Jodberikningsprogrammet

Disse hormonene spiller en viktig rolle i reguleringen av stoffskiftet (metabolismen), vekst, energinivå og temperaturkontroll i kroppen, hjerte- og muskelaktivitet, normal utvikling hos voksne og barn.

Man anslår at 80 prosent av jod i kroppen er samlet i skjoldbruskkjertelen. Jod er derfor kritisk i små mengder (spormengder) for å opprettholde funksjonene til skjoldbruskkjertelen. Tilstrekkelig jodinntak under svangerskap og tidlig barndom er nødvendig for riktig hjerneutvikling og mental helse. Jod tas opp i kroppen via kosthold.

For mye og for lite jod kan være skadelig

Kroppen trenger bare små mengder jod for å fungere optimalt, men disse mengdene er essensielle. Overskudd av jod blir hovedsakelig skylt ut via urin.

Det er ikke mulig for kroppen å lagre store mengder av jod over tid, så regelmessig inntak av jod er viktig. Men selv om kroppen kan skille ut overskudd av jod gjennom urin, kan vedvarende inntak av for mye jod føre til helseskader. Både for lavt og for høyt inntak av jod via kosten kan forårsake struma, stoffskiftesykdommer hos voksne og barn og påvirke normal fosterutvikling.

Noen er mer sårbare for høyt jodinntak enn andre. Det gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk med sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

Noen matvarer kan være tilsatt jod:

• Salt tilsatt jod
• Brød og bakevarer med jodert salt
• Noen typer plantebasert drikke

Les mer om jodinnholdet i matvarer på Helsenorge:

Hvor mye jod er det i mat? (helsenorge.no)

Informasjon om jodinnholdet i mer enn 2000 matvarer er tilgjengelig her:

Matvaretabellen (matvaretabellen.no)

Se hvilke matvarer som kan tilsettes jod

Se vedlegg 1 i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler om hvilke næringsmiddelkategorier det er tillatt å tilsette jod til. 

Skill mellom kosttilskudd og jodtabletter (Jodix) ved atomulykker

Det er viktig å skille mellom kosttilskudd som inneholder jod og jodtabletter (Jodix) som skal brukes ved atomulykker. Jodtablettene skal kun tas av enkelte grupper ved en atomulykke etter råd fra myndighetene.

Jodtabletter ved atomulykker (dsa.no)

Selv om jodinnholdet på pakken kan være merket og være innenfor bestemte verdier, kan noen produkter ha et betydelig høyere jodinnhold enn merkingen tilsier.

Mer informasjon:

Er det trygt å ete tang og tare?

Tang og tare til bruk som mat?

Mattilsynet advarer mot å spise fingertare

Rådet anbefalte økt tilsetning av jod i salt, i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO), og at jodert salt skulle brukes i brød og andre bakervarer. Å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D var et av tiltakene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021/23).

Risiko for jodmangel i Norge Identifisering av et akutt behov for tiltak (helsedirektoratet.no)

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (regjeringen.no)

Som følge av tiltaket i handlingsplanen ønsket Mattilsynet svar på helsemessige konsekvenser av å tilsette jod til enkelte matvaregrupper og ba derfor VKM om å vurdere helsemessig nytte og risiko:

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i 2020 nytte- og risikovurderingen Benefit and risk assessment of iodization of household salt and salt used in bread and bakery products. VKM konkluderte med at en økt tilsetning av jod, som foreslått, kan bidra til å rette opp lavt jodinntak hos kvinner i fruktbar alder. Samtidig advarte de om at små barn kan risikere å få for mye jod:

Anbefaling om beriking med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i befolkningen (helsedirektoratet.no)

I 2021 ble Nasjonalt råd for ernæring bedt om å gjøre en helhetlig vurdering i lys av VKMs forbehold. Rådet opprettholdt sine anbefalinger fra 2016, men understreket behovet for å etablere et fast overvåkningsprogram.

Rådet vurderte at risiko for et for høyt inntak kan håndteres gjennom god overvåkning og tydelige kostholdsråd. 

Jodberikningsprogrammet

Jordberikningsprogrammet er et tverretatlig program. Hensikten med programmet er å sikre et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen gjennom å tilsette jod eller jodert salt i enkelte matvarer.

