Denne veilederen forklarer reglene for hvordan tilsetningsstoffer kan brukes i næringsmidler og hvordan de skal merkes.
Målet med veilederen er å presentere regelverket, hvordan det skal forstås og hvordan det kan etterleves.
Veilederen erstatter ikke regelverket, men bidrar til å forklare det. Det er derfor nødvendig å sette seg inn i regelverksteksten, slik at dere kan lese regelverk og veileder sammen.
Når regelverk nevnes i denne veilederen, henviser vi stort sett direkte til EUs forordninger. Se kapittel 10 for en oversikt over aktuelt norsk regelverk og EU-forordningene som gjennomføres i norsk rett i dette regelverket.
Denne veilederen vil være et nyttig verktøy for dere som produserer og importerer næringsmidler. Den er også relevant for dere som importerer, produserer og omsetter tilsetningsstoffer.
I veilederen finner dere informasjon om hva tilsetningsstoffer er og hvordan de skal brukes i tråd med regelverket.
Det er dere som virksomhet som har ansvaret for å følge regelverket for tilsetningsstoffer. Dere skal ha kjennskap til relevante regler for bruk og merking av tilsetningsstoffer, og dere skal selv kontrollere og dokumentere at reglene er overholdt. Ifølge forordning (EF) 178/2002 (matlovsforordningen) har alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon ansvar.
Mattilsynet fører tilsyn med at dere etterlever regelverket for tilsetningsstoffer.
Kravet til sporbarhet av næringsmidler gjelder også for tilsetningsstoffer.
De viktigste kravene til bruk av tilsetningsstoffer:
Bare godkjente tilsetningsstoffer (med E-nummer) kan brukes.
Tilsetningsstoffet skal oppfylle et teknisk behov.
Tilsetningsstoffet skal ikke benyttes i større konsentrasjoner enn det er behov for, og aldri mer enn oppgitt grenseverdi.
Tilsetningsstoffet skal ikke brukes for å villede forbruker, skjule dårlig råvarekvalitet, mangler ved produksjonen eller for å oppnå fordeler produktet ellers ikke ville ha hatt.
Bruk av tilsetningsstoffet skal merkes.
Regelverk
Forordning (EF) 178/2002 artikkel 17
Artikkel 17 Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Se hva tilsetningsstoffer er og hvilke krav som ligger til grunn for riktig bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler.
Hva er tilsetningsstoffer?
Tilsetningsstoffer er stoffer som normalt ikke inntas som næringsmidler i seg selv, men som bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål, som for eksempel å opprettholde konsistensen eller gi en farge. Tilsetningsstoffer må være godkjente og listet opp i vedlegg II, del B i forordning (EF) 1333/2008 før de kan benyttes i næringsmidler.
Tilsetningsstoffene deles inn i grupper etter hva som er hensikten (funksjonen) med å bruke dem. De vanligste gruppene er:
konserveringsmidler
antioksidanter
konsistensmidler
søtstoffer
fargestoffer
Ingredienser som salt, sukker og krydder er ikke tilsetningsstoffer.
Grensegangen "vanlig ingrediens" og tilsetningsstoff
Det kan være vanskelig å vurdere om et stoff er en «vanlig ingrediens» eller et tilsetningsstoff.
Dere som virksomhet må kunne forklare hva som er hensikten med alle ingrediensene dere bruker i maten dere produserer. Dette inkluderer tilsetningsstoffer, enzymer og aroma.
Eksempel på forskjellen mellom en "vanlig ingrediens" og et tilsetningsstoff
Rødbeter vil gi farge hvis det brukes i en rett. Dette kan da vurderes som en ingrediens som sådan i resepten, selv om denne ingrediensen også er fargegivende og dermed har en slags teknisk funksjon. Bruk av rødbeter skal merkes i ingredienslisten som en ingrediens i henhold til regelverket for merking av matvarer.
E 162 er tilsetningsstoffet rødbetfarge. Dette er et konsentrert stoff, der fargen er ekstrahert fra råvaren. Stoffet har krav om flere spesifikasjoner, blant annet renhet. E 162 skal brukes og merkes i henhold til regelverket for tilsetningsstoffer og regelverket for merking av matvarer.
Tilsetningsstoffer skal være godkjent
Hovedkravet for bruk av et tilsetningsstoff er at det er godkjent. Det betyr at det er forbudt å omsette et næringsmiddel med et tilsetningsstoff som ikke er godkjent for det næringsmiddelet.
Alle tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk i næringsmidler har et E-nummer. Det betyr at stoffene blant annet er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren. I tillegg er det krav til hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes i hvilke næringsmidler og hvilken mengde som er lov å bruke.
Tilsetningsstoffer skal oppfylle et teknisk behov
Alle tilsetningsstoffer skal oppfylle et teknisk behov i næringsmiddelet. For eksempel kan et teknisk behov være å opprettholde konsistensen eller gi en farge. Det finnes 27 godkjente tekniske funksjonsgrupper. Vedlegg I i forordning (EF) 1333/2008 beskriver i mer detalj de ulike tekniske funksjonene et tilsetningsstoff kan ha.
Eksempler på funksjonsgrupper
Fargestoffer er stoffer som gir farge til et næringsmiddel eller gir næringsmiddelet fargen tilbake.
Søtstoffer er stoffer som brukes til å gi næringsmidler søt smak.
Konserveringsmidler er stoffer som forlenger næringsmidlers holdbarhet.
Dere kan finne mer informasjon om teknisk funksjon og tips om hvilke tilsetningsstoffer som kan bli brukt for å oppfylle de tekniske behovene i Codex sin database for tilsetningsstoffer. I databasen er det mulig å søke både per funksjonsgruppe, per næringsmiddelkategori og per tilsetningsstoff (se lenkene nederst på siden). Legg merke til at funksjonsgruppene i Codex standarden ikke nødvendigvis samsvarer med de som gjelder i Norge etter forordning (EF) 1333/2008.
Bruk av tilsetningsstoffer skal ikke føre til en helserisiko. Godkjenning og fastsettelse av grenseverdier for hvert tilsetningsstoff gjøres på grunnlag av risikovurderinger fra den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Som en del av risikovurderingen fastsetter EFSA akseptabelt daglig inntak (ADI) for stoffet, som er den mengden man trygt kan spise hver dag uten at det medfører en helserisiko.
Bruk av tilsetningsstoffer skal ikke villede forbruker
Tilsetningsstoffer skal ikke brukes for å skjule dårlig råvarekvalitet, mangler ved produksjonen eller for å oppnå fordeler produktet ellers ikke ville ha hatt. Bruken av tilsetningsstoffene skal ikke gi inntrykk av at maten har bedre kvalitet enn den har eller gi økonomisk vinning. Det er derfor regler for hvilke tilsetningsstoffer som er lovlige i ulike produkter og hvordan de kan brukes.
Mengdebegrensning for bruk av tilsetningsstoffer
Som nevnt over skal tilsetningsstoffene ikke gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren, derfor er det satt grenseverdier.
Grenseverdiene gjelder som hovedregel næringsmiddelet slik det omsettes. Dersom det er unntak, står det spesifikt i regelverket i fotnotene til den enkelte grenseverdien.
For næringsmidler som er tørket eller konsentrert og tilsettes væske, gjelder grenseverdien for det ferdige utblandete næringsmiddelet.
Grenseverdiene er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis, ofte forkortet q.s.
Hva er quantum satis?
"Quantum satis" betyr tilfredsstillende mengde. Quantum satis er definert som at ingen numerisk grenseverdi er fastsatt og at tilsetningsstoffet brukes i samsvar med god framstillingspraksis, i en mengde som ikke er større enn det som er nødvendig for å oppnå det ønskede behov, og på en slik måte at forbrukeren ikke villedes.
Krav til spesifikasjoner for renhet og identitet
For alle godkjente tilsetningsstoffer finnes det spesifikasjoner som gjelder renhet og identitet. Reglene finnes i forordning (EU) 231/2012 og skal sikre at tilsetningsstoffer i seg selv ikke inneholder helseskadelige stoffer i uakseptable mengder. Dere har selv ansvar for å sjekke ut om tilsetningsstoffene dere skal bruke tilfredsstiller renhetskriteriene og spesifikasjonene.
Krav til dokumentasjon
Tilsetningsstoffene selges ofte som blandinger til bruk i bestemte produkter. Det skal følge med bruksanvisninger som skal sikre at det ikke tilsettes for mye. Dere må likevel sette dere inn i sammensetningen av tilsetningsstoffblandingen og hvilken funksjon hvert enkelt stoff har på produktet og om det skal merkes. Om en slik blanding også inneholder bærere skal dette ikke merkes på det endelige sluttproduktet. Bærere er definert i vedlegg I til forordningen. Hvilke tilsetningsstoffer som kan bli benyttet som bærere er regulert i vedlegg III.
Mattilsynet kan kreve dokumentasjon for korrekt bruk av tilsetningsstoffer. Dette kan for eksempel være mengdeberegning og analyseresultater. Det kan også kreves dokumentasjon for at tilsetningsstoffene dere har brukt overholder spesifikasjonene i forordning (EU) 231/2012.
Her er eksempler på dokumentasjon:
Vise til korrekt innplassering av næringsmiddelet i riktig kategori i vedlegg II del D
Resepter/oppskrifter/datablad
Beregninger på riktig tilsatt mengde av tilsetningsstoffet og opplysning om teknisk behov
Analyseresultater for faktisk innhold av tilsetningsstoffer
Overholdelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer (analyseresultater, sertifikater)
Korrekt oppbevaring av tilsetningsstoffer, herunder holdbarhet av tilsetningsstoffene
Korrekt dosering, kalibrering av vekt. Hvordan sikrer dere at det blir tilsatt riktig mengde?
For sammensatte næringsmidler, kan det være overført tilsetningsstoffer fra ingrediensene i produktet. Her skal dere kunne gjøre rede for om de overførte tilsetningsstoffene har en funksjon i det ferdige næringsmiddelet. Har de det, skal de merkes.
Er tilsetningsstoffet merket riktig? Er betegnelsen for navn og funksjon riktig? Og er merkingen på norsk eller et lignende språk?
1. I denne forordning gjelder definisjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002 og (EF) nr. 1829/2003.
2. I denne forordning menes videre med:
a.
«tilsetningsstoff i næringsmiddel» ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har en næringsverdi eller ikke, som dersom det bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål i forbindelse med framstillingen, foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av slike næringsmidler, fører til eller med rimelighet kan forventes å føre til at tilsetningsstoffet eller dets biprodukter direkte eller indirekte blir en bestanddel i slike næringsmidler.
Følgende anses ikke som tilsetningsstoffer i næringsmidler:
i.
monosakkarider, disakkarider eller oligosakkarider samt næringsmidler som inneholder disse stoffene på grunn av deres søtende egenskaper,
ii.
næringsmidler, enten i tørket eller konsentrert form, herunder aromaer som tilsettes under framstilling av sammensatte næringsmidler, på grunn av deres aromatiske, smaksgivende eller næringsgivende egenskaper, samtidig som de har en sekundær fargevirkning,
iii.
stoffer som brukes i overtrekksmateriale, som ikke utgjør en del av næringsmidler og som ikke er beregnet på å bli konsumert sammen med næringsmiddelet,
iv.
produkter som inneholder pektin og er utvunnet av tørkede pressrester av eple eller av skall av sitrusfrukter eller kveder, eller av en blanding av dem, ved behandling med fortynnet syre etterfulgt av delvis nøytralisering med natrium- eller kaliumsalter (flytende pektin),
v.
tyggegummibaser,
vi.
hvitt eller gult dekstrin, brent eller dekstrinert stivelse, stivelse modifisert ved behandling med syre eller et alkalisk stoff, bleket stivelse, fysisk modifisert stivelse og stivelse behandlet med amylolitiske enzymer,
vii.
ammoniumklorid,
viii.
blodplasma, gelatin til konsum, proteinhydrolysater og deres salter, melkeprotein og gluten,
ix.
andre aminosyrer og deres salter enn glutaminsyre, glysin, cystein og cystin og deres salter som ikke har noen teknisk funksjon,
x.
kaseinater og kasein,
xi.
inulin,
b.
«teknisk hjelpestoff» ethvert stoff som
i.
ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv,
ii.
med hensikt brukes ved bearbeiding av råvarer, næringsmidler eller ingredienser i disse, for å oppfylle et bestemt teknisk formål under behandlingen eller bearbeidingen, og
iii.
kan resultere i en utilsiktet eller teknisk uunngåelig forekomst av restmengder av stoffet eller dets derivater i sluttproduktet, forutsatt at restmengdene ikke utgjør noen helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet,
c.
«funksjonsgruppe» en av kategoriene fastsatt i vedlegg I basert på den tekniske funksjonen et tilsetningsstoff har i næringsmiddelet,
d.
«ubearbeidet næringsmiddel» et næringsmiddel som ikke har vært behandlet på en slik måte at dets opprinnelige tilstand er blitt vesentlig endret, og i den forbindelse anses følgende ikke å forårsake en vesentlig endring: utskåring, oppskåring, partering, utbeining, hakking, flåing, skrelling, pilling, kverning, dypfrysing, frysing, kjøling, maling, avskalling, emballering eller utpakking,
e.
«næringsmiddel uten tilsatt sukker» et næringsmiddel uten følgende:
i.
tilsatte monosakkarider eller disakkarider,
ii.
tilsatte næringsmidler som inneholder monosakkarider eller disakkarider som brukes på grunn av deres søtende egenskaper,
f.
«næringsmiddel med redusert energiinnhold» et næringsmiddel med et energiinnhold som er minst 30 % lavere enn i det opprinnelige næringsmiddelet eller et tilsvarende produkt,
g.
«bordsøtningsmiddel» preparater av tillatte søtstoffer, som kan inneholde andre tilsetningsstoffer og/eller næringsmiddelingredienser, og som er beregnet på salg til sluttforbrukeren som en erstatning for sukker,
h.
«quantum satis» at ingen numerisk grenseverdi er fastsatt og at tilsetningsstoffer skal brukes i samsvar med god framstillingspraksis, i en mengde som ikke er større enn det som er nødvendig for å oppnå den ønskede virkning, og på en slik måte at forbrukeren ikke villedes.
Vedlegg I
Funksjonsgrupper av tilsetningsstoffer i næringsmidler og av tilsetningsstoffer i tilsetningsstoffer i næringsmidler og næringsmiddelenzymer
1.
«Søtstoffer» er stoffer som brukes til å gi næringsmidler søt smak eller i bordsøtningsmidler.
2.
«Fargestoffer» er stoffer som gir farge til et næringsmiddel eller gir næringsmiddelet fargen tilbake, og omfatter naturlige bestanddeler i næringsmidler og naturlige utgangsmaterialer som vanligvis ikke inntas som næringsmidler i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler. Preparater som framstilles av næringsmidler og andre spiselige, naturlige utgangsmaterialer gjennom en fysisk og/eller kjemisk ekstraksjon, som fører til en selektiv ekstraksjon av pigmentene i forhold til de ernæringsmessige eller aromatiske bestanddelene, er farger i henhold til denne forordning.
3.
«Konserveringsmidler» er stoffer som forlenger næringsmidlers holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av mikroorganismer og/eller som beskytter mot vekst av sykdomsframkallende mikroorganismer.
