Veileder om helsepåstander

Vær oppmerksom på at dette er påstander om reduksjon i en risikofaktor for sykdom – ikke om redusert sykdomsrisiko.

Alle godkjente artikkel 14, nr. 1, bokstav a)-påstander består altså av to setninger som alltid skal presenteres sammen. Den første beskriver effekten ut fra en risikofaktor, og den andre beskriver sammenhengen mellom denne risikofaktoren og sykdom.

Utover dette er det forbudt å tillegge næringsmidler egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper. Dette er nedfelt, med denne ordlyden, i matinformasjonsforordningen artikkel 7, nr. 3. Tilsvarende bestemmelse, men med en litt annen formulering, gis også i kosttilskuddforskriften § 6.

Utsagn om slike forhold kalles ofte medisinske påstander.

Forskjellen på en artikkel 14, nr. 1, bokstav a)-påstand (lovlig) og en såkalt medisinsk påstand (forbudt å bruke om næringsmidler) ligger i at førstnevnte helt konkret gjelder påstander om reduksjon i en risikofaktor for utviklingen av en sykdom, og ikke forebygging, behandling eller helbredelse av en sykdom i seg selv. 

Les mer om såkalte medisinske påstander i kapittelet Helsepåstander som uansett ikke kan brukes .

Dere må alltid informere om at sykdommen kan ha flere risikofaktorer

Hvis dere bruker en påstand om reduksjon i en risikofaktor for sykdom, må dere også opplyse om at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.

Eksempel – riktig og feil bruk av påstander om reduksjon i en risikofaktor for sykdom

Les mer om spesielle merkekrav ved bruk av helsepåstander

Mange av de godkjente artikkel 13-påstandene, særlig funksjonspåstandene som viser til vekst, utvikling og kroppens funksjoner, gjelder for hele befolkningen, også barn. Dette gir ikke rett til å bruke ordlyden til å vise spesifikt til barns vekst og utvikling. Dette er også beskrevet i EU-kommisjonens veileder fra 2007 (food.ec.europa.eu).

Påstanden skal altså finnes i EU-kommisjonens register som en godkjent artikkel 14, nr. 1, bokstav b)-påstand for at det skal være mulig å vise spesifikt til en effekt hos barn.

EU-kommisjonens register over godkjente helsepåstander (ec.europa.eu)

Begrepet barn defineres ikke i påstandsforordningen, men ut fra EUs veileder til forordningen fra 2007, bør barn forstås som personer som fremdeles er i vekst, altså personer i alderen 0–18 år. Dette vil imidlertid måtte avgjøres fra sak til sak, men må være i tråd med måten man forstår begrepet på i andre deler av næringsmiddelregelverket.

I forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger defineres spedbarn som barn under 12 måneder og småbarn som barn mellom 1 og 3 år. Spedbarn og småbarn er en undergruppe av barn og er omfattet av artikkel 14, nr. 1, bokstav b) i påstandsforordningen.

Betegnelsen medisinsk påstand er ikke et legaldefinert begrep hverken i legemiddel- eller næringsmiddelregelverket, men brukes som «kortnavn» for å omtale påstander som tillegger næringsmidler egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skaper inntrykk av slike egenskaper.

Selv om det ikke er nevnt i påstandsforordningen, kan slike påstander bare brukes om legemidler, og er dermed forbudte å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.

Dette er nedfelt i både legemiddelloven, matinformasjonsforordningen og kosttilskuddforskriften.

Bruk av slike såkalte medisinske påstander om næringsmidler, inkludert kosttilskudd, er dermed forbudt, og gjelder både merking, markedsføring og reklame for næringsmidlet.

Det er ikke alltid lett å avgjøre om en påstand, formet som en setning eller et enkeltstående ord, gir uttrykk for forebygging, behandling eller helbredelse.