Programmet består av tre deler der ansvaret er fordelt på Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Regelverk om tilsetning av vitaminer og mineraler (Mattilsynet)

I Norge åpner regelverket blant annet for at det kan tilsettes jod til de næringsmidlene Helsedirektoratet anbefaler som del av jodberikingsprogrammet. Dette er husholdningssalt og salt som brukes i brød og ikke-søte bakervarer (20 µg jod per gram salt), 
Regelverker åpner også for tilsetning av jod i vegetabilske alternativer til melk. 

Tillat mengde jod i husholdningssalt ble økt fra 5 til 20 µg jod per gram salt i mars 2023.

Monitoreringsprogram (FHI og Mattilsynet)

Monitorering av jodstatus i befolkningen, helseeffekter og jodinnholdet i matvarer og kosttilskudd. Dette er det henholdsvis Folkehelseinstituttet og Mattilsynet som har ansvar for.

Kommunikasjonsplan (Helsedirektoratet)

Informasjon til og dialog med matvareindustrien.

Informasjon til befolkningen og helsepersonell om: 

• Hvorfor det er behov for å tilsette jod i husholdningssalt og oppfordre til å benytte jodert salt i brød og ikke søte bakevarer
• Hvordan få nok jod
• Hvordan unngå å få for mye jod

Hvilke næringsmidler er omfattet av Jodberikningsprogrammet?

I tråd med Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 har Mattilsynet fulgt opp relevante tiltak for å sikre et tilstrekkelig inntak av jod i befolkningen. I tillegg jobber Mattilsynet med næringsrelatert aktivitet knyttet til tang- og tarenæringen. Et balansert jodinntak – verken for høyt eller for lavt – er en viktig del av begge disse oppdragene.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 (regjeringen.no)

Følgende forvaltningsområder i Mattilsynet kan ha betydning for jodinnhold i næringsmidler og jodinntaket i befolkningen:

• Jodberikningsprogrammet
• Behandling av meldinger om tilsetning av vitaminer og mineraler til mat og drikkevarer, unntatt kosttilskudd
• Ulike regelverksprosesser knyttet til for eksempel fastsettelsen av maksimumsgrenser for tillatt mengde jod i kosttilskudd eller tang- og tarenæringen
• Regelverk om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer

Flere regelverk er relevante i dette arbeidet, blant annet forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler, kosttilskuddsforskriften, matloven, forskrift om ny mat, ernærings- og helsepåstandsforskriften med flere.

Salt er en naturlig del av de fleste kosthold, relativt stabilt under lagring og matlaging når det håndteres riktig og er derfor en ideell “bærer” for jod. Dette anses som en enkel, kostnadseffektiv og helsemessig trygg metode for å tilsette jod til matvarer.

De vanligste internasjonale standardiserte formene som brukes til å tilsette jod i næringsmidler er kaliumjodid (KI), kaliumjodat (KIO3). Natriumjodid og -jodat brukes sjeldent i praksis fordi de er ustabile i fuktig miljø og kan lett reagere med andre stoffer i produktet og er derfor vanskeligere å håndtere i industriell skala.

Tilsetning av ingredienser med svært høyt innhold av jod som for eksempel tang og tare, regnes ikke som tilsetning av jod, fordi joden kommer fra naturlige råvarer og ikke tilsatt som et definert næringsstoff for å øke jodinnholdet på en kontrollert måte.

Ingrediensene er de enkelte bestanddelene som matvaren er fremstilt av. Råvarer som kjøtt, hvetemel, vann, krydder og salt er eksempler på ingredienser. Også tilsetningsstoffer og aromaer, er ingredienser som skal angis i listen.

Ingrediensene skal angis med en vanlig kjent betegnelse. Det vil si at ingredienser skal angis med den samme betegnelsen som brukes dersom ingrediensen blir solgt som en matvare. I ingredienslisten skal jodert salt angis på en måte som tydelig viser at saltet er tilsatt jod, for eksempel

• jodert salt
• salt med jod
• salt tilsatt jod

Matprodusenten kan ikke bare skrive "salt" hvis det er tilsatt jod. 

I enkelte tilfeller kan du finne jod i næringsdeklarasjonen på produktet.  Ved tilsetning av vitaminer og mineraler er det obligatorisk å deklarere innholdet av vitaminer og mineraler i næringsdeklarasjonen, forutsatt at det samlede innhold etter tilsetning er en "betydelig mengde".

• For matvarer (unntatt drikkevarer) er en betydelig mengde 15 prosent av referanseverdien. 
• For drikkevarer er en betydelig mengde 7,5 prosent av referanseverdien.

