Påstander med anbefalinger fra leger og annet helsepersonell
Bruk av anbefalinger fra leger, ernæringseksperter, sykepleiere eller annet helsepersonell eller lignende, og deres organisasjoner er forbudt.
Dette gjelder også bilder eller illustrasjoner av personer er eller gir inntrykk av å være leger eller andre personer som forbindes med ernæring og helse når budskapet framstår som en anbefaling.
Slike anbefalinger antyder i seg selv at næringsmiddelet har særlige ernærings- eller helsemessige egenskaper, selv om det ikke brukes andre ernærings- eller helsepåstander i markedsføringen.
Hva som er en anbefaling, eller hvem som gir inntrykk av å være leger eller annet helsepersonell må avgjøres fra sak til sak.
Enkeltpersoner
Ordlyden etter artikkel 12, bokstav c. omfatter både leger og annet helsepersonell. Påstandsforordningens formål er å beskytte forbrukeren mot falske forventninger til et produkts egenskaper. Dette tilsier at bestemmelsene i artikkel 12, bokstav c. skal verne forbrukeren i møte med personer som evner å gi forbrukeren en gitt helsemessig forventning basert på personens særlige kunnskap om helse, uavhengig av om personen rent faktisk har denne kunnskapen.
Det har derfor ingen betydning om det er en profesjonsutdannet helsearbeider som anbefaler produktet, eller om det en selvutnevnt ekspert innenfor et helserelatert område. Poenget er at fagpersoner som framstår som eksperter innen et helserelatert fagfelt, og som brukes i markedsføringen, vil ha stor påvirkningskraft og vil kunne påvirke forbrukerens kjøpsbeslutninger, nettopp fordi de fremstår som eksperter.
Påstandsforordningens formål om at forbrukere skal kunne ta velbegrunnede valg vil undergraves dersom personer som framstår som kunnskapsrike innen helse, men som enten ikke besitter slik kunnskap, eller ikke jobber direkte innenfor helsetjenesten, faller utenfor ordlyden. Når leger og andre profesjonelle innen helse ikke kan gi anbefalinger om produkter som kan påvirke forbrukerens valg, bør det samme gjelde for personer som gir seg ut for å være det dersom forbrukeren tror at disse personene besitter helsemessig kunnskap, og det påvirker valget deres.
Eksempel: ikke tillatte anbefalinger fra leger og annet helsepersonell
- påstanden «anbefalt av lege NN» på et kornprodukt
- bruk av påstanden «utviklet av NN» om et produkt eller en produktserie i kommersiell sammenheng, når NN er en profilert lege eller en annen fagperson som framstår som ekspert innen et helserelatert fagfelt relevant for markedsføringen av det aktuelle produktet eller produktserien.
- teksten «utviklet i samarbeid med norske forskere» på en produktemballasje med virksomhetens nettadresse, hvor referanser til forskerne ligger lenket lett tilgjengelig
De to første eksemplene viser til konkrete personer. I det første eksempelet presenteres personen som lege. I det neste eksempelet gjengis bare navnet til personen (eller personen representeres kun ved et foto).
Det siste eksempelet viser ikke til konkrete personer, men slike påstander kan likevel villede forbrukerne fordi henvisningen til kjente helsearbeidere eller forskere skaper en forventning om at produktene skal ha en ernæringsmessig- eller helsemessig gunstig effekt.
Les mer om Mattilsynets tolkning av artikkel 12, bokstav c. i sammendrag av behandlet klagesak: Markedsføring av kosttilskudd med personer som kan oppfattes som helsepersonell
Organisasjoner
Forbudet omfatter også anbefalinger fra «andre organisasjoner» som ikke er omfattet av artikkel 11. Det betyr at dersom vi hadde hatt nasjonale bestemmelser om det, kunne alle organisasjoner som er «nasjonale organisasjoner for yrkesutøvere innen medisin, ernæring eller kosthold samt veldedige organisasjoner innenfor helseområdet» vært unntatt fra bestemmelsene i artikkel 12, bokstav c.
Siden vi i Norge ikke har slike særlige nasjonale regler for hvordan anbefalinger fra nasjonale helse- og ernæringsfaglige organisasjoner kan brukes, er anbefalinger fra slike organisasjoner derfor omfattet av påstandsforordningens bestemmelser når de brukes i en kommersiell sammenheng.