4.
«Antioksidanter» er stoffer som forlenger næringsmidlers holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering, så som harskning av fettstoffer og misfarging.
5.
«Bærere» er stoffer som brukes til å løse, fortynne, dispergere eller på annen måte fysisk endre et tilsetningsstoff i næringsmidler eller en aroma, et næringsmiddelenzym, et næringsstoff og/eller et annet stoff som tilsettes et næringsmiddel for et ernæringsmessige eller fysiologisk formål uten å endre dets tekniske funksjon (og uten selv å ha en teknisk rolle) for å lette håndteringen, tilsetningen eller bruken av tilsetningsstoffet.
6.
«Syrer» er stoffer som øker et næringsmiddels surhetsgrad og/eller gir det en sur smak.
7.
«Surhetsregulerende midler» er stoffer som endrer eller styrer et næringsmiddels surhetsgrad eller alkalitet.
8.
«Antiklumpemidler» er stoffer som i et næringsmiddel begrenser partiklenes tendens til å klumpe seg sammen.
9.
«Skumdempende midler» er stoffer som hindrer eller begrenser skumdannelse.
10.
«Fyllstoffer» er stoffer som øker et næringsmiddels volum uten å øke energiinnholdet i vesentlig grad.
11.
«Emulgatorer» er stoffer som, når de tilsettes et næringsmiddel, gjør det mulig å danne eller opprettholde en homogen blanding av to eller flere ikke-blandbare faser så som olje og vann.
12.
«Smeltesalter» er stoffer som overfører proteinene i ost til dispergert form, og derved sørger for en homogen fordeling av fettstoffer og andre bestanddeler.
13.
«Konsistensmidler» er stoffer som gjør eller holder frukt eller grønnsaker faste eller sprø, eller som reagerer med geleringsmidler og danner eller styrker en gelé.
14.
«Smaksforsterkere» er stoffer som forsterker et næringsmiddels smak og/eller lukt.
15.
«Skumdannende midler» er stoffer som gjør det mulig å oppnå en homogen fordeling av en gassfase i et flytende eller fast næringsmiddel.
16.
«Geleringsmidler» er stoffer som, når de tilsettes et næringsmiddel, gir næringsmiddelet konsistens ved å danne en gelé.
17.
«Overflatebehandlingsmidler» (herunder smøremidler) er stoffer som, når de påføres et næringsmiddels overflate, gir næringsmiddelet et skinnende utseende eller danner et beskyttende lag.
18.
«Fuktighetsbevarere» er stoffer som hindrer uttørring av næringsmidler ved å oppveie effekten av omgivelser med lav fuktighetsgrad, eller som gjør det lettere å løse et pulver i et vandig miljø.
19.
«Modifiserte stivelser» er stoffer framkommet ved en eller flere kjemiske behandlinger av spiselig stivelse, som kan ha gjennomgått en fysisk eller enzymatisk behandling og være fortynnet med syre eller et alkalisk stoff eller bleket.
20.
«Emballasjegasser» er andre gasser enn luft innført i en beholder før, mens eller etter at et næringsmiddel ble anbrakt i beholderen.
21.
«Drivmidler» er andre gasser enn luft som presser et næringsmiddel ut av en beholder.
22.
«Hevemidler» er stoffer eller kombinasjoner av stoffer som frigjør gass og derved får en deig eller en røre til å ese.
23.
«Kompleksdannere» er stoffer som danner kjemiske forbindelser med metallioner,
24.
►M85 «Stabilisatorer» er stoffer som, når de tilsettes til et næringsmiddel, gjør det mulig å opprettholde næringsmiddelets fysisk-kjemiske tilstand; til stabilisatorer hører stoffer som gjør det mulig å opprettholde en homogen fordeling av to eller flere ikke-blandbare stoffer i et næringsmiddel, stoffer som stabiliserer, bevarer eller forsterker fargen til et næringsmiddel, og stoffer som øker næringsmiddelets bindeevne, herunder dannelsen av kryssbindinger mellom proteiner, slik at deler av næringsmidler kan bindes sammen i rekonstituerte næringsmidler.◄M85
25.
«Fortykningsmidler» er stoffer som, når de tilsettes et næringsmiddel, øker næringsmiddelets viskositet.
26.
«Melbehandlingsmidler» er andre stoffer enn emulgatorer som, når de tilsettes mel eller deig, forbedrer melets eller deigens bakeegenskaper.
► M2
► M24
27.
«Kontrastforsterkere» er stoffer som når de anbringes på overflaten av frukter eller grønnsaker etter pigmentfjerning av bestemte deler (f.eks. ved laserbehandling), bidrar til å skille disse delene fra resten av overflaten ved å etterlate farge etter vekselvirkning med visse komponenter i epidermis.◄M24
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 257/2010
av 25. mars 2010
om opprettelse av et program for ny vurdering av godkjente tilsetningsstoffer i næringsmidler i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler,1 særlig artikkel 32,
etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og
ut fra følgende betraktninger:
1.
I henhold til forordning (EF) nr. 1333/2008 skal Kommisjonen opprette et program som går ut på at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «EFSA») skal foreta en ny vurdering av tryggheten ved tilsetningsstoffer som var godkjent i Unionen før 20. januar 2009.
2.
I 2007 framla Kommisjonen en rapport for Europaparlamentet og Rådet om utviklingen i den nye vurderingen av tilsetningsstoffene.2 Rapporten inneholder en sammenfatning av de seneste nye vurderingene av tilsetningsstoffer som Vitenskapskomiteen for næringsmidler (SCF) og EFSA har foretatt, og en beskrivelse av de tiltak Kommisjonen har truffet på grunnlag av de vitenskapelige uttalelsene.
3.
Den nye vurderingen av fargestoffer er allerede påbegynt og prioritert, ettersom disse tilsetningsstoffene er dem det er lengst siden SCF sist vurderte. Den nye vurderingen av visse fargestoffer (E 102 tartrazin, E 104 kinolingul, E 110 paraoransje, E 124 ponceau 4R, E 129 allurarød AC, E 122 karmosin og E 160d lykopen) er allerede avsluttet. Noen tilsetningsstoffer, blant andre E 234 nisin og E 214-219 p-hydroksybenzoater, er dessuten vurdert på nytt de senere år fordi det er blitt anmodet om nye vitenskapelige data, eller fordi slike data er blitt tilgjengelige. Det er derfor ikke nødvendig å foreta en ny vurdering av disse tilsetningsstoffene.
4.
Ettersom søtstoffer er de tilsetningsstoffene som ble vurdert for kortest tid siden, bør de være de siste som vurderes på nytt.
5.
Prioriteringsrekkefølgen for den nye vurderingen av tilsetningsstoffer som for tiden er godkjent, bør fastsettes på grunnlag av følgende kriterier: hvor lang tid som er gått siden SCF eller EFSA sist vurderte tilsetningsstoffet, tilgjengeligheten av nye vitenskapelige opplysninger, i hvilket omfang tilsetningsstoffet brukes i næringsmidler, og i hvilken grad mennesker eksponeres for tilsetningsstoffet, samtidig som det bør tas hensyn til konklusjonene i Kommisjonens rapport fra 2001 om inntak gjennom kosten av tilsetningsstoffer i næringsmidler i EU.3 Nordisk ministerråd har framlagt for Kommisjonen en rapport om tilsetningsstoffer i Europa i 20004 som inneholder ytterligere opplysninger som kan brukes ved prioriteringen av tilsetningsstoffer som skal vurderes på nytt.
6.
Av effektivitetshensyn og av praktiske årsaker bør den nye vurderingen av tilsetningsstoffene så langt det er mulig utføres gruppevis i henhold til hvilken funksjonell gruppe de tilhører. EFSA bør imidlertid på anmodning fra Kommisjonen eller på eget initiativ kunne påbegynne den nye vurderingen av et tilsetningsstoff eller en gruppe tilsetningsstoffer med høyere prioritet dersom det framkommer nye vitenskapelige data som viser en mulig risiko for menneskers helse, eller som på annen måte kan påvirke vurderingen av tryggheten ved et tilsetningsstoff.
7.
Det bør fastsettes frister for den nye vurderingen i samsvar med denne prioriteringsrekkefølgen. Fristene fastsatt i denne forordning kan endres bare i behørig begrunnede tilfeller, og bare når denne nye vurderingen kan føre til at ny vurdering av andre tilsetningsstoffer blir betydelig forsinket.
8.
Det kan senere fastsettes mer spesifikke frister for tilsetningsstoffer enkeltvis eller gruppevis, for at arbeidet med ny vurdering skal fungere tilfredsstillende, eller dersom det skulle være grunn til bekymring.
9.
For at framgangsmåten ved ny vurdering skal være effektiv, er det viktig at EFSA får alle opplysninger som er relevante for vurderingen, fra de berørte parter, og at de berørte parter underrettes i god tid når det er behov for ytterligere opplysninger for å fullføre den nye vurderingen av et tilsetningsstoff.
10.
Driftsansvarlige som ønsker å beholde godkjenningen av et tilsetningsstoff som er under ny vurdering, bør framlegge alle opplysninger som er relevante for den nye vurderingen av tilsetningsstoffet. Om mulig bør driftsansvarlige treffe de nødvendige tiltak for å framlegge opplysninger i fellesskap.
11.
EFSA bør offentliggjøre én eller flere åpne anmodninger om opplysninger om alle tilsetningsstoffer som skal vurderes på nytt. De berørte parter bør innen de fastsatte fristene framlegge for EFSA alle tekniske og vitenskapelige data om et tilsetningsstoff som er nødvendige for å foreta en ny vurdering av det, særlig toksikologiske data og data som er relevante for å beregne menneskers eksponering for det aktuelle tilsetningsstoffet.
12.
Tryggheten ved de tilsetningsstoffene som EFSA skal vurdere på nytt, er tidligere blitt vurdert av SCF, og mange av dem har vært i bruk lenge. Opplysningene som skal framlegges i forbindelse med den nye vurderingen, bør omfatte eksisterende data som lå til grunn for den forrige vurderingen av et tilsetningsstoff, samt eventuelle nye data som er relevante for tilsetningsstoffet, og som er blitt tilgjengelige siden SCF sist vurderte det. Opplysningene bør være så omfattende som mulig, slik at EFSA kan fullføre den nye vurderingen og utarbeide en ajourført uttalelse, og bør så langt det er mulig framlegges i samsvar med gjeldende retningslinjer for framlegging av vurderinger av tilsetningsstoffer i næringsmidler (retningslinjer utarbeidet av SCF 11. juli 2001).5
13.
EFSA kan anmode om ytterligere opplysninger for å fullføre den nye vurderingen av et tilsetningsstoff. I så fall bør EFSA anmode om de nødvendige opplysningene i god tid, enten ved en åpen anmodning om opplysninger eller ved å kontakte de parter som har framlagt opplysninger om tilsetningsstoffet. De berørte parter bør, innen en frist som EFSA fastsetter, framlegge opplysningene som det anmodes om, eventuelt etter å ha tatt hensyn til de berørte parters synspunkter.
14.
I forordning (EF) nr. 1333/2008 er det fastsatt at det ved godkjenning av tilsetningsstoffer i næringsmidler også bør tas hensyn til miljømessige forhold. I forbindelse med ny vurdering av et tilsetningsstoff bør derfor de berørte parter underrette Kommisjonen og EFSA om alle relevante opplysninger om eventuelle miljørisikoer som følge av produksjonen av, bruken av eller avfallet fra dette tilsetningsstoffet.
15.
Dersom opplysningene som det anmodes om, og som er nødvendige for å fullføre den nye vurderingen av et bestemt tilsetningsstoff, ikke framlegges, kan tilsetningsstoffet fjernes fra Unionens liste over godkjente tilsetningsstoffer.
16.
Framgangsmåten ved ny vurdering av tilsetningsstoffer i næringsmidler må oppfylle kravene til åpenhet og offentlighet samtidig som det sikres at visse opplysninger behandles fortrolig.
17.
Senest på datoen for denne forordnings ikrafttredelse vil Kommisjonen offentliggjøre en liste over godkjente tilsetningsstoffer som er under ny vurdering, med angivelse av datoen da de sist ble vurdert av SCF eller EFSA.
18.
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem –
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1 Formål og virkeområde
1. Ved denne forordning opprettes et program for at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «EFSA») kan foreta en ny vurdering av tryggheten ved tilsetningsstoffer i næringsmidler, som fastsatt i artikkel 32 i forordning (EF) nr. 1333/2008.
2. Godkjente tilsetningsstoffer som EFSA allerede har fullført ny vurdering av når denne forordning vedtas, skal ikke vurderes enda en gang. Disse tilsetningsstoffene er oppført i vedlegg I.
Artikkel 2 Definisjoner
I denne forordning menes med:
a.
«godkjent tilsetningsstoff» et tilsetningsstoff som er godkjent før 20. januar 2009 og oppført i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 1994 om søtstoffer til bruk i næringsmidler,1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler2 eller i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF av 20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer,3
b.
«driftsansvarlig» den fysiske eller juridiske person som har ansvar for at kravene i forordning (EF) nr. 1333/2008 overholdes i det næringsmiddelforetak vedkommende driver,
c.
«berørt driftsansvarlig» driftsansvarlig som ønsker å sikre kontinuiteten i godkjenningen av ett eller flere tilsetningsstoffer i næringsmidler,
d.
«opprinnelig dokumentasjon» den dokumentasjon som lå til grunn da tilsetningsstoffet ble vurdert og godkjent til bruk i næringsmidler før 20. januar 2009.
Artikkel 3 Prioriteringer for den nye vurderingen av godkjente tilsetningsstoffer
1. Godkjente tilsetningsstoffer skal vurderes på nytt i følgende rekkefølge og innen følgende frister:
a.
ny vurdering av alle godkjente fargestoffer oppført i direktiv 94/36/EF skal fullføres innen 31. desember 2015,
b.
ny vurdering av alle andre godkjente tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer oppført i direktiv 95/2/EF skal fullføres innen 31. desember 2018,
c.
ny vurdering av alle godkjente søtstoffer oppført i direktiv 94/35/EF skal fullføres innen 31. desember 2020.
2. For visse tilsetningsstoffer i de funksjonelle gruppene nevnt i nr. 1, er det fastsatt mer spesifikke frister i vedlegg II til denne forordning. Disse tilsetningsstoffene skal vurderes før de andre tilsetningsstoffene som er oppført i samme funksjonelle gruppe.
3. Som unntak fra nr. 1 og 2 kan EFSA når som helst, etter anmodning fra Kommisjonen eller på eget initiativ, iverksette ny vurdering av et tilsetningsstoff eller en gruppe tilsetningsstoffer med høyere prioritet dersom det framkommer nye vitenskapelige data som
a.
viser en mulig risiko for menneskers helse, eller
b.
på annen måte kan påvirke trygghetsvurderingen av dette tilsetningsstoffet eller denne gruppen tilsetningsstoffer.