Daglig referanseinntak av jod for voksne er 150 µg. Les veiledning om matinformasjonsforskriftens krav til næringsdeklarasjon her:

Matmerking

Det er dere som er virksomheter som har ansvaret for at dere etterlever de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i næringsmiddelregelverket. Mattilsynet fører risikobasert offentlig kontroll med virksomhetenes etterlevelse av regelverket

Alle bestemmelsene i næringsmiddelregelverket gjelder fullt ut selv om tilsetningen av vitaminer eller mineraler til næringsmidler anbefales av myndighetene. Eksempler på EØS-basert og norsk regelverk som er eller kan være relevant i denne sammenheng er (oversikten er ikke uttømmende):

• matloven og matlovsforskriften
• forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler
• forskrift om matinformasjon til forbrukerne
• forskrift om bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler

Kravene i disse regelverkene skal blant annet sikre at forbrukerne får relevant og obligatorisk matinformasjon slik at de kan ta informerte valg og ikke bli villedet, og at myndighetene får informasjon om næringsmidler som er tilsatt vitaminer eller mineraler for å kunne vurdere om tilsetningen innebærer risiko for menneskers helse.

De utfyllende nasjonale bestemmelsene og de EØS-baserte bestemmelsene inneholder ingen «generelle overgangsordninger eller unntak» fra gjeldende regelverk i tilfeller der myndighetene anbefaler virksomhetene å benytte seg av mulighetene til «frivillig» tilsetning av vitaminer eller mineraler til næringsmidler, for eksempel jod til husholdningssalt.

Vi kan i utgangspunktet heller ikke se at det i praksis vil være mulig at enkeltvirksomheter etter søknad skulle kunne få dispensasjon fra noen av kravene i disse regelverkene. Se tilnærmet lik ordlyd og vilkår i dispensasjonsbestemmelsene i selve matloven og forskriftene under matloven.

Krav i EØS-regelverk kan vi uansett ikke dispensere fra, ettersom det vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. Når det gjelder de utfyllende nasjonale bestemmelsene om innsending av opplysninger og melding i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler, vil det i praksis være svært vanskelig for en virksomhet å godtgjøre at det dreier seg om et særlig tilfelle for akkurat denne virksomheten.

Tillatt tilsetning av jod

Hvis dere skal omsette næringsmidler tilsatt vitaminer og mineraler, må dere følge både EØS-regelverket og de utfyllende norske bestemmelsene til EUs forordning om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler.

Det følger av EØS-bestemmelsene i forordningen om vitamintilsetning mv. til næringsmidler at bare vitaminer og/eller mineraler som er oppført i vedlegg I til forordningen, i de formene som er oppført i vedlegg II til forordningen, kan tilsettes i næringsmidler. Videre framgår det av forordningen at tilsetningen av vitaminer eller mineraler må resultere i minst en «betydelig mengde» av de aktuelle vitaminene eller mineralene i næringsmidlet. Slik tilsetning utløser spesialkravet til næringsdeklarasjon i artikkel 7 nr. 3 i forordningen om vitamintilsetning mv. til næringsmidler, jf. matinformasjonsforordningen.

EØS-bestemmelsene i forordningen om vitamintilsetning mv. til næringsmidler gjelder imidlertid bare for såkalt «direkte tilsetning» av vitaminer eller mineraler til næringsmidler/sluttprodukter, og ikke for såkalt «indirekte tilsetning» til næringsmidler/sluttprodukter via en ingrediens som er tilsatt vitaminer eller mineraler. Dette følger av en tolkning av ordlyden i bestemmelsene i forordningen, som bare nevner næringsmidler/produkter, og ikke ingredienser som brukes i næringsmidlene.

De utfyllende norske bestemmelsene om tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler, unntatt kosttilskudd, regulerer blant annet til hvilke næringsmiddelkategorier det er tillatt å tilsette ulike vitaminer eller mineraler og i hvilke mengder. Det samlede innholdet av vitaminet eller mineralet i næringsmidlet må være innenfor fastsatte grenseverdier. Hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes, og i hvilke mengder, varierer mellom ulike næringsmiddelkategorier. Vilkårene for tilsetning av vitaminer og mineraler framgår av i vedlegg 1 til forskriften om vitamintilsetning mv. til næringsmidler. Merk at grenseverdiene gjelder samlet maksimalt innhold per 100 g eller 100 ml.

