Bransjens egne regler for god hygienepraksis


Publisert 09.01.2013 | Sist endret 28.11.2017

Bransjen kan lage interne regler for hvordan regelverkskrav skal forstås og oppfylles. Slike regler kalles ofte bransjeretningslinjer, bransjekoder eller bransjestandarder.

Lukk

Eksempel: Arbeidstøy

Når regelverket skriver at arbeidsklær skal være hensiktsmessige, kan bransjen i en retningslinje beskrive dette mer presist. Lyst eller mørkt tøy, hodeplagg eller forkle, svaret kan bransjen definere med bakgrunn arbeidstøyets funksjon i egen virksomhet.

 

 

Tilsvarende kan retningslinjen beskrive hvordan andre krav i regelverket skal forstås og oppfylles, slik som krav til materialflater på innredning og utstyr, sanitære løsninger, temperaturer, prøvetaking og opplæring.

Fremgangsmåte for å lage bransjens egne retningslinjer:

  • Bransjen lager først et forslag til hvordan aktuelle regler skal forstås og en anbefaling hvordan de kan oppfylles.
  • Forslaget sendes deretter Mattilsynet for vurdering.
  • Hvis forslaget godtas, får arbeidet betegnelsen «nasjonal retningslinje» på det aktuelle området.
  • Retningslinjen eies og vedlikeholdes av den enkelte bransjeaktør. Mattilsynets oppgave er å skaffe til veie oversikt over anerkjente retningslinjer og publisere det, slik at de er kjent og kan benyttes av andre.

Bransjen retningslinjer finnes på disse områdene:

Kontakt eier av retningslinjene hvis du har henvendelser eller ønsker å bruke dem:

Bransjens retningslinjer fyller ut regelverket

Nasjonale retningslinjer er bransjens mulighet til å beskrive hvordan de imøtekommer regelverkskrav. Nasjonale retningslinjer er også en støtte for Mattilsynet når de skal føre tilsyn i virksomheter som følger retningslinjene. Da vet ofte den enkelte virksomhet hva det føres kontroll med og slipper å være usikker på egne løsninger.

Nasjonale retningslinjer kan også være til hjelp i arbeidet med å identifisere farer som kan true mattryggheten og hvordan disse utfordringene bør håndteres for å minimalisere eller fjerne risikoen. Når bransjen gjør en slik farevurdering på vegne av alle, kan den lokale kompetansen i stedet brukes til forebyggende arbeid og nødvendige kontroller. Retningslinjene kan også omtale andre områder der bransjen ønsker mest mulig lik praktisering av regelverket, for eksempel avklare spørsmål om redelighet og villedning for å lette arbeidet med korrekt merking av næringsmidler.

Mattilsynet bruker også retningslinjene

Hvis et supermarked har bestemt seg for å følge en nasjonal retningslinje, vil Mattilsynet legge det til grunn når de er på tilsyn. Supermarkedet kan imidlertid velge om de vil følge hele retningslinjen eller bare deler av den. Hvis det oppstår tvil om forståelsen eller hva som skal gjelde, er det alltid regelverket som gjelder.

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?