Om jodberikningsprogrammet
Bakgrunnen for Jodberikningsprogrammet strekker seg tilbake til 2016, da Nasjonalt råd for ernæring påpekte et akutt behov for å bedre jodstatusen i Norge – særlig blant unge kvinner, gravide og ammende.
Rådet anbefalte økt tilsetning av jod i salt, i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO), og at jodert salt skulle brukes i brød og andre bakervarer. Å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D var et av tiltakene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021/23).
Risiko for jodmangel i Norge Identifisering av et akutt behov for tiltak (helsedirektoratet.no)
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (regjeringen.no)
Som følge av tiltaket i handlingsplanen ønsket Mattilsynet svar på helsemessige konsekvenser av å tilsette jod til enkelte matvaregrupper og ba derfor VKM om å vurdere helsemessig nytte og risiko:
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i 2020 nytte- og risikovurderingen Benefit and risk assessment of iodization of household salt and salt used in bread and bakery products. VKM konkluderte med at en økt tilsetning av jod, som foreslått, kan bidra til å rette opp lavt jodinntak hos kvinner i fruktbar alder. Samtidig advarte de om at små barn kan risikere å få for mye jod:
I 2021 ble Nasjonalt råd for ernæring bedt om å gjøre en helhetlig vurdering i lys av VKMs forbehold. Rådet opprettholdt sine anbefalinger fra 2016, men understreket behovet for å etablere et fast overvåkningsprogram.
Rådet vurderte at risiko for et for høyt inntak kan håndteres gjennom god overvåkning og tydelige kostholdsråd.
Jodberikningsprogrammet
Jordberikningsprogrammet er et tverretatlig program. Hensikten med programmet er å sikre et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen gjennom å tilsette jod eller jodert salt i enkelte matvarer.
Programmet består av tre deler der ansvaret er fordelt på Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet.
Regelverk om tilsetning av vitaminer og mineraler (Mattilsynet)
I Norge åpner regelverket blant annet for at det kan tilsettes jod til de næringsmidlene Helsedirektoratet anbefaler som del av jodberikingsprogrammet. Dette er husholdningssalt og salt som brukes i brød og ikke-søte bakervarer (20 µg jod per gram salt),
Regelverker åpner også for tilsetning av jod i vegetabilske alternativer til melk.
Tillat mengde jod i husholdningssalt ble økt fra 5 til 20 µg jod per gram salt i mars 2023.
Monitoreringsprogram (FHI og Mattilsynet)
Monitorering av jodstatus i befolkningen, helseeffekter og jodinnholdet i matvarer og kosttilskudd. Dette er det henholdsvis Folkehelseinstituttet og Mattilsynet som har ansvar for.
Kommunikasjonsplan (Helsedirektoratet)
Informasjon til og dialog med matvareindustrien.
Informasjon til befolkningen og helsepersonell om:
- Hvorfor det er behov for å tilsette jod i husholdningssalt og oppfordre til å benytte jodert salt i brød og ikke søte bakevarer
- Hvordan få nok jod
- Hvordan unngå å få for mye jod
Hvilke næringsmidler er omfattet av Jodberikningsprogrammet?
Type matvare | Eksempler |
---|---|
Husholdningssalt | Alle typer, inkludert havsalt, kvernsalt og så videre |
Salt brukt som ingrediens i brød og ikke-søte bakervarer | Alt brød og loff (uavhengig av grovhet) |
Rundstykker, baguetter, ciabatta, focaccia, bagel og myke, runde porsjonsbrød | |
Kavring og knekkebrød | |
Pizza- og paibunn og lignende | |
Tortillawraps, naan og lignende | |
Lompe, pølsebrød og hamburgerbrød | |
Ferdige melblandinger | |
Vegetabilske alternativer til melkebaserte drikkevarer | Havredrikke, soyadrikke, mandeldrikke og så videre |