Det er gitt tillatelser til tilsetning av jod i flere ulike næringsmiddelkategorier. Tre av disse næringsmiddelkategoriene er omfattet av Jodberikingsprogrammet. Dette er:  

I kategorien "salt (brukt som ingrediens i ulikt bakverk)" er den aktuelle tilsetningen av jod til salt tillatt, forutsatt at saltet brukes som ingrediens i bestemte næringsmidler/sluttprodukter. Dette framgår av navnet "Salt (brukt som ingrediens i ulikt bakverk)". Det dreier seg her om det vi kaller "indirekte tilsetning" av jod til sluttproduktene, via ingrediensen salt.  

Se vedlegg 1, inkludert fotnoter, i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler for fullstendig gjengivelse av vilkårene for de tre næringsmiddelkategoriene nevnt over, og hvilke andre næringsmiddelkategorier det er tillatt å tilsette jod til.

Så lenge tilsetningen oppfyller kravene i vedlegg 1 for den aktuelle kategorien, kan dere omsette det aktuelle næringsmiddelet uten å sende melding om tillatelse fra Mattilsynet først.

Dersom dere er den første virksomheten som skal selge et næringsmiddel som er tilsatt jod i tråd med vilkårene i vedlegg 1, må dere imidlertid sende inn visse opplysninger om dere selv og det aktuelle næringsmiddelet til Mattilsynet før dere begynner å omsette det. Dette er gebyrfritt, og dere mottar kun en kvittering om at Mattilsynet har mottatt opplysningene. Ansvaret for å følge næringsmiddelregelverket ligger helt og fullt hos dere, jf. bestemmelsene om dette iblant annet matloven og matlovsforskriften.

Tilsetning av jod til andre næringsmidler eller i høyere mengder enn det som omfattet av vilkårene for slik tilsetning i vedlegg 1 er ikke tillatt med mindre dere har sendt melding og fått innvilget særskilt tillatelse til slik tilsetning fra Mattilsynet.

Reglene for tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler, unntatt kosttilskudd

Bestemmelser om næringsdeklarasjon og ingrediensliste ved direkte tilsetning av jod til et næringsmiddel

I henhold til de harmoniserte EØS-reglene, er direkte tilsetning av jod til for eksempel «vegetabilske alternativer til melkebaserte drikkevarer» eller «husholdningssalt» kun tillatt dersom tilsetningen medfører et samlet innhold av jod i «minst en betydelig mengde» i produktet. Dette følger av forordningen om vitamintilsetning mv. til næringsmidler.

Slik tilsetning utløser et spesialkrav om næringsdeklarasjon etter artikkel 7 nr. 3 forordningen om vitamintilsetning mv. til næringsmidler jf. matinformasjonsforordningen, som innebærer at det er obligatorisk å oppgi innholdet av (mengden) jod i en utvidelse av næringsdeklarasjonen.

Les også

• Reglene for tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler, unntatt kosttilskudd (se "overhold krav om minimumsinnhold")
• Merking av matvarer med jodinnhold
• Næringsdeklarasjon for ferdigpakket mat

Bestemmelser om næringsdeklarasjon og ingrediensliste ved indirekte tilsetning av jod til et næringsmiddel

Dersom jodert salt for eksempel brukes som ingrediens i ulikt bakverk (indirekte tilsetning), og dette ikke medfører at mengden jod i produktet er over «minste betydelige mengde», utløses ikke spesialkravet i artikkel 7 nr. 3 i forordningen om vitamintilsetning mv. til næringsmidler om obligatorisk utvidelse av næringsdeklarasjonen med innholdet av jod.

Tilsetningen av jod til saltet må imidlertid framkomme «nøytralt» i ingredienslisten til sluttproduktet. Ved bruk av jodert salt som ingrediens i et næringsmiddel/sluttprodukt, må det i ingredienslisten for næringsmidlet/sluttproduktet opplyses om at saltet er tilsatt jod, for eksempel slik: «Ingrediensliste: ….. salt tilsatt jod/ salt med jod……..».

Ordet "salt" er assosiert med den kjemiske forbindelsen natriumklorid. Dersom det kun står betegnelsen "salt" i ingredienslisten, må det derfor dreie seg om natriumklorid. Er det en ingrediens med en annen type saltsammensetning, kan ikke ingrediensen oppføres alene som "salt", men bør generelt oppføres med sitt etablerte navn for den kjemiske forbindelsen, f.eks. salt med jod (salt/natriumklorid og kaliumjodid).

