Faktaartikkel

Viltkjøtt - hva må jegere tenke på?

Publisert 27.08.2012     Sist endret 25.09.2020
Nærbilde av en elg i snødekt skog
God kunnskap om håndtering av vilkjøtt er viktig  Foto: Mattilsynet

Viktig med god hygiene ved håndtering av viltkjøtt

Alle jegere bør være opptatt av å slaktebehandle, oppbevare og transportere vilt på en hygienisk god måte. Det bør være selvskrevet at i begrepet "god jeger" ligger også kunnskap om riktig måte å ta vare på viltkjøttet. Hygienisk håndtering er helt avgjørende for å få et godt, holdbart og helsemessig trygt kjøtt.

Dersom viltet er skutt med blyholdig ammunisjon, må alt skadet vev og 10 ekstra centimeter i radius rundt skuddkanalen fjernes for at kjøttet skal kunne betraktes som trygt. Husk at du ikke bør gi dette kjøttet til hunden heller.

Denne kunnskapen er viktig uavhengig av om jegeren skal bruke alt kjøttet i egen husholdning, om det skal gis bort, eller selges videre til private eller til bedrifter.

Kunnskap om hygienisk håndtering av vilt kan en jeger tilegne seg på mange ulike måter. Blant annet arrangeres egne kurs i dette fagområdet mange steder i landet.

Noen jegere har tatt kurs med tanke på kvalitet og trygghet

Tre kursaktører i Norge arrangerer såkalte "feltkontrollørkurs" for storviltjegere. Disse kursene går over én dag og gir jegerne kompetanse i å vurdere om kjøttet tilfredsstiller hygieniske krav og om det stammer fra et friskt dyr. Feltkontrollørene utsteder erklæringer om at en viltskrott ikke har feil, alternativ tar de kontakt med Mattilsynet for grundigere vurdering. De lærer også om hvilke kontrollkrav som stilles dersom viltkjøttet skal omsettes videre (selges eller gis bort). Jeger som har deltatt på slike kurs tilfredsstiller kravene som stilles i regelverket for å kunne kalle seg "kompetent jeger".

De tre aktørene som arrangerer slike kurs i Norge er:

Det er utarbeidet en egen bransjeretningslinje for utøvelse av feltkontrolloppgaven. Retningslinjen er utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutt, og kan bestilles derfra.

Krav om kompetent jeger/ feltkontrollør på alle jaktlag

Hygieneregelverket for kjøttproduksjon krever at alle jaktlag har minst én jeger som har gått på kurs og tilegnet seg kompetanse som kompetent jeger/ feltkontrollør. Mange jegere har deltatt på slike kurs. Dersom jaktlaget ennå ikke har sørget for å ha utdannet minst én kompetent jeger, finnes det unntaksregler som gjør at viltet likevel kan selges videre om ønskelig. Se under.

Kontrollkrav dersom jegeren vil selge eller gi bort kjøttet

Hvem vil du selge storviltkjøttet til?Kontrollkrav Videre salg?
Hele eller halve skrotter eller grovoppdelt* storvilt (maks 8 deler) til privatpersoner. Gjelder kun tilfeldig salg av vilt.Ingen Privatpersonen kan ikke selge kjøttet videre.
Hele eller halve skrotter eller grovoppdelt storvilt* (maks 8 deler) til detaljister, for eksempel butikker, restauranter, hotell, catering etc. Feltkontroll i eget jaktlag, eller kontroll utført av Mattilsynet på viltkontrollsted**.
Ved kontroll på viltkontrollsted må indre organer følge med, dvs. hjerte, lunge, lever, nyrer, milt og hode (unntatt støttenner, gevirer og horn).

Detaljisten kan kun selge kjøttet videre til privatpersoner, ikke til andre detaljister.

Jeger/Kompetent jeger som tar tilbake viltkjøttet etter behandling hos en detaljist, kan ikke selge kjøttet videre.

Hele skrotter av storvilt til godkjent viltbehandlings- anlegg, for eksempel produksjonsbedrifter/grossister hvor det blir utført kjøttkontroll. Kontroll av Mattilsynet på viltbehandlings- anlegget. Viltet må følges av erklæring fra feltkontrollør. Om viltet ikke følges av en slik erklæring, må indre organer følge med, dvs. hjerte, lunge, lever, nyrer, milt og hode (unntatt støttenner, gevirer og horn).

Viltbehandlingsanlegget kan selge kjøttet videre til godkjente anlegg, privatpersoner eller til detaljister som kan selge videre til annen detaljist eller privatperson.


*Når et storvilt blir oppdelt i flere enn 8 deler defineres aktiviteten som nedskjæring, noe som bare kan utføres hos detaljister eller ved et viltbehandlingsanlegg.

** Mattilsynets bruk av viltkontrollsteder blir mest sannsynlig avviklet 1. januar 2021.

Kontroll på godkjent kontrollsted

Skrotten kontrolleres hengende og kan være oppdelt i maks åtte deler. Organer og skrott må oppbevares kjølig, men skal ikke være frosne ved kontroll. Blødninger fra skuddsår og synlig forurensning fjernes før kjøttkontrollen. Er du i tvil om skaden/endringen skyldes sykdom, tar du vare på det du skjærer vekk fra skrotten til kontroll sammen med skrotten.

Kontrollen kan bare foregå på godkjente kontrollsteder.

Samle opp storvilt

Mattilsynet oppfordrer jegerne til å samle opp storvilt til kontroll på godkjente kontrollsteder.

Merk skrotten

Ved kontroll av flere skrotter ved samme kontrollsted skal tilhørende organer/skrott merkes tilfredsstillende slik at forveksling ikke kan skje.

Kontrollsted

Krav for godkjenning av kontrollsted:

  • ligger nær bilvei
  • kan gjennomføre hygienisk kontroll
  • lokalet er ryddet og rengjort
  • tilgang til vann av drikkevannskvalitet
  • skjermet for skadedyr

Avgift

Kontrollavgift på kr 160,- per kontrollerte dyr.

Småvilt

Småvilt kan omsettes fra jeger direkte til privatpersoner og til butikker, restauranter etc. uten kontroll. Dersom småviltet skal ut på større markeder må det leveres til et viltbehandlingsanlegg der det blir utført kjøttkontroll av Mattilsynet

Trafikkskadet vilt

Trafikkskadet vilt som skal selges eller gis bort med tanke på at mennesker skal spise kjøttet må alltid kontrolleres av Mattilsynet. Dette kan gjøres på godkjente viltkontrollsteder, eller i viltbehandlingsanlegg.

Trafikkdrept vilt skal ikke benyttes til menneskemat.

Mer informasjon

Informasjon til jegere om skrantesjuke (CWD) 

Matportalen: Begrens inntaket av viltkjøtt med blyrester

 

Fant du det du lette etter?

Spørsmål og svar

Kontaktinformasjon

Mattilsynets avdelingskontor, tlf 22 40 00 00



Spørsmål og svar

Kontaktinformasjon

Mattilsynets avdelingskontor, tlf 22 40 00 00