrehelsepersonell
  • Dyrevelferd
  • Kjæledyr, konkurransedyr og hobbydyr
  • Produksjonsdyr
  • Dyrehelse og dyresykdommer
  • Forsøksdyr
  • Jakt og vilt
  • Fisk og akvakultur
  • Alt om fisk og akvakultur
  • Brønnbåt og annan transport
  • Fiskehelse og fiskesykdommer
  • Oppdrettsanlegg
  • Rensefisk
  • Slakting av fisk
  • Eksport av levende fisk med mer
  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Mat og drikke
  • Alt om mat og drikke
  • Eksport av mat og drikke
  • Smitte frå mat og drikke
  • Matproduksjon
  • Merking av mat
  • Salg og servering av mat
  • Råd og advarsler til forbrukere
  • Startpakke for nye matbedrifter
  • Planter og dyrking
  • Alt om planter og dyrking
  • Tømmer, trelast og treemballasje
  • Plantevernmidler
  • Produksjon og omsetning
  • Økologisk landbruk
  • Planteskadegjørere
  • Gjødsel, jord og dyrkingsmedier
  • Plantesortar
  • Genmodifiserte produkter
  • Frø, såkorn og annet planteformeringsmateriale
  • Meld fra til Mattilsynet
  • Om Mattilsynet
  • Jobbe i Mattilsynet
  • Kontakt oss
  • Skjema
  • Regelverk
  • Godkjente virksomheter
  • Veiledere
    1. The page is not available in English
      English homepage
    1. Hjem
    2. Mat og drikke
    3. Matproduksjon
    4. Fisk og sjømat
    5. Kommersiell høsting og omsetning av skjell
    6. Toksininnhold og dokumentasjon 

    Toksininnhold og dokumentasjon 

    Enkelte planktonalger kan produsere giftstoffer (algetoksiner).

    Publisert
    27.01.2023

    Skjell, som for eksempel blåskjell, kamskjell og østers, lever av å filtrere sjøvann for alger. Ved oppblomstringer av slike giftproduserende alger tas giftstoffene opp og konsentreres i skjellene. 

    For å dokumentere at innholdet av algetoksiner er under grenseverdien når skjell omsettes, skal det uttas skjell og algeprøver for analyse fra det aktuelle høsteområdet. Det skal som hovedregel før oppstart av en høsteperiode og/ eller hvis området nylig er lukket på grunn av fare for høye toksinforekomster i skjell foreligge analyseresultater fra to skjellprøver uttatt med minimum 48 timers mellomrom, og fra to sett algeprøver med en ukes mellomrom, hvor et sett algeprøve tilsvarer en integrert vannprøve og et håvtrekk. Skjellprøven må være fra den arten som skal høstes og omsettes. 

    Resultatene fra toksin- og algeanalysene skal vise at henholdsvis toksininnholdet i skjellene og giftige algeforekomster i vannmassene er under gitte grenseverdier. For at prøvene skal være representative for de skjell som skal høstes må den siste toksinprøven og det siste sett algeprøver tas ut samme uke som høsting starter. Både skjell- og algeprøver i produksjonsområdet skal være tatt på samme sted og samme dyp som høstingen finner sted. Dette skal produsent kunne dokumentere i sin egenkontroll. 

    Både produsenter og Mattilsynet kan benytte analyseresultater generert fra offentlig kontroll og fra produsentens egne kontroller ved vurdering av toksinforekomst ved høsting. 

    Når høsting pågår skal toksininnholdet i skjellene og algeprøver (vann- og håvtrekksprøver) som hovedregel undersøkes ukentlig gjennom høsteperioden. 

    Mattilsynet har til enhver tid en ajourført lister over godkjente produksjonsområder hvor det er tillatt å høste levende muslinger.  

    Aktive områder som er åpne eller lukket for høsting av levende muslinger.

    Siden er en del av denne veiledningen:

    • Kommersiell høsting og omsetning av skjell

    Fant du det du lette etter?

    Om nettstedet

    Nyhetsbrev

    Personvern og informasjonskapsler

    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

    Åpne data (API)

    Om Mattilsynet

    Kontakt oss

    Ledige stillinger

    Om oss

    Varsle oss