En anbefaling fremmet av en slik organisasjon indikerer i seg selv at næringsmiddelet den brukes om, har spesielle helsemessige egenskaper. Slike uttalelser faller dermed inn under definisjonene av påstand i påstandsforordningens artikkel 2, nr. 2, punkt 1, og definisjon av helsepåstand i artikkel 2, nr. 2, punkt 5.
Anbefalinger gitt av slike organisasjoner skal også bedømmes ut fra den forståelsen eller det helhetsinntrykket organisasjonens navn gir. Eksempelvis kan en logo for en hjerteforening som er utformet som et hjerte, oppfattes som en helsepåstand, og logoen er derfor i seg selv en helsepåstand (etter artikkel 10, nr. 3). Hvis organisasjonens navn eller logo kan oppfattes som en helsepåstand, må logoen, ved kommersiell bruk, følges av en beslektet spesifikk og samtidig godkjent helsepåstand.
Importerte næringsmidler med anbefalinger fra andre lands organisasjoner, eller fra multinasjonale organisasjoner, vil være sidestilt med norskproduserte næringsmidler. En henvisning til slike utenlandske organisasjoner vil vurderes på samme måte som henvisning til norske organisasjoner i spørsmålet om anbefalingen/organisasjonsnavnet/logoen (påstanden) tilfredsstiller kravene i påstandsforordningen og de generelle villedningsbestemmelsene i matinformasjonsforordningen.
Detaljhandelen kan, under visse forutsetninger, samarbeide med helsepersonell i markedsføringen
Detaljhandelen kan ha aktiviteter som for eksempel kostveiledning eller generelle opplysningsaktiviteter som formidling av myndighetenes kostråd, eller utarbeidelse av oppskrifter eller ukemenyer. Mattilsynet vurderer at næringen kan samarbeide med leger, ernæringsfysiologer eller annet helsepersonell i denne typen markedsføring, for eksempel i en dagligvarebutikk, ved aktiviteter som ikke er omfattet av påstandsforordningens virkeområde.
En butikkjede vil derfor, under visse forutsetninger, kunne distribuere matoppskrifter, ukemenyer eller lignende materiale utarbeidet av for eksempel en ernæringsfysiolog eller en annen ernæringsekspert uten at dette er i konflikt med artikkel 12 i påstandsforordningen.
Forutsetninger som må være oppfylt
Disse forutsetningene må være oppfylt for at et slikt samarbeid mellom næringen og leger eller andre helsearbeidere omfattet av artikkel 12, bokstav c. i påstandsforordningen ikke skal komme i konflikt med påstandsforordningens bestemmelser om dette:
- Det konkrete materialet, eller de aktuelle opplysningsaktivitetene må ikke knyttes til konkrete produkter.
- Oppskriftene i en tilbudsavis kan for eksempel ikke inneholde eller være utformet som en handleliste for konkrete produkter i butikken.
- Hvis en lege eller annet helsepersonell holder et kurs om ernæring og sunt kosthold, kan det ikke være noen henvisninger til spesifikke produkter eller sortimentet i butikken (i form av illustrasjoner eller produktprøver).
- Det konkrete materialet eller de aktuelle opplysningsaktivitetene må ikke knyttes til kollektiv reklame som skilt, plakater, hylleforkanter i butikken, på hjemmesider, sosiale medier eller tilbudsaviser (en oppskriftsbrosjyre kan plasseres ved utgangsdøren, men ikke i eller ved for eksempel grønnsaksdisken eller fiskedisken).
- Oppskriftene kan ikke inneholde ernærings- eller helsepåstander knyttet til konkrete produkter, fordi oppskriftene da vil være omfattet av påstandsforordningen og dermed også artikkel 12.
- Butikkjeden kan ikke generelt reklamere med at de samarbeider med lege eller annet helsepersonell.
Dere må altså være oppmerksomme på at det er en fin balanse mellom når en aktivitet kan gjennomføres fordi den ikke omfattes av påstandsforordningen, og når aktiviteten (indirekte) anbefaler et spesifikt produkt og dermed ikke er tillatt.