Artikkel 4 Framgangsmåte for ny vurdering
Når et godkjent tilsetningsstoff skal vurderes på nytt, skal EFSA
a.
undersøke den opprinnelige uttalelsen samt arbeidsdokumentene fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler (SCF) eller EFSA,
b.
undersøke den opprinnelige dokumentasjonen, dersom denne foreligger,
►M1
c.
undersøke opplysningene inngitt av den eller de berørte driftsansvarlige og/eller eventuelle andre berørte parter i samsvar med artikkel 5, 6 og 7 i denne forordningen, ◄M1
d.
undersøke eventuelle opplysninger som Kommisjonen og medlemsstatene har gjort tilgjengelig,
e.
finne fram til eventuell relevant litteratur som er offentliggjort etter forrige vurdering av hvert enkelt tilsetningsstoff.
Artikkel 5 Anmodning om opplysninger
1. For å innhente opplysninger fra de berørte driftsansvarlige og/eller andre berørte parter, skal EFSA offentliggjøre én eller flere åpne anmodninger om opplysninger om alle tilsetningsstoffer som er under ny vurdering. Når tidsplanen for framlegging av opplysninger fastsettes, skal EFSA fastsette en rimelig frist etter at denne forordning har trådt i kraft, slik at berørte driftsansvarlige og/eller eventuelle andre berørte parter kan oppfylle denne forpliktelsen.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 kan bl.a. omfatte
a.
undersøkelsesrapporter fra den opprinnelige dokumentasjonen som ble vurdert av SCF eller EFSA, eller av Den felles FAO-WHO-ekspertgruppe for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA),
b.
opplysninger om dataene om de aktuelle tilsetningsstoffenes trygghet som ikke tidligere er blitt vurdert av SCF eller JECFA,
c.
opplysninger om spesifikasjonene for tilsetningsstoffer som er i bruk, herunder opplysninger om partikkelstørrelse og relevante fysisk-kjemiske kjennetegn og egenskaper,
d.
opplysninger om produksjonsprosessen,
e.
opplysninger om tilgjengelige analysemetoder for bestemmelse i næringsmidler,
f.
opplysninger om menneskers eksponering for tilsetningsstoffer gjennom næringsmidler (f.eks. forbruksmønstre og bruk, faktiske bruksmengder og grenseverdier, forbrukshyppighet og andre faktorer som påvirker eksponeringen),
g.
reaksjon og nedbrytning av stoffet i næringsmidler.
Artikkel 6 Framlegging av opplysninger
1. Berørte driftsansvarlige og/eller eventuelle andre berørte parter skal framlegge opplysningene knyttet til den nye vurderingen av et tilsetningsstoff nevnt i artikkel 5 nr. 2, innen den fristen som EFSA har fastsatt i sin anmodning om opplysninger. Ved framlegging av opplysninger skal de berørte driftsansvarlige og andre berørte parter vedlegge de opplysningene som EFSA anmoder om, i henhold til den gjeldende veiledningen om framlegging av opplysninger knyttet til vurdering av tilsetningsstoffer1 i den grad dette er mulig.
2. Dersom det finnes flere berørte driftsansvarlige, kan de eventuelt framlegge opplysningene i fellesskap.
3. Dersom det under den nye vurderingen blir nødvendig å innhente ytterligere opplysninger om et bestemt tilsetningsstoff, skal EFSA anmode de berørte driftsansvarlige og oppfordre andre berørte parter om å framlegge disse opplysningene gjennom en åpen anmodning om opplysninger. EFSA skal fastsette en frist for framlegging av opplysninger, og eventuelt ta hensyn til de berørte driftsansvarlige og/eller andre berørte parters synspunkter på hvor lang tid som er nødvendig. I slike tilfeller skal EFSA anmode om ytterligere opplysninger i god tid på forhånd, slik at de overordnede fristene for ny vurdering fastsatt i artikkel 3 nr. 1 og i vedlegg II, ikke påvirkes.
4. Opplysninger som ikke er framlagt innen den fristen som EFSA har fastsatt, skal ikke tas hensyn til ved den nye vurderingen. I unntakstilfeller kan imidlertid EFSA, med Kommisjonens samtykke, beslutte å ta hensyn til opplysninger som framlegges etter fristen dersom disse opplysningene er av vesentlig betydning for den nye vurderingen av et tilsetningsstoff.
5. Dersom opplysningene som det er anmodet om, ikke er framlagt for EFSA innen de fastsatte fristene, kan tilsetningsstoffet bli fjernet fra Unionens liste i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 10 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1333/2008.2
Artikkel 7 Andre opplysninger
Innenfor rammen av ny vurdering av et tilsetningsstoff, skal den eller de berørte driftsansvarlige eller eventuelle andre berørte parter underrette EFSA og Kommisjonen om alle opplysninger som er tilgjengelige i tilknytning til eventuelle miljørisikoer knyttet til produksjonen av, bruken av eller avfallet fra dette tilsetningsstoffet.
►M1
Artikkel 7a Oppfølging av EFSAs uttalelser
1. Dersom EFSA, på grunnlag av opplysningene nevnt i artikkel 4, ikke kan bekrefte tryggheten ved en næringsmiddeltilsetning, ved dens bruk eller bruksmengder eller ved de anbefalte endringene av spesifikasjonene, kan Kommisjonen treffe eller be EFSA om å treffe ytterligere tiltak, herunder utsending av anmodninger om opplysninger, for å fullføre trygghetsvurderingen.
2. Dersom dataene og opplysningene som det anmodes om i samsvar med nr. 1, ikke blir inngitt, eller dersom de ikke gjør det mulig å bekrefte tryggheten ved næringsmiddeltilsetningen, dens bruk, bruksmengder eller spesifikasjoner, kan næringsmiddeltilsetningen fjernes fra EU-listen i samsvar med prosedyren fastsatt i artikkel 10 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1333/2008.
Artikkel 7b Rådgivning før inngivelse
Dersom EFSA blir pålagt eller bedt om å avgi en uttalelse i samsvar med denne forordningen, skal EFSAs personale på anmodning fra den eller de berørte driftsansvarlige eller enhver annen berørt part gi råd om de reglene som gjelder for og det innholdet som kreves ved inngivelse av opplysninger i samsvar med artikkel 4 – 7a. Slike råd skal gis i samsvar med artikkel 32a i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002, som skal gjelde tilsvarende med nødvendige endringer.
Artikkel 7c Melding om undersøkelser
Berørte driftsansvarlige og andre berørte parter skal uten unødig opphold melde fra til EFSA om tittelen på og omfanget av enhver undersøkelse som de bestiller eller gjennomfører for å støtte en ny vurdering av en godkjent næringsmiddeltilsetning i samsvar med artikkel 4–7a i denne forordningen, samt om hvilket laboratorium eller forsøksanlegg som gjennomfører undersøkelsen, og undersøkelsens startdato og planlagte sluttdato.
Laboratorier og andre forsøksanlegg i Unionen skal også uten unødig opphold melde fra til EFSA om tittelen på og omfanget av enhver undersøkelse som bestilles av driftsansvarlige og andre berørte parter, og som gjennomføres av disse laboratoriene eller disse andre forsøksanleggene for å støtte en ny vurdering av en godkjent næringsmiddeltilsetning i samsvar med artikkel 4 – 7a i denne forordningen, og om undersøkelsens startdato og planlagte sluttdato samt navnet på de driftsansvarlige eller andre berørte partene som bestilte undersøkelsen. EFSA skal registrere undersøkelser som meldes i samsvar med denne artikkelen, i databasen nevnt i artikkel 32b nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002.
Artikkel 7d Format for inngivelser
Inntil det er vedtatt standardiserte dataformater i henhold til artikkel 39f i forordning (EF) nr. 178/2002, skal opplysninger som inngis i samsvar med denne forordningen, sendes inn i et elektronisk format som gjør det mulig å laste ned, skrive ut og søke i dokumenter. Etter at det er vedtatt standardiserte dataformater i henhold til artikkel 39f i forordning (EF) nr. 178/2002, skal opplysninger inngis i samsvar med disse standardiserte dataformatene.
Artikkel 7e Åpenhet
Dersom EFSA blir pålagt eller bedt om å avgi en uttalelse i samsvar med denne forordningen, skal EFSA høre berørte parter og offentligheten på grunnlag av den ikke-fortrolige versjonen av opplysningene som er inngitt i samsvar med denne forordningen, i samsvar med artikkel 32c nr. 2 i forordning (EF) nr. 178/2002, som skal gjelde tilsvarende med nødvendige endringer. ◄M1
►M1
Artikkel 8 Fortrolighet
Ved inngivelse av opplysninger i samsvar med denne forordningen kan den berørte driftsansvarlige eller andre berørte parter anmode om fortrolig behandling av visse av opplysningene eller dataene. Slike anmodninger skal ha en verifiserbar begrunnelse. Slike anmodninger om fortrolighet skal vurderes i samsvar med artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1331/2008, som skal gjelde tilsvarende med nødvendige endringer. ◄M1
Artikkel 9 Overvåking av utviklingen
I desember hvert år skal EFSA underrette Kommisjonen og medlemsstatene om utviklingen til programmet for ny vurdering.
Artikkel 10 Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 25. mars 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Vedlegg I
Liste over tilsetningsstoffer som er godkjent før 20. januar 2009, og som EFSA har fullført ny vurdering av når denne forordning vedtas
E-nummer
Stoff
Året da stoffet sist ble vurdert av SCF eller EFSA
Status for ny vurdering foretatt av EFSA
E 102
Tartrazin
2009
Ny vurdering fullført 23. september 2009
E 104
Kinolingult
2009
Ny vurdering fullført 23. september 2009
E 110
Paraoransje
2009
Ny vurdering fullført 24. september 2009
E 122
Azorubin, karmosin
2009
Ny vurdering fullført 24. september 2009
E 124
Ponceau 4R, konchenillerød A
2009
Ny vurdering fullført 23. september 2009
E 129
Allurarød AC
2009
Ny vurdering fullført 23. september 2009
E 160d
Lykopen
2008
Ny vurdering fullført 30. januar 2008
E 234
Nisin
2006
Ny vurdering fullført 26. januar 2006
E 173
Aluminium
2008
Ny vurdering fullført 22. mai 2008
E 214
Etyl p-hydroksybenzoat
2004
Ny vurdering fullført 13. juli 2004
E 215
Natriumetyl p-hydroksybenzoat
2004
Ny vurdering fullført 13. juli 2004
E 218
Metyl p-hydroksybenzoat
2004
Ny vurdering fullført 13. juli 2004
E 219
Natriummetyl-p-hydroksybenzoat
2004
Ny vurdering fullført 13. juli 2004
E 235
Natamycin
2009
Ny vurdering fullført 26. november 2009
E 473
Sukroseestere av fettsyrer
2006
Ny vurdering fullført 23. november 2004, revidert 26. januar 2006
E 474
Sukroglyserider
2006
Ny vurdering fullført 23. november 2004, revidert 26. januar 2006
E 901
Bivoks, hvit og gul
2007
Ny vurdering fullført 27. november 2007
Vedlegg II
Særlige prioriteringer for visse tilsetningsstoffer innenfor de funksjonelle gruppene med tilsetningsstoffer nevnt i artikkel 3 nr. 1 og 2
Del I: Fargestoffer
Innen den overordnede fristen 31. desember 2015, som er fastsatt for ny vurdering av fargestoffer i artikkel 3 nr. 1, er følgende spesifikke frister fastsatt for fargestoffene nedenfor:
1. Følgende fargestoffer skal vurderes innen 15. april 2010
E 123
Amarant
E 151
Briljantsvart BN, svart PN
E 154
Brun FK
E 155
Brun HT
E 180
Litolrubin BK
2. Følgende fargestoffer skal vurderes innen 31.12.2010
E 100
Kurkumin
E 127
Erytrosin
E 131
Patentblå V
E 132
Indigokarmin
E 133
Briljantblå FCF
E 142
Grønn S
E 150a
Karamell
E 150b
Kaustisk sulfitert karamell
E 150c
Ammoniert karamell
E 150d
Ammoniert sulfitert karamell
E 161b
Lutein
E 161g
Kantaxantin
E 170
Kalsiumkarbonat
3. Følgende fargestoffer skal vurderes innen 31. desember 2015
E 101
i) Riboflavin, ii) riboflavin-5'-fosfat
E 120
Kochenille, karminsyre, karminer
E 140
Klorofyller og klorofylliner: i) klorofyller, ii) klorofylliner
E 141
Klorofyll- og klorofyllin-kobberkomplekser: i) klorofyll-kobberkomplekser, ii) klorofyllin-kobberkomplekser,
E 153
Vegetabilsk karbon
E 160b
Annattoekstrakter, bixin, norbixin
E 160a
Karotener: i) karotener, ii) betakaroten
E 160c
Paprikaoleoresin
E 160e
Beta-apo-8'-carotenal (C30)
E 160f
Beta-apo-8'-karotensyre-etylester (C30)
E 162
Rødbetfarge, betanin
E 163
Antocyaniner
E 171
Titandioksid
E 172
Jernoksider og hydroksider
E 174
Sølv
E 175
Gull
Del II: Andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer
Innen den overordnede fristen 31. desember 2018, som er fastsatt for ny vurdering av andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer i artikkel 3 nr. 1, er følgende spesifikke frister fastsatt for visse tilsetningsstoffer og grupper av tilsetningsstoffer:
1. Konserveringsmidlene og antioksidantene E 200-203, E 210-215, E 218-252, E 280-285, E 300–E 321 og E 586 skal vurderes innen 31.12.2015
Følgende stoffer i denne gruppen gis høyere prioritet:
E 310-312
Gallater
E 320
Butylhydroksyanisol (BHA)
E 321
Butylhydroksytoluen (BHT)
E 220-228
Svoveldioksid og sulfitter
E 304
Askorbinsyreestere av askorbinsyre: i) askorbylpalmitat, ii) askorbylstearat
E 200-203
Sorbinsyre og sorbater
E 284
Borsyre
E 285
Natriumtetraborat (boraks)
E 239
Heksametylentetramin
E 242
Dimetyldikarbonat
E 249
Kaliumnitritt
E 250
Natriumnitritt
E 251
Natriumnitrat
E 252
Kaliumnitrat
E 280-283
Propionsyre og dens natrium-, kalsium og kaliumsalter
E 306
Tokoferolrikt ekstrakt
E 307
Alfa-tokoferol
E 308
Gamma-tokoferol
E 309
Delta-tokoferol
2. Emulgatorene, stabilisatorene og geleringsmidlene E 322, E 400-E 419, E 422–E 495 og E 1401–E 1451 skal vurderes innen 31. desember 2016
Følgende stoffer i denne gruppen gis høyere prioritet:
E 483
Stearyltartrat
E 491-495
Sorbitanestere
E 431
Polyoksyetylen(40)stearat
E 432-436
Polysorbater
E 444
Sukroseacetatisobutyrat
E 481
Natriumstearyl-2-laktylat
E 482
Kalsiumstearyl-2-laktylat
E 414
Gummi arabicum*
E 410
Johannesbrødkjernemel
E 417
Tarakjernemel*
E 422
Glyserol
E 475
Sukroseestere av fettsyrer
3. E 551 silisiumdioksid, E 620-625 glutamater, E 1105 lysozym og E 1103 invertase skal vurderes innen 31. desember 2016
4. De gjenværende andre tilsetningsstoffene enn fargestoffer og søtstoffer skal vurderes innen 31. desember 2018
Følgende stoffer i denne gruppen gis høyere prioritet:
E 552
Kalsiumsilikat
E 553a
Magnesiumsilikat og -trisilikat
E 553b
Talkum
E 558
Bentonitt
E 999
Kvillajaekstrakt
E 338-343
Fosforsyre og fosfater
E 450-452
Di-, tri- og polyfosfater
E 900
Dimetylpolysiloksan
E 912
Montansyreestere
E 914
Oksidert polyetylenvoks
E 902
Kandelillavoks
E 904
Skjellakk
E 626-629
Guanylsyre, dinatriumguanylat, dikaliumguanylat og kalsiumguanylat
E 630-633
Inosinsyre, dinatriuminosinat, dikaliuminosinat og kalsiuminosinat
E 634-635
Kalsium 5'-ribonukleotider og dinatrium 5'-ribonukleotider
Dere som importerer næringsmidler eller tilsetningsstoffer fra land utenfor EU/EØS, må sørge for at produktene dere importerer overholder gjeldende regelverk:
Her får du først og fremst veiledning til forordning (EF) 1333/2008 og de ulike delene (A-E) i vedlegg II. Vi henviser til andre deler av regelverket der det er relevant.
