Generiske beskrivelser (betegnelser) kan være unntatt reglene i påstandsforordningen
En generisk beskrivelse (betegnelse) av en matvare som kan oppfattes som en helsepåstand, kan etter søknad om unntak og under visse betingelser brukes uten å være en godkjent helsepåstand.
Generiske beskrivelser eller betegnelser for en matvarekategori skal følge reglene i påstandsforordningen dersom de antyder en betydning for menneskers helse. Dette innebærer blant annet at et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn som finnes i merkingen eller reklamen for et næringsmiddel og som kan oppfattes som en helsepåstand, kan brukes uten å være forhåndsgodkjent av EU-kommisjonen, men da bare dersom den følges av en godkjent helsepåstand.
Unntak etter søknad
Som unntak kan noen generiske beskrivelser (betegnelser) som tradisjonelt har vært brukt til å angi en egenskap ved en gruppe næringsmidler, og som i sin ordlyd kan oppfattes som en helsepåstand, likevel brukes uten å måtte følge reglene for bruk av helsepåstander. Dette gjelder bare dersom EU-kommisjonen har innvilget søknad om unntak for den konkrete betegnelsen. Se nedenfor.
I punkt 5 i fortalen til påstandsforordningen nevnes «digesitve» og «hostepastiller» som eksempler på slike generiske beskrivelser (betegnelser) som tradisjonelt er brukt til å angi en egenskap ved en gruppe næringsmidler eller drikkevarer, og som man kan søke om unntak for. Bakgrunnen for at et slikt unntak kan gjøres, er at forbrukerne ikke (lenger) tenker at produkter med en slik beskrivelse har en positiv effekt på helsen, til tross for at begrepet i seg selv gir inntrykk av det.
Den 28. februar 2019 vedtok EU-kommisjonen de første unntakene fra artikkel 1 nr. 3 om generiske beskrivelser. Unntakene er gitt som følge av søknader om konkrete beskrivelser (betegnelser) for konkrete produktkategorier der søkeren har angitt hvilke land søknaden skal gjelde. I forbindelse med tillatelsene påpeker også EU-kommisjonen at de har lagt vekt på at de aktuelle beskrivelsene (betegnelsene) «heller ikke [forstås] av gjennomsnittsforbrukeren som en påstand om en helsevirkning for denne næringsmiddelgruppen».
Ett av de godkjente unntakene gjelder også i Norge. Det er bruk av betegnelsen «tonic». Under visse betingelser er denne betegnelsen tillatt for alkoholfrie kullsyreholdige drikker som inneholder bitterstoffet kinin i form av tre navngitte aromastoffer.
Andre eksempler på godkjente unntak er «biscotti salute» som kun gjelder for det italienske markedet, og «halsbonbon» som kun er unntatt for det tyske markedet. Hvis disse betegnelsene oppfattes som ernærings- eller helsepåstander i land som ikke er omfattet av unntaket, for eksempel Norge, er betegnelsene ikke tillatt å bruke i disse landene.
Reglene for hvordan din virksomhet kan søke om unntak fra bestemmelsene i påstandsforordningen for bruk av en gitt generisk betegnelse er gitt i Forordning (EU) nr. 907/2013 om fastsettelse av regler for søknader om bruk av generiske beskrivelser (betegnelser). Denne forordningen ligger som vedlegg til påstandsforskriften. Søknaden kan omfatte bruk av en generisk betegnelse i en eller flere av medlemsstatene i EØS-området. En søknad dekker altså ikke automatisk bruk i alle medlemsstater. Det må angis i søknaden hvilke land det søkes for. Selve søknaden skal sendes til den kompetente myndigheten i den medlemsstaten hvor den generiske betegnelsen brukes. I Norge er det Mattilsynet. I de tilfellene søknaden gjelder flere land, kan søkeren (f.eks. en virksomhet) selv velge hvilken medlemsstat han vil sende søknaden til. Søknaden behandles av EU-kommisjonen, og godkjenning eller avslag på søknaden skjer etter framgangsmåten gitt i artikkel 25 nr. 2 i påstandsforordningen. Når en søknad blir godkjent, vil den godkjente betegnelsen publiseres i en egen EU-forordning, og så innlemmes i den norske forskriften om bruk av ernærings- og helsepåstander. EU-kommisjonen har regler for når, og under hvilke betingelser man kan søke om unntak for generiske betegnelser