PFAS-stoffet trifluoreddiksyre (TFA)
Trifluoreddiksyre (TFA) er et PFAS-stoff som finnes overalt i miljøet. TFA er svært tungt nedbrytbart og regnes derfor som en evighetskjemikalie. Plantevernmidler er en betydelig kilde til utslipp av TFA i miljøet, og Mattilsynet vil derfor vurdere plantevernmidler som danner TFA på nytt.
- Nye krav til plantevernmidler som brytes ned til TFA
- Mattilsynet vil be godkjenningsinnehaverne av plantevernmidler som inneholder stoffer som brytes ned til TFA i miljøet om å dokumentere at bruken ikke vil føre til utlekking av TFA i grunnvann over grenseverdien på 0,1 µg/L. Hvis dette ikke kan dokumenteres, vil plantevernmidlene trekkes fra markedet i Norge.
- Danske myndigheter har trukket 33 plantevernmidler fra markedet på grunn av utlekking av TFA til grunnvann. Svenske myndigheter skal vurdere 38 plantevernmidler som inneholder stoffer som brytes ned til TFA.
- Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) vurderer om TFA skal klassifiseres som fosterskadelig og mulig skadelig for reproduksjonen. Effektene av TFA på foster og reproduksjon er observert i studier med dyr, og i konsentrasjoner som er betydelig høyere enn det som finnes i miljøet.
TFA er svært tungt nedbrytbart og trives i vann
Trifluoreddiksyre (TFA) tilhører stoffgruppen PFAS, og er et veldig lite (kortkjedet) PFAS-stoff. TFA kan forekomme både som en syre (trifluoreddiksyre) og som et salt (trifluoracetat). I miljøet vil det hovedsakelig forekomme som et salt.
TFA er svært tungt nedbrytbart og regnes derfor som en evighetskjemikalie. Det er også veldig vannløselig og mobilt i jorda. Disse egenskapene gjør at TFA gjenfinnes i relativt høye konsentrasjoner i vann i miljøet, og tas lett opp i planter. Egenskapene til TFA tilsier at TFA ikke vil oppkonsentreres i næringskjeden.
Kilder til TFA i miljøet er kjølegasser, industrikjemikalier og plantevernmidler
Årsaken til at TFA havner i miljøet er hovedsakelig at PFASer fra mange ulike kilder brytes ned til TFA i miljøet.
Undersøkelser fra Tyskland viser at den viktigste kilden er kjølegasser som brukes til kjøling av blant annet kjøleskap, frysere og air-condition. Slike gasser havner i atmosfæren og brytes ned til TFA når de treffes av sollys. TFA fraktes deretter ned til bakken med regnvann.
Andre kilder er ulike industrikjemikalier som brytes ned til TFA. I tillegg produseres TFA industrielt og brukes som et råstoff til produksjon av andre PFAS-stoffer. TFA kan derfor havne i miljøet i forbindelse med produksjon av ulike PFAS-stoffer.
Noen aktive stoffer i plantevernmidler, biocider og medisiner til dyr og mennesker er også PFAS-stoffer som kan brytes ned til TFA i miljøet. Undersøkelser fra flere steder i Europa viser at bruk av plantevernmidler trolig er en betydelig kilde til TFA i grunnvann i landbruksområder.
Funn av TFA i overflatevann, grunnvann og drikkevann
TFA har fått økt oppmerksomhet de siste årene fordi stoffet gjenfinnes i forhøyede konsentrasjoner i overflatevann, grunnvann og drikkevann over hele Europa. I områder med intensivt jordbruk mistenkes plantevernmidler å være en viktig kilde.
Etter avtale med Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har NIBIO utført innledende undersøkelser av TFA (trifluoreddiksyre) i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk (NIBIO 2025 - se lenke nederst i saken). NIBIO undersøkte konsentrasjoner av TFA i 48 prøver fra bekker og 50 prøver fra grunnvann fra områder med intensivt jordbruk, samt fire prøver av vann fra råvannskilder (det vil si ubehandlet drikkevann) og tre prøver av drikkevann fra springen fra tre store vannverk på Østlandet.
TFA finnes i sammenlignbare konsentrasjoner i vann i Norge og andre steder i Europa. I andre land er det også funn med mye høyere konsentrasjoner. NIBIO rapporterer at konsentrasjonene i drikkevann omtrent tilsvarer de konsentrasjonene man forventer i regnvann i Norge.
Hva gjør Mattilsynet og hva gjøres i EU nå?
Langtidseffektene av TFA diskuteres i EU
TFA har etter en grundig vurdering av Tyskland blitt foreslått klassifisert som fosterskadelig og mulig skadelig for reproduksjonen (kategori 1B; H360Df). Det er også foreslått at TFA skal klassifiseres som persistent, mobilt og giftig (PMT, EUH450), veldig persistent og veldig mobilt (vPvM, EUH451).
Arbeidet med klassifisering av stoffer ledes av Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og vurderes etter reglene for klassifisering og merking av kjemikalier (CLP-regelverket, Forordning (EU) 1272/2008).
ECHAs vurdering av forslaget startet i begynnelsen av 2025. Forslaget har vært igjennom en kommenteringsrunde og fagfellevurdering. Endelig avgjørelse vil bli tatt i 2026.
EFSA revurderer helsebaserte referanseverdier for TFA
Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA revurderer nå de helsebaserte referanseverdiene for TFA. Slike referanseverdier brukes for å vurdere risikoen for effekter på menneskers helse og kan brukes til å fastsette grenseverdier for stoffet i mat og drikkevann. EFSA skal levere sin konklusjon i starten av 2026.