Det er Direktoratet for medisinske produkter som er ansvarlig myndighet for legemidler, og i 2003 utarbeidet et utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, en rapport til hjelp for å avgjøre hvilke påstander som omfattes av legemiddellovens § 20, og derfor bare kan brukes om legemidler. Rapporten inneholder blant annet en påstandsliste til hjelp for klassifisering av legemidler (Syselista). Listen ble utvidet med en supplerende påstandsliste i 2012.

Både den opprinnelige påstandslisten, og den supplerende påstandslisten er publisert på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter (Tidligere Legemiddelverket). I listene kategoriseres en lang rekke påstander eller ord, som A-, B- eller C-påstander. Utvalget skriver selv i kapittel 6.5.1 i rapporten fra 2003 at:
 

«A-påstandene er de påstandene som bare kan brukes om legemidler med markedsføringstillatelse. Påstander klassifisert som A vil ha det til felles at de klart relaterer seg til en nærmere bestemt sykdom eller tilstand.»
 

Målgruppen for veiledningen er både myndighetene og bransjen, og er ment som et hjelpemiddel for å vurdere om andre lignende påstander enn dem som allerede er ført i den opprinnelige og den supplerende listen, vil være A-påstander og dermed forbudt å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.

Selv om listene ikke er nye, mener vi at vurderingene som ligger til grunn for kategoriseringene er gyldige i dag. Listene, slik de ligger på Legemiddelverkets nettside, gir derfor nyttig støtte ved vurdering om en påstand er å anse som en medisinsk påstand eller ikke.

Finn listene her: Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no)

Slike påstander vil kunne skape eller utnytte frykt hos forbrukeren, og de bryter derfor i slike tilfeller også med kravet i artikkel 3, bokstav e i påstandsforordningen om at helsepåstander ikke skal vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren.

Når markedsføringen antyder at man får bedre helse når man inntar produktet, og at man ikke tørr å slutte med produktet, leser den gjennomsnittlige forbruker det slik at de negative virkningene ikke vil inntre ved inntak, men ved ikke-inntak.

I eksemplene under er fra konkrete saker som er behandlet av Mattilsynet. Eksempel 1 inneholder utsagn som i seg selv er tydelig bygd opp slik at budskapet i markedsføringen er at man får bedre helse når man inntar produkt X, og at de negative virkningene vil inntre dersom man ikke inntar produkt X. I eksempel 2 skapes det et helhetsinntrykk av at produkt X kan redusere uønskede naturlige kroppslige endringer.

Påstanden i eksempel 1 viser til negative helsemessige konsekvenser som kan oppstå hvis man ikke inntar produktene. Den er derfor forbudt etter artikkel 12, bokstav a.  

I eksempel 2 skapes et helhetsinntrykk av at produkt X kan redusere uønskede naturlige kroppslige endringer og er forbudt etter artikkel 3, bokstav e.

Visse «slankepåstander» er tillatt, jf. artikkel 13 nr. 1 bokstav c. Forbudet i denne artikkelen gjelder henvisninger til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt. Dette gjelder også illustrasjoner og symboler. For eksempel vil før- og etter-bilder av en overvektig vs. en slank person være forbudt hvis bildene kan oppfattes som en illustrasjon på en kvantitativ vektnedgang.

Forbudet gjelder først og fremst når vektnedgangen er tallfestet (gå ned X kg på Y uker), men ikke bare dette. Avhengig av konteksten kan også henvisninger til at man går «raskt ned i vekt» bli vurdert som forbudt.

Begge disse påstandene er forbudt etter artikkel 12 bokstav b selv om de ikke kvantifiserer vektnedgangen, eller sier noe om eksakt antall uker som gjenstår før sommerkroppen 2018 skal være oppnådd.

Dette gjelder også bilder eller illustrasjoner av personer er eller gir inntrykk av å være leger eller andre personer som forbindes med ernæring og helse når budskapet framstår som en anbefaling.

Slike anbefalinger antyder i seg selv at næringsmiddelet har særlige ernærings- eller helsemessige egenskaper, selv om det ikke brukes andre ernærings- eller helsepåstander i markedsføringen. 

