Faktaartikkel

Beredskap og tilsyn med radioaktivitet i drikkevann

Publisert 13.09.2019     Sist endret 08.03.2022

Analyse for radioaktive stoffer bør vurderes som en del av vannforsyningssystemets prøvetakingsplan. Farekartleggingen skal avdekke hvilke stoffer som kan være relevante, og for radioaktive stoffer kan type råvannskilde ha stor betydning. For en eventuell atomhendelse er det viktig med gode beredskapsplaner.

Radioaktive stoffer finnes naturlig i miljøet som for eksempel radongass, men kan også skapes av menneskelig aktivitet og spres i miljøet ved ulykker eller regulerte utslipp.

Beredskapsplanene skal følges ved en atomhendelse

Vannverkseierne skal ha beredskapsplaner til bruk ved atomhendelser. Det er viktig at planene fungerer, er oppdatert og er gjort godt kjent blant alle som skal gjøre jobben. Det kan for eksempel være relevant å vurdere behovet for å ta i bruk reservevannforsyning. Det er også viktig å merke seg hvilke deler av vannforsyningssystemet som foreløpig ikke er påvirket av hendelsen. Det kan for eksempel være trygt drikkevann i distribusjonssystemet, inkludert drikkevannsbasseng.

Drikkevann er ikke spesielt utsatt ved en atomhendelse

Vann fra grunnvannsbrønner er generelt godt beskyttet mot luftforurensning fra en akutt hendelse. Ved en atomhendelse kan grunnvannet likevel bli påvirket over tid. Dette avhenger av type forurensning og forholdene rundt brønnen.

Overflatevann er heller ikke spesielt utsatt ved en atomhendelse. Dette skyldes fortynningseffekten.

Grunne vannkilder med liten vanngjennomstrømming er mer utsatt enn andre. Tilsvarende gjelder for cisternevann, som ofte samles fra takoverflater og dermed er mer utsatt for forurensning fra luften.

Flere faktorer vil være avgjørende for hvor mye radioaktiv forurensning som når råvannskilden. Årstiden kan ha stor betydning. På vinteren kan råvannskilden være dekket av is slik at ikke vannkvaliteten påvirkes umiddelbart, men først når isen smelter. Snøsmelting vil også føre til en viss omfordeling av radioaktive stoffer i terrenget. Avrenning fra nedbørsfeltet vil i tillegg bidra til mengden radioaktive stoffer i vannkilden. Vegetasjonsdekket i nedbørsfeltet fungerer som et filter og bidrar til at ulik mengde fordeles i barskog, løvskog og på snaufjellet. Type radioaktivt stoff påvirker også avrenningen. Kjemiske og fysiske egenskaper har betydning for hvordan stoffene beveger seg i topografi, jordsmonn og mikroklima.

Grenseverdier for radioaktive stoffer står ikke i drikkevannsforskriften

Grenseverdier for radioaktive stoffer i drikkevann er gitt i forskrift om visse forurensende stoffer. Disse gjelder i en normalsituasjon, det vil si når det ikke pågår en atomhendelse.

Radioaktive stoffer blir fortynnet i overflatevann

Radioaktivt nedfall kan forventes å bære med radioaktivt cesium. Hvis et område blir utsatt for cesium-137 i en konsentrasjon tilsvarende den høyeste som ble målt i Norge etter Tsjernobyl-ulykken (100 000 Bq/m2), gir det følgende fortynning i råvannskilder med angitt dybde:

  • 1 meter dyp: 100 000 Bq/m3 = 100 Bq/l
  • 10 meter dyp: 10 000 Bq/m3 = 10 Bq/l
  • 100 meter dyp: 1 000 Bq/m3 = 1 Bq/l

EUs grenseverdier er veiledende ved en atomhendelse i Norge

EU har satt grenseverdier for en rekke radioaktive stoffer i næringsmidler ved en atomhendelse. Grenseverdiene gjelder ikke i Norge, siden vi ikke er medlem av det europeiske atomenergifellesskapet Euratom. Grenseverdier for drikkevann kan likevel gi nyttig veiledende informasjon:

  • For alfaemitterende isotoper av plutonium og trans-plutonium: 20 Bq/l
  • For jodisotoper: 500 Bq/l
  • For strontiumisotoper: 125 Bq/l
  • For øvrige nuklider med halveringstid på mer enn 10 dager (inkludert cesium-137, men unntatt karbon-14, tritium og kalium-40): 1 000 Bq/l

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har skrevet en rapport som beskriver roller og ansvar i norsk atomberedskap. EURANOS har utviklet en håndbok for drikkevann til bruk ved atomhendelser.

Prøvetaking og analyser ved atomhendelser

I en normalsituasjon er det ikke påvisbare mengder cesium-137 i råvannskildene som er undersøkt. Ved en atomhendelse kan det endre seg, og må følges opp. Samtidig vil det sannsynligvis være begrenset analysekapasitet hos laboratoriene ved hendelser, slik at det blir nødvendig å begrense og prioritere prøveuttaket. Myndighetene kontakter vannverkseiere der det er aktuelt å ta ut prøver i forskjellige faser av hendelsen. Mattilsynet vil kunne gi instrukser for prøveuttak og analyser.

Mer informasjon om atomberedskap

Norsk atomberedskap er samlet i Kriseutvalget for atomberedskap, ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. DSA har mye informasjon om atomsikkerhet og -beredskap på sine nettsider. EURANOS, et prosjekt under Euratom, har utviklet en håndbok for drikkevann til bruk ved atomhendelser.

Når råvannet er grunnvann bør radon vurderes i prøvetakingsplanen

Farekartleggingen skal avdekke om radioaktivitet kan være en utfordring for vannforsyningssystemet. Hvis drikkevannet kan være utsatt for radioaktivitet, som for eksempel radongass, skal relevante analyser inkluderes i prøvetakingsplanen og resultatene skal rapporteres til Mattilsynet gjennom den årlige innrapporteringen. I grunnvannskilder er det generelt en fare for at radonkonsentrasjonen overstiger grenseverdien, og radon bør måles for å kartlegge. Hvis nivåene er nær eller over grenseverdien, skal radonanalyser inngå i prøvetakingsplanen.

Ved analysesvar over grenseverdiene, eller ved konsentrasjoner som kan utgjøre en helsefare, skal tiltak gjennomføres og abonnenter varsles. Radonkonsentrasjonen i drikkevann kan reduseres gjennom ulike metoder for lufting, lagring eller filtrering.

Radongass dannes naturlig fra bergarter som inneholder uran. Både jordluft og grunnvann inneholder radon. Hvor høy konsentrasjon det er av radongass avhenger blant annet av hvor mye uranholdige bergarter som er i nærheten av brønnen. De høyeste radonkonsentrasjonene er funnet i Østfold, Vestfold, Aust-Agder og i Hordaland i områder med uranrike granitter og gneis, men radonnivåer i vann over grenseverdien forekommer i alle fylker. Denne informasjonen har vi fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Overflatevann inneholder svært sjelden betydelige mengder radon

Overflatevann inneholder som regel ikke radongass i høye konsentrasjoner. Dette skyldes blant annet at det er forholdsvis liten kontaktflate mellom vannet og berggrunnen som avgir radon, sammenlignet med volumet av vannet.

Fant du det du lette etter?