Holdbarhetsmerking på matvarer


Publisert 22.10.2012 | Sist endret 07.12.2017

Ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato. Det er to former for holdbarhetsdato: "Siste forbruksdag" og "Best før". Merking med holdbarhetsdato er av hensyn til både helse og kvalitet.

Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet. I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.

I matinformasjonsforskriften er bestemmelsene om holdbarhetsmerking og oppbevaring gitt  i § 1, artikkel 24 jf. vedlegg X og artikkel 25.

"Best før"

De fleste matvarer skal merkes med "best før…" eller "best før utgangen av…". Datoen angir hvor lenge varen holder seg i uåpnet forpakning, uten å tape kvalitet eller andre spesifikke egenskaper. Hvis det er nødvendig å oppbevare matvaren på en bestemt måte, skal det i tillegg til dato også angis oppbevaringsmåte.

Matvarer merket "best før..." kan selges også etter datoutløp. Det er da butikken som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet eller andre spesifikke egenskaper.

"Siste forbruksdag"

Matvarer som er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med "siste forbruksdag…" etterfulgt av selve datoen. Slike matvarer kan ikke selges etter at datoen er gått ut. Lett bedervelige matvarer skal alltid ha opplysninger om oppbevaringsforhold. Mens kvernet kjøtt skal oppbevares ved 2 ˚C og fisk og sjømat så nær null grader som mulig, er det generelle utgangspunkt for kjølelagring 4 ˚C hvis ikke produsenten har angitt annen oppbevaringstemperatur. For mer spesifikke temperaturkrav, se forskrift 22. des. 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (anmaliehygieneforskriften), jf rådsforordning (EU) nr. 853/2004.

Begrepet lett bedervelig næringsmidler er definert i generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og omsetning av næringsmidler (generell forskrift) § 2 nr. 9, og i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) § 12. Det er viktig at kapittel IX i forordning 852/2004 om næringsmiddelhygiene tas i betraktning ved vurdering av hvilke næringsmidler som er lett bedervelige og krever særskilt oppbevaring.

Unntak fra holdbarhetsmerking

For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato. Det gjelder blant annet:

  • Frisk frukt og grønnsaker.
  • Bakeri- og konditorvarer som stort sett spises innen 24 timer (for eksempel ferske brød).
  • Viner, sterkviner og drikkevarer med alkoholinnhold på over 10 volumprosent.
  • For nærmere informasjon om unntak fra kravet om holdbarhetsmerking, se opplisting i vedlegg X nr. 1 d) i matinformasjonsforordningen.

Slik skal holdbarheten angis

  • ”Siste forbruksdag... ” for næringsmidler som er lett bedervelige, og derfor raskt kan utgjøre en helsefare.
  • ”Best før ...”, hvis datoen angir dagen.
  • ”Best før utgangen av... ” hvis holdbarheten angir måned eller år.

Matvarens faktiske holdbarhet bestemmer hvordan datoen skal angis.

  • For matvarer med holdbarhet på under 3 måneder, er det tilstrekkelige å angi dag og måned.
  • For matvarer med en holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år.
  • For matvarer med en holdbarhet på over 18 måneder, er det tilstrekkelig å angi år.

Pakkedato eller produksjonsdato

I enkelte særforskrifter er det krav om at pakkedato eller produksjonsdato skal angis i tillegg til holdbarhetsdato. Matpoteter er et eksempel på det. Det kan merkes med produksjons- eller pakkedato på matvarer, selv om det ikke er krav i regelverket. En slik frivillig merking kan ikke erstatte den obligatoriske holdbarhetsmerkingen og skal ikke være villedende.

Forskrifter på området

Fant du det du lette etter?