Helsefarlige grønnsaker kan havne på middagsbordet


Publisert 27.02.2014 | Sist endret 28.02.2014
En av Mattilsynets inspektører skriver rapport i forbindelse med prøveuttak
For få tar egne prøver av maten de importerer. Her tar en av Mattilsynets inspektører ut prøver til analyse.  Foto: Mattilsynet

Det viser rapporten fra det nylige avsluttede nasjonale tilsynsprosjektet til Mattilsynet. Gjennom et helt år har vi undersøkt 30 importører av ferske grønnsaker. Så mange som 70 % av de undersøkte importørene tar aldri prøver av maten for å forsikre seg at den ikke er smittet med helseskadelige bakterier, virus eller parasitter.

- Vi ser at svært mange bare stoler på et stykke papir de får fra sine underleverandører i utlandet. Det er en alvorlig feil. Ved å ikke ta prøver vet importørene ikke om maten de sender videre til norske middagsbord er smittet eller ikke, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk.

For liten kjennskap til smittefare

- Vi har avdekket av mange ikke har god nok kjennskap til hva et smittestoff er. Importørene har ofte kjennskap til plantevernmidler, men vet lite om bakterier. Størsteparten av importørene vi undersøkte sviktet på dette punktet. De 30 importørene vi har undersøkt står for størsteparten av importen av grønnsaker på det norske markedet. Det er derfor skuffende at så mange stryker på elementære ting som skal sikre at maten er trygg, sier Landsverk.

Kunne unngått flere sykdomstilfeller med bedre kontroll

Nordmenns matvarer er i endring. Vi spiser stadig mer eksotisk mat, og importerte grønnsaker blir stadig mer vanlig på norske middagsbord. Man skal være spesielt oppmerksom på bladgrønnsaker og friske krydderurter som er importert fra land med varmt klima og hvor rent vanningsvann kan være mangelvare. Bladgrønnsaker (f.eks. salat) og krydderurter spises ofte uten varme¬behandling som vil kunne drepe bakteriene. Flere sykdomsutbrudd de siste årene har vist at ulike importerte grønnsaker, som blant annet sukkererter, ulike salater, friske krydderurter, spirer og fryste bær, kan være forurenset med sykdomsfremkallende bakterier og virus.

-Mange av disse sykdomstilfellene kunne vært unngått. Dersom importørene hadde fulgt lover og regler som er vedtatt for å sikre at folk ikke blir syke av maten kunne vi unngått dette. I dette prosjektet fant vi store feil ved hvordan importørene tar sitt ansvar for å sikre at helsefarlig mat ikke havner på middagsbordet, slår Landsverk fast.

Etterlyser holdningsendring hos flere aktører

-Vi ser det er store forskjeller på hvor flinke matimportørene er. Generelt kan vi si at de store er ganske flinke, mens vi helt klart etterlyser en drastisk holdningsendring hos mange av de små importørene, sier Landsverk.

-I prosjektet avdekket vi feil og mangler ved 87 % av virksomhetene. Alvorlighetsgraden varierer, men vi er spesielt skuffet over at såpass mange svikter på fareanalyse og prøvetaking. Dette er ting importørene må ha kontroll på for å sikre seg at de ikke selger helsefarlig mat, forklarer Landsverk.

En fungerende fareanalyse skal sikre at importørene vet hvilken risiko friske grønnsaker er for folkehelsen. Mange av disse eksotiske grønnsakene produseres i land med varierende hygiene. Hvis du som importør ikke kartlegger denne faren vet du heller ikke hva du skal være på vakt mot.

Hvis du som importør i tillegg ikke tar prøver av maten du importerer, ja da vet du rett og slett ikke om maten du sender videre landet rundt er helsefarlig eller ikke. Her mener vi det helt klart må en holdningsendring til, avslutter Landsverk.

Hva kan du som forbruker gjøre?

Selv om frukten, bærene eller grønnsakene ser rene og pene ut, kan det være bakterier, virus og parasitter på dem. Vær spesielt oppmerksom på frukt, bær, krydderurter og grønnsaker fra varmere land. Slike produkter kan utgjøre en større risiko pga. klima, liten tilgang på rent vanningsvann, bruk av naturgjødsel og gjerne mange små uavhengige produsenter med mangelfull kunnskap om hygienisk produksjon. Dårlig håndhygiene hos de som høster og håndterer frukt og grønnsaker kan også bidra til smitte.

Man bør derfor alltid skylle frukt, bær og grønnsaker grundig før de spises. Noen produkter bør også varmebehandles før konsum.

Koking eller steking kan drepe eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer. For bladgrønnsaker og krydderurter som skal spises rå kan risikoen reduseres ytterligere ved å legge disse i eddikvann i ca. 10 minutter (bruk om lag 3 korker 7 % husholdningseddik per liter vann). Denne behandlingen er kjent for å redusere antallet for de fleste salmonellabakterier og andre sykdomsfremkallende bakterier.

I Norge er vi vant til å spise grønnsaker rå. Minimais, sukkererter og asparges er eksempler på produkter som tradisjonelt blir varmebehandlet før konsum i en rekke eksportland. Varmebehandling reduserer mengden smittestoffer og produktene kan i utgangspunktet være av en dårlig hygienisk kvalitet uten at dette skaper problemer i opprinnelseslandet. Importert rå minimais, sukkererter og asparges bør gis et oppkok før man spiser dem. Det fritar overhodet ikke importøren for ansvaret, men forbrukere må helt klart være bevisst på at dette er grønnsaker som ikke bør spises rå.

Du kan lese mer om dette her: Matportalen: Skyll frukt, bær og grønnsaker

Hva viste prøvene?

Under prosjektet tok vi også ut prøver. 9 % av prøvene hadde så store mengder helseskadelige bakterier at de ble trukket fra markedet.

Prøveuttakene viser at det er knyttet særskilt risiko til innhold av smittestoffer i bladgrønnsaker og krydderurter importert fra land utenfor EU, men det er også en viss risiko til import av slike produkter fra varmere land innenfor EU. Dette understøttes av hendelser og utbrudd de siste årene, samt funn som er gjort i tidligere prosjekter som Mattilsynet har gjennomført.

Det er verdt å merke seg at hovedandelen av disse produktene gjerne omsettes til restaurantbransjen og til frittstående dagligvarebutikker i de større byene.

Se hele rapporten under.

Kontaktinformasjon

Mediehenvendelser : Mattilsynets pressevakt, tlf 469 12 910

Publikumshenvendelser: Ditt nærmeste distriktskontor, tlf 22 40 00 00

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?