Kunnskapsoppdatering om mattryggleik i tang og tare 2020
Havforskingsinstituttet har på oppdrag frå Mattilsynet laga ein rapport om kunnskapsoppdatering på mattryggleik i tang og tare. Rapporten tek føre seg tang og tare (makroalgar) til bruk i næringsmiddel og fôrvarer.
Rapporten Knowledge update on macroalgae food and feed safety 2020 (hi.no) er viktig for Mattilsynets arbeid med å utvikle tilsyn og regelverk og med å gi råd til forbrukarane og næringa.
Kunnskapsoppdateringa bekreftar tidlegare konklusjonar om at tang og tare kan ha eit problematisk høgt nivå av metall og jod, og det kan setje avgrensingar for bruk av tang og tare som mat og i fôr.
I den nye rapporten har vi fått meir data som gjer det mogleg å gi sikrare konklusjonar og differensiering mellom artar. Dermed har vi betre kunnskap om kva artar som er best eigna til produksjon og omsetning, og kva ein bør unngå for å sikre mattryggleiken.
Kunnskapsoppdateringa viser også til metodar som kan redusere jodinnhaldet og til forsking på mikrobiologi og biotilgjengelegheit.
Mattilsynets råd til forbrukarar
Mattilsynet held fast på rådet til befolkninga om å ikkje ete for store mengder tang og tare inntil vi har fått meir kunnskap.
Dei ulike artane har svært ulikt innhald
Havforskingsinstituttets kunnskapsoppdatering viser til at brunalgane sukkertare og butare, som er dei mest brukte artane i akvakulturproduksjon i Noreg, har lite uorganisk arsen og middels mengde kadmium og relativt høgt nivå av jod.
Fingertare kan ha eit problematisk høgt nivå av uorganisk arsen. Mattilsynet åtvarer derfor mot å ete fingertare.
Raudalgar og grønalgar har generelt mykje lågare nivå av jod enn brunalgar.
Innhaldet av bly og kvikksølv er generelt lågt.
Manglar grenseverdiar
Det er per i dag ingen øvre grenseverdiar i Noreg eller EU for arsen, kadmium, bly og jod i makroalgar til bruk i mat, bortsett frå nokon på kosttilskot. Det er derfor per i dag vanskeleg å definere kva som kan reknast som lågt, middels, høgt eller akseptabelt nivå. På fôrvarer er det likevel fleire grenseverdiar i regelverket.
Grenseverdiar på både mat og fôr frå algar er under vurdering i EU.
Metodar for å redusere jodinnhald
Rapporten viser til forsking som tilseier at jodinnhaldet kan reduserast vesentleg i tare ved metodar som tørking, koking og steiking. Dette kan ha noko å seie for utvida bruk av artar som har høgt innhald av jod.
Forsking på rotter på biotilgjengelegheit av jod frå tare indikerer at 80 prosent kan bli tatt opp i dyra.
Mikrobiologi
Rapporten viser til ny kunnskap om mikrobiologi som tilseier at det bør takast forholdsreglar med god kjøling av varmebehandla produkt av makroalgar. Grunnen er mogleg førekomst av sporedannande bakteriar. Sporedannande bakteriar utgjer liten risiko i ferske eller tørka produkt som blir brukte direkte og ikkje blir varmebehandla eller oppbevarte etter varmebehandling.
Andre mikrobiologiske data viste låge verdiar av totalt aerobt kimtal og dessutan låg førekomst av kuldeadapterte og sporedannande bakteriar. Vidare blei det ikkje funne indikatorar på fekal kontaminering som enterokokkar og koliforme bakteriar, eller patogene vibrio eller Listeria monocytogene.
Kainsyre
Nytt i rapporten er også analyse av kainsyre. Dette kan vere eit problemstoff for mattryggleiken i algar, og særleg i arten søl. Kainsyre er eit naturleg giftstoff som kan gi hjerneskadar ved inntak av for store mengder av stoffet.
Analyseresultat viser at innhald av kainsyre er relativt lågt i norsk søl.
Algar til bruk i fôr
Rapporten viser til forsøk som har vist at makroalgar som fôr til fisk via insekt kan bidra med viktige marine næringsstoff til fôrkjeda, men det kan også vere ein risiko for at grenseverdiane for kadmium og arsen i dyrefôr blir overstigne.
Behov for meir kunnskap
Havforskingsinstituttet skriv at det framleis er behov for meir kunnskap om mattryggleiksaspekt i tang og tare. For eksempel trengst det fleire analysar av metall i enkelte artar der datagrunnlaget er mangelfullt.
EU-arbeid om grenseverdiar
Det går føre seg ein prosess i EU med innsamling av data som vil bli vurdert ut frå behovet for nye eller korrigerte grenseverdiar på metall og handtering av det høge jodnivået i enkelte produkt.
Mattilsynet deltar i dette arbeidet, og Havforskingsinstituttet har levert analysedata til EU.
Sjå også: EUs oppfordring om overvaking for tang og tare (eur-lex.europa.eu)