Hvordan skal tilsetningsstoffer merkes?

Her finner dere veiledning om kravene til merking.

Publisert

Kravene gjelder for det ferdigpakkede

  • næringsmiddelet som selges til forbruker
  • tilsetningsstoffet/premiksen/blandingen som selges mellom virksomheter 
  • tilsetningsstoffet/premiksen som selges direkte til forbruker

Hvordan merke tilsetningsstoffer på det ferdigpakkede næringsmiddelet?

Tilsetningsstoffer, aroma og enzymer defineres som ingredienser i matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav f. De generelle reglene i matinformasjonsforordningen artikkel 18 og vedlegg VII for merking av ingredienser i næringsmidler til forbruker gjelder derfor også for tilsetningsstoffer.

Matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav f (lovdata.no)

Matinformasjonsforordningen artikkel 18 (lovdata.no)

Matinformasjonsforordningen vedlegg VII (lovdata.no)

Ferdigpakkede næringsmidler skal ha en ingrediensliste. Alle tilsetningsstoffer dere har brukt skal føres opp i ingredienslisten med funksjon (kategoribetegnelse) og spesifikt navn eller E-nummer.

Med funksjon menes for eksempel antioksidant, konserveringsmiddel, fargestoff etc. De funksjonene som skal brukes i merkingen er listet i matinformasjonsforskriftens vedlegg VII del C. Legg merke til at det som omtales som «kategoribetegnelse» i matinformasjonsforskriften, er det samme som «funksjonsgrupper» i tilsetningsstofforskriftens vedlegg I. Dersom tilsetningsstoffet har flere funksjoner, skal den funksjonen som oppfyller det tekniske behovet i produktet deres føres opp i ingredienslisten.

Matinformasjonsforskriftens vedlegg VII del C (lovdata.no).

Alle godkjente tilsetningsstoffer skal oppgis med det navnet som står i vedlegg II, del B i tilsetningsstofforordningen. Som alternativ til det spesifikke navnet kan E-nummeret benyttes. Andre navn, som synonymer, forkortelser eller handelsnavn, skal ikke brukes.

Slik skal dere merke

Kategoribetegnelse + E-nummer

eller

Kategoribetegnelse + spesifikt navn

Eksempler på merking

  • antioksidant E 300 eller antioksidant askorbinsyre
  • konserveringsmiddel E 250 eller konserveringsmiddel natriumnitritt

Unntak og andre krav til merking

Det er unntak fra kravet om merking av tilsetningsstoffer på ingredienslisten i matinformasjonsforskriftens artikkel 20. Unntaket går ut på at dersom et tilsetningsstoff er til stede i sluttproduktet som et resultat av overføring fra en av ingrediensene, og det ikke har noen teknisk funksjon i sluttproduktet, kan det utelates fra merkingen. Se ellers kapittel 5 om overføringsprinsippet.

Matinformasjonsforskriftens artikkel 20 (lovdata.no)

Dersom tilsetningsstoffet har en annen funksjon i det ferdige produktet enn i ingrediensen det blir overført fra, så skal det merkes med denne funksjonen.

Det er også gitt egne krav i tilsetningsstofforordningen artikkel 24 for merking av næringsmidler som inneholder visse fargestoffer (azofargestoffer). Dere skal merke azofargestoffer (liste i vedlegg V) med «fargestoffets/fargestoffenes navn og E-nummer» og «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».

Næringsmidler som inneholder søtstoff, skal ha opplysning om for eksempel:

  • «Inneholder søtstoff(er)»
  • «Inneholder sukker og søtstoff(er)»
  • «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)»
  • «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning»

Tilleggsinformasjon om allergener

Hvis et tilsetningsstoff er fremstilt fra allergene ingredienser, skal det merkes med stoffets navn sammen med kilden, for eksempel Emulgator (E 322 – fra soya).

Ved modifisert stivelse må det må angis hvilket kornslag det er fremstilt fra dersom den modifiserte stivelsen kan inneholde gluten. For eksempel modifisert stivelse (fra hvete).