Mattilsynet vurderer at dagens konsentrasjoner i drikkevann og grunnvann ikke utgjør en helsefare
TFA er foreslått klassifisert som fosterskadelig og mulig skadelig for reproduksjonen. Når et stoff klassifiseres etter CLP-regelverket ser man kun på hvilke effekter et stoff potensielt kan føre til, det sier ikke noe om den faktiske helserisikoen. Selv om TFA kan ha egenskaper som gjør at det kan være helseskadelig er det konsentrasjonene i miljøet og mengden man blir utsatt for over tid som har mest å si for hvilke effekter TFA eventuelt kan ha på menneskers helse. Effektene av TFA på foster og reproduksjon er observert i studier med dyr, og i konsentrasjoner som er betydelig høyere enn de vi finner i miljøet.
Nedbrytningsstoffer som kan ha slike effekter kalles relevante metabolitter, og tillates ikke over en grenseverdi på 0,1 µg/L i grunnvann ved bruk av plantevernmidler. Denne grenseverdien er satt som en beskyttende grense ut ifra et føre-var prinsipp, og det betyr ikke nødvendigvis at konsentrasjoner over grenseverdien utgjør en helsefare.
Hva vet vi om TFA i plantevernmidler?
Ny kunnskap om at flere plantevernmidler brytes ned til TFA diskuteres i EU
Det er kjent at enkelte PFAS-plantevernmidler brytes ned til TFA, deriblant de aktive stoffene flufenacet og flurtamon. Disse to stoffene ble nylig faset ut i EU, og har aldri vært godkjent i Norge.
Ny kunnskap viser at det er flere stoffer som brytes ned til TFA enn hva som tidligere har vært kjent. I en studie fra Danmark ble det undersøkt om syv aktive stoffer som er PFASer og på markedet i Danmark kan brytes ned til TFA. Resultatene viste at alle disse stoffene ble brutt ned til TFA (TriFluPest, 2024). Hvor mye TFA som ble dannet varierte mellom de ulike aktive stoffene og mellom ulike jordtyper. Av disse syv stoffene er fire på markedet i Norge: diflufenikan, fluopyram, mefentriflukonazol og tau-fluvalinat. Det finnes også nye EU-data som viser at det aktive stoffet flonikamid brytes ned til TFA. Dette stoffet er også på markedet i Norge.
Det diskuteres nå i EU hvordan man skal håndtere den nye kunnskapen om at TFA dannes fra flere aktive stoffer enn det som tidligere har vært kjent. Mattilsynet følger disse diskusjonene tett.
Mattilsynet skal ta opp plantevernmidler som danner TFA og er godkjent i Norge til ny vurdering
På bakgrunn av den nye kunnskapen om de potensielt negative helseeffektene av TFA og at de aktive stoffene diflufenikan, flonikamid, fluopyram, mefentriflukonazol og tau-fluvalinat brytes ned til TFA, vil godkjenningen av 13 plantevernmidler på det norske markedet vurderes på nytt. Disse plantevernmidler har ikke tidligere blitt vurdert for om de kan føre til utlekking av TFA i grunnvann over grenseverdien på 0,1 µg/L.
Mattilsynet kommer til å be godkjenningsinnehaverne av disse plantevernmidlene om å dokumentere at bruken ikke vil føre til utlekking av TFA i grunnvann over grenseverdien på 0,1 µg/L. Hvis dette ikke kan dokumenteres, vil plantevernmidlene trekkes fra markedet i Norge. Mattilsynet vil også be om dokumentasjon på at bruken ikke vil føre til utlekking av TFA i grunnvann over grenseverdien på 0,1 µg/L for søknader som er under behandling og for nye søknader.
Danske myndigheter har i 2025 trukket 33 plantevernmidler fra markedet på grunn av utlekking av TFA til grunnvann. I henhold til regelverket for godkjenning av plantevernmidler er Mattilsynet forpliktet til å ta preparatene opp til ny vurdering. På bakgrunn av dette har svenske myndigheter varslet en vurdering av 38 plantevernmidler som inneholder stoffer som brytes ned til TFA. Mattilsynet vil samkjøre vurderingen med svenske myndigheter.
Mattilsynet har mål om å være ferdig med vurderingen til 30. april 2028. Hvis preparatene trekkes, vil Mattilsynet vil gi en utfasingsperiode på 18 måneder.
Et mulig PFAS-forbud vil redusere mengden av TFA som havner i miljøet
Norge, ved Miljødirektoratet, har sammen med myndigheter i Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland utarbeidet et forslag om å forby bruken av hele gruppen av PFASer i EU. De fleste PFASer som kan brytes ned til TFA vil falle inn under dette forbudet dersom det blir vedtatt. Dette vil kunne bidra til å fjerne mange kilder som gjør at TFA havner i miljøet.
Mens de fleste (industri)kjemikalier som benyttes i EU kan settes på markedet uten en spesifikk godkjenning, må aktive stoffer og plantevernmidler gjennomgå en grundig vurdering som skal sikre at disse ikke skal ha negative effekter på menneskers og dyrs helse eller på miljøet. Derfor er det foreslått at aktive stoffer i plantevernmidler skal unntas fra forslaget om forbud av PFAS-stoffer. Dersom forbudet mot PFAS-stoffer vedtas med unntaket for aktive stoffer i plantevernmidler, vil vurderinger av plantevernmidler som kan danne TFA håndteres etter reglene for godkjenning av plantevernmidler.
Hjelpestoffer i plantevernmidler er likevel omfattet av det foreslåtte PFAS-forbudet. Hjelpestoffene har ulike funksjoner, de kan for eksempel bidra til å øke plantevernmiddelets virkning, forbedre klebing eller forhindre skumming. Vi har i dag ikke en fullstendig oversikt over om det finnes hjelpestoffer i plantevernmidler som er PFAS-stoffer.
Les mer