Ved indirekte tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler (f.eks. brød med jodert salt) vil det i de fleste tilfeller ikke være krav om eller tillatt å deklarere de aktuelle vitaminene og mineralene i næringsdeklarasjonen, ettersom næringsmidlet som regel ikke vil kunne overholde kravet om “minste betydelig mengde”, som er et vilkår for å kunne deklarere vitaminene og mineralene. Mengden jod kan heller ikke deklareres i ingredienslisten i slike tilfeller.

Eventuell frivillig mengdeangivelse av ingredienser skal følge de generelle merkebestemmelsene. Det vil si at dette i så fall skal uttrykkes i prosent som skal svare til mengden av ingrediensen på tidspunktet for bruk. En slik mengdeangivelse vil i utgangspunktet ikke gi noe mening fordi mengdene vil være veldig små, og dette kan være villedende. Dette følger av de generelle bestemmelsene i matinformasjonsforordningen.

Obligatorisk indirekte tilsetning til ingredienser i næringsmidler produsert i andre land

I noen land er det obligatorisk å tilsette jod til ulike næringsmidler, som for eksempel husholdningssalt eller salt brukt som ingrediens i ulikt bakverk.

Når slike obligatoriske krav i et annet land gjelder indirekte tilsetning av jod til et næringsmiddel, ved at en av ingrediensene i næringsmiddelet er tilsatt jod, gjelder ikke kravene i § 4 i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler om å sende en melding til Mattilsynet. Dette gjelder selv om produktet er tilsatt jodert salt i en annen mengde, eller til en annen produktkategori enn det som er tillatt i Norge.

Dette framgår av fotnote 2 i vedlegg 1 i forskrift om vitamintilsetning mv. til næringsmidler som gjelder vitaminer og mineraler generelt, og ikke bare jod.

Dersom dere er den første virksomheten som skal selge et slikt produkt, der den, i produksjonslandet, obligatoriske tilsetningen av jod til salt brukt som ingrediens, er i tråd med vilkårene i vedlegg 1, skal dere sende inn de opplysningene om dere selv og produktet som påkrevd etter § 5.

Reglene for tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler, unntatt kosttilskudd (se "Bruk en allerede tillatt tilsetning eller send en melding der du ber om tillatelse til en ny tilsetning")

Bestemmelser om bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler

Bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler er frivillig, men når slike påstander brukes, skal det gjøres i tråd med bestemmelsene i ernærings- og helsepåstandsforordningen. Mattilsynet vurderer at utsagn som for eksempel «med jod» eller «med jodert salt» i tilknytning til næringsmidlene/sluttproduktene, må regnes som ernæringspåstander om jod.

Dette innebærer at slike utsagn bare er tillatt å bruke dersom vilkårene for bruk av ernæringspåstandene «kilde til [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]» eller «høyt innhold av [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]» er oppfylt. Vilkårene for bruk av slike ernæringspåstander er at produktet minst må inneholde en betydelig mengde som definert i vedlegg XIII, del A i matinformasjonsforordningen. Frivillig bruk av ernæringspåstander knyttet til innhold av jod utløser også spesialkravet om næringsdeklarasjon i artikkel 7 første og annet ledd i forordningen om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.

«Indirekte tilsetning» av vitaminer eller mineraler til et næringsmiddel/sluttprodukt via en ingrediens, vil i de aller fleste tilfeller ikke gi en «betydelig mengde» vitaminer eller mineraler i næringsmidlet/sluttproduktet, selv om det tilsettes en «betydelig mengde» vitaminer eller mineraler i ingrediensen. Dersom næringsmidlet/sluttproduktet ikke inneholder en «betydelig mengde» vitaminer eller mineraler, kan virksomheten derfor uansett ikke bruke ernærings- og helsepåstander om næringsmidlet.

Tilsvarende kan helsepåstander om jod bare brukes dersom de oppfyller kravene for bruk av den spesifikke helsepåstanden.

Les også

• Ernærings- og helsepåstander
• Merking av mat

Kommende maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i næringsmidler og kosttilskudd i EU/EØS

EU-kommisjonen arbeider med et forslag til felles maksimumsgrenser for ​tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler (mat og drikke)​ og for bruk av vitaminer og mineraler i kosttilskudd.

Kommende maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i næringsmidler og kosttilskudd i EU/EØS | Mattilsynet

Pågående regelverksutvikling for grenseverdier for jod i tang og tare

Det pågår diskusjon i EU om fastsettelse av en grenseverdi for jod i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Bakgrunnen er bekymringen knyttet til risiko for negative helseeffekter ved inntak av høye nivåer jod fra tang og tare.