Til hovedinnhold

Trygge frukt og grønnsaker er virksomhetens ansvar

Alle virksomheter som importerer, foredler, omsetter eller håndterer frukt og grønnsaker må sikre at produktene er av en akseptabel hygienisk kvalitet og sørge for en god hygienisk håndtering.
 

Publisert

Frukt, bær og grønnsaker kan være forurenset med bakterier, virus og parasitter som kan gi mage-tarm sykdom.

Risikoen er spesielt knyttet til spiseklare produkter som produseres i land med varmt klima, der rent vanningsvann kan være mangelvare. 

Virksomhetens ansvar

Virksomhetene har ansvar for å sikre at frukt og grønt ikke inneholder helseskadelige mikroorganismer, samt at det kan spores hvor produktene kommer fra. Virksomhetene skal ha systemer og rutiner som sikrer at regelverket overholdes og dermed forhindrer import og omsetning av helseskadelig mat.

Det er også viktig at alle virksomheter (for eksempel dagligvarebutikker, restauranter, kantiner og lignende) håndterer frukt og grønt på en måte som sikrer god hygiene.

Forholdsregler ved håndtering av frukt og grønt

  • Frukt og grønt som tåler dette bør oppbevares kjølig.
  • Oppskåret frukt og grønt og spirer skal oppbevares kjølig.
  • Skyll frukt, bær og grønnsaker grundig før bruk.
  • Hold frukt og grønt adskilt fra rått kjøtt og fisk.
  • Det er noen produkter som det knyttes en økt risiko til. Risikoen kan reduseres ved at slike produkter varmebehandles før bruk. Dette gjelder spesielt om slike produkter skal tilsettes andre næringsmidler som gir gode forhold for vekst av bakterier.

Vær oppmerksom på disse produktene

Bladgrønnsaker og krydderurter

Bladgrønnsaker og krydderurter spises ofte uten å bli varmebehandlet først. På grunn av produktets utforming så kan det lett fange opp smittestoffer fra forurenset vanningsvann eller uhygienisk håndtering. Bladgrønnsaker og krydderurter som er importert fra land med varmt klima og hvor rent vanningsvann kan være mangelvare, kan være ekstra utsatte. 

Restauranter og andre serveringssteder som lager mat med slike ingredienser må derfor være ekstra oppmerksomme. 

Importerte krydderurter som tilsettes i retter kan gi gode vilkår for vekst av bakterier. Derfor er det smart å varmebehandle krydderurtene først. Dersom det ikke er aktuelt med varmebehandling, vil man kunne redusere risikoen for oppvekst av noen smittestoffer ved å tilsette produktene rett før konsum eller servere dem ved siden av.

Minimais, sukkererter og asparges

Minimais, sukkererter og asparges er produkter som tradisjonelt blir varmebehandlet før konsum i en rekke eksportland. Varmebehandling reduserer mengden smittestoffer, og produktene kan i utgangspunktet være av en dårlig hygienisk kvalitet uten at dette skaper problemer i opprinnelseslandet.

God kommunikasjon mellom importør og eksportør om tiltenkt bruk er derfor viktig. Importert rå minimais, sukkererter og asparges bør gis et oppkok før konsum.

Fryste bær

Det har vært registrert flere utbrudd med Norovirus og Hepatitt A i de nordiske landene forårsaket av importerte fryste bær.

Norovirus og Hepatitt A-virus overlever svært godt på fryste bær og smitter til bærene ved uhygienisk håndtering eller fra forurenset vann. Begge virusene dør ved varmebehandling. Et godt råd er derfor å koke importerte fryste bær i ett minutt før de benyttes i retter som ikke skal varmebehandles. Du kan bruke kokende vann, eller la bærene koke opp uten vann og la dem boble i ett minutt. Bærene trenger ikke å tines først, ettersom det kun er utsiden av bærene som kan være forurenset. 

Spirer

Produksjon av spirer foregår gjerne ved høy fuktighet kombinert med høy temperatur, noe som gir spesielt gunstige vekstvilkår for eventuelle bakterier som finnes på frøene.

