Til hovedinnhold
  • The page is not available in English. Go to English homepage
  • Drikkevannsforsyning
  • Dyr
  • Alt om dyr og dyrehold
  • Dyrehelsepersonell
  • Dyrevelferd
  • Kjæledyr, konkurransedyr og hobbydyr
  • Produksjonsdyr
  • Dyrehelse og dyresykdommer
  • Forsøksdyr
  • Jakt og vilt
  • Fisk og akvakultur
  • Alt om fisk og akvakultur
  • Brønnbåt og annan transport
  • Fiskehelse og fiskesykdommer
  • Oppdrettsanlegg
  • Rensefisk
  • Slakting av fisk
  • Eksport av levende fisk med mer
  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Mat og drikke
  • Alt om mat og drikke
  • Eksport av mat og drikke
  • Matproduksjon
  • Merking av mat
  • Salg og servering av mat
  • Smitte frå mat og drikke
  • Råd og advarsler til forbrukere
  • Startpakke for nye matbedrifter
  • Planter og dyrking
  • Alt om planter og dyrking
  • Tømmer, trelast og treemballasje
  • Plantevernmidler
  • Produksjon og omsetning
  • Økologisk landbruk
  • Planteskadegjørere
  • Gjødsel, jord og dyrkingsmedier
  • Plantesortar
  • Genmodifiserte produkter
  • Frø, såkorn og annet planteformeringsmateriale
  • Meld fra til Mattilsynet
  • Om Mattilsynet
  • Jobbe i Mattilsynet
  • Kontakt oss
  • Skjema
  • Regelverk
  • Godkjente virksomheter
  • Veiledere
  • The page is not available in English. Go to English homepage
    1. Hjem
    2. Mat og drikke
    3. Matproduksjon
    4. Kjøtt og kjøttprodukter
    5. Veileder om nødslakt
    6. Den offentlige veterinærens ansvar ved nødslakt

    Den offentlige veterinærens ansvar ved nødslakt

    Det er kun privatpraktiserende veterinærer som er utdannet til offentlig veterinær, som kan utføre ante mortem-kontroll i felt.

    Publisert
    23.09.2026

    Ved første kontakt med dyreeier om nødslakt skal du vurdere om dyret har så store smerter eller livstruende skader at det må avlives umiddelbart (bedøves og avbløs), altså at det ikke kan nødslaktes. Dette for å sikre forsvarlig dyrevelferd.

    Hvis du vurderer at dyret kan nødslaktes, må du kunne være der innen rimelig tid for å utføre ante mortem-kontrollen. Grunnen er at nødslakting må skje så raskt som mulig, det vil i de fleste tilfeller si maksimalt 24 timer etter at dyreeieren eller en annen oppdager at dyret ikke kan transporteres til slakteriet.

    Du skal altså utføre en ante mortem-kontroll. Formålet med kontrollen er å avgjøre om dyret er friskt, det vil si har upåvirket allmenntilstand. Resultatet av ante mortem-kontrollen sammen med de andre kriteriene avgjør om dyret kan nødslaktes.

    Kontrollen skal bekrefte at kravene til det levende dyret i artikkel 43 er oppfylt, og så langt det er mulig også kravene til ferskt kjøtt i artikkel 45, i gjennomføringsforordning (EU) 2019/627.

    Kravene i artikkel 45 er koblet til post mortem-kontrollen. Det er ikke alltid like enkelt å undersøke disse på ante mortem-kontrollen. Som offentlig veterinør skal du likevel, så langt det er mulig, undersøke om dyret oppfyller kravene.

    Dette skal du kontrollere (listen er ikke uttømmende):

    • Dyret er korrekt merket slik at det kan identifiseres.
    • Dyret er tilstrekkelig rent.
    • Dyret viser ikke tegn på sykdom og er ikke avmagret.
    • Dyret viser ikke tegn på parasittinfeksjon.
    • Det er ingen mistanke om at dyret har spist fremmedlegemer.
    • Det er ingen mistanke om sykdom som kan smitte til mennesker.
    • Det er ingen mistanke om dyret har blitt ulovlig behandlet eller har reststoffer av medisinering, pesticider eller lignende.
    • Det er ingen andre funn som gjør dyret uegnet til matproduksjon.

    Etter at ante mortem-kontrollen er utført, skal du bidra til at dyret bedøves og avbløs uten unødig forsinkelse (kriterium 4 i Kriterier som må være oppfylt for å nødslakte et dyr ). Det innebærer at du må vurdere hvor lenge dyret kan vente, av hensyn til dyrevelferd, før det nødslaktes. Hvis nødslakteren ikke kan komme innen rimelig tid, må du selv bedøve og avblø dyret eller bidra til at en annen kyndig person gjør dette.

    Vi anbefaler at du har kontaktopplysninger til de som arbeider som nødslaktere i ditt område.

    Du skal fylle ut din del av nødslaktsertifikatet. Alle felt må fylles ut for at sertifikatet skal være gyldig. Du må blant annet dokumentere ante mortem-kontrollen, beskrive kliniske funn og hva som har skjedd med dyret, inkludert opplysninger fra dyreeieren om hendelsesforløpet. Hvis du har behandlet dyret, skal du også beskrive dette. I tillegg skal du signere sertifikatet, og navnet og veterinærnummeret ditt må komme tydelig fram.

    Siden er en del av denne veiledningen:

    • Veileder om nødslakt

    Fant du det du lette etter?

    Om nettstedet

    Nyhetsbrev

    Personvern og informasjonskapsler

    Tilgjengelighetserklæringer

    Åpne data (API)

    Om Mattilsynet

    Kontakt oss

    Ledige stillinger

    Om oss

    Varsle oss