Oppbyggingen av regelverket for tilsetningsstoffer.
Forordning (EF) 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler
Her får dere en oversikt over innholdet i forordning (EF) 1333/2008, og detaljer om forordningens vedlegg II. Dette vedlegget inneholder de spesifikke reglene om hvilke tilsetningsstoffer dere kan benytte i hvilke næringsmidler og hvordan. Det er viktig å forstå oppbygningen av vedlegg II for å kunne følge kravene i regelverket. Denne oversikten følger kronologien i regelverket. Mer praktisk rettet veiledning og hjelp til å navigere i vedlegg II får dere i i kapittel 4,
Er tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke tillatt i produktet deres?
Forordning (EF) 1333/2008 inneholder regler for tilsetningsstoffer som brukes i næringsmidler. Den skal sikre vern av menneskers helse gjennom trygg mat, hensynet til forbrukerne og redelig handel.
Forordningen gjelder for alle tilsetningsstoffer i næringsmidler. Tilsetningsstoffer er definert i artikkel 3. Forordningen beskriver tilsetningsstoffene og de betingelsene som gjelder for bruk av tilsetningsstoffer. Det er bare tillatt å bruke godkjente tilsetningsstoffer, se særlig artikkel 4 og 5.
Forordningen har fem vedlegg, vedlegg I til V. Under ser du en oversikt over hva vedleggene inneholder, mens du kan lese mer om vedlegg II lenger ned.
Vedlegg I: godkjente funksjonsgrupper for tilsetningsstoffer
Alle tilsetningsstoffer skal kunne plasseres i minst en av de 27 funksjonsgruppene. Funksjonsgruppen skal angis ved merking av tilsetningsstoffer. Ser mer om merking i kapittel 7. Dersom et tilsetningsstoff har flere funksjoner, skal den primære funksjonen angis.
Les mer om vedlegg II og delene A til E lenger ned.
Vedlegg III: unionsliste over tilsetningsstoffer til tilsetningsstoffer, m.v.
Vedlegget inneholder unionslisten over tilsetningsstoffer til tilsetningsstoffer, enzymer, aromaer og næringsstoffer i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. Den består av seks deler:
Mer om vedlegg II: unionslisten over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk
Vedlegg II inneholder unionslisten over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk. I kapittel 4 finner dere praktisk veiledning til hvordan dere bruker listene for å finne ut hvilke tilsetningsstoffer og hvilken mengde som er tillatt å bruke i deres produkt.
Bare tilsetningsstoffer som er oppført på unionslisten i vedlegg II kan omsettes og brukes i næringsmidler etter vilkårene fastsatt i vedlegget.
Det er bare de tilsetningsstoffene som er oppført i del B som er godkjente og kan omsettes og brukes i næringsmidler. Merk at det finnes begrensinger og unntak for bruken, som beskrevet under del E.
Del C – beskrivelse av grupper av tilsetningsstoffer
Del C beskriver de forskjellige gruppene av tilsetningsstoffer. Stoffene er gruppert for å gjøre positivlisten (del E) mer oversiktlig og lesbar. Positivlisten grupperer tilsetningsstoffene i samsvar med del C, og på grunnlag av definisjonene i del C blir mengdebegrensningene satt. Flere tilsetningsstoffer er samlet som grupper, og gruppen kan ha felles grenseverdi.
Gruppe I: tilsetningsstoffer som reguleres quantum satis
Gruppe II: Fargestoffer som reguleres quantum satis
Gruppe III: Fargestoffer med kombinert grenseverdi
Gruppe IV: Polyoler (sukkeralkoholer)
Gruppe V: Andre tilsetningsstoffer som kan reguleres sammen
Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige og det er summen av mengden som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt på et eller flere av stoffene. Da må dere regne om og regne sammen, se
Vedlegg: Hvordan beregne mengde
Merk at
tilsetningsstoffer i en gruppe kan være godkjent i en næringsmiddelkategori uten at hele gruppen er tillatt
ikke alle fargestoffene tilhører gruppe II eller III (for eksempel E 104), de reguleres alene
Eksempel på grupper av tilsetningsstoffer: felles aktiv forbindelse
Svoveldioksid (E 220), natriumsulfitt (E 221), natriumhydrogensulfitt (E 222), natriumdisulfitt (E 223), kaliumdisulfitt (E 224), kalsiumsulfitt (E 226), kalsiumhydrogensulfitt (E 227) og kaliumhydrogensulfitt (E 228) har svoveldioksid som felles aktiv forbindelse. Derfor skal alle disse stoffene regnes om til mengde svoveldioksid.
Det betyr at grenseverdien som er satt, er for summen av stoffene omregnet til svoveldioksid.
Eksempel på grupper av tilsetningsstoffer: forskjellig aktiv forbindelse
Grupper kan også bestå av tilsetningsstoffer med forskjellig aktiv forbindelse. For eksempel gruppe 5(c), E 200 – 213, består av gruppe 5(a) sorbinsyre og gruppe 5(b) benzosyre.
Det betyr at grenseverdien som er satt for gruppe (c), gjelder for summen av de to aktive forbindelsene.
Eksempel på grupper av tilsetningsstoffer: krav til både egne og felles grenseverdier
I tillegg til forrige eksempel hvor gruppen 5(c), E 200–E 213 har en grenseverdi, kan gruppe 5(b) benzosyre og benzoater ha en egen grenseverdi. Da kan mengden benzosyre og benzoater ikke overstige den egne grenseverdien for benzosyre og benzoater. I tillegg må mengden med benzosyre og benzoater tilpasses den felles grenseverdien for disse stoffene med sorbinsyre og sorbater.
Del D – beskrivelse av næringsmiddelkategoriene
Del D inneholder listen over samtlige næringsmiddelkategorier:
Det er til sammen 19 hovedkategorier, nummerert 0 til 18, som igjen har flere underkategorier. Et næringsmiddel skal som utgangspunkt kunne innplasseres i en næringsmiddelkategori før det kan tas stilling til hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes.
Vær oppmerksom på at næringsmiddelkategori 0 gjelder alle næringsmidler unntatt næringsmidler til spedbarn og småbarn, med mindre annet er særskilt bestemt.
Kategoriene er bygget opp slik at produktene er mer og mer bearbeidet jo lenger ned i underkategoriene man kommer. For eksempel finner dere kjøttkaker i underkategori 8.3.2 (varmebehandlede kjøttprodukter).
Vær oppmerksom på bestemmelsene for sammensatte produkter. I sammensatte produkter hvor de enkelte bestanddeler er synlige og kan skilles ut i det ferdige produktet, kan hver bestanddel inneholde tilsetningsstoffer som er godkjent i denne bestanddelen.
Det finnes en EU-veileder som beskriver mer utfyllende de ulike næringsmiddelkategoriene:
Denne er ofte omtalt som positivlisten. Listen er sortert etter næringsmiddelkategori, og forutsetning for bruken av listen er at næringsmiddelet er plassert i riktig kategori (se mer om dette under Del D - Beskrivelse av næringsmiddelkategoriene). Tilsetningsstoffene som står under næringsmiddelkategorien, er godkjent for bruk i den kategorien.
Eksempel på særlige bestemmelser som fremgår av fotnoter i del E
Aluminiumslakker er godkjente fargestoffer som inneholder aluminium. I vedlegget er det satt fotnoter ved de fargestoffene som kan være aluminiumslakker. Disse fotnotene gir grenseverdien for aluminium i produktet.
Eksempel på unntak og begrensinger
Polyolene kan kun brukes etter "quantum satis"-prinsippet når de brukes til noe annet enn søtstoff.
EU-kommisjonen har en database som inneholder alle godkjenninger av tilsetningsstoffer i de forskjellige næringsmiddelkategoriene (del E). Det er mulig å søke både per tilsetningssstoff og per næringsmiddelkategori.
Eksempler på hvordan man kan lese positivlisten (vedlegg II del E til tilsetningsstofforskriften)
Eksempel 1. Bruk av paraoransje (E 110) i karamell, kategori 5.2 Andre sukkervarer, herunder svært små pastiller for frisk pust.
Kategorinummer
E-nummer
Navn
Grenseverdi
Fotnoter
Begrensninger/unntak
05.2
Andre sukkervarer, herunder svært små pastiller for frisk pust
E 110
Paraoransje
35
(61) (72)
Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker; tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv.
E 110
Paraoransje
10
(61) (72)
Bare kandiserte frukter og grønnsaker
E 110
Paraoransje
50
(61) (72)
Bare tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv.
Dette skal forstås slik:
Grenseverdien på 10 mg/kg gjelder for “kandiserte frukter og grønnsaker”.
Grenseverdien på 50 mg/kg gjelder for “tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao (...)".
Grenseverdien på 35 mg/kg gjelder for alle matvarer i kategori 5.2, unntatt for matvarene nevnt i punktene ovenfor.
For karamell vil dermed grenseverdien for paraoransje (E 110) være 35 mg/kg.
Eksempel 2. Bruk av sukralose (E 955) i et "granola-produkt", kategori 6.3 Frokostkorn
Kategorinummer
E-nummer
Navn
Grenseverdi
Fotnoter
Begrensninger/unntak
06.3
Frokostkorn
E 955
Sukralose
400
Bare frokostkorn med et fiberinnhold på over 15 % og et kliinnhold på minst 20 %, med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker
Dette skal forstås slik:
I kategori 6.3 Frokostkorn kan tilsetningsstoffet sukralose (E 955) kun brukes i produkter som har et «fiberinnhold på over 15 % og et kliinnhold på minst 20 %, med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker», med en grenseverdi på 400 mg/kg.
Codex Alimentarius
Under WHO og FAOs matvareprogram har Codex Alimentarius i oppgave å harmonisere internasjonalt regelverk på matområdet, også for tilsetningsstoffer:
Codex' standarder og retningslinjer er frivillige, men benyttes som referansepunkt ved uenighet mellom landene i handelstvister. Ved handel utenfor EU kan det derfor være nyttig for dere å kjenne til Codex-tekstene. Standardene er også førende for utvikling av EØS-regelverket, og mange land benytter Codex' standarder når nasjonalt regelverk mangler.
Dere finner alle relevante Codex' standarder og veiledere for tilsetningsstoffer her:
4. Er tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke tillatt i produktet deres?
Her finner dere praktisk veiledning og hjelp til å navigere i vedlegg II i forordning (EF) 1333/2008 for å sikre at deres produkt er i samsvar med gjeldende regelverk.
Praktisk veiledning for bruk av tilsetningsstoffer
Hvordan dere kan bruke tilsetningsstoffer, vil alltid være avhengig av hvorfor dere trenger å bruke det (teknisk behov), og i hvilket produkt. For å finne frem til dette må produktet plasseres i riktig kategori, dere må ta utgangspunkt i det tekniske behovet og finne tillatt mengde.
Når dere jobber med dette, kan dere merke dere følgende: Utgangspunktet er alltid næringsmiddelkategorien som tilsvarer deres produkt i vedlegg II del E. Fra det utgangspunktet kan dere ta «utflukter» til for eksempel teknisk funksjon (vedlegg I), grupper (vedlegg II del C), korrekte navn (vedlegg II del B) og så videre.
Med utgangspunkt i vedlegg II del E kan dere slå opp i ulike deler av forordningen
Utgangspunkt
Spørsmål
Regelverk
Vedlegg II del E
Hvilket produkt har dere?
Se vedlegg II del D
Hvilket teknisk behov har dere?
Se vedlegg I
Er tilsetningsstoffet inkludert i en gruppe?
Se vedlegg II del C
Er det noe dere må huske på?
Se tabellene i vedlegg II del A
Hva er riktig navn på tilsetningsstoffet?
Se vedlegg II del B
Hvilke unntak og begrensninger fins?
Se kolonne helt til høyre og i fotnotene i vedlegg II del E
Det er nyttig å notere ned underveis hvordan dere kommer frem til hvilke tilsetningsstoffer dere kan bruke og hvor mye.
Hva slags produkt har dere?
Det første dere må gjøre er å plassere produktet deres i riktig næringsmiddelkategori. Den finner dere i vedlegg II del D som er en liste over samtlige næringsmiddelkategorier:
Erstatningsprodukter (for eksempel enkelte vegetar-/veganprodukter) plasseres i ulike kategorier, ofte avhengig av råvare, og dermed ikke nødvendigvis i samme kategori som produktet det erstatter.
Pulver (for eksempel suppepose) og konsentrater (for eksempel saft) plasseres i samme kategori som det ferdig tilberedte produktet.
Sammensatte produkter, som for eksempel pizza, består av flere matvarer og må splittes opp i de enkelte gruppene: bunn (7.1 brød og rundstykker), ost (for eksempel 1.7.2 modnet ost), tomatsaus (12.6 sauser) osv.
Se EU sitt veiledningsdokument som beskriver næringsmiddelkategoriene i tilsetningsstofforskriften:
Der finner dere mer informasjon om hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes, og vilkårene for bruk. Husk at dere må lese alle kolonnene, og legg spesielt merke til kolonnen ytterst til høyre med begrensninger og unntak. Det er dere som har ansvaret for å ta stilling til det tekniske behovet i produktet. Se mer om dette i kapittel 2,
Hva er tilsetningsstoffer og kravene for bruk?
Vedlegg I beskriver de forskjellige tekniske funksjonene som tilsetningsstoffene kan benyttes til for å oppnå det tekniske behovet.
Hvis dere ikke finner tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke se lenger ned under Finner dere ikke tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke?
Når dere har funnet hvilke tilsetningsstoffer dere kan bruke, må dere også vurdere mengde. Tilsetningsstoffer skal bare brukes i den mengden som er nødvendig for å oppfylle det tekniske behovet. Dette gjelder for alle tilsetningsstoffer. Med andre ord skal dere aldri bruke mer enn dere har bruk for. Samtidig skal dere aldri overskride grenseverdiene som er satt i vedlegg II del E:
Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige og da er det summen av mengdene som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt for mengden av ett eller flere av stoffene. Da må dere regne om og legge sammen, se vedlegget «Hvordan beregne mengde».