Hva som er en anbefaling, eller hvem som gir inntrykk av å være leger eller annet helsepersonell må avgjøres fra sak til sak.

Enkeltpersoner

Ordlyden etter artikkel 12, bokstav c. omfatter både leger og annet helsepersonell. Påstandsforordningens formål er å beskytte forbrukeren mot falske forventninger til et produkts egenskaper. Dette tilsier at bestemmelsene i artikkel 12, bokstav c. skal verne forbrukeren i møte med personer som evner å gi forbrukeren en gitt helsemessig forventning basert på personens særlige kunnskap om helse, uavhengig av om personen rent faktisk har denne kunnskapen.

Det har derfor ingen betydning om det er en profesjonsutdannet helsearbeider som anbefaler produktet, eller om det en selvutnevnt ekspert innenfor et helserelatert område. Poenget er at fagpersoner som framstår som eksperter innen et helserelatert fagfelt, og som brukes i markedsføringen, vil ha stor påvirkningskraft og vil kunne påvirke forbrukerens kjøpsbeslutninger, nettopp fordi de fremstår som eksperter.

Påstandsforordningens formål om at forbrukere skal kunne ta velbegrunnede valg vil undergraves dersom personer som framstår som kunnskapsrike innen helse, men som enten ikke besitter slik kunnskap, eller ikke jobber direkte innenfor helsetjenesten, faller utenfor ordlyden. Når leger og andre profesjonelle innen helse ikke kan gi anbefalinger om produkter som kan påvirke forbrukerens valg, bør det samme gjelde for personer som gir seg ut for å være det dersom forbrukeren tror at disse personene besitter helsemessig kunnskap, og det påvirker valget deres.

De to første eksemplene viser til konkrete personer. I det første eksempelet presenteres personen som lege. I det neste eksempelet gjengis bare navnet til personen (eller personen representeres kun ved et foto).

Det siste eksempelet viser ikke til konkrete personer, men slike påstander kan likevel villede forbrukerne fordi henvisningen til kjente helsearbeidere eller forskere skaper en forventning om at produktene skal ha en ernæringsmessig- eller helsemessig gunstig effekt.

Les mer om Mattilsynets tolkning av artikkel 12, bokstav c. i sammendrag av behandlet klagesak: Markedsføring av kosttilskudd med personer som kan oppfattes som helsepersonell

Organisasjoner

Forbudet omfatter også anbefalinger fra «andre organisasjoner» som ikke er omfattet av artikkel 11. Det betyr at dersom vi hadde hatt nasjonale bestemmelser om det, kunne alle organisasjoner som er «nasjonale organisasjoner for yrkesutøvere innen medisin, ernæring eller kosthold samt veldedige organisasjoner innenfor helseområdet» vært unntatt fra bestemmelsene i artikkel 12, bokstav c.

Siden vi i Norge ikke har slike særlige nasjonale regler for hvordan anbefalinger fra nasjonale helse- og ernæringsfaglige organisasjoner kan brukes, er anbefalinger fra slike organisasjoner derfor omfattet av påstandsforordningens bestemmelser når de brukes i en kommersiell sammenheng.

En anbefaling fremmet av en slik organisasjon indikerer i seg selv at næringsmiddelet den brukes om, har spesielle helsemessige egenskaper. Slike uttalelser faller dermed inn under definisjonene av påstand i påstandsforordningens artikkel 2, nr. 2, punkt 1, og definisjon av helsepåstand i artikkel 2, nr. 2, punkt 5.

Anbefalinger gitt av slike organisasjoner skal også bedømmes ut fra den forståelsen eller det helhetsinntrykket organisasjonens navn gir. Eksempelvis kan en logo for en hjerteforening som er utformet som et hjerte, oppfattes som en helsepåstand, og logoen er derfor i seg selv en helsepåstand (etter artikkel 10, nr. 3). Hvis organisasjonens navn eller logo kan oppfattes som en helsepåstand, må logoen, ved kommersiell bruk, følges av en beslektet spesifikk og samtidig godkjent helsepåstand.

