Faktaartikkel

Betegnelser på matvarer

Publisert 08.05.2018     Sist endret 09.05.2018

Alle ferdigpakkede matvare skal være merket med en betegnelse. Denne skal gi forbrukerne et klart inntrykk av hvilken matvare det er snakk om. Betegnelsen skal ikke villede forbrukeren.

I noen tilfeller er betegnelsen for matvaren fastsatt i en forskrift, da er det denne du skal bruke. For de fleste matvaregrupper er det ikke gitt en slik lovbestemt betegnelse. Da skal du benytte den betegnelsen som vanligvis brukes for matvaren. Betegnelsen skal være vanlig kjent av forbrukerne og ikke kreve noen ytterligere forklaring. Hvis det dreier seg om en matvare som ikke er særlig godt kjent hos de fleste forbrukerne, må du bruke en såkalt beskrivende betegnelse. Den må være egnet til å identifisere produktet tilstrekkelig, slik at forbrukerne skjønner hva de kjøper.

Lovbestemte betegnelser – hva er det?

For en rekke produkter gjelder det eget regelverk med gitte betegnelser, f.eks. for sjokoladeprodukter, fruktjuice og nektar, helmelk, rømme naturlig mineralvann. Det betyr at bare de produktene som overholder kravene i forskriftene, kan selges med de angitte betegnelsene.

Se oversikt over regelverket for kvalitetsbestemmelser om matvarer.

De mest brukte betegnelsene, er såkalte vanlige og beskrivende betegnelser

For de fleste matvarer finnes det ikke særlige krav til betegnelse. Da skal matvaren merkes med den betegnelsen som vanligvis brukes for produktet i det landet der det omsettes. Som eksempler kan nevnes leverpostei, brunost, seigmenn, kokosboller, fiskeboller og vårruller.

Dersom det ikke finnes en vanlig betegnelse for næringsmiddelet, for eksempel for et helt nytt produkt, er det produsentens ansvar å finne en betegnelse for varen som er beskrivende og egnet til å identifisere denne. Betegnelsen må ikke villede forbrukeren.

Det er i utgangspunktet ikke noe problem å lage en beskrivende betegnelse som omfatter flere av produktets ingredienser. Men det gjelder bare så lenge denne betegnelsen ikke blir villedende for produktets faktiske innhold. Eksempel: sandwich med bacon, salat og tomat.

Noen næringsmidler har gjennom mange år blitt solgt under utenlandske betegnelser som med tiden har blitt en del av det norske språk på linje med norske betegnelser. Vanligvis skal matvarer som selges i Norge, merkes på norsk. Noen utenlandske betegnelser er imidlertid så godt innarbeidet og allment forstått, at de kan brukes som en vanlig betegnelse. Eksempler på dette er pesto, mango chutney, popcorn, bagett og makaroni.

I noen tilfeller er det krav om særlige tilleggsopplysninger

I noen tilfeller skal visse obligatoriske opplysninger gis i tillegg til matvarens betegnelse. Kaffe kan f.eks. være i form av filtermalt kaffe, frysetørket kaffe, kokemalt kaffe eller som kaffebønner. Som hovedregel bør denne tilleggsopplysningen stå alle steder i merkingen der betegnelsen er brukt.

Her er eksempler på disse kravene som du finner i matinformasjonsforordningen artikkel 17 jf. vedlegg XI.

  • Opplysning om fysisk tilstand eller særlig behandling
    - Kokt, i skiver, malt
  • Næringsmidler som har vært fryst, men selges opptint
    - Skal merkes «opptint», f.eks. brødvarer, fisk, reker.
  • Ioniserende stråling
    o Skal merkes «bestrålt» eller «behandlet med ioniserende stråling».
  • Imitasjonsprodukter
    - I merkingen skal det angis hvilken ingrediens som helt eller delvis har blitt erstattet av en annen ingrediens, f.eks. «sjampinjongpizza med pizzatopping» i motsetning til «sjampinjongpizza med ost».
  • Kjøtt og fiskerivarer tilsatt fremmede animalske proteiner
    - Kravet gjelder bare når det tilsettes proteiner (f.eks. hydrolyserte)  av en annen animalsk opprinnelse. Det gjelder ikke når det tilsettes vanlige ingredienser som er proteinholdige, som egg og melk.
  • Noe kjøtt og fisk skal merkes med «tilsatt vann»
    - I merkingen med betegnelse skal denne innehold en opplysning om forekomsten av tilsatt vann.
  • Noe kjøtt og fisk som kan gi inntrykk av å være fremstilt av et helt kjøtt- eller fiskestykke
    - Disse skal merkes med «sammensatte stykker av kjøtt» og «sammensatte stykker av fisk».
Fant du det du lette etter?