Hvordan merke tilsetningsstoffer som ikke er beregnet på salg til forbruker?

I forordning (EF) 1333/2008 artikkel 21 og 22 er det merkebestemmelser for tilsetningsstoffer som ikke selges til forbruker. Dette kan være tilsetningsstoffer som selges som enkeltstoffer, i en blanding eller er blandet med næringsmiddelingredienser og selges mellom bedrifter, som for eksempel fra en leverandør til en produsent.

Forordning (EF) 1333/2008 artikkel 21

Dere må føre opp alle opplysningene som kreves i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 22 på produktets emballasje. Merk dere spesielt artikkel 22 nr. 1 bokstav g som sier at leverandøren av tilsetningsstoffer kan velge en av to måter å merke tilsetningsstoffene på:

  1. oppgi informasjon om mengden av hvert enkelt tilsetningsstoff i blandingen i ingredienslisten, eller
  2. legg ved et datablad som informerer om hvordan premiksen skal benyttes for at produsenten skal kunne overholde regelverket.

Opplysningene må være på et språk som er lett å forstå for kjøperen.

Aluminiumsinnholdet skal enten stå på emballasjen til aluminiumslakken, eller i handelsdokumentet som følger med lakken. På den måten har dere mulighet til å beregne innholdet i det endelige produktet som selges til forbruker.

Forordning (EF) 1333/2008 artikkel 22

Eksempel: mengdeangivelse i blandinger

Hvordan oppgi mengden tilsetningsstoffer i produkter (blandinger) der det foreligger en mengdebegrensing eller qs (quantum satis)?

Det skal angis mengde tilsetningsstoffer eller gis andre opplysninger som gjør det mulig for kjøper å overholde bestemmelsene i relevant regelverk. Dersom det velges å ikke angi mengde må det utarbeides en form for anvisning om bruk som inkluderer hvilken næringsmiddelkategori blandingen kan brukes i, og i hvilke mengder blandingen kan brukes. Alle relevante opplysninger skal følge produktet. Tilsetningsstoffene i blandingen må fremgå av datablad.

Hvilken type opplysninger som gjøre det mulig for produsentene å følge kravene må vurderes fra produkt til produkt.

Eksempelet bygger på en avgjort klagesak om mengdeangivelse i blandinger og forståelsen av artikkel 22 nr. 1 g. Dere kan be om innsyn i klagesaken ved å søke innsyn, bruk saksnummer 2017/121905:

Offentlig journal og innsyn

Hvordan merke tilsetningsstoffer som er beregnet på salg til forbruker?

For tilsetningsstoffer som er beregnet på salg til forbruker gjelder de generelle kravene om merking i matinformasjonsforskriften. I tillegg er det satt spesielle krav for disse i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23. Disse kravene er satt for å identifisere tilsetningsstoffer som selges hver for seg, blandet med hverandre eller blandet med andre næringsmiddelingredienser.

Disse tilsetningsstoffene eller blandingene kan bare omsettes dersom følgende tilleggsopplysninger angis på emballasjen:

  • både navnet og E-nummeret for hvert tilsetningsstoff
  • opplysningen «for næringsmidler» eller «begrenset bruk i næringsmidler» eller en mer detaljert henvisning til stoffets beregnede bruk i næringsmidler

Bordsøtningsmidler, næringsmiddelkategori 11.4 (11.4.1-11.4.3), har etter forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23 nr. 2 krav om at betegnelsen skal inneholde angivelsen «bordsøtningsmiddel basert på ...» fulgt av navnet eller navnene på de søtstoffer som er brukt i sammensetningen.

Merkingen av bordsøtningsmidler som inneholder polyoler og/eller aspartam og/eller salt av aspartam og acesulfam, skal inneholde følgende advarsler:

  • polyoler: «overdreven bruk kan virke avførende»
  • aspartam/salt av aspartam og acesulfam: «inneholder en fenylalanin-kilde»

Dere som produserer bordsøtningsmidler, skal enten ha en bruksanvisning på produktet eller ha en henvisning til en nettside, slik at forbrukerne kan bruke produktene på en trygg måte.

Forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23