Fotnotene gir informasjon om hvilken aktiv forbindelse grenseverdiene er satt på.
Praktisk eksempel på å finne lovlig tilsetningsstoff og mengde i et produkt
Slik finner du lovlig tilsetningsstoff og mengde i umodnet ost.
Plasser produktet i riktig kategori: I tabellen i vedlegg II del D finner dere hovedkategorien 1. melkeprodukter og melkeprodukterstatninger, deretter underkategorien 1.7 ost, og underkategorien av underkategorien 1.7.1 umodnet ost.Vurder teknisk behov og finn lovlige tilsetningsstoffer: I en umoden ost (kategori 1.7.1) kan dere ha behov for et konserveringsmiddel. I den tredje kolonnen i vedlegg II del E finner dere hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt i kategorien 1.7.1 umodnet ost. Det er bare sorbinsyre og sorbater som oppfyller det tekniske behovet (konserveringsmiddel).Finn tillatt mengde: Ifølge den fjerde kolonnen i vedlegg II del E finner dere grenseverdien, som viser at det er tillatt med 1000 mg/kg sorbinsyre og kaliumsorbat (salter av sorbinsyre) i umodnet ost. I fotnotene i femte kolonne finner dere at dere ikke kan ha mer enn 1000 mg/kg totalt av disse til sammen, og at dere må regne om sorbater til syre-enheter for å få rett mengde. Se lenger ned for hvordan dere kan regne fra salt til syre.Sjekk begrensninger og unntak: I den siste kolonnen i vedlegg II del E er det ingen begrensninger og unntak for sorbinsyre og kaliumsorbat.
For et eksempel på hvordan dere kan regne fra salt til syre, se "Slik regner dere mellom syre og salt" i
Vedlegg: Hvordan beregne mengde
Dual use additives (DUA)
Noen tilsetningsstoffer som brukes i matkontaktmaterialer (for eksempel produksjonsutstyr og emballasje, særlig plastmaterialer) kan være de samme som brukes som tilsetningsstoffer i mat. Slike stoffer kalles gjerne for "dual use additives (DUA)".
Alle matkontaktmaterialer skal ha en samsvarserklæring, og her skal det være opplysninger om dual use additives. Matprodusenter må ta hensyn til disse stoffene for å sikre at regelverket for tilsetningsstoffer og aromastoffer overholdes.
Dual use additives må ikke avgis fra matkontaktmaterialet
Dual use additives må ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder over migrasjonsgrenseverdien for plast til matvarer, hvor stoffene ikke er tillatt som tilsetningsstoff eller aromastoff.
DUA må heller ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder som overskrider den laveste grense for innhold i matvaren i regelverket for tilsetningsstoffer og aromastoffer. For eksempel om du skal tilsette antioksidanten butylhydroksyanisol (BHA) til matvaren, og du bruker plastemballasje som inneholder dette stoffet, må du ta hensyn til migrasjonen fra plasten til maten. I tillegg skal stoffet ikke avgis fra plasten i mengder som overskrider grenseverdien for migrasjon fra plast på 30 mg/kg matvare, gitt i regelverket for plastmaterialer.
DUA må ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder som kan ha en teknisk effekt i maten. Hvis stoffet er tilsatt plasten for at det skal ha en teknisk effekt i maten, er det snakk om en "aktiv eller intelligent emballasje" som skal oppfylle kravene i matkontaktforskriften § 2b forordning (EU) 450/2009 om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.
Finner dere ikke tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke?
Mulige årsaker og løsninger hvis dere ikke finner tilsetningsstoffet dere vil bruke
Mulig årsak
Løsningsforslag
Produktet er plassert i feil kategori
Dobbeltsjekk i vedlegg II del E. Har dere sjekket i kategori 0? Der står blant annet pakkegassene oppført.
Produktet er mer bearbeidet enn dere først trodde
Produktet kan tilhøre neste underkategori, se i vedlegg II del D.
Tilsetningsstoffet tilhører en gruppe
Et eksempel: Det står gruppe I i den kategorien dere har funnet produktet deres i vedlegg II del E. Se da i vedlegg II, del C, gruppe I om dere finner tilsetningsstoffet der.
Stoffet er ikke et tilsetningsstoff
Se vedlegg II del B, som er en liste over alle godkjente tilsetningsstoffer. Finner dere det ikke der, er det ikke et godkjent tilsetningsstoff. For mer informasjon om hva som ikke er tilsetningsstoffer, se i artikkel 3.2 a) i) – xi) til forordningen som ekskluderer en del stoffer fra å være tilsetningsstoffer.
Dere bruker feil navn/betegnelse på tilsetningsstoffet
Spesielt ved import fra land utenfor Europa kan stoffet ha et annet navn. Det er kun navnene i vedlegg II del B som skal brukes, men dere kan finne synonymer i forordning (EU) 231/2012.
Tilsetningsstoffet er ikke tillatt
Dere har plassert produktet i riktig kategori, og tilsetningsstoffet står ikke der. Da er ikke tilsetningsstoffet tillatt. Mange stoffer har lignende teknisk funksjon, og det kan hende at dere kan bruke et annet tilsetningsstoff.
Ulovlig bruk av ekstrakter som tilsetningsstoffer
Planteekstrakter som blir brukt for å oppfylle et teknisk behov, vil være ulovlig bruk hvis ekstraktene ikke er godkjent som et tilsetningsstoff. Paprikaekstrakt og rosmarinekstrakt er eksempler på tilsetningsstoffer som er tillatt brukt.
Det er en tendens i enkelte bransjer å fremby produktene sine så "rene" som mulig ("clean label"), og for å unngå å merke at det er brukt tilsetningsstoffer. Flere bruker ekstrakter (for eksempel av frukt, krydder og gjær) istedenfor de godkjente tilsetningsstoffene.
En rekke planteekstrakter kan være både aromagivende og/eller fargegivende ingredienser som også kan benyttes i produksjon av næringsmidler, men de kan ikke bli benyttet som alternativ til tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er stoffer som er godkjente i regelverket, og skal kunne oppfylle spesifikke tekniske behov i næringsmidler. Planteekstrakter som kan oppfylle et tekniske behov, følger ikke de vanlige reglene for godkjenning, bruk og merking av tilsetningsstoffer, og kan derfor ikke bli brukt som tilsetningsstoffer.
Det er dere som produsenter som må avgjøre hva som er hensikten med bruken av ingrediensene. Dersom dere for eksempel tilsetter et sitrusekstrakt som konserveringsmiddel, og dette ikke er et godkjent tilsetningsstoff, så blir det ulovlig bruk.
Eksempel på ulovlig bruk av ekstrakt:
spinatekstrakt som inneholder høye nivåer av nitrat brukt i pølser
gjæret vegetabilsk buljong, med innhold av nitritt
I begge disse tilfellene har EU-komiteen for planter, dyr, mat og fôr valgt å si at disse to planteekstraktene er bruk av ikke godkjent tilsetningsstoff. Her er det benyttet nitrittkilde som ikke er i samsvar med renhetskriteriene og spesifikasjonene til tilsetningsstoffene E 249 (kaliumnitritt) og E 250 (natriumnitritt).
Les tolkningsuttalelsen fra EU-komiteen for planter, dyr, mat og fôr:
5. Hva er overføringsprinsippet (carry over) og omvendt overføring?
Her får dere veiledning om overføringsprinsippet og om omvendt overføring. Reglene for dette finner dere i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 18.
Overføringsprinsippet og omvendt overføring er unntak fra de vanlige reglene for tilsetningsstoffer ved at noe som ellers er ulovlig, blir lovlig.
Det er mulig i tre tilfeller:
Bruken av tilsetningsstoffet er tillatt i en av ingrediensene i det sammensatte næringsmiddelet (artikkel 18 nr. 1 bokstav a)
Tilsetningsstoffet er tilstede som et resultat av godkjent bruk i tilsetningsstoff, enzym, aroma eller næringsstoffer og har ingen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet (artikkel 18 nr. 1 bokstav b)
Tilsetningsstoffet brukes i en ingrediens (ofte kalt mellomprodukt) der slik bruk ellers ikke er tillatt, men det er tillatt i det sammensatte næringsmiddelet hvor ingrediensen inngår (omvendt overføring) (artikkel 18 nr. 1 bokstav c)
Felles for det første og det tredje punktet er at overføringsprinsippet og omvendt overføring bare gjelder ved produksjon av sammensatte næringsmidler. Et sammensatt næringsmiddel er et næringsmiddel som er satt sammen av flere enn en ingrediens. Disse ingrediensene kan tilhøre forskjellige næringsmiddelkategorier. Ingrediensene kan blandes fullstendig sammen eller være til stede i det sammensatte næringsmiddelet som «separate lag».
Eksempler på sammensatte næringsmidler
Eksempel 1: kake
Sammensatt næringsmiddel der ingrediensene er blandet fullstendig sammen. Ingrediensene er plassert i egne kategorier, for eksempel: mel (i 6.2.1), sukker (i 11.1) og melk (i 1.1).
Eksempel 2: pizzaSammensatt næringsmiddel der ingrediensene er til stede i «separate lag». Ingrediensene er plassert i egne kategorier, for eksempel: kjøttboller (i 8.3.2), tomatsaus (i 12.6), pizzabunn (i 7.1) og ost (i for eksempel 1.7.2).
Overføringsprinsippet i næringsmidler
Når et tilsetningsstoff blir tilsatt lovlig i en ingrediens, og denne ingrediensen inngår i et sammensatt næringsmiddel, vil tilsetningsstoffet kunne bli overført til det sammensatte næringsmiddelet via ingrediensen. Tilsetningsstoffet som er tillatt i ingrediensen vil da også være tillatt i det sammensatte næringsmiddelet, selv om tilsetningsstoffet ikke er godkjent for bruk direkte i det sammensatte næringsmiddelet. Dette kalles for overføringsprinsippet eller «carry over».
Artikkel 18 nr. 1 bokstav a i forordningen sier at
Tilsetningsstoffer i næringsmidler er tillatt i andre sammensatte næringsmidler enn dem som er omhandlet i vedlegg II, dersom tilsetningsstoffet er tillatt i en av ingrediensene i det sammensatte næringsmiddelet.
Dette innebærer at et tilsetningsstoff lovlig kan finnes i et produkt der det ellers ikke er lov, dersom det har blitt overført til produktet gjennom en ingrediens der det var lov å tilsette.
Eksempel på tilsetningsstoff fra en ingrediens i et sammenblandet næringsmiddel
Potetsalat er et sammensatt næringsmiddel som er blandet helt sammen, som blant annet inneholder poteter. Potetsalat plasseres i næringsmiddelkategori 12.7, og sulfitt er ikke tillatt i denne næringsmiddelkategorien. Men poteter (som er en ingrediens i potetsalaten) plasseres i kategori 4.2.6 og der er sulfitt tillatt. Dette innebærer at potetsalaten kan inneholde sulfitt, og ifølge overføringsprinsippet er sulfitt i dette produktet da tillatt.
Eksempel teknisk funksjon – antiklumpemiddel
Bruk av antiklumpemiddelet natriumferrocyanid (E 535) er lovlig i salt. Dette saltet tilsettes i en krydderblanding.
For å avgjøre om antiklumpemiddelet skal merkes i ingredienslisten til krydderblandingen må man avgjøre om det fortsatt har en teknisk funksjon i denne. I ingrediensen saltet har antiklumpemiddelet en funksjon for å forbedre flyteegenskapene og dermed unngå dannelse av saltklumper ved eksponering for fuktighet under lagring. Denne tekniske funksjonen vil det ikke ha i den ferdige krydderblandingen, og tilsetningsstoffet trenger dermed ikke å merkes i ingredienslisten.
Eksempelet over bygger på enavgjort klagesak. Dere kan be om innsyn i klagesaken ved å søke innsyn, bruk saksnummer 2018/121627:
Overføringsprinsippet i tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer
Overføringsprinsippet gjelder også når det er brukt et tilsetningsstoff i et annet tilsetningsstoff, enzym eller aroma. Tilsetningsstoffet som er brukt blir med stoffet det er tilsatt i over i næringsmiddelet. Da vil tilsetningsstoffet være til stede i dette produktet som et resultat av godkjent bruk i et tilsetningsstoff, enzym eller aroma og dette er tillatt hvis tilsetningsstoffet ikke har noen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet. Vedlegg III til forordningen (EF) 1333/2008 inneholder en liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer.
Artikkel 18. nr. 1 bokstav b i forordningen sier at
Tilsetningsstoffer i næringsmidler er tillatt i et næringsmiddel som er tilsatt et tilsetningsstoff, enzym eller aroma, og der tilsetningsstoffet er tillatt i tilsetningsstoffet, enzymet eller aromaen i samsvar med denne forordning, og er overført til næringsmiddelet via tilsetningsstoffet, enzymet eller aromaen, og ikke har noen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet.
Eksempel på overføringsprisippet
Når tilsetningsstoffet er til stede som et resultat av godkjent bruk i tilsetningsstoff, enzym, aroma eller næringsstoff og ikke har noen teknisk funksjon i det ferdige næringsmiddelet:
Søtstoffet advantam er tillatt i syltetøyet, men i så små mengder at det er behov for å spe det ut for å få søtstoffet jevnt fordelt. En bærer vil kunne oppfylle det tekniske behovet. For eksempel kan sorbitol (E 420) brukes etter ”quantum satis”-prinsippet som bærer for alle tilsetningsstoffer. Mengden med sorbitol kan da ikke ha noen teknisk funksjon i sluttproduktet, det vil si at sorbitolen ikke skal bidra til økt søthet.
Omvendt overføring
Omvendt overføring er når tilsetningsstoffet brukes i en ingrediens (ofte kalt mellomprodukt) der slik bruk ikke er godkjent, men godkjent i det sammensatte næringsmiddelet (sluttproduktet) hvor ingrediensen inngår.
Artikkel 18 nr. 1 bokstav c i forordningen sier at
Tilsetningsstoffer er tillatt i et næringsmiddel som skal brukes bare til framstilling av et sammensatte næringsmiddel, forutsatt at det sammensatte næringsmiddelet overholder denne forordning.
Det er viktig å merke seg at omvendt overføring ikke gjelder for sammensatte næringsmidler med «separate lag». Det er et krav at ingrediensene er blandet fullstendig sammen. Se eksemplene nedenfor.
Eksempel når tilsetningsstoffet brukes i en ingrediens (inkludert mellomprodukter) der slik bruk ikke er godkjent, men godkjent i det sammensatte næringsmiddelet (sluttproduktet) hvor ingrediensen inngår (omvendt overføring):
Eksempel 1 – hermetisk skinke (sammensatt næringsmiddel der ingrediensene er blandet fullstendig sammen):
Under produksjonen av hermetisk skinke tilsettes et salt som er tilsatt nitritt. Det er i utgangspunktet ikke godkjent med nitritt i salt (kategori 12.1). Nitritt er godkjent i hermetisk skinke (kategori 8.3.2) og dermed er bruken av dette nitrittsaltet i denne skinken tillatt.Eksempel 2 – grønn kake (sammensatt næringsmiddel der ingrediensene er blandet fullstendig sammen):Margarin (kategori 2.2.2) skal brukes i en kake (kategori 7.2). Kaken skal være grønn. Det er kun i kaken fargestoffene er godkjent. Fargene E 133 (briljantblå) FCF og E 161b (lutein) gir til sammen en grønn farge. Det er ikke tillatt å tilsette disse fargene til margarin, men de kan tilsettes margarinen for å oppnå den fargen i kaken. Denne margarinen er kun godkjent i de tilfeller det skal bakes en grønn kake.Eksempel 3 – syltesukker (mellomprodukt solgt direkte til forbruker):Syltesukker som selges direkte til forbruker, er sukker der det er tilsatt pektin. Pektin er ikke tillatt i sukker, men er godkjent for bruk i syltetøy. Siden syltesukkeret er et mellomprodukt, er dette likevel tillatt.