Importerte næringsmidler med anbefalinger fra andre lands organisasjoner, eller fra multinasjonale organisasjoner, vil være sidestilt med norskproduserte næringsmidler. En henvisning til slike utenlandske organisasjoner vil vurderes på samme måte som henvisning til norske organisasjoner i spørsmålet om anbefalingen/organisasjonsnavnet/logoen (påstanden) tilfredsstiller kravene i påstandsforordningen og de generelle villedningsbestemmelsene i matinformasjonsforordningen.

Detaljhandelen kan, under visse forutsetninger, samarbeide med helsepersonell i markedsføringen

Detaljhandelen kan ha aktiviteter som for eksempel kostveiledning eller generelle opplysningsaktiviteter som formidling av myndighetenes kostråd, eller utarbeidelse av oppskrifter eller ukemenyer. Mattilsynet vurderer at næringen kan samarbeide med leger, ernæringsfysiologer eller annet helsepersonell i denne typen markedsføring, for eksempel i en dagligvarebutikk, ved aktiviteter som ikke er omfattet av påstandsforordningens virkeområde.

En butikkjede vil derfor, under visse forutsetninger, kunne distribuere matoppskrifter, ukemenyer eller lignende materiale utarbeidet av for eksempel en ernæringsfysiolog eller en annen ernæringsekspert uten at dette er i konflikt med artikkel 12 i påstandsforordningen.

Forutsetninger som må være oppfylt

Disse forutsetningene må være oppfylt for at et slikt samarbeid mellom næringen og leger eller andre helsearbeidere omfattet av artikkel 12, bokstav c. i påstandsforordningen ikke skal komme i konflikt med påstandsforordningens bestemmelser om dette:

• Det konkrete materialet, eller de aktuelle opplysningsaktivitetene må ikke knyttes til konkrete produkter.
  • Oppskriftene i en tilbudsavis kan for eksempel ikke inneholde eller være utformet som en handleliste for konkrete produkter i butikken.
  • Hvis en lege eller annet helsepersonell holder et kurs om ernæring og sunt kosthold, kan det ikke være noen henvisninger til spesifikke produkter eller sortimentet i butikken (i form av illustrasjoner eller produktprøver).
• Det konkrete materialet eller de aktuelle opplysningsaktivitetene må ikke knyttes til kollektiv reklame som skilt, plakater, hylleforkanter i butikken, på hjemmesider, sosiale medier eller tilbudsaviser (en oppskriftsbrosjyre kan plasseres ved utgangsdøren, men ikke i eller ved for eksempel grønnsaksdisken eller fiskedisken).
• Oppskriftene kan ikke inneholde ernærings- eller helsepåstander knyttet til konkrete produkter, fordi oppskriftene da vil være omfattet av påstandsforordningen og dermed også artikkel 12.
• Butikkjeden kan ikke generelt reklamere med at de samarbeider med lege eller annet helsepersonell.

Dere må altså være oppmerksomme på at det er en fin balanse mellom når en aktivitet kan gjennomføres fordi den ikke omfattes av påstandsforordningen, og når aktiviteten (indirekte) anbefaler et spesifikt produkt og dermed ikke er tillatt.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at det vil kunne villede forbrukeren å framheve en positiv egenskap ved et næringsmiddel når næringsmiddelet i seg selv samtidig kan ha negativ helsemessig effekt.

Påstandsforordningen sier ingenting spesifikt om drikkevarer som inneholder 1,2 volumprosent alkohol eller mindre. I prinsippet kan dere derfor bruke godkjente helsepåstander om slike drikkevarer. Men vær oppmerksom på at risikoen for å villede forbrukeren er reell også for drikkevarer med mindre alkohol.

