Faktaartikkel

Netthandel - næringsmidler inklusive kosttilskudd

Publisert 17.01.2020     Sist endret 20.01.2020

Næringsmidler kan selges via andre kanaler enn tradisjonelle butikker, kiosker, bakerier etc. Eksempler på dette er e-handel eller netthandel, postordre og telefonsalg. Dette kalles i regelverket omsetning ved fjernkommunikasjonsmidler eller fjernsalg. Ved fjernsalg er ikke selger og kjøper til stede i samme lokale, som vanlig ved kjøp og salg.

Begreper

I regelverket brukes begrepet næringsmidler, dette omfatter mat- og drikkevarer. Kosttilskudd regnes som et næringsmiddel.

Fjernkommunikasjonsmidler er definert som «ethvert middel som uten at leverandøren og forbrukeren er tilstede samtidig, kan brukes til inngåelse av en avtale mellom disse partene». Se matinformasjonsforordningen artikkel 2 bokstav u).

Forbrukerne har krav på samme informasjon om et næringsmiddel, enten det er kjøpt i butikk eller på nettet. Se kapittel 14 nr. 1 i matinformasjonsfordningen (EU) nr. 1169/2011.

Les mer: Generelle krav til merking av mat og faktaark om matmerking.

Ved fjernsalg skal de samme opplysningene, som skal merkes på, eller følge et næringsmiddel, gis til forbrukeren før kjøpet avsluttes. Det vil si at informasjonen skal være formidlet før varene er bestilt og betalt. Forbrukerne skal uten hinder kunne la være å kjøpe produktet hvis matinformasjonen medfører at de ikke ønsker det.

I det følgende bruker vi begrepet netthandel om alle de ulike omsetningsformene hvor selger og kjøper ikke er tilstede samtidig, fordi det er det mest vanlige formen for fjernsalg.

Ferdigpakkede næringsmidler

Hvilke opplysninger skal gis?
Det er visse obligatoriske opplysninger som skal gis om næringsmiddelet, se artikkel 9 i matinformasjonsforordningen. Dette er informasjon om nettovekt, ingrediensliste, næringsdeklarasjon, betegnelse, etc. Men det kan også være krav om tilleggsopplysninger i andre regelverk, som opprinnelsesmerking av fisk og kjøtt.

Det er krav om holdbarhetsmerking på de fleste matvarer. Men ved nettsalg er det ikke krav om å oppgi holdbarhetsdato på nettsidene. Når det ferdigpakkede produktet leveres kunden skal opplysningen være tilgjengelig.

Hvordan kan og skal opplysningene gis?
Opplysningene skal være plassert på et iøynefallende sted, være godt leselige og lett synlige. Det vil vanligvis ikke være tilstrekkelig å bare sette inn et bilde av produktet på nettsidene. Da vil ikke opplysningene om produktet gis på en godt leselig og lett synlig måte, og kravet i matinformasjonsforordningen er ikke oppfylt.

Forbrukerne skal få opplysningene de har krav på før kjøpet, på en «relevant måte» som det står i forordningen. Informasjonen kan gis direkte på nettsiden. Det er også mulig å lenke til en annen side hvor opplysningene finnes.

Plattformer på nettet, som er formidlere av markedsføring av næringsmidler, er vanligvis ikke ansvarlig for matinformasjonen som gis om produktene. Men, - dette forutsetter at den som driver plattformen ikke gir opplysninger som kan anses som matinformasjon. Den som driver plattformen kan f.eks. ikke skrive «Prøv kosttilskuddet «Sunne bein» som inneholder 100 mg styrkende kalsium», da gir han matinformasjon og vil kunne få et ansvar for denne. Den som er ansvarlig for å gi korrekt matinformasjon, kan være produsenten som bruker plattformen for å markedsføre produktene sine.

Ved bestilling via telefon må forbrukerne kunne få opplysningene direkte på telefon.

Ved salg via katalog, hvor det ikke vises til nettsider eller mulighet for telefonkontakt, må de obligatoriske opplysningene gis i selve katalogen.  Hvis en butikk i et salgsinnstikk i en avis, henviser til sin netthandel, holder det at de obligatoriske opplysningene gis på nettbutikkens sider. 

