Kan dyret nødslaktes?
For at nødslaktordningen skal praktiseres så likt som mulig i hele landet, har Mattilsynet vurdert om dyr i ulike situasjoner kan nødslaktes. Listen nedenfor er ikke uttømmende, men den beskriver noen vanlige problemstillinger. Avgjørelsen om nødslakt må tas raskt.
8.1 Dyr med fødselskomplikasjoner
Kan nødslaktes dersom allmenntilstanden ikke er mer påvirket enn ved normale fødsler.
8.2 Dyr med skjedeframfall, endetarmsframfall eller livmorframfall
Kan nødslaktes dersom dyret ikke er allment påkjent. I noen tilfeller kan slike dyr, under visse vilkår, transporteres inn til slakteriet.
Se Veileder om transportegnethet og skille mellom dyr under transport.
8.3 Dyr med melkefeber
Kan ikke nødslaktes.
Dyr med klinisk melkefeber (redusert kalsiuminnhold i blodet) har en stoffskiftesykdom og er allment påkjent.
Dyr som har blitt friske etter behandling
Dyr som etter behandling ikke har kliniske symptomer på melkefeber, men som likevel ikke reiser seg, og hvor man mistenker utglidning eller andre skader i bevegelsesapparatet, kan nødslaktes dersom dyret har upåvirket allmenntilstand. Dyret må uansett nødslaktes så raskt som mulig etter første tegn til melkefeber, det vil i de fleste tilfeller si innen 24 timer.
8.4 Dyr som ligger over 24 timer (langligger)
Kan ikke nødslaktes.
Dette gjelder også dyr som innimellom har perioder der de reiser seg, men som i hovedsak ligger. 24 timers-grensen gjelder fra første gang dyret legger seg ned.
Dyr som ligger lenger enn 24 timer, har påvirket allmenntilstand fordi økt trykk på muskulaturen gir dårlig blodsirkulasjon som i sin tur gir store og smertefulle skader. I tillegg vil store dyr som ligger lenge, få økt trykk på mage- og tarmsystemet, noe som kan gi dårlig blodsirkulasjon og overføring av bakterier og bakterielle giftstoffer fra mage og/eller tarm til blodet.
8.5 Dyr med speneskader og akutte jurskader
Kan nødslaktes.
Mindre spene- og jurskader kan vurderes som hasteslakt.
Se Veileder om transportegnethet og skille mellom dyr under transport.
8.6 Kviger som ikke lar seg melke den første uka etter kalving
Kan nødslaktes.
Kviger som ikke lar seg melke den første uka etter kalving, kan nødslaktes av hensyn til dyrevelferd. Bakgrunnen er forbudet mot transport den første uka etter kalving og fare for utvikling av melkespreng og mastitt fordi kviga ikke lar seg melke.
8.7 Akutt mastitt
Kan ikke nødslaktes.
Dyr med akutt mastitt kan ikke nødslaktes, fordi allmenntilstanden er påvirket.
8.8 Beinbrudd, avrevne klauver, alvorlige grader av halthet (grad 4–5), store kutt, utglidninger og andre akutte smertefulle skader
Kan nødslaktes.
Både dyreeieren og den offentlige veterinær skal alltid vurdere om skaden og smerten er så alvorlig at det ikke er forsvarlig å vente på nødslakter, men at dyret må avlives umiddelbart av en kyndig person for å avslutte lidelsen.
8.9 Dyr med mildere grad av halthet (grad 1–3)
Hvis dyret ikke kan transporteres, kan det behandles eller nødslaktes.
Vurdering av graden av halthet, smerte og muligheten for å bli frisk / egnet til transport skal danne grunnlaget for å avgjøre hvordan situasjonen skal håndteres. Uavhengig av konklusjonen skal dyret ha forsvarlig stell og tilrettelegging for å sikre dyrevelferden, for eksempel egen bås med tørt og mykt underlag.
Hvis det er tvil om dyret kan transporteres, skal det ikke transporteres. Se Veileder om transportegnethet og skille mellom dyr under transport.
Dårlig prognose
Hvis prognosen og mulighetene for behandling er dårlige, kan dyret nødslaktes hvis det oppfyller alle kriterier, blant annet at dyrets allmenntilstand er upåvirket og at nødslakting skjer så raskt som mulig, i det fleste tilfeller innen 24 timer.
Som alltid skal syke eller skadde dyr ha forsvarlig behandling og avlives hvis det er nødvendig. Dette må skje så raskt som mulig. Unødvendig utsettelse er i strid med dyrevelferdsregelverket.
God prognose
Hvis det er god prognose, altså at det er stor sannsynlighet for at dyret kan bli fullstendig restituert eller friskt nok til å transporteres til slakteri, kan dyret behandles med eller uten bruk av medikamenter. Vurdering av prognose og behandling skal gjøres av veterinær. Ved god prognose kan man utsette avgjørelsen om, og gjennomføringen av, nødslakt i inntil ei uke etter haltheten ble oppdaget. Hvis behandlingen ikke har ønsket effekt,og dyret ellers oppfyller kriteriene til nødslakt, kan dyret fortsatt nødslaktes.
Hvis tilstanden forverres i løpet av denne uka, må dyreeieren kontakte veterinæren for ny vurdering av dyret. Veterinæren skal avgjøre om det er forsvarlig å fortsette behandling eller å avvente eventuell tilbakeholdelsestid slik at dyret etter hvert kan slaktes/nødslaktes. Hvis dette ikke er forsvarlig, må dyret avlives selv om det altså innebærer at dyret ikke kan gå til matproduksjon.
Hvis dyret må behandles eller blir behandlet i mer enn ei uke, er det ikke lenger grunnlag for nødslakting. Hvis dyret ikke blir friskt eller friskt nok til å transporteres, kan det være aktuelt å benytte seg av muligheten for feltslakting hvis tilbudet finnes i området. Dette må likevel ikke resultere i at dyr blir stående med haltheter over lengre tid, uten forsvarlig behandling eller nødvendig framgang. Manglende behandling eller oppfølging av slike dyr er i strid med dyrevelferdsregelverket.
Les mer om feltslakting i Ante mortem-kontroll i felt: nødslakt, oppdrettsvilt avlivet på driftsenheten og feltslakting
8.10 Løpesår, løpedreining, løpedislokasjon, kolikk, ileus, trommesjuke, vindkolikk, vomoverfylning
Kan ikke nødslaktes.
Tilstanden oppdages ikke før symptomene (konsekvensene) begynner å vise seg. Det har da allerede blitt en sykelig tilstand der allmenntilstanden er påvirket fordi mage/tarmsystemet ikke fungerer normalt. For eksempel vil nedsatt blodsirkulasjon kunne medføre at bakterier og bakterielle giftstoffer overføres fra mage/tarm til blodet.
8.11 Forvillede dyr og dyr som ikke lar seg håndtere
Kan ikke nødslaktes.
Dyr skal være tamme, slik at de kan håndteres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dette er blant annet nødvendig ved ante mortem-kontroll og bedøving/avliving.