Som det fremgår av de to første eksemplene, er omvendt overføring mest aktuelt for produkter som selges mellom produksjonsvirksomheter (business to business, B2B).
Unntak fra overføringsprinsippet
I enkelte næringsmidler gjelder ikke overføringsprinsippet. Disse finner dere i:
Vedlegg II del A tabell 1 er en liste over næringsmidler hvor overføringsprinsippet ikke kan anvendes. Det gjelder alle tilsetningsstoffer.
Vedlegg II del A tabell 2 er en liste over næringsmidler der overføring av fargestoffer ikke er tillatt.
Artikkel 18 nr. 2 der næringsmidler til barn er unntatt fra overføringsprinsippet.
Artikkel 18 nr. 3 gir unntak for overføringsprinsippet der tilsetningsstoffer i aroma, tilsetningsstoff eller enzym i næringsmidler har en teknisk funksjon i næringsmiddelet det overføres til.
Artikkel 18 nr. 4 gir unntak/tilleggsregler for overføringsprinsippet ved overføring av søtstoff.
6. Er det et teknisk hjelpestoff eller et tilsetningsstoff?
Her kan du lese om tekniske hjelpestoffer og tilsetningsstoffer, og hvorfor det er viktig å vite forskjellen mellom disse.
Under enkelte produksjonsprosesser kan det være behov for å bruke tekniske hjelpestoffer for å oppfylle et bestemt teknisk behov i et trinn i prosessen. Vilkårene for at et stoff kan anses som et teknisk hjelpestoff går frem av definisjonen i tilsetningsstofforskriften, og er at
stoffet ikke kan inntas som et næringsmiddel i seg selv
stoffet brukes ved bearbeiding av råvarer, næringsmidler eller ingredienser i disse
stoffet brukes med hensikt for å oppfylle et bestemt teknisk formål under behandlingen eller bearbeidingen
eventuelle rester av stoffet eller derivater av det i det ferdige produktet, er utilsiktet eller teknisk uunngåelig
restmengdene ikke utgjør noen helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet
Alle disse vilkårene skal være oppfylt.
Tekniske hjelpestoffer skal oppfylle generelle krav til mattrygghet, og det skal dokumenteres at bruken ikke utgjør noen helserisiko. Bruken skal være beskrevet i virksomhetens rutiner.
I motsetning til tilsetningsstoffer er det ikke krav om at tekniske hjelpestoffer skal være godkjent, og bruken er ikke avgrenset til bestemte produkter. I dagens regelverk er det heller ikke krav om at tekniske hjelpestoffer skal gå frem av ingredienslisten.
Hvorfor har forskjellen betydning?
Regelverket for tilsetningsstoffer gjelder ikke for tekniske hjelpestoffer. Det følger av artikkel 2 nr. 2 bokstav a i forordningen. Om stoffet er et teknisk hjelpestoff eller et tilsetningsstoff får derfor betydning for hvilke regler som gjelder. Tilsetningsstoffer skal følge kravene i regelverket for tilsetningsstoffer, blant annet at stoffet skal være godkjent i næringsmiddelet og merkes. For tekniske hjelpestoffer gjelder ingen særlige krav om godkjenning eller merking, bare de generelle reglene om at næringsmiddelet skal være trygt.
Tilsetningsstoffer er definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a og tekniske hjelpestoffer er definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav b i forordningen. For å finne forskjellen mellom stoffene, må vi sammenligne definisjonene. Som det følger av definisjonene brukes stoffene til ulike formål ved produksjonen av næringsmidler. Begge stoffene er definert som stoffer som normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv.
Hva er hensikten med bruken? Teknisk funksjon i prosess eller sluttproduktet?
Et teknisk hjelpestoff er et stoff som brukes ved bearbeiding av råvarer og næringsmidler for å oppfylle et bestemt teknisk behov under produksjonsprosessen. Av vilkårene i definisjonen følger det at teknisk hjelpestoff ikke skal virke teknisk inn på det ferdige produktet, men ha en teknisk funksjon på et trinn i prosessen. Dette betyr for eksempel at et stoff som gir økt vannbindingsevne i produktet, ikke defineres som et teknisk hjelpestoff. Økt vannbindingsevne, bedre holdbarhet og fastere konsistens i produktet er effekter som kan oppnås ved bruk av tilsetningsstoffer.
Ser vi på definisjonen av et tilsetningsstoff, ser vi at dette er definert som ethvert stoff som bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål. Definisjonen av tilsetningsstoffer dekker dermed stoffer når de brukes for å oppfylle et teknisk behov i næringsmiddelet.
To eksempler på bruk av teknisk hjelpestoff
Et eksempel på bruk av enzymer som teknisk hjelpestoff, er ved produksjon av pillede reker. Her kan det være aktuelt å bruke enzymer ved fjerning av skall. Enzymene blir inaktivert etter bruk.
Et eksempel på et annet teknisk hjelpestoff kan være bruk av lut i produksjon av tran. Luten erstatter en mekanisk prosess med hensikt å frigjøre olje fra fiskeleveren, og luten fjernes aktivt i etterkant.
Et stoff kan være både tilsetningsstoff og teknisk hjelpestoff, avhengig av hensikten med bruken. Når dere skal bestemme hva stoffet defineres som, må dere gjøre en individuell vurdering av hva som er formålet med bruken i det aktuelle produktet. Dette skal dokumenteres. Det er altså ikke stoffet i seg selv som er avgjørende for om det vurderes som et teknisk hjelpestoff eller ikke. Dette gjør at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å vurdere hva stoffet defineres som. Som en del av helhetsvurderingen vil det være relevant å vektlegge hensynet til redelighet overfor forbruker.
Eksempel på bruk av et tilsetningsstoff som et teknisk hjelpestoff
Bruk av fosforsyre i ølbrygging for å fremskynde gjæringsprosessen er et eksempel på når et tilsetningsstoff blir benyttet som teknisk hjelpestoff. Fosforsyren virker bare på gjæren, og ikke i det ferdige ølet. Det er rester både av fosforsyre og derivater av fosforsyre i ølet. Det er ikke mulig å fjerne fosforsyren fra ølet, dvs. fosforsyre i ferdig øl er utilsiktet og teknisk uunngåelig.
Eksempler på vurdering: tekniske hjelpestoffer eller tilsetningsstoffer?
Produksjon av potetprodukt med skumdempende middel
Du starter med poteter som råvare.
Potetene skrelles og vaskes.Skumdempende middel tilsettes for å forenkle vask. Vaskevannet fjernes.
Potetene kuttes, tørkes og pakkes.
Potetproduktet er nå ferdig. Det er bare en rest igjen av det skumdempende middelet. Dette er ikke til å unngå, og det har ingen teknisk funksjon.
Det skumdempende middelet hindrer skumming under vask av poteter. Potetene skal bli til potetprodukter. Vaskevannet blir ikke videre med i prosessen når potetene blir kuttet, tørket og pakket. Det vil være en uunngåelig rest igjen i det ferdige produktet, men det skumdempende middelet vil ikke ha noen teknisk funksjon i det ferdige produktet.
Produksjon av potetprodukt med antioksidant
Du starter med poteter som råvare.
Potetene skrelles og vaskes. Antioksidant tilsettes for å forhindre bruning. Vaskevannet fjernes, men effekten består.
Potetene kuttes, tørkes og pakkes.
Potetproduktet er nå ferdig. Poteten er ikke brun, det betyr at antioksidanten har effekt i sluttproduktet.
Antioksidanten hindrer enzymatisk brunfarging i potet under skrelle- og vaskeprosessen. Denne effekten vil bestå, selv om vaskevannet blir fjernet. Det vil være en uunngåelig rest igjen i det ferdige produktet. Men i motsetning til det skumdempende middelet vil antioksidanten oppfylle et teknisk behov i det ferdige produktet.
Finnes det restmengder i næringsmiddelet?
I det ferdige produktet kan det være uunngåelige restmengder, som ikke utgjør en helserisiko eller virker teknisk inn på det ferdige produktet. At det ikke er rester igjen i næringsmiddelet, kan ikke alene brukes som argumentasjon for at et stoff er et teknisk hjelpestoff.
Eksempel på stoff uten restmengder som likevel er et tilsetningsstoff
Askorbinsyre blir tilsatt mel som melbehandlingsmiddel. Når askorbinsyren blir overført fra melet til deigen, vil det gjøre at brødet blir luftigere og får en sprøere stekeskorpe. Altså vil askorbinsyren forbedre deigens bakeegenskaper. Under steking vil askorbinsyren brytes ned, men det har virket som et tilsetningsstoff og skal derfor merkes på det ferdige produktet.
Definisjonen av melbehandlingsmiddel er andre stoffer enn emulgatorer som, når de tilsettes mel eller deig, forbedrer melet eller deigens bakeegenskaper.
7. Hvordan skal tilsetningsstoffer merkes?
Her finner dere veiledning om kravene til merking.
Kravene gjelder for det ferdigpakkede
næringsmiddelet som selges til forbruker
tilsetningsstoffet/premiksen/blandingen som selges mellom virksomheter
tilsetningsstoffet/premiksen som selges direkte til forbruker
Hvordan merke tilsetningsstoffer på det ferdigpakkede næringsmiddelet?
Tilsetningsstoffer, aroma og enzymer defineres som ingredienser i matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav f. De generelle reglene i matinformasjonsforordningen artikkel 18 og vedlegg VII for merking av ingredienser i næringsmidler til forbruker gjelder derfor også for tilsetningsstoffer.
Ferdigpakkede næringsmidler skal ha en ingrediensliste. Alle tilsetningsstoffer dere har brukt skal føres opp i ingredienslisten med funksjon (kategoribetegnelse) og spesifikt navn eller E-nummer.
Med funksjon menes for eksempel antioksidant, konserveringsmiddel, fargestoff etc. De funksjonene som skal brukes i merkingen er listet i matinformasjonsforskriftens vedlegg VII del C. Legg merke til at det som omtales som «kategoribetegnelse» i matinformasjonsforskriften, er det samme som «funksjonsgrupper» i tilsetningsstofforskriftens vedlegg I. Dersom tilsetningsstoffet har flere funksjoner, skal den funksjonen som oppfyller det tekniske behovet i produktet deres føres opp i ingredienslisten.
Alle godkjente tilsetningsstoffer skal oppgis med det navnet som står i vedlegg II, del B i tilsetningsstofforordningen. Som alternativ til det spesifikke navnet kan E-nummeret benyttes. Andre navn, som synonymer, forkortelser eller handelsnavn, skal ikke brukes.
Slik skal dere merke
Kategoribetegnelse + E-nummer
eller
Kategoribetegnelse + spesifikt navnEksempler på merking
antioksidant E 300 eller antioksidant askorbinsyre
konserveringsmiddel E 250 eller konserveringsmiddel natriumnitritt
Unntak og andre krav til merking
Det er unntak fra kravet om merking av tilsetningsstoffer på ingredienslisten i matinformasjonsforskriftens artikkel 20. Unntaket går ut på at dersom et tilsetningsstoff er til stede i sluttproduktet som et resultat av overføring fra en av ingrediensene, og det ikke har noen teknisk funksjon i sluttproduktet, kan det utelates fra merkingen. Se ellers kapittel 5 om overføringsprinsippet.
Dersom tilsetningsstoffet har en annen funksjon i det ferdige produktet enn i ingrediensen det blir overført fra, så skal det merkes med denne funksjonen.
Det er også gitt egne krav i tilsetningsstofforordningen artikkel 24 for merking av næringsmidler som inneholder visse fargestoffer (azofargestoffer). Dere skal merke azofargestoffer (liste i vedlegg V) med «fargestoffets/fargestoffenes navn og E-nummer» og «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».
Næringsmidler som inneholder søtstoff, skal ha opplysning om for eksempel:
«Inneholder søtstoff(er)»
«Inneholder sukker og søtstoff(er)»
«Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)»
«Overdrevet inntak kan ha avførende virkning»
Tilleggsinformasjon om allergener
Hvis et tilsetningsstoff er fremstilt fra allergene ingredienser, skal det merkes med stoffets navn sammen med kilden, for eksempel Emulgator (E 322 – fra soya).
Ved modifisert stivelse må det må angis hvilket kornslag det er fremstilt fra dersom den modifiserte stivelsen kan inneholde gluten. For eksempel modifisert stivelse (fra hvete).
Hvordan merke tilsetningsstoffer som ikke er beregnet på salg til forbruker?
I forordning (EF) 1333/2008 artikkel 21 og 22 er det merkebestemmelser for tilsetningsstoffer som ikke selges til forbruker. Dette kan være tilsetningsstoffer som selges som enkeltstoffer, i en blanding eller er blandet med næringsmiddelingredienser og selges mellom bedrifter, som for eksempel fra en leverandør til en produsent.
Dere må føre opp alle opplysningene som kreves i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 22 på produktets emballasje. Merk dere spesielt artikkel 22 nr. 1 bokstav g som sier at leverandøren av tilsetningsstoffer kan velge en av to måter å merke tilsetningsstoffene på:
oppgi informasjon om mengden av hvert enkelt tilsetningsstoff i blandingen i ingredienslisten, eller
legg ved et datablad som informerer om hvordan premiksen skal benyttes for at produsenten skal kunne overholde regelverket.
Opplysningene må være på et språk som er lett å forstå for kjøperen.
Aluminiumsinnholdet skal enten stå på emballasjen til aluminiumslakken, eller i handelsdokumentet som følger med lakken. På den måten har dere mulighet til å beregne innholdet i det endelige produktet som selges til forbruker.
Hvordan oppgi mengden tilsetningsstoffer i produkter (blandinger) der det foreligger en mengdebegrensing eller qs (quantum satis)?
Det skal angis mengde tilsetningsstoffer eller gis andre opplysninger som gjør det mulig for kjøper å overholde bestemmelsene i relevant regelverk. Dersom det velges å ikke angi mengde må det utarbeides en form for anvisning om bruk som inkluderer hvilken næringsmiddelkategori blandingen kan brukes i, og i hvilke mengder blandingen kan brukes. Alle relevante opplysninger skal følge produktet. Tilsetningsstoffene i blandingen må fremgå av datablad.
Hvilken type opplysninger som gjøre det mulig for produsentene å følge kravene må vurderes fra produkt til produkt.
Eksempelet bygger på enavgjort klagesak om mengdeangivelse i blandinger og forståelsen av artikkel 22 nr. 1 g. Dere kan be om innsyn i klagesaken ved å søke innsyn, bruk saksnummer 2017/121905:
Hvordan merke tilsetningsstoffer som er beregnet på salg til forbruker?