Les mer om villedningsbestemmelsene i artikkel 3 i påstandsforordningen og artikkel 7 i matinformasjonsforordningen.

I praksis innebærer dette blant annet at dere ikke må gjøre påstanden «sterkere». Endring eller utelatelse av et enkelt tilleggsord kan gi påstanden en helt ny betydning. Det samme kan et litt annet ordvalg for å beskrive/betegne den aktuelle funksjonen. Det er også viktig at ordlyden ikke endres slik at påstanden blir omfattet av forbudet mot de såkalte medisinske påstandene. Det kan du lese mer om i kapittelet Såkalte medisinske påstander .

Det er dere som virksomhet som har ansvar for å dokumentere at de omformuleringene dere eventuelt gjør, har samme betydning som ordlyden i den godkjente helsepåstanden. Husk derfor også på at det er viktig å gjøre en samlet vurdering av den nye formuleringen og resten av merkingen og markedsføringen av næringsmiddelet. Selv om noen endringer ser helt akseptable ut når de vurderes enkeltvis, kan kombinasjonen av alle elementene i merkingen og markedsføringen føre til at påstanden ikke er akseptabel og/eller blir villedende.

Eksempler på ikke-gangbare omskrivninger

Dette gir av og til noen utfordringer, fordi et begrep som er veldig konsist og entydig på ett språk, noen ganger kan oversettes med flere ord med nesten samme betydning, men likevel noe ulik valør på andre språk.

I en konkret sak har også Mattilsynet avgjort at formuleringen knokler i den offisielle norske oversettelsen av den godkjente helsepåstanden «proteiner bidrar til å opprettholde normale knokler» kan omformuleres til «proteiner bidrar til å opprettholde normal benbygning». Les mer om dette i kapittelet Artikkel 10, nr. 3-påstander: uspesifikke utsagn .

Hvis dere ønsker å bruke et synonym for navnet til et næringsstoff, må dere være helt sikre på at synonymet viser til det samme stoffet, samme forbindelse og med samme effekt i kroppen.

En helsepåstand viser til en sammenheng mellom et næringsstoff, et annet stoff, et næringsmiddel eller en næringsmiddelkategori og den påståtte effekten. Dere kan derfor ikke formulere en påstand slik at det ser ut som om det er produktet generelt som har denne effekten.

Dette står også i den innledende teksten på søkesiden til EU-registeret over godkjente og avslåtte påstander: «Health claims should only be made for the nutrient, substance, food or food category for which they have been authorised, and not for the food product that contains them».

Det siste eksempelet er ugyldig fordi påstanden ikke sier noe direkte om at det er vitamin D som bidrar til immunsystemets normale funksjon. For alt det forbrukeren vet, kunne det vært omega-3- fettsyrene i produktet som ga det en slik funksjon, eller kanskje også det melet som ble brukt til panering dersom det dreide seg om et stykke panert fisk.

Dere vil også kunne komme til å villede forbrukeren dersom dere unnlater å nevne hvilket stoff det er som gir effekten. En slik utelatelse vil også gi inntrykk av at det er selve produktet som har effekten.

I det siste eksempelet ser det ut som om det er hele brødet som bidrar til raskere passasje, og man kan ikke vite hva det er i produktet som gir denne effekten. Det kunne like gjerne vært sviskene, nøttene eller hvilken som helst annen ingrediens – eller alle ingrediensene til sammen.

For eksempel kan vitamin A, vitamin C, vitamin D, vitamin B12, vitamin B6, folat, jern, sink, selen og kobber alle brukes i påstander som viser til at stoffet «bidrar til immunsystemets normale funksjon». Når dere bruker slike påstander som er gyldige for flere stoffer, må dere være tydelige på hvilke stoffer som finnes i det aktuelle næringsmiddelet.

Eksempel: flere stoffer godkjent for samme funksjon

Vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12

For vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 finnes blant annet følgende godkjente påstand: «[navn på vitaminet] bidrar til immunsystemets normale funksjon».

