Hva vet vi om PFAS-stoffet trifluoreddiksyre (TFA)?
Trifluoreddiksyre (TFA) er et PFAS-stoff som finnes overalt i miljøet. Det har nylig kommet kunnskap om at TFA gjenfinnes i overflatevann, drikkevann og grunnvann i Norge i sammenlignbare konsentrasjoner med resten av Europa.
TFA er svært tungt nedbrytbart og trives i vann
Trifluoreddiksyre (TFA) tilhører stoffgruppen PFAS, og er et veldig lite (kortkjedet) PFAS-stoff. TFA kan forekomme både som en syre (trifluoreddiksyre) og som et salt (trifluoracetat). I miljøet vil det hovedsakelig forekomme som et salt.
TFA er svært tungt nedbrytbart og regnes derfor som en evighetskjemikalie. Det er også veldig vannløselig og mobilt i jorda. Disse egenskapene gjør at TFA gjenfinnes i relativt høye konsentrasjoner i vann i miljøet, og tas lett opp i planter. Egenskapene til TFA tilsier at TFA ikke vil oppkonsentreres i næringskjeden.
Kilder til TFA i miljøet er kjølegasser, industrikjemikalier og plantevernmidler
Årsaken til at TFA havner i miljøet er hovedsakelig at PFASer fra mange ulike kilder brytes ned til TFA i miljøet.
Undersøkelser fra Tyskland viser at den viktigste kilden er kjølegasser som brukes til kjøling av blant annet kjøleskap, frysere og air-condition. Slike gasser havner i atmosfæren og brytes ned til TFA når de treffes av sollys. TFA fraktes deretter ned til bakken med regnvann.
Andre kilder er ulike industrikjemikalier som brytes ned til TFA. I tillegg produseres TFA industrielt og brukes som et råstoff til produksjon av andre PFAS-stoffer. TFA kan derfor havne i miljøet i forbindelse med produksjon av ulike PFAS-stoffer.
Noen aktive stoffer i plantevernmidler, biocider og medisiner til dyr og mennesker er også PFAS-stoffer som kan brytes ned til TFA i miljøet. Undersøkelser fra flere steder i Europa viser at bruk av plantevernmidler trolig er en betydelig kilde til TFA i grunnvann i landbruksområder.
I Norge er det godkjent til sammen ni aktive stoffer i plantevernmidler som man enten vet eller mistenker at kan brytes ned til TFA. Disse stoffene er diflufenikan, flonikamid, fluopyram, lambda-cyhalotrin, mefentriflukonazol, oksatiapiprolin, pyrokssulam, tau-fluvalinat og trifloksystrobin.
Funn av TFA i overflatevann, grunnvann og drikkevann
TFA har fått økt oppmerksomhet de siste årene fordi stoffet gjenfinnes i forhøyede konsentrasjoner i overflatevann, grunnvann og drikkevann over hele Europa. I områder med intensivt jordbruk mistenkes plantevernmidler å være en viktig kilde.
Etter avtale med Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har NIBIO utført innledende undersøkelser av TFA (trifluoreddiksyre) i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk (NIBIO 2025 - se lenke nederst i saken). NIBIO undersøkte konsentrasjoner av TFA i 48 prøver fra bekker og 50 prøver fra grunnvann fra områder med intensivt jordbruk, samt fire prøver av vann fra råvannskilder (det vil si ubehandlet drikkevann) og tre prøver av drikkevann fra springen fra tre store vannverk på Østlandet.
Konsentrasjonene av TFA i vann i Norge er sammenlignbare med funn andre steder i Europa, selv om det i andre land også er funnet mye høyere konsentrasjoner. NIBIO rapporterer at konsentrasjonene i drikkevann omtrent tilsvarer de konsentrasjonene man forventer i regnvann i Norge.
Hva gjør Mattilsynet og hva gjøres i EU nå?
Langtidseffektene av TFA diskuteres i EU
TFA har lav akutt giftighet, men det er behov for å vurdere langtidseffektene nærmere.
Det pågår nå et arbeid i EU for å vurdere langtidseffektene. Arbeidet inkluderer en offentlig kommentering og en grundig fagfellevurdering der eksperter fra mange land i EU vil delta.
Dette arbeidet ledes av Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og vurderes etter reglene for «klassifisering og merking av kjemikalier (CLP-regelverket, Forordning (EU) 1272/2008)».
Når et stoff klassifiseres etter CLP-regelverket ser man kun på egenskapene til stoffet og ikke sannsynligheten for at effektene faktisk forekommer. Sannsynligheten for at effektene kan forekomme vil i tillegg avhenge av i hvor stor grad mennesker blir utsatt for stoffet.
Ny kunnskap om at flere plantevernmidler brytes ned til TFA diskuteres i EU
Det er kjent at enkelte PFAS-plantevernmidler brytes ned til TFA, deriblant de aktive stoffene flufenacet og flurtamon. Disse to stoffene ble nylig faset ut i EU, og har aldri vært godkjent i Norge.
Ny kunnskap tyder på at det er flere stoffer som brytes ned til TFA enn hva som tidligere har vært kjent. I en studie fra Danmark undersøkte man om syv aktive stoffer som er PFASer og på markedet i Danmark kan brytes ned til TFA. Resultatene viste at alle disse stoffene ble brutt ned til TFA (TriFluPest, 2024). Hvor mye TFA som ble dannet varierte mellom de ulike aktive stoffene og mellom ulike jordtyper. Av disse sju stoffene er fire på markedet i Norge: Tau-fluvalinat, diflufenikan, fluopyram og mefentriflukonazol.
Det diskuteres nå i EU hvordan man skal håndtere den nye kunnskapen om at TFA dannes fra flere aktive stoffer enn det som har vært tidligere kjent. Mattilsynet følger disse diskusjonene tett.
EFSA revurderer helsebaserte referanseverdier for TFA
Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA revurderer nå de helsebaserte referanseverdiene for TFA. Slike referanseverdier brukes for å vurdere risikoen for effekter på menneskers helse. EFSA skal levere sin konklusjon innen 31. oktober 2025.
Et mulig PFAS-forbud vil redusere mengden av TFA som havner i miljøet
Norge har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland utarbeidet et forslag om å forby bruken av hele gruppen av PFASer i EU. De fleste PFASer som kan brytes ned til TFA vil falle inn under dette forbudet dersom det blir vedtatt. Dette vil kunne bidra til å fjerne mange kilder som gjør at TFA havner i miljøet.
Mens de fleste (industri)kjemikalier som benyttes i EU kan settes på markedet uten en spesifikk godkjenning, må aktive stoffer og plantevernmidler gjennomgå en grundig vurdering som skal sikre at disse ikke skal ha negative effekter på menneskers og dyrs helse eller på miljøet. Derfor er det foreslått at aktive stoffer i plantevernmidler skal unntas fra forslaget om forbud av PFAS-stoffer. Dersom forbudet mot PFAS-stoffer vedtas med unntaket for aktive stoffer i plantevernmidler, vil vurderinger av plantevernmidler som kan danne TFA håndteres etter reglene for godkjenning av plantevernmidler.
Hjelpestoffer i plantevernmidler er likevel omfattet av det foreslåtte PFAS-forbudet. Hjelpestoffene har ulike funksjoner, de kan for eksempel bidra til å øke plantevernmiddelets virkning, forbedre klebing eller forhindre skumming. Vi har i dag ikke en fullstendig oversikt over om det finnes hjelpestoffer i plantevernmidler som er PFAS-stoffer.
Les mer