For tilsetningsstoffer som er beregnet på salg til forbruker gjelder de generelle kravene om merking i matinformasjonsforskriften. I tillegg er det satt spesielle krav for disse i forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23. Disse kravene er satt for å identifisere tilsetningsstoffer som selges hver for seg, blandet med hverandre eller blandet med andre næringsmiddelingredienser.
Disse tilsetningsstoffene eller blandingene kan bare omsettes dersom følgende tilleggsopplysninger angis på emballasjen:
både navnet og E-nummeret for hvert tilsetningsstoff
opplysningen «for næringsmidler» eller «begrenset bruk i næringsmidler» eller en mer detaljert henvisning til stoffets beregnede bruk i næringsmidler
Bordsøtningsmidler, næringsmiddelkategori 11.4 (11.4.1-11.4.3), har etter forordning (EF) 1333/2008 artikkel 23 nr. 2 krav om at betegnelsen skal inneholde angivelsen «bordsøtningsmiddel basert på ...» fulgt av navnet eller navnene på de søtstoffer som er brukt i sammensetningen.
Merkingen av bordsøtningsmidler som inneholder polyoler og/eller aspartam og/eller salt av aspartam og acesulfam, skal inneholde følgende advarsler:
polyoler: «overdreven bruk kan virke avførende»
aspartam/salt av aspartam og acesulfam: «inneholder en fenylalanin-kilde»
Dere som produserer bordsøtningsmidler, skal enten ha en bruksanvisning på produktet eller ha en henvisning til en nettside, slik at forbrukerne kan bruke produktene på en trygg måte.
I EUs regelverksarbeid jobbes det også med tolkninger av regelverket. Her finner du informasjon om de publiserte tolkningsuttalelsene.
Målet med disse tolkningsuttalelsene er å hjelpe nasjonale myndigheter med å tolke lovgivningen og dermed oppnå harmonisert gjennomføring av EU-lovgivningen på tilsetningsstoffområdet , forordning (EF) 1333/2008. Tolkningene er aktuelle for alle som jobber med tilsetningsstoffer.
For å finne tolkningsuttalelsene i databasen, må dere søke på det nøyaktige filnavnet, slik det er gjengitt på engelsk i tabellen under. Uttalelsene har dokumenttype «information». Databasen oppdateres fortløpende. Denne tabellen over tolkninger er oppdatert 1. mai 2025:
Tema for tolkningsuttalelsen
Engelsk tittel
Klassifisering av natriumtiocyanat i laktoperoksidasesystem som bruk av tilsetningsstoff
A.02 Statement on sodium thiocyanate used with lactoperoxidase system final, (DOC) 20/11/2024
Bruk av pulver fremstilt fra ris
A.01 Rice derived products, (DOC) 30/11/2021
Bufret eddik som har en teknisk funksjon regnes som tilsetningsstoff
A.02 Status of buffered vinegar, (DOC) 17/11/2020
Profesjonell bruk av kjølegassene butan (E 943a), isobutan (E 943b) og propan (E 944) som blir benyttet for eksempel av bakere og konditorer for å kjøle ned eksempelvis sjokoladeglasur direkte på kaken
A.02 Use of ‘spray refrigerants’ on chocolate and sugary foods, (DOC) 08/02/2019
Kategorisering av de forskjellige bestanddelene i en makron
A.03 Categorisation of ‘macaron’ in the food category system of Annex II, (DOC) 08/02/2019
Planteekstrakter som har en teknisk funksjon i samsvar med vedlegg I regnes som bruk av tilsetningsstoff
A.09 Use of plant extracts rich in constituents performing a technological function, (DOC) 17/09/2018
Bruk av større mengder antioksidanter
A.08 Use of excessive amounts of antioxidants, (DOC) 17/09/2018
Godkjente optiske isomerer av melkesyre
06 Authorised forms of E 270 lactic acid, (DOC) 17/09/2018
Bruk av polyoler og søtstoffet acesulfam K (E 950) i tyggegummi
A.07 Use of polyols and acesulfame K (E 950) in chewing gum, (DOC) 17/09/2018
Definisjon av hermetiske skalldyr
Definition of canned crustaceans, (DOC) 21/06/2016
Bruk av kobbersulfat-bearbeidet agurk
Use of copper sulphate (CuSO4) in cucumber preparation, (DOC) 21/06/201
Karamellfarger brukt ved overflatebehandling av kjøttprodukter
Use of caramel colours on meat products, (DOC) 21/06/2016
Bruk av alkali ved fremstilling av kakaoprodukter
Use of alkalising substances in processing of cocoa products (DOC) 21/06/2016
Merking av tilsetningsstoffer i bakervarer
Labelling of additives in bakery ware, (DOC) 21/06/2016
E 500 - natriumkarbonat i fersk fisk
E 500 in fresh fish rev1, (DOC) 17/04/2013
9. Godkjenningsprosedyrer for tilsetningsstoffer
Slik blir tilsetningsstoffer godkjent og reevaluert.
Forskrift om godkjenningsprosedyrer
For å få godkjent et nytt tilsetningsstoff eller utvide bruken av et allerede godkjent tilsetningsstoff må det sendes en søknad til EU-kommisjonen. Forordning (EF) 1331/2008 beskriver hvordan EU-kommisjonen behandler søknader etter en felles fremgangsmåte. Denne forskriften er felles for godkjenning av aroma, enzymer og tilsetningsstoffer:
Forordning (EU) 234/2011 gir utfyllende bestemmelser om hvordan søknader om godkjenning av nye stoffer eller utvidet bruk, skal utformes, og om hvilken dokumentasjon som skal vedlegges søknadene:
Et brev etter en mal angitt i vedlegg I til forordningen
Et teknisk dossier etter en mal angitt i vedlegg II til forordningen. Skal inneholde administrative data som er beskrevet i detalj i artikkel 3, samt nødvendige data for risikovurdering, beskrevet i artikkel 4. Det er videre gjort rede for hvilke spesifikke data som skal vedlegges dersom det gjelder henholdsvis et tilsetningsstoff, en aroma eller et enzym.
Et sammendrag av det tekniske dossieret inkludert en bekreftelse om at stoffet er i samsvar med den relevante sektorforordningen.
Søknaden skal sendes direkte til Kommisjonen, som snarest mulig skal sjekke at søknaden tilfredsstiller kravene. Kommisjonen sender så søknaden til EFSA, som innen 30 dager skal informere Kommisjonen om søknaden er egnet for risikovurdering. EFSA vil så evaluere stoffet i henhold til bestemmelsene i forordning (EF) 1331/2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler.
Endringer i godkjente stoffer tas fortløpende inn i regelverket.
For mer informasjon om søknadsprosessen og en praktisk veiledning, se informasjon på EU-kommisjonens hjemmesider:
Kommisjonen har opprettet et program som går ut på at EFSA skal gjøre nye vurderinger av tryggheten ved tilsetningsstoffer som var godkjent før 20. januar 2009. Forordning (EU) 257/2010 om opprettelse av et program for ny vurdering av godkjente tilsetningsstoffer i næringsmidler beskriver hvordan og i hvilken rekkefølge EFSA vurderer tilsetningsstoffene.
Regelverk dere bør kjenne til når dere produserer og importerer næringsmidler. Det er også relevant for dere som importerer, produserer og omsetter tilsetningsstoffer.
Regelverk om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler som gjennomfører:
Forskrift 6. juni 2011 nr. 666 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler som gjennomfører:
Grenseverdiene for tilsetningsstoffer gjelder som hovedregel matvaren slik den markedsføres, det vil si omsettes.
Dersom det er unntak, står det spesifikt under bruksbetingelsene. Ett unntak er matvarer som er tørket eller konsentrert, og som skal tilsettes væske. Da gjelder grenseverdien for det ferdige utblandete næringsmiddelet slik bruksanvisningen sier. Er det flere mulige mengder med væske som kan tilsettes, skal grenseverdien beregnes for den laveste mengden med væske som angis.
Reglene for grenseverdier er gitt i artikkel 11 i forordning (EF) 1333/2008.
Grenseverdier for grupper
Flere tilsetningsstoffer er samlet som grupper, og gruppen kan ha felles grenseverdi. Vedlegg II del C i forordning (EF) 1333/2008 har en oversikt over grupper av tilsetningsstoffer som kan ha felles grenseverdi. Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige, og det er kun summen av mengden som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt for ett eller flere av stoffene. Da må dere regne om og legge sammen slik at grenseverdien for gruppen ikke overskrides.
Merk at en individuell grenseverdi gjelder også i tilfeller der det er satt en grenseverdi for en gruppe dersom den individuelle grenseverdien er lavere.
Eksempel på grenseverdi for gruppe
I næringsmiddelkategori 12.6 er grenseverdiene for sorbinsyre og benzosyre slik:
E-nummer
Navn
Grenseverdi
Fotnote
E 200–213
Sorbinsyresorbater, benzosyrebenzoater
1000 mg/kg emulgerte sauser med fettinnhold over 60 %, ikke emulgerte saus
2000 mg/kg emulgerte sauser med fettinnhold under 60 %
Individuelt eller i kombinasjon, grenseverdien er uttrykt i forhold til den frie syren
E 210 –213
Benzosyre - benzoater
500 mg/kg emulgerte sauser med fettinnhold over 60 %
1000 mg/kg emulgerte sauser med fettinnhold under 60 %,
Individuelt eller i kombinasjon, grenseverdien er uttrykt i forhold til den frie syren
Individuell grenseverdi for benzosyre er 500 mg/kg. Det betyr at en majones med fettinnhold over 60 % ikke kan inneholde mer enn 500 mg benzosyre per kg, selv om mengden av benzoater og sorbater er under den felles grenseverdien for disse stoffene på 1000 mg/kg.
Hensikten med samlegrenseverdi her er å sikre at summen ikke blir for høy og ta hensyn til at sorbater og benzoater kompletterer hverandre.
Tall og benevning
Vær oppmerksom på at mengder ofte oppgis med forskjellige benevninger. Grenseverdiene i tilsetningsstofforskriften er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis.
Her er en kort oversikt over hva forskjellige benevninger betyr:
1 % = 10 g/kg = 10 000 mg/kg = 10 000 ppm
0,1 % = 1 g/kg = 1000 mg/kg = 1000 ppm
0,01 % = 0,1 g/kg = 100 mg/kg = 100 ppm
Quantum satis betyr at ingen numerisk grenseverdi er fastsatt og at tilsetningsstoffer skal brukes i samsvar med god framstillingspraksis, i en mengde som ikke er større enn det som er nødvendig for å oppnå den ønskede virkning, og på en slik måte at forbrukeren ikke villedes.
Vi forventer at dere som bruker et tilsetningsstoff quantum satis, må kunne begrunne og dokumentere hvorfor den mengden som brukes er riktig for å oppnå tiltenkt effekt.
Omregningstabeller for tilsetningsstoffer med eksempler
Grenseverdien i en gruppe er, som tidligere nevnt ofte uttrykt på ett av stoffene. Dersom dere bruker et eller flere stoff i gruppen, må dere regne om og legge sammen mengdene. Det er fotnotene i bruksbetingelsene (vedlegg II del E) som viser om det skal regnes om.
I flere grupper er grenseverdien oppgitt på den frie syren, og så er det tillatt flere salter av syren. Da regner dere om mellom syre og salt ved å regne ut forholdet mellom disse ut ifra molekylvekt (Mw). På den måten finner dere omregningsfaktoren. Molekylvekten finner dere i renhetskriteriene i forordning (EU) 231/2012
Slik regner dere mellom syre og salt
Fra syre til salt
For den som skal produsere en matvare og skal lage en resept, er det viktig å kunne regne fra syre til salt.
Mw salt / Mw syre = omregningsfaktor
Mengde syre * omregningsfaktor = hvor mye salt som kan tilsettes
Fra salt til syre
For å kontrollere om et produkt dere kjøper er i samsvar med regelverket må dere kunne regne fra salt til syre. Da regner dere omvendt, fra salt til syre.
Mw syre / Mw salt = omregningsfaktorMengde salt * omregningsfaktor = hvor mye syre som er tilsatt
Av og til er det vanskelig å huske hva som skal være teller og hva som skal være nevner i omregning mellom salt og syre. Her kan dere bruke logikk. Den rene syren har mindre masse enn saltet. Derfor skal omregningsfaktoren gi større vekt på salt enn på syre.
Under finner dere tabeller med oversikt over omregningsfaktorer med eksempler.
Benzosyre og benzoater
Tilsetningsstoffgruppen benzosyre og benzoater består av tilsetningsstoffene E 210, E 211, E 212 og E 213. Grenseverdiene er gitt ut i fra benzosyre. Molekylvekten for de enkelte stoffene er oppgitt i forordning (EU) 231/2012.
Nr.
Navn
Molekylvekt
1 g benzosyre = g stoff
Salt til syre
1 g stoff = x g benzosyre
Syre til salt
E 210
Benzosyre
122,12
1
1
E 211
Natriumbenzoat
144,11
1,180
0,847
E 212
Kaliumbenzoat
214,27
1,754
0,569
E 213
Kalsiumbenzoat
282,31
2,311*
0,432*
*Beregnet vannfritt, er det ett eller flere vannmolekyler, må disse regnes inn i molekylvekten.
Eksempel på utregning, benzosyre og benzoater
Hvor mye natriumbenzoat kan dere bruke i syltetøy?
Vanlig norsk syltetøy er plassert i næringsmiddelkategori 4.2.5.2. Grenseverdien for benzosyre og benzoater er 500 mg/kg. Fotnoten i regelverket sier at grenseverdien gjelder summen av stoffene omregnet til fri syre.
Fra syre (benzosyre) → salt (natriumbenzoat)
Av tabellen over ser dere at 1 g natriumbenzoat tilsvarer 1,180 g benzosyre. Omregningsfaktoren blir derfor 1,180. 500 g benzosyre * 1,18 = 590 g natriumbenzoat
Sorbinsyre og sorbater
Tilsetningsstoffgruppen sorbinsyre og sorbater består av tilsetningsstoffene E 200, E 202 og E 203. Grenseverdiene er gitt ut i fra sorbinsyre. Molekylvekten for de enkelte stoffene er oppgitt i forordning (EU) 231/2012.
Nr.
Navn
Molekylvekt
1 g stoff = x g sorbinsyre
Syre til salt
1 g sorbinsyre = x g stoff
Salt til syre
E 200
Sorbinsyre
112,12
1
1
E 202
Kaliumsorbat
150,22
0,746
1,339
Eksempel på utregning, sorbinsyre og sorbater
En produsent skal produsere ekte majones. I en batch på 304 kg tenker han å tilsette 300 gram kaliumsorbat og 160 gram natriumbenzoat.
Majones er i næringsmiddelkategori 12.6. Ekte majones har fettinnhold > 60 %. Det betyr at den har en samlet grenseverdi på 1000 mg/kg for gruppen benzosyre-benzoater, sorbinsyre-sorbater. Merk at det er en individuell grenseverdi på 500 mg/kg for benzosyre i tillegg. Grenseverdi er gitt på syrene, dvs. benzosyre og sorbinsyre. Her må vi regne fra salt til syre. Da finner vi omregningsfaktoren slik:
I tabellene over ser vi at omregningsfaktorene er:
Kaliumsorbat→ sorbinsyre = 0,746
Natriumbenzoat → benzosyre = 0,847
Innhold i majones
Først finner vi hvor mye kaliumsorbat og natriumbenzoat dere har i majonesen.
