Faktaartikkel

Bruk av Helsedirektoratets kostråd i merking og markedsføring av matvarer – utdypende forklaring

Publisert 27.05.2020     Sist endret 27.05.2020

Bruk av Helsedirektoratets kostråd i markedsføringen av matvarer er kommersiell kommunikasjon og skal enten bedømmes ut fra påstandsforordningen eller de generelle villedningsbestemmelsene i matinformasjonsorordningen.

I denne artikkelen kan dere lese Mattilsynets utdypende tolkning om når og hvordan bruk av myndighetenes kostråd er omfattet av påstandsforordningen.

Om korrekt gjengivelse av helsemyndighetenes kostråd

Påstandsveilederen, kapittel 8.6 handler om når og hvordan bruk av myndighetenes kostråd er omfattet av påstandsforordningen.

Helsemyndighetenes kostråd og anbefalinger blir til kommersiell kommunikasjon når de brukes i markedsføringen av mat- og drikkevarer. Disse budskapene blir da omfattet av påstandsforordningen hvis de framstår som ernærings- eller helsepåstander. I andre tilfeller faller de inn under de generelle villedningsbestemmelsene i matinformasjonsforordningen.

Blant annet står det innledningsvis i kapittel 8.6.3 (sitat): «I tillegg til å bruke kostrådene direkte, kan dere også i visse sammenhenger presentere kostrådene i løpende tekst innledet med formuleringen Helsedirektoratets kostråd sier... eller Helsedirektoratet anbefaler... [...] Forutsetningen er at anbefalingene brukes på en nøytral måte, og at dere ikke henviser til at næringsmiddelet har egenskaper som kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker, jf. matinformasjonsforordningen artikkel 7(3).» 

Kapittelet inneholder også en overordnet lenke til Helsedirektoratet der man selv kan klikke seg videre til kostrådene.

Kostrådene er også presentert på  Helsenorge.no som er et offentlig nettsted hvor innholdet leveres av ulike aktører i helsesektoren. Tekst om kostrådene på temasiden Kostråd - helsenorge.no er levert av Helsedirektoratet.

Mattilsynet mener at:

1. Helsedirektoratets konkrete kostråd slik de gjengis på Kostrådene - Helsedirektoratet, eller deler av disse, kan brukes i merking og markedsføringen av matvarer under de forutsetningene som allerede er beskrevet i Påstandsveilederen, kapittel 8.6. Det samme gjelder tilsvarende tekst fra Helsedirektoratet på temasiden for kostråd på Kostråd - helsenorge.no.

2. På disse nettsidene omtales kostrådene under overskrifter som viser til bruk av selve rådene, forklaringer på hvordan de ulike rådene skal følges og tekst om den faglige bakgrunnen for de ulike kostrådene.

Hvis dere bruker tekst fra disse temasidene, må dere huske på at:

  • Alle utsagn som enten er en ernæringspåstand, eller en helsepåstand, må være i tråd med bestemmelsene i påstandsforordningen og gjelde for det aktuelle produktet.
  • Henvisninger til kostråd, ernæringspåstander, helsepåstander og andre elementer i merkingen og markedsføringen vurdert som en helhet, skal ikke være egnet til å villede forbrukeren.
  • Det er også en forutsetning at eventuell bruk av myndighetenes anbefalinger gjøres på en nøytral måte, og at dere ikke henviser til at næringsmiddelet har egenskaper som kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker, jf. matinformasjonsforordningen artikkel 7(3).

Vi kan konkretisere dette på følgende måte:

Bruk av et kostråd skal generelt ikke være villedende og skal heller ikke gi inntrykk av at Mattilsynet, Helsedirektoratet eller myndighetene for øvrig, anbefaler et eller flere konkrete produkter.

a) Men, dere kan eventuelt supplere selve kostrådet med opplysninger om hva man kan gjøre i praksis for å følge rådet. Se «Praktisk – slik kan rådet følges» på helsedirektoratet.no og «Slik følger du kostrådet» på helsenorge.no.

Eksempelvis, kan dere for kostrådet «Spis grove kornprodukter hver dag», supplere med å legge til følgende tekst: «De grove kornproduktene bør til sammen gi 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. For eksempel gir to skiver grovt brød bakt på 100 prosent sammalt mel cirka 50 gram fullkorn.»

b) Dere kan ikke supplere med opplysninger om den ernæringsmessige eller helsemessige bakgrunnen for, eller effekten av, kostrådet dersom disse utsagnene ikke er i tråd med bestemmelsene i påstandsforordningen og utsagnene gjelder selve produktet. I mange tilfeller vil direkte bruk av tekst fra Kostrådene - Helsedirektoratet, Kostråd - helsenorge.no eller andre myndighetsbaserte kilder, medføre brudd på påstandsforordningen.

For å eksemplifisere dette viser vi til Helsenorge.no sin gjengivelse av kostrådet «Spis grove kornprodukter hver dag» på siden Kostråd om brød og grove kornprodukter - helsenorge.no. Der står det under overskriften «Helseeffekter av å spise grove kornprodukter» (utklipp 23. mars 2020) blant annet:

«Helseeffekter av å spise grove kornprodukter

For mange nordmenn er grovt brød en selvfølgelig del av hverdagen. Det er bra fordi grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter.

Kostrådet om grove kornprodukter er basert på nasjonal og internasjonal forskning, som konkluderer med at det er sammenheng mellom det å spise fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer og å få redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft i tykk- og endetarm. Grove kornprodukter kan også bidra til å holde vekten.

  • Fullkorn og kostfiber reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer.
  • Kostfiber reduserer risiko for type 2-diabetes.
  • Fiberrike matvarer reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm.
  • Salt og natrium øker risiko for høyt blodtrykk og blodtrykksrelatert sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag.
  • Salt, saltede- og saltkonserverte matvarer øker risiko for kreft i magesekk
  • Matvarer som inneholder folat, reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft i bukspyttkjertelen.
  • Matvarer som inneholder selen, reduserer risiko for prostatakreft.
  • Å spise mye matvarer med lav energitetthet (få kalorier) reduserer risiko for overvekt og fedme.» (utklipp slutt)

Uten å ha foretatt en konkret vurdering av teksten, ser vi at den inneholder utsagn som i kommersiell kommunikasjon om en matvare, vil kunne framstå som både såkalte uspesifikke helsepåstander, ulovlige helsepåstander, medisinske påstander, eller påstander som kanskje bygger på godkjente påstander, men som er omformulert i forhold til godkjenningen og dermed gjengitt på feil måte.

3. Mattilsynet ønsker generelt ikke å begrense formidling av faktabaserte opplysninger (såkalt «lærebokstoff») til forbrukere. Slike opplysninger kan hjelpe dem med å ta gode og velbegrunnede valg. Men, som det framkommer over, vil merkingen og markedsføringen av et produkt, og de ulike elementene i denne merkingen og markedsføringen alltid måtte vurderes både enkeltvis og sammen som en helhet. Selv om bruk av hvert utsagn/element i seg selv oppfyller kravene i regelverket, kan det hende at de til sammen framstår som villedende. Og motsatt, selv om utsagnene er faglig gyldige når Helsedirektoratet bruker dem i sin omtale av kostrådene, kan de være forbudt å bruke i kommersiell kommunikasjon fordi de representerer ikke tillatte ernæringspåstander eller helsepåstander som ikke er godkjente av EU-kommisjonen.

Fant du det du lette etter?