Veiledning til drikkevannsforskriften: Vedlegg 2

Publisert 11.01.2017     Sist endret 06.08.2020

Parameterne dere skal analysere for som har en tiltaksgrense står i vedlegg 2

Gjennom kravene i § 21 er dere pålagt å analysere for alle parameterne som står i vedlegg 2. De parameterne som er oppført i prøvegruppe A skal analyseres oftere enn de parameterne som er oppført i prøvegruppe B. Hvilken prøvegruppe hver parameter er oppført i ser dere av tabellen. I tabellen er det også listet opp om det er spesielle krav til analysemetode som skal brukes, og hvor mye analyseusikkerhet som er tillatt for hver parameter.

Gjennom kravene i § 22 er dere pålagt å vurdere om det utgjør en helsefare hvis konsentrasjonen av en parameter som er listet i vedlegg 2 overskrider tiltaksgrensen som er angitt.

Turbiditet, lukt, smak og farge har både tiltaksgrense og grenseverdi

Tiltaksgrensen for turbiditet, lukt, smak og farge er gitt som «ingen unormal endring». Dette betyr at dere straks skal undersøke årsaken hvis det oppstår en unormal endring for en av disse parameterne. Dere skal også vurdere om dette direkte eller indirekte kan utgjøre en helsefare.

Det er verken metodekrav eller en tallfestet tiltaksgrense for lukt og smak. En vurdering av om forskriftskravene er oppfylt for lukt og smak kan gjøres ved vannforsyningssystemet hvis det er mer hensiktsmessig enn å sende prøvene til et eksternt laboratorium.

For beskrivelse av grenseverdiene se veiledningen til vedlegg 1.

Overskridelse av tiltaksgrensene krever handling

Hvis drikkevannet inneholder en parameter fra vedlegg 2 i konsentrasjon over tiltaksgrensen skal dere straks undersøke årsaken til avviket, og vurdere om dette kan utgjøre en helsefare. Alle avvik som kan utgjøre en helsefare skal rettes så raskt som mulig. Dette er beskrevet i veiledningen til § 22.

Unntaksvis vil det være slik at avvik fra en tiltaksgrense ikke behøver å rettes. Dette er tilfellet når overskridelsen ikke utgjør en helsefare, og når overskridelsen heller ikke gjør drikkevannet mindre klart eller gir en fremtredende lukt, smak eller farge.

Ammonium skal rapporteres som mg N/l

Tiltaksgrensen for ammonium er satt til 0,50 mg/l. Analyseresultatene for ammonium skal imidlertid rapporteres som mg N/l. Med en slik omregning er tiltaksgrensen for ammonium på 0,4 mg N/l.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av klorid ikke overskrider 200 mg/l

Tiltaksgrensen for klorid er satt til 250 mg/l, og klorid utgjør i utgangspunktet ingen helsefare ved denne konsentrasjonen. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av klorid ikke overskrider 200 mg/l. Dette er for å unngå korrosjon i vannledningene, og mulig smak på drikkevannet.

Mattilsynet anbefaler at konsentrasjonen av sulfat ikke overskrider 100 mg/l

Tiltaksgrensen for sulfat er satt til 250 mg/l, og sulfat utgjør i utgangspunktet ingen helsefare ved denne konsentrasjonen. Likevel anbefaler vi at konsentrasjonen av sulfat ikke overskrider 100 mg/l. Både overflatevann og grunnvann har normalt lavere sulfatinnhold enn 50 mg/l i Norge. Med et så godt utgangspunkt bør konsentrasjonen av sulfat holdes lavt for å unngå en mulighet for smak på drikkevannet.

Positive funn av koliforme bakterier utgjør ikke alltid en helsefare
Når dere analyserer for koliforme bakterier i drikkevannet, skal dere enten benytte metoden NS-EN ISO 9308-1 eller NS-EN ISO 9308-2. 

Tiltaksgrensen for koliforme bakterier er på 0/100 ml. Ved positive funn skal dere derfor undersøke om avviket er en indikasjon på noe som kan utgjøre en helsefare.

Begge metodene har i noen tilfeller vist seg å gi utslag på miljøkoliforme bakterier, som vanligvis ikke regnes som direkte helsefarlige.

Gå tilbake til oversikt over paragrafene

Last ned hele veilederen (PDF)

Fant du det du lette etter?