Når må opplysningene gis?
Opplysningene skal være gitt før kjøpet avsluttes. Enten ved skriftlig informasjon på en nettside, muntlig på telefonen eller i skriftlig materiell. Som nevnt over, gjelder dette ikke for angivelse av holdbarheten.

På ferdigpakkede næringsmidler skal også de obligatoriske opplysningene være merket på selve produktet eller på medfølgende materiell.

Ikke ferdigpakkede matvarer

Også såkalte ikke ferdigpakkede matvarer kan selges via netthandel. For ikke ferdigpakkede matvarer er det i første rekke informasjonen om allergener, som skal angis ved bestilling og ved levering. De relevante allergenene er listet i vedlegg II i matinformasjonsforordningen.

Som ikke ferdigpakkede matvarer regnes produkter som i butikken tilbys uten emballasje. Dette kan være smågodt, nøtter, frukt og grønt i løsvekt. Men det kan også være ferdigsmurte rundstykker, middagsporsjoner etc. Produktene må pakkes inn før levering, men ansees i denne sammenheng som ikke ferdigpakkede næringsmidler. Dette har betydning for kravet til hvilke opplysninger som skal gis om næringsmiddelet.

Også matvarer som pakkes inn på forespørsel fra forbruker, regnes som ikke ferdigpakket. En matvare anses for pakket på forespørsel fra forbrukeren, når pakkingen av matvaren først skjer etter at forbrukeren har bestilt/bedt om matvaren.

Eksempler på ikke ferdigpakkede matvarer som bestilles via nett eller telefon:

  • Skinke eller ost som deles og pakkes for den enkelte kunden.
  • Pizza som bestilles, for så å pakkes og leveres kunden.

For noen ikke ferdigpakkede næringsmidler er det særlige merkekrav
For noen næringsmidler som frukt, grønt, ferskt kjøtt og fisk, er det regelverk som gir særlige krav til opplysninger. Eksempelvis opprinnelse eller sort. Disse opplysningene skal også foreligge før kjøpet avsluttes ved netthandel. 

Særlige forhold som angår næringsmidler som omfattes av leveringstjenester o.l.

Dette kan dreie seg om mat som leveres til hjemmeboende eldre, barn i barnehager og skoler. Leveringen kan omfatte næringsmidler som ansees som ferdigpakkede eller ikke ferdigpakkede, noe som har betydning for hvilke opplysninger som må gis. Se forklaringen over.

Det er mange ulike omsetningsformer som kan komme inn under begrepet leveringsordninger. Eksempelvis kan matvarer produseres og pakkes i porsjonspakninger på institusjonskjøkken, og leveres direkte til hjemmeboende. Bestilling av maten kan gjøres av den som skal spise maten, eller på vegne av den hjemmeboende. Bestillingen kan gjøres for en kortere eller lengre periode. Uansett, -maten pakkes og leveres på forespørsel.

Ved bestillingen må forbrukeren få opplysninger om produktet som er tilstrekkelig til å kunne velge hvilke matvarer de ønsker å bestille, samt at innholdet av allergener skal spesifikt angis. Men når den leveres, skal selve matvaren bare følges av opplysninger om allergenene. Dette utelukker ikke at maten også kan merkes med andre opplysninger på frivillig basis, f.eks. holdbarhetsdato.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at mat som omsettes på denne eller lignende måte, etter en konkret helhetsvurdering, må regnes som ferdigpakket. I så fall må maten være merket med samtlige obligatoriske opplysninger.

Ferdigpakkede næringsmidler:
Et ferdigpakket næringsmiddel er produsert og pakket før varen er bestilt eller kjøpt. Dette vil også kunne gjelde selv om den er bestilt en i form for abonnementsordning. For at forbrukerne skal kunne vite hva slags produkter de bestiller, må det gis tilstrekkelig med opplysninger ved kjøpet, f.eks. på nettsider eller på bestillingssedler.

Ikke ferdigpakkede næringsmidler:
En matvare som produseres og pakkes direkte i forbindelse med salget, er å anse som pakket på anmodning av forbrukeren. Produktet blir produsert og pakket fordi det er bestilt.

Fant du det du lette etter?

Les mer


Les mer