Faktaartikkel

Opprinnelsesmerking – opprinnelsesstat eller opphavssted

Publisert 03.09.2018     Sist endret 03.09.2018

Opprinnelsesmerking er frivillig for de fleste matvarer, men obligatorisk for noen matvaregrupper og produkter. I noen tilfeller kan produsenten ønske å merke med opprinnelse, selv om det ikke er et krav etter regelverket. Produsenten er da ansvarlig for at opplysningene stemmer og at de ikke villeder forbrukerne.

Hvis det kan være villedende å utelate opplysningen om opprinnelse, så skal produktet merkes med opprinnelse.

Det finnes en del særlige regler om opprinnelsesmerking av storfekjøtt, ferskt kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, frukt og grønt, fersk fisk og honning. Disse finner du mer om på Mattilsynets sider. Her omtales de generelle reglene som gjelder for opprinnelsesmerking.

Hva er opprinnelse?

Med opprinnelsesland menes det land hvor matvaren er fremstilt i sin helhet, f.eks. epler fra Østerrike eller spekesildfilter fra Norge.

Mange matvarer er bearbeidet eller foredlet på en eller annen måte. Da regnes opprinnelseslandet som det landet hvor den siste vesentlige bearbeiding har foregått. Siste vesentlige bearbeiding betyr en bearbeidingsprosess som handler om mer enn å pakke om varer, sammenstille varer til sett, lagre varen eller emballere den.

Opprinnelsesstat eller opphavssted

Produktets opprinnelse kan enten angis ved å merke med opprinnelsesstat eller opphavssted. I praksis kalles vi det ofte opprinnelsesland, ikke opprinnelsesstat.

  • Opprinnelsesstat er i tollforskriften definert som «det landet der den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen eller foredlingen finner sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt, eller som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et produkt».
  • Opphavssted er i matinformasjonsforordningen definert som et sted som ikke er en opprinnelsesstat. Det kan være en region i ett land eller et område i ett eller flere land, f.eks. Alpene eller Telemark

Forbruker skal ikke villedes av opprinnelsesmerkingen

Hvis utelatelse av opplysningen om opprinnelse kan være villedende, så er det krav om å merke med opprinnelse. Dette gjelder når annen informasjon på emballasjen antyder at produktet har en annen opprinnelse enn det faktisk har. Denne informasjonen kan være varemerke, betegnelsen på produktet, logo, bilder eller bruk av flagg. Likeledes kan selve emballasjen ved utformingen og bruk av farger, gi et inntrykk av opprinnelse. Se matinformasjonsforordningen artikkel 26 nr. 2.

Det er viktig å merke seg at angivelse av navnet, firmaet eller adressen på virksomheten på produktets emballasje, ikke er å anse som opprinnelsesmerking ihht. matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 g). Men varemerker eller firmanavn kan gi inntrykk av opprinnelse, og da kan det være nødvendig å angi opprinnelse. Dette må avgjøres etter en helhetsvurdering av informasjonen på emballasjen.

Betegnelser som inneholder geografiske navn

På en rekke matvarer brukes det betegnelser som antyder opprinnelse, som likevel ikke skal anses som opprinnelsesmerking. Eksempler på slike betegnelser er wienerpølser, sandefjordsmør, franskbrød, wienerbrød, italiensk salat, kvæfjordkake etc.

Dette er betegnelser som over år har blitt brukt på disse matvarene. Den geografiske henvisningen er ikke en opplysning om opprinnelse, men en opplysning som sier noe om hva slags produkt dette er.  I slike tilfeller er det følgelig ikke krav om opprinnelsesmerking. Men som alltid må det foretas en helhetsvurdering av emballasjen. Hvis emballasjen til en italiensk salat gir inntrykk av at produktet er laget i Italia, men det er produsert i Norge, må produktet merkes med opprinnelse: Norge.

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner


Publikasjoner