Tsjornobyl-ulykka og konsekvensar for mat i Noreg
Noreg fekk eit stort radioaktivt nedfall etter Tsjornobyl-ulykka i 1986. Fjellområda i Gudbrandsdalen, Valdres, indre delar av Trøndelag og dessutan sørlege delar av Nordland var dei områda som blei hardast ramma av det radioaktive nedfallet.
Dei fleste radioaktive stoffa frå ulykka er heilt borte, men radioaktivt cesium har ei halveringstid på 30 år og blir lett tatt opp av planter og dyr. Derfor tar det lang tid før stoffet er heilt ute av næringskjedene.
Utmarksprodukt som vilt, vill ferskvassfisk, sopp og bær i forureina område har generelt høgare innhald radioaktivt cesium enn landbruksprodukt. Dyr som beitar på utmark i forureina område, inkludert sau og tamrein, får også høgare innhald av radioaktivt cesium i kjøttet enn husdyr på innmarksbeite.
Sjå kart som viser kor mykje nedfall av det radioaktive stoffet cesium-137 kommunane i Noreg fekk etter Tsjornobyl-ulykka (dsa.no)
Konsekvensane av ulykka for norske næringar
Kort tid etter ulykka innførte myndigheitene grenseverdiar for kor mykje radioaktivitet som var tillaten i mat som skulle omsettast. Dei første par åra etter Tsjornobyl-ulykka måtte store mengder norsk kjøtt og mjølk kasserast fordi innhaldet av radioaktivitet overskreid grenseverdiane. Derfor blei det raskt utvikla ulike typar tiltak for å redusere innhaldet i kjøtt og mjølk for å forhindre overskridingar av grenseverdiane og kassering av mat.
I over 30 år var det nødvendig med tiltak i reindrifts- og sauenæringane i enkelte område for å hindre nivå av radioaktivt cesium over grenseverdien og for å avgrense stråledosane til utsette grupper.
Grenseverdiane for radioaktivt cesium i mat blei oppheva frå 2025
I Noreg hadde vi nasjonale grenseverdiar for cesium 137 (lovdata.no) i mat heilt fram til dei siste føresegnene frå Tsjornobyl-handteringa blei oppheva 1. januar 2025. Overvaking av mat og miljø har vist at cesiumnivåa har gått mykje ned.
Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) laga i 2017 ei risikovurdering av radioaktivitet i norsk mat og drikke. Ho konkluderte med at det er svært låg helserisiko knytt til radioaktiv forureining i mat og drikke for dei aller fleste.
Les risikovurderinga: Lav helserisiko ved radioaktivitet i mat og drikke (vkm.no)
Overvaking og beredskap blir vidareført
For å følge utviklinga av nivåa i mat og vite at maten er trygg vil Mattilsynet halde fram med overvaking av radioaktivt cesium i mat. Overvakinga sørgjer også for å halde oppe måleberedskapen i tilfelle eit nytt radioaktivt utslepp skulle ramme Noreg i framtida.
I Mattilsynets årlege overvakingsprogram for radioaktivitet i mat blir det tatt ut kjøttprøver på slakteria av sau og reinsdyr. Måleresultata viser at det radioaktive innhaldet i næringsmiddel er mykje lågare enn dei første åra etter Tsjornobyl-ulykka. I nokre område kan ein framleis finne dyr med verdiar over dei gamle grenseverdiane. Dette har likevel ingen helsekonsekvensar for befolkninga.
Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA) overvaker også radioaktivt cesium i mat og miljø, inkludert daglegvarer frå butikk, viltveksande sopp og bær, villrein, sjømat og i husdyr på utmarksbeite.
Oppfordringar
Direktoratet for strålevern og atomtryggleik og Mattilsynet anbefaler at ein ikkje får i seg meir enn 80 000 Bq av radioaktivt cesium per år. Dette svarer til ein stråledose på 1 mSv.
Folk flest treng ikkje tenke på dette fordi drikkevatn og dei aller fleste daglegvarene inneheld svært lite cesium-137. Personar som et store mengder tamrein, vilt, sau, vill ferskvassfisk eller sopp og bær frå utmarksområde som blei ramma etter Tsjornobyl-ulykka, kan finne vurderingar knytte til mengder i VKMs risikovurderingar.
Tilbod om å måle eigen tamrein
Reindriftsutøvarar som et svært mykje kjøtt frå Tsjornobyl-forureina område kan kontakte Mattilsynet lokalt dersom dei ønskjer å måle matrein før slakting, slik at dei kan velje dyr med låge nivå.
Saltsleikestein med berlinerblått blir framleis anbefalt i relevante område
Bønder blir oppfordra til å gi dyra saltsleikestein med berlinerblått i forureina område, sidan det er ønskeleg å halde nivåa av radioaktivt cesium i mat så låge som mogleg. Restar av radioaktivt cesium vil framleis finnast i utmark, og dei blir tatte opp av planter og sopp. Opptak frå tarmen blir hindra når dyra får tilskot av berlinerblått, så det resulterer i lågare nivå i kjøtt og mjølk. Berlinerblått kan bli gitt i saltsleikestein (blåstein) eller i kraftfôr.