Regn om til sorbinsyre og benzosyre ved omregningsfaktorene.
Summer og sammenlign med grenseverdien.
Resept 304 kg
Hvor mange mg kaliumsorbat eller natriumbenzoat per kg majones?
Hvor mye sorbinsyre eller benzosyre per kg majones?
Konklusjon
300 gram = 300 000 mg kaliumsorbat
300 000 mg / 304 kg = 987 mg/kg
987 mg/kg * 0,746 = 736 mg/kg
736 + 445
= 1181 mg/kg
Det er for mye -over grenseverdien (1000 mg/kg)
160 gram = 160 000 mg natriumbenzoat
160 000 mg / 304 kg = 526 mg/kg
526 mg/kg * 0,847 = 445 mg/kg
Summen av benzoater og sorbater tilsvarende 1181 mg benzosyre og sorbinsyre pr. kg majones er over grenseverdien på 1000 mg/kg, og er ikke tillatt. Her må mengdene reduseres for å være innenfor grenseverdien i forskriften.
Nitritt og nitrat
Tilsetningsstoffgruppen nitritt og nitrat består av tilsetningsstoffene E 249–250 og E 251–252. Grenseverdien kan uttrykkes som natriumnitritt (NaNO2) eller natriumnitrat (NaNO3).
I vedlegg II del A pkt. 7 så står det at når nitritt er merket «til bruk i næringsmidler» kan det bare selges i en blanding med salt eller salterstatning. Nitritt tilsettes nesten alltid sammen med salt.
Når dere skal vurdere om dere tilsetter lovlige mengder nitritt, må dere vurdere hva som er samlet mengde produkt ved nitritt-tilsetningen. Dere skal ikke ta hensyn til vanntapet som skjer i forbindelse med videre bearbeiding som eksempelvis varmebehandling eller røyking. Når dere lakesalter, må dere beregne lakens konsentrasjon av nitritt.
Ved lake- eller karsalting betyr det at beregning gjøres på kjøttstykkets samlede vekt etter saltingen. Når dere setter opp resepten må dere ha veid produktet før og etter.
Ved stikksalting skal dere beregne ut i fra total vekt på produktet etter tilsetning av vann/lake.
Ved tørrsalting må dere beregne ut i fra total samlet resept/mengde produkt ved nitrittilsetningen.
Ved direkte tilsetning skal beregning av mengde nitritt gjøres ut i fra den totale mengde produkt ut i fra resepten.
Nr.
Navn
Formel
Molekylvekt
1 g stoff tilsvarer i g kaliumnitritt (KNO2)
1 g stoff tilsvarer i g natriumnitritt (NaNO2)
1 g stoff tilsvarer i g natriumnitrat (NaNO3)
1 g stoff tilsvarer i g kaliumnitrat (KNO3)
E 249
Kaliumnitritt
KNO2
85,10
1,000
0,811
0,999
1,188
E 250
Natriumitritt
NaNO2
69,00
1,2333
1,000
1,232
1,465
E 252
Natriumnitrat
NANO3
84,99
1,001
0,812
1,000
1,190
E 252
Kaliumnitrat
KNO3
101,10
0,842
0,682
0,841
1,000
Det betyr at for å regne om fra:
natriumnitritt til kaliumnitritt må dere gange med 1,23
natriumnitrat til kaliumnitrat må dere gange med 1,19
Eksempel på bruk av nitrat
Et produkt inneholder nitrat i form av 3 g kaliumnitrat (E 252) og 2 g natriumnitrat (E 251). Beregning av total mengde nitrat i form av natriumnitrat gjøres slik:
1 g kaliumnitrat (E 252) = 0,841 gram natriumnitrat (E 251)
3 gramkaliumnitrat (E 252) * 0,841 = 2,523 gram natriumnitrat (E 251)
Konklusjon: Total mengde natriumnitrat er 2 + 2,523 = 4,523 gram = 4523 mg
Da må virksomheten sjekke opp mot grenseverdien i regelverket om denne mengden er lovlig. Grenseverdiene i regelverket er oppgitt i mg.
Svoveldioksid og sulfitt
Tilsetningsstoffgruppen svoveldioksid og sulfitter består av tilsetningsstoffene E 220 til 228. Grenseverdien er gitt ut i fra svoveldioksid. Mengdebegrensningen gjelder fra alle kilder. Merk at mengder under 10 mg/kg regnes for å ikke være til stede.
Nr.
Navn
Molekylvekt
1 g svoveldioksid = g stoff
Syre til salt
1 g stoff = g svoveldioksid
Salt til syre
E 220
Svoveldioksid
64,07
1
1
E 221
Natriumsulfitt
126,04
1,97
0,508
Vannfritt
E 221
Natriumsulfitt
252,16
3,94
0,254
7 H2O
E 222
Natriumhydrogensulfitt
104,06
1,62
0,616
E 223
Natriummetabisulfitt
190,11
2,96
0,34
E 224
Kaliummetabisulfitt
222,33
3,44
0,29
E226
Kalsiumsulfitt
156,17
2,44
0,41
E 227
Kalsiumhydrogensulfitt
202,22
0,32
3,15
E 228
Kaliumhydrogensulfitt
120,17
0,533
1,88
Eksempel på bruk av svoveldioksid og sulfitt
En virksomhet tilsetter 500 mg vannfritt natriumsulfitt i en hvitløkpulp. Er dette tillatt?
Hvitløkpulp er en hvitløk som er finmost/finrevet. Den plasseres i næringsmiddelkategori 4.1.2 Skrelte, snittede og revne frukter og grønnsaker. I denne kategorien er gruppen E 220–228 godkjent med felles grenseverdi for dette produktet på 300 mg/kg. Av fotnoten ser vi at grenseverdien er på mengde svoveldioksid.
Ved å bruke omregningsfaktoren over fra salt til syre, så ser vi at produktet inneholder:
500 mg * 0,508 = 254 mg svoveldioksid.
Produktet er i samsvar med regelverket.
Salt av aspartam og acesulfam
Salt av aspartam og acesulfam (E 962) er en kombinasjon av to enkeltstoffer, aspartam (E 950) og acesulfam K (E 951). Ved bruk av dette tilsetningsstoffet er det flere fotnoter i regelverket.
Bruksnivåene er hentet fra hvor mye det er tillatt å bruke av enten aspartam eller av acesulfam K. De sier at grenseverdiene er uttrykt som enten aspartamekvivalenter, eller som acesulfam K-ekvivalenter. Salt av aspartam og acesulfam kan brukes alene, eller sammen med enten aspartam eller acesulfam K. Det er uansett en forutsetning at den totale mengden ikke overstiger grenseverdien for aspartam eller acesulfam K.
Dette er en omregningstabell for å regne ut ekvivalente mengder ved bruk av salt av aspartam-acesulfam.
Nr.
Navn
Molekylvekt
1 g stoff tilsvarer
x g acesulfam K-salt til acesulfam K
1 g stoff tilsvarer
x g aspartamsalt til aspartam
1 g stoff tilsvarer
x g salt av
aspartam og acesulfam
acesulfam K til salt
Aspartam til salt
E 950
Acesulfam K
201,24
1,00
N/A
2,273
E 951
Aspartam
294,31
N/A
1,00
1,554
E 962
Salt av aspartam-acesulfam
457,46
0,440
0,643
1
Eksempel på bruk av salt av aspartam og acesulfam
En virksomhet tilsetter 10 gram salt av aspartam-acesulfam til et sursøtt konservesprodukt i næringsmiddelkategori 9.2.
Fotnoten i regelverket sier at grenseverdien er uttrykt i ekvivalenter av acesulfam K. Det betyr at når vi skal sjekke om produktet er lovlig, må salt av aspartam-acesulfam (E 962) regnes om til mengde acesulfam K (E 950) og sjekkes mot regelverket.
Tabellen over viser at omregningsfaktoren fra salt av aspartam-acesulfam til acesulfam K er 0,440.
Grenseverdien i regelverket er 200 mg/kg. Produktet er derfor ikke i samsvar med forskriften og ulovlig å omsette.
Fosforsyre og fosfater
Tilsetningsstoffgruppen fosforsyre og fosfater består av E 338–341, E 343 og E450–452.
Grenseverdien er basert på mengde fosforpentoksid (P2O5).
Omregningstabell for de vanligst brukte fosfatene
Nr.
Navn
Formel
Molekylvekt
1 g stoff = g P2O5
1 g P2O5 = g stoff
Merknad
E 338
Fosforsyre
H3PO4
98,00
0,724
1,38
75 % vandig løsning
E 339 (i)
Mononatriumfosfat
NaH2PO4
119,98
0,592
1,69
Vannfritt
NaH2PO4, H2O
138,00
0,514
1,94
H2O
NaH2PO4,
2H2O
156,01
0,455
2,20
2H2O
E339 (ii)
Dinatriumfosfat
Na2HPO4
141,96
0,500
2,00
Vannfritt
Na2HPO4,
2H2O
177,99
0,399
2,5
2H2O
Na2HPO4,
7H2O
268,06
0,265
3,78
7H2O
Na2PHO4, 12H2O
358,14
0,198
5,05
12H2O
E 339 (iii)
Trinatriumfosfat
Na3PO4
163,94
0,433
2,31
Vannfritt
Na3PO4, H2O
181,96
0,390
2,56
H2O
Na3PO4, 12H2O
380,12
0,187
5,36
12H2O
E 340 (i)
Monokaliumfosfat
KH2PO4
136,09
0,522
1,92
E 340 (ii)
Dikaliumfosfat
K2HPO4
174,18
0,407
2,45
E 340 (iii)
Trikaliumfosfat
K3PO4, nH2O
(n=0-3)
212,28
0,334
0,299
Beregnet vannfritt.
Må beregnes med
1 eller 3 H2O
E 341 (i)
Monokalsiumfosfat
Ca(H2PO4)2
234,05
0,606
1,65
Vannfritt
E 341 (ii)
Dikalsiumfosfat
CaHPO4, 2H2O
172,09
0,412
2,43
2H2O
E 340 (iii)
Trikalsiumfosfat
10 CaO,
3P2O5,
H2O
1004,67
0,424
2,36
Variabel blanding, dette er omtrentlig verdi
E 343 (i)
Monomagnesiumfosfat
Mg(H2PO4)2,
4H2O
290,34
0,489
2,05
4H2O
E 343 (ii)
Dimagnesiumfosfat
MgHPO4, nH2O
(n=0–3)
120,28
0,590
1,69
Beregnet vannfritt.
Beregnes med 0-3
H2O
E 450 (i)
Dinatriumdifosfat
Na2H2P2O7
221,94
0,640
1,56
E 450 (ii)
Trinatriumdifosfat
Na3HP2O7
243,92
0,582
1,72
Vannfritt
Na3HP2O7, H2O
261,94
0,542
1,85
E 450 (iii)
Tetranatriumdifosfat
Na4P2O7
265,9
0,534
1,87
Vannfritt
Na4P2O7,
10H2O
446,05
0,318
3,14
E 450 (v)
Tetrakaliumdifosfat
K4P2O7
330,34
0,43
2,33
E 450 (vi)
Dikalsiumdifosfat
K4P2O7, 3H2O
254,10
0,559
1,79
E 450 (vii)
Kalsiumdihydrogendifosfat
CaH2P2O7
216,04
0,657
1,52
E 451(i)
Pentanatriumtrifosfat
Na5P3O10
367,86
0,579
1,73
Vannfritt
Na5P3O10,
6H2O
475,95
0,447
2,24
6 H2O
E 452(i)
Natriumpolyfosfat
(102)n
0,696
1,44
n>3
E 452 (ii)
Kaliumpolyfosfat
(KPO3)n
(118)n
0,601
1,66
E 452 (iii)
Natriumkalsiumpolyfosfat
(NaPO3)nCaO (n typisk 5)
(NaPO3)n CaO, n typisk 5. Beregnes fra konkret molekylvekt.
E 452 (iv)
Kalsiumpolyfosfat
(CaP2O6)n
(198)n
0,717
1,40
Eksempel 1 på bruk av fosforsyre og fosfat
En virksomhet tilsetter 7 gram dinatriumdifosfat per kg matvare. Slik beregner dere hvor mye fosforpentoksid (P2O5)som er tilsatt:
Ett gram dinatriumdifosfat (E 450 (i)), inneholder 0,640 gram fosforpentoksid. Det ser dere av tabellen over.
7 * 0,640 = 4,48 gram = 4480 mg
Da må virksomheten sjekke opp mot grenseverdien i regelverket om denne mengden er lovlig. Grenseverdiene i regelverket er oppgitt i mg.
Eksempel 2 på bruk av fosforsyre og fosfat
Hamburgerbrød inneholder 1,9 gram dinatriumdifosfat (E 450 (i)) per kg hamburgerbrød. Fosfat kommer fra mel. Hamburgerbrød inneholder 630 gram mel per kg hamburgerbrød. Er dette lovlig?
Dere må først vurdere om hamburgerbrød kan inneholde fosfat, deretter om mengden er lovlig. Da må dere først regne hvor mye fosfat det er i melet og så regne om til fosforpentoksid, som grenseverdien er satt på.
Her må dere undersøke i tre steg:
Er fosfat lov i hamburgerbrød, og må det merkes?
Hvor mye dinatriumdifosfat (E 450 (i)), er det i melet?
Hvor mye fosforpentoksid er det i melet, og er det lovlig mengde?
1. Er fosfat lov i hamburgerbrød, og må det merkes?
Hamburgerbrød er plassert i næringsmiddelkategori 7.1. Fosfater er tillatt i sodabread, som er bakepulverbrød, og i kjølte, ferdigpakkete gjærbaserte deiger til pizza, pai, terter og lignende produkter. Hamburgerbrød inngår ikke i noen av disse beskrivelsene, og kan derfor ikke tilsettes fosfater direkte.
Mel er plassert i næringsmiddelkategori 6.2.1 og fosfater er tillatt her med grenseverdi 2500 mg/kg. Brød/hamburgerbrød er ikke et av næringsmidlene der overføring er forbudt. Det ser dere av vedlegg II del A tabell 1. I henhold til reglene om overføring i artikkel 18.a, kan derfor brød inneholde fosfat fra mel. Mengden må være proporsjonal med mengden mel, og mengden i mel må være lovlig.
Matinformasjonsforskriften artikkel 20 sier at tilsetningsstoffer som er i et næringsmiddel fordi de forekom i en eller flere av ingrediensene ikke trenger å merkes så lenge de ikke har en teknisk funksjon i sluttproduktet. I dette tilfellet har ikke fosfat funksjon i selve melet, men i deigen. Fosfatene bidrar til økt stabilitet i deigen og økt volum i brødet. Denne effekten er en vedvarende egenskap i brødet, slik at fosfat har her en funksjon i selve brødet. Det betyr at fosfatene skal merkes i sluttproduktet brød. Dette er en konklusjon fra EU-kommisjonen som kan lastes ned her:
