Hvilke helsepåstander blir godkjent?

Det er bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert, og som kan forstås av en gjennomsnittforbruker, som kan godkjennes.

Publisert

Dette finner dere i påstandsforordningen artikkel 5, artikkel 6 og artikkel 13, nr. 1. 

En godkjenning innebærer at det stoffet påstanden handler om, er tilstrekkelig karakterisert, at det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom inntak av det aktuelle stoffet og den effekten som påstanden viser til, og at denne sammenhengen er helsemessig gunstig. 

Når en virksomhet søker om å få godkjent en ny påstand, sendes søknaden til EUs vitenskapelige komité (EFSA) for vurdering. EFSA har nøye utvalgte kriterier for å vurdere de ulike kategoriene av helsepåstander og avgir en positiv eller negativ uttalelse om søknaden. 

Etter at søknaden er vurdert av EFSA, er det EU-kommisjonen som enten gir en godkjenning eller et avslag. 

Mer om begrepet "tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert"

Det er EFSA som vurderer om en påstand er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert, og EU-kommisjonen som avgjør om en påstand kan godkjennes eller ikke.

Når dere bruker en påstand, må dere kunne dokumentere at den er tillatt, og at dere bruker den i tråd med de generelle kravene for bruk av påstander og bruksbetingelsene som gjelder for den spesifikke påstanden.

Helsepåstander kan bare godkjennes hvis de faller inn under en av kategoriene nevnt i artikkel 13, nr. 1 eller artikkel 14, nr. 1. Det vil si at en helsepåstand skal være relatert til en gunstig fysiologisk eller psykologisk effekt for å kunne bli godkjent.

Slik søker dere om godkjenning av en ny helsepåstand

Les mer om EU-kommisjonens arbeid med å godkjenne eller avslå søknader på kommisjonens nettside: Nutrition applications: regulations and guidance efsa.europa.eu) (efsa.europa.eu)

Regelverk

Forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), artikkel 5, 6, 13 og 14

Artikkel 5
Allmenne vilkår

1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. a.
    Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  2. b.
    Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder:
    1. i.
      forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller
    2. ii.
      forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  3. c.
    Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte.
  4. d.
    Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  5. e.
    De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt.
2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden.
3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger.

Artikkel 6
Vitenskapelig dokumentasjon for påstander

1. Ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
2. En driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framsetter en ernærings- eller helsepåstand, skal underbygge bruken av påstanden.
3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan kreve at en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en person som bringer et produkt i omsetning, framlegger all relevant dokumentasjon og alle relevante data som bekrefter at bestemmelsene i denne forordning overholdes.

Artikkel 13
Andre helsepåstander enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse

1. Helsepåstander som beskriver eller viser til:
  1. a.
    betydningen et næringsstoff eller et annet stoff har for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, eller
  2. b.
    psykologiske og atferdsmessige funksjoner, eller
  3. c.
    med forbehold for direktiv 96/8/EF, slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse eller økt metthetsfølelse eller reduksjon av energiinnholdet i kostholdet, og som er angitt i listen som fastsatt i nr. 3, kan framsettes uten å gjennomgå framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15-19, dersom de:
    1. i.
      bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, og
    2. ii.
      forstås fullt ut av en gjennomsnittsforbruker.
2. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2008 framlegge listene med påstandene nevnt i nr. 1, for Kommisjonen, sammen med vilkårene som gjelder for dem, og henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon.
3. Etter samråd med myndigheten, skal Kommisjonen innen 31. januar 2010 etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, vedta en fellesskapsliste med tillatte påstander som nevnt i nr. 1, og alle nødvendige vilkår for bruken av påstandene.
4. Alle endringer i listen nevnt i nr. 3, som bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 etter samråd med myndigheten, enten på Kommisjonens initiativ eller etter anmodning fra en medlemsstat.
5. Alle tilføyelser til listen over påstander nevnt i nr. 3, som bygger på nyutviklede vitenskapelige bevis og/eller inneholder en anmodning om sikring av data som er underlagt eiendomsrett, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18, med unntak for påstander om barns utvikling og helse, som skal godkjennes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19.

Artikkel 14
Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse

M1
1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
  1. a.
    påstand om redusert sykdomsrisiko,
  2. b.
    påstand om barns utvikling og helse.
M1
2. I tillegg til de allmenne kravene i denne forordning og de særlige kravene i nr. 1, skal merkingen, eller dersom det ikke finnes noen merking, pakningsutformingen eller reklamen, ved påstander om redusert sykdomsrisiko, også inneholde en angivelse av at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no