Såkalte medisinske påstander
Såkalte medisinske påstander kan bare brukes om legemidler, og er dermed forbudte å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.
Betegnelsen medisinsk påstand er ikke et legaldefinert begrep hverken i legemiddel- eller næringsmiddelregelverket, men brukes som «kortnavn» for å omtale påstander som tillegger næringsmidler egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skaper inntrykk av slike egenskaper.
Selv om det ikke er nevnt i påstandsforordningen, kan slike påstander bare brukes om legemidler, og er dermed forbudte å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.
Dette er nedfelt i både legemiddelloven, matinformasjonsforordningen og kosttilskuddforskriften.
Legemiddelloven § 20
«Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff, droge eller preparat som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr […]»
Matinformasjonsforordningen, artikkel 7 (punkt 3)
«[…], skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling og helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.».
Kosttilskuddforskriften § 6
«Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.».
Bruk av slike såkalte medisinske påstander om næringsmidler, inkludert kosttilskudd, er dermed forbudt, og gjelder både merking, markedsføring og reklame for næringsmidlet.
Eksempel: såkalt medisinsk påstand
Et kjøttprodukt som er påført følgende påstander: «[...], reduserer/fjerner betennelser som f.eks. leddgikt» og «kan fjerne diabetes type 2».
Dette bryter med bestemmelsene i matinformasjonsforordningen artikkel 7 nr. 3, om at næringsmidler ikke kan merkes med at de har egenskaper som kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker.
Det er ikke alltid lett å avgjøre om en påstand, formet som en setning eller et enkeltstående ord, gir uttrykk for forebygging, behandling eller helbredelse.
Det er Direktoratet for medisinske produkter som er ansvarlig myndighet for legemidler, og i 2003 utarbeidet et utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, en rapport til hjelp for å avgjøre hvilke påstander som omfattes av legemiddellovens § 20, og derfor bare kan brukes om legemidler. Rapporten inneholder blant annet en påstandsliste til hjelp for klassifisering av legemidler (Syselista). Listen ble utvidet med en supplerende påstandsliste i 2012.
Både den opprinnelige påstandslisten, og den supplerende påstandslisten er publisert på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter (Tidligere Legemiddelverket). I listene kategoriseres en lang rekke påstander eller ord, som A-, B- eller C-påstander. Utvalget skriver selv i kapittel 6.5.1 i rapporten fra 2003 at:
«A-påstandene er de påstandene som bare kan brukes om legemidler med markedsføringstillatelse. Påstander klassifisert som A vil ha det til felles at de klart relaterer seg til en nærmere bestemt sykdom eller tilstand.»
Målgruppen for veiledningen er både myndighetene og bransjen, og er ment som et hjelpemiddel for å vurdere om andre lignende påstander enn dem som allerede er ført i den opprinnelige og den supplerende listen, vil være A-påstander og dermed forbudt å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd.
Selv om listene ikke er nye, mener vi at vurderingene som ligger til grunn for kategoriseringene er gyldige i dag. Listene, slik de ligger på Legemiddelverkets nettside, gir derfor nyttig støtte ved vurdering om en påstand er å anse som en medisinsk påstand eller ikke.
Finn listene her: Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no)