Matinformasjonsforordningen gir bestemmelser om holdbarhetsmerking og sier til en viss grad hvordan denne skal utføres. Holdbarhetsmerking er obligatorisk på de aller fleste matvarer. De to alternativene er «best før» eller «siste forbruksdag». Det er viktig at produsentene bruker produkttilpasset holdbarhetsmerking der blant annet «best før» kan avløse «siste forbruksdag» når produktutvikling, emballering og hygienisk håndtering tilsier det. Det er opp til produsentene å angi hvor lenge produktene er holdbare.
Matvarer merket med «best før» kan selges etter den angitte datoen.
Opplysninger på frivillig basis
Matinformasjonsforordningen har også bestemmelser om angivelse av opplysninger på frivillig basis. Opplysninger som angis på frivillig grunnlag skal ikke villede forbrukeren, de skal ikke være tvetydige eller forvirrende for forbrukeren. Om det juridisk sett er anledning til å gi slike opplysninger må derfor vurderes nærmere og på konkret grunnlag.
Viktig å ikke forvirre forbruker
Mattilsynet samlet i november 2017 en del representanter for ulike næringer for å diskutere det vi kaller supplerende holdbarhetsmerking. Hvordan kan/bør merkingen angi en opplysning om at matvarer ikke nødvendigvis må kastes selv om «best før-datoen er overskredet? Det er en god tanke å gi forbrukerne ytterligere informasjon, men det er også viktig at dette gjøres uten å bryte regelverket, og på en slik måte at forbrukeren har nytte av opplysningen og ikke forvirres. Fordi en slik tilleggsopplysning ikke er lovregulert, kan det være fare for at virksomhetene bruker så mange ulike varianter at forbruker blir forvirret eller at merkingen oppfattes som tvetydig. Dette er ikke ønskelig.
Bransjen har derfor tatt et initiativ til å diskutere om det er mulig å utarbeide en bransjestandard for supplerende holdbarhetsmerking. Vinteren 2018 kom store deler av matvarebransjen til enighet. For mer informasjon, se matvett.no: «Best før, ofte god etter».