Dersom bakteriene er sykdomsfremkallende, kan man bli alvorlig syk av å spise slike spirer. Frø som skal benyttes til spireproduksjon må derfor ha blitt håndtert på en hygienisk måte. Dette gjelder også frø til hjemmespiring.

For å forebygge sykdomstilfeller forårsaket av spirer er det fastsatt hygienekrav for produksjon, omsetning og import av spirer og frø beregnet til spireproduksjon.

Dårlig produksjonshygiene

Når man finner bakterier, virus eller parasitter i frukt og grønt kan dette skyldes at det i produksjonslandet er brukt vannings- eller vaskevann som er forurenset med avføring fra dyr og mennesker.

Bakterier, virus og parasitter kan også smitte til produktene ved dårlig håndhygiene hos de som høster frukt og grønt, eller at hygienen har vært mangelfull ved lagring, transport, produksjon og salg. Det er for eksempel viktig at bærplukkere har tilgang til gode toalettforhold og at opplæringen om hygiene er tilstrekkelig.

I land utenfor EU/EØS er det ikke alltid de samme kravene til hygiene ved produksjon og håndtering av frukt og grønt som innen EU.

Regelverk

Næringsmiddelhygieneforskriften

Artikkel 1
Virkeområde

1. I denne forordning fastsettes det alminnelige regler for næringsmiddelhygiene som gjelder for driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, idet det tas særlig hensyn til følgende prinsipper:
  1. a.
    Hovedansvaret for næringsmiddeltrygghet ligger hos driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.
    Ordlyden i fortalen er ikke EØS-tilpasset, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
    EFT C 365 E av 19.12.2000, s. 43.
    EFT C 155 av 29.5.2001, s. 39.
    Europaparlamentsuttalelse av 15. mai 2002 (EUT C 180 E av 31.7.2003, s. 267), Rådets felles holdning av 27. oktober 2003 (EUT C 48 E av 24.2.2004, s. 1) og Europaparlamentets holdning av 30. mars 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 16. april 2004.
    Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1). Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4).
    EFT L 175 av 19.7.1993, s. 1. Direktivet endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
    EUT L 226 av 25.6.2004, s. 22.
    EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
  2. b.
    Det er nødvendig å sikre næringsmiddeltrygghet i hele næringsmiddelkjeden fra og med primærproduksjonen.
  3. c.
    Det er viktig å opprettholde kjølekjeden for næringsmidler som ikke kan lagres trygt ved omgivelsestemperatur, særlig fryste næringsmidler.
  4. d.
    Allmenn gjennomføring av framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene, bør sammen med anvendelse av god hygienepraksis øke ansvaret til driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.
  5. e.
    Retningslinjer for god praksis er et verdifullt verktøy for at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i alle ledd i næringsmiddelkjeden skal kunne overholde hygienereglene for næringsmidler og anvende HACCP-prinsippene.
  6. f.
    Det er nødvendig å fastsette mikrobiologiske kriterier og krav til temperaturstyring basert på en vitenskapelig risikovurdering.
  7. g.
    Det er nødvendig å sikre at importerte næringsmidler oppfyller minst samme hygienestandard som næringsmidler produsert i EØS-statene, eller en likeverdig standard.
Denne forordning får anvendelse på alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av næringsmidler og på eksport, uten å berøre mer spesifikke krav til næringsmiddelhygiene.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på:
  1. a.
    primærproduksjon til bruk i private husholdninger,
  2. b.
    tilberedning, håndtering eller oppbevaring av næringsmidler i hjemmet til konsum i private husholdninger,
  3. c.
    produsentens direkte levering av små mengder råvarer til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren,
  4. d.
    innsamlingssentraler og garverier som omfattes av definisjonen næringsmiddelforetak bare fordi de håndterer råstoff til produksjon av gelatin eller kollagen.
3. EØS-statene skal i sin nasjonale lovgivning fastsette regler for aktivitetene nevnt i nr. 2 bokstav c). Disse nasjonale reglene skal sikre at målene i denne forordning oppnås.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Matlovsforskriften

Artikkel 18
Sporbarhet
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no