Dere kan skrive:

• Produktet X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12, som alle bidrar til immunsystemets normale funksjon.
• Vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 bidrar til immunsystemets normale funksjon. Produkt X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12.

Dette er fordi det tydelig går fram hvilke stoffer i produktet som frambringer den enkelte helserelaterte sammenhengen.

Dere kan ikke skrive:

• Blanding av vitaminer som bidrar til immunsystemets normale funksjon.

Dette er fordi det ikke kommer fram hvilke vitaminer i produktet som gir den påståtte effekten.

Omega-3-fettsyrer

I tilfeller hvor Alfa-linolensyre (ALA), eicosapentaensyre (EPA) eller docosahexaensyre (DHA) er godkjent for samme helseeffekt, kan de allikevel ikke erstattes med samlebetegnelsen ”omega-3-fettsyrer”.

Dette er fordi samlebetegnelsen dekker over flere omega-3-fettsyrer enn de spesifikke omega-3 fettsyrene, som helsepåstanden gjelder for.

Når dere bruker slike påstander som er gyldige for flere stoffer, eller når flere påstander kan knyttes til samme stoff, må dere imidlertid være tydelige på hvilke stoffer som finnes i det aktuelle næringsmiddelet.

Eksempel: flere påstander er godkjent for samme stoff

For vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 finnes blant annet følgende godkjente påstander: «[navn på vitaminet] bidrar til immunsystemets normale funksjon» og «[navn på vitaminet] reduserer tretthet og utmattelse». Den siste påstanden er dessuten godkjent for blant annet magnesium, niacin, pantotensyre og riboflavin i tillegg.

Dere kan skrive:

• Produktet X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12, som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon.
• Vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon. Produktet X inneholder vitamin C, vitamin B6 og vitamin B12.

Dette er fordi det tydelig framgår hvilke stoffer i produktet som frambringer den enkelte helserelaterte sammenhengen.

Dere kan ikke skrive:

• Blanding av vitaminer som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon.
• Blanding av vitaminer (vitamin C, vitamin B6, vitamin B12, niacin og pantotensyre) som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til immunsystemets normale funksjon.

Den første påstanden kan ikke brukes fordi det ikke kommer fram hvilke vitaminer i produktet som gir den påståtte effekten. Den andre påstanden kan ikke brukes fordi niacin og pantotensyre bare er godkjent for «bidrar til å redusere tretthet og utmattelse» og ikke for «bidrar til immunsystemets normale funksjon».

Det er mange ulike kroppsfunksjoner som tas opp i denne typen påstander, og felles for dem alle er at det stoffet de ulike påstandene omtaler, bare er én av mange faktorer som bidrar til den aktuelle funksjonen. Det er derfor viktig at dere ikke endrer ordlyden på en slik måte at forbrukeren får inntrykk av at akkurat det stoffet påstanden gjelder, alene er avgjørende for denne funksjonen, eller at funksjonen styrkes eller stimuleres av det spesielle stoffet.

Vi tenker at det er greit å bytte ut formuleringen «bidrar til» med «er med på å», «spiller en rolle i å» eller «hjelper til med å».

Det er ikke ok å bytte ut «bidrar til» med «stimulerer», «styrker», «optimerer», «er nødvendig for å», «kreves for».

På samme måte vil det være greit å bytte «opprettholde» med «vedlikeholde» eller «støtte opp under», men ikke med «styrke», «stimulere» eller «gi økt effekt».

I overenstemmelse med EFSAs konklusjoner er det vitenskapelige grunnlaget for slike påstander bare dekkende når påstanden beskriver en slik normal funksjon, og ikke funksjoner som gjelder utover normaltilstanden.

I norsk sammenheng bør begrepet «normal» (tilsvarende begrepet normal på engelsk) ikke skrives om, men bør beholdes som det er. I noen sammenhenger vil det kanskje være mulig å utelate ordet normal fra påstanden, men dette vil måtte vurderes konkret fra sak til sak.

Gjennom arbeidet med et felles Europeisk veiledningsdokumentet (se innledningsvis i kapittel 10 under «Allmenne prinsipper som skal følges hvis ordlyden i en godkjent helsepåstand endres») kom det fram at sunn eller god kan brukes som synonymer for «normal» i enkelte europeiske språk. Dette er ikke mulig på norsk.

I hvilken grad dere kan forklare en slik generell funksjon på en annen og mer detaljert måte, vil være avhengig av om omformuleringen er innenfor det vitenskapelige grunnlaget for påstanden, og det forutsetter at dere ikke endrer den overordnede forståelsen og bruksområdet for påstanden.

Det vitenskapelige grunnlaget for påstanden går fram av den vurderingen fra EFSA som ligger til grunn for at EU-kommisjonen har godkjent påstanden.

Eksempel: akseptabel omformulering når den godkjente påstanden er veldig generell

Eksemplene i denne tabellen er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.

Eksempel – ikke akseptabel omformulering når den godkjente påstanden er veldig generell

Eksempelet i denne tabellen er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.

Som nevnt i 10.8 «Hva når den godkjente formuleringen er veldig generell», må dere passe på at betydningen av påstanden ikke endres. Den nye formuleringen må ikke love mer enn den opprinnelige påstanden. Den må heller ikke omtale og framheve bare en liten del eller et element av det den godkjente ordlyden omfatter.

Å supplere en påstand med en teknisk forklaring er som oftest helt greit. Dette kan være å legge til «kalsium er et mineral» til en helsepåstand om kalsiums funksjon i kroppen, eller «DHA er en omega- 3-fettsyre» til en helsepåstand om dokosaheksaensyre (DHA).

Supplerende opplysninger som omtaler en helseeffekt, anses for å være en helsepåstand i seg selv og kan bare brukes dersom de betyr helt det samme som den godkjente formuleringen.

Eksempel: akseptabel supplerende informasjon for å tydeliggjøre påstanden

Eksemplene er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.

Eksempel:ikke akseptabel bruk av supplerende informasjon for å tydeliggjøre påstanden

Eksemplene er hentet fra den danske veilederen til påstandsforordningen. Regelverket er harmonisert, og tolkningene skal være de samme i alle EØS-landene.

Alle opplysninger, inkludert bilder, grafikk med mer som knyttes til et næringsmiddel i merkingen eller markedsføringen, er en del av kommersiell kommunikasjon og er dermed omfattet av påstandsregelverket.

Dette gjelder også henvisninger eller lenker til nettsider, vitenskapelige artikler osv. Når dere bruker slike lenker eller henvisninger, er dere selv ansvarlig for at all den informasjonen som kommer fram i det materialet dere lenker eller henviser til, er i overenstemmelse med bestemmelsene i påstandsregelverket. Dette gjelder også opplysninger i sosiale medier.

For eksempel vil uttalelser på Facebook-siden deres og/eller andre plattformer også kunne bli vurdert som reklame for produktene deres.

Uspesifikke utsagn kan brukes, men bare dersom dere også bruker en spesifikk godkjent påstand som forklarer det uspesifikke utsagnet, rett ved siden av utsagnet.

Når dere bruker godkjente helsepåstander, er dere også bundet av alle bestemmelsene i forordningen. Dette går fram av artikkel 10, pkt. 1 og gjelder først og fremst:

• artikkel 3: villedning av forbrukere
• artikkel 5, pkt.1: at påstanden skal vise til en gunstig virkning av produktet slik det er sammensatt
• artikkel 5, pkt. 2: hva forbrukeren forventes å forstå
• artikkel 5, pkt. 3: hvor mye som må inntas av næringsmiddelet for at virkningen skal oppnås
• artikkel 6: det vitenskapelige grunnlaget for påstanden
• artikkel 7: krav til næringsdeklarasjon
• artikkel 10, pkt. 2 og artikkel 14, pkt